Søk i nettsamfunnet

Den 16. august reiser vi på Hardangervidda. Hjemreise 1.september Vi er to voksne (22 og 28) og to labradorer. En på 3 år og en på ca. 8 mnd. Eldstemann skal gå med kløv og kan forhåpentligvis bære litt av maten til de to. Vi er begge nybegynnere på vidda, og vet derfor ikke helt hva vi kan vente oss. Ruta vår er som følger: Finse - Kjeldebu - Dyranut - Besso - Litlos - Hellevassbu - Haukeliseter Det er også lagt opp til noen stopp mellom et par av hyttene, bla. mellom Finse og Kjeldebu, og Dyranut - Besso. Planen er å ligge i telt mesteparten av tiden, unntatt på Besso. Vi har 15 hele dager på vidda, og lurer derfor på om det er en litt "kort" distanse? Om vi burde legge inn noen avstikkere (f. eks. Hårteigen fra Litlos) Teltet vi har med er to-manns, så det er relativt liten plass. Lurer derfor på om man finner noen steder å binde hundene i campen, fremfor å ha de i teltet? Lurer også på om noen har erfaring med potesokker i teltet, for å spare duken? Planen sålangt er også at bikkjene skal fôres halvt med frysetørket vom (sparer vekt) og tørrfôr, noen erfaringer? Været begynner jo også å bli betydelig kaldere. Vi hadde nok regnet med dagstemeraturer rundt 10-14 grader, men det vil kanskje ligge mye under dette? ELLERS, alle tips mottas med takk!

Med Sir Lunchalot på tur i Børgefjell nasjonalpark 22-26 juli 2013. Mandag morgen er her og jeg er oppe for å gjøre siste rest på aluminiumskanoen som etter å ha ligget med ødelagt kjøl i mange år endelig har fått sin etterlengtede overhaling. Vi krysser alle fingre for at kanoen er sjødyktig, og at den vil holde noen harde dager i fjellet. Vi får pakket siste rest av pakningene, maten kommer på plass og ellers det vi tror vi har behov for. Ikke overraskende pakkes også ned diverse ‘kjekt å ha’- ting, som vi helt sikker kunne lagt igjen hjemme, i hvert fall i min sekk.. Etter frokost laster vi opp på bil, får kanoen på taket og kommer oss i veg mot Børgefjell nasjonalpark, kun med en kort stopp på Steinkjer for å kjøpe litt smør og padleårer til kanoen. Det får vi nok sikkert bruk for! Etter litt om og men falt valget for turområde til Børgefjell. Selv har jeg ikke vært i området før men min bror, Martin som er min makker på turen, har vært i Børgefjell og kunne på forhånd bekrefte at det var et fantastisk område. Været har til nå vært av typen elendig sommervær, og vi har avventet med tur til godværet var på vei inn. Nå sies det i alle fall at vi skal få godt vær i uka som kommer, men det gjenstår å se. I dag har vi i hvert fall været på vår side. Sola steiker, og vi har fire timer i bil foran oss. Det går fint, vi vet jo hva vi har i vente. Turen er planlagt relativt godt, samtidig som vi er forberedt på å måtte gjøre vesentlige endringer om kanoen skulle finne på å ta inn for mye vann. Det vil si… Vi har vel ingen plan B, men det finner vi ut av. Vi er i fjellet, vi er på tur, vi gir ganske blankt i hva klokka viser, og vi har all verdens med tid. Vi tar det som det faller seg, Hakuna Matata! Siste klargjøring før vi sjøsetter! Vi ankommer innfallsporten til nasjonalparken i Naustervika ved Namsvatnet i sør litt utpå ettermiddagen. Selve Namsvatnet er ikke en del av nasjonalparken, men veldig mange tar denne veien inn. Det går båttransport inn til enden av vannet, noe vi naturligvis ikke benytter da vi har vår eminente kano med oss. Vi får kanoen ut, laster opp, og starter på første etappe. En drøy mil med padling venter før vi går i land rett vest for Reirtangen. Herfra spenner vi oss foran kanoen og traver oppover lia retning det nederste vannet i Storelva, lokalt kjent som Kamelen. Vi finner teknikken raskt, og får en riktig så effektiv forflytning med storsekk på ryggen og kanoen festet i sekkens magebelte. Det er slitsomt, men det går. Og ingen av oss forventet at det skulle bli noen lett tur, noe som heller ikke var intensjonen, overhode. Vi nærmer oss vannet, og ser vannoverflaten der nede. Det er noen gode høydemeter ned dit. Meget gode. Vi forsøker å bære kanoen ned en steinete sti som følger skrålia bortover, men innser at det blir tungvint. Etter noen vurderinger på hvordan vi skal få kanoen helberget ned, får vi øye på et lite åpent felt rett ned mot vannet, og vi tenker umiddelbart det samme. Hvorfor ikke.. Det er meget bratt. Jeg overdriver i hvert fall ikke om jeg sier omtrent 45 grader helling fra vannet. Vi kjører på, bremser kanoen med tøylene, og i løpet av et øyeblikk er vi på vannet igjen. Effektivt! Vi padler på ut fra land for å rømme bort fra mygg og andre ulumskheter, før vi roer ned og ser oss om etter en fin camp for natta. Etter å ha funnet et godt sted, kort fra den strålende vakre fossen i nordenden, slår vi leir. Vi fisker litt, uten hell, spiser litt tørrfòr, og kryper godt ned i soveposene. Camp første natt Fra elvekanten ved første camp Dag to våkner vi til strålende vær, og et stk alt for varmt telt. Vi har et godt stykke foran oss i dag, så vi pakker sammen relativt tidlig. Før vi setter i gang etappen for fullt, tar vi en liten joggetur ned til en kirke vi fikk øye på i går. Det er merket på kartet som Kristi Krybbe, og viser seg å være et lite kapell, som er privat eid, påbegynt bygging i 1952 og ferdigstilt i 1959. Vi får noen historier ifra en meget hyggelig eldre herremann som tilbringer det meste av sine somre i den tilhørende hytten, og rekker også å få et godt fisketips, som for øvrig ikke hjalp oss så mye, før vi returnerer til kanoen og fortsetter på dagsetappen; ‘’det gjelder å vite hvor fisken står, og når den står der’’. Vi vandrer med kanoen på slep opp til Djupvatnet, hvor vi på nytt nyter det fantastiske landskapet før vi sjøsetter. Vi nyter vær og natur mens vi padler nordover, og etter en lunsj på en idyllisk liten øy i den nordre delen av vannet begynner vi på videre stigning og forflytning både til lands og til vanns nordover langs elv og vann opp mot Blyvatnet og Jengelvatnet, som er vårt mål for dagen. Vi har stadig fiskestanga ute så lenge kanoen er på vannet, og etter en god del timer med kroken i vannet begynner vi å synes at fisket i Børgefjell er noe oppskrytt. Vel oppe på Jengelvatnet finner vi et fint sted ved utløpet til elva som går videre inn i nasjonalparken hvor vi slår opp teltet, og gjentar rutinene fra gårsdagen med fiske og mat før vi tar kvelden rundt midnatt. Særdeles lite fisk å få fortsatt. Det som så vidt er nevneverdig er vel en liiiten stekeklar ørret. Morgenfiske like ved camp! Nydelig utpå den lille øya midt i fossen! Kristi Krybbe, Kapellet vi besøkte dag 2. Før sjøsetting ved Djupvatnet. Vakkert. Onsdag! I dag er det vi velger å kalle hviledag. Vi satser på å bli her hele dagen, uten flytting av camp. Med hviledag menes i denne sammenheng litt i underkant av 8 km fottur med fiskestang før lunsj og omtrent 9 km topptur til en av 1000meterstoppene i nærheten, nærmere bestemt 1096m, før middag. Etter frokost og et morgenbad går fisketuren fra camp ved innløpet til Jengelvatnet, opp til Kyllingen på ca 770m, østover over ryggen mot Store Kjukkelfjellet i sør hvor vi passerer på omtrent 940m, og ned lia mot neste vann på 716m med et navn så enkelt som Jabpenjaavretjh. Her får jeg turens første nevneverdige ørret! Iveren stiger i to allerede ivrige nordtrøndere, og etter en liten stund trekker vi nedover elva og stopper ved neste vann. Martin stopper ved elvemunningen, mens jeg går noen ekstra meter. Vi kaster, jeg får napp. Drar den opp, og vi har enda en finfin ørret. Vi kaster igjen, og jeg får fisk på ny. Uheldigvis glipper den en halvmeter før den er på land. Martin kommer forbi meg, og vi står på omtrent samme sted. På fire nye kast har vi fire til. Endelig! Nå har det løsnet! Det var det han mente med riktig tid og sted! Det stilner litt, og vi bestemmer oss for å trekke videre ned mot camp. Klokka har blitt godt utpå ettermiddagen, og vi har fortsatt et stykke igjen ned dit. Da blir det noe annet enn havregryn eller frysetørket til mat i dag! God stemning! Etter en bedre ørretmiddag, godt krydret med chili og lime, roer vinden seg på nytt, og vi oppnår det som viser seg å bli den verste myggperioden i løpet av hele turen. Vi hadde planlagt en middagshvil nå, men når myggen klikker utenfor, og varmen fra sola klikker inne i teltet, bestemmer vi oss for å foreta oss noe. Greit, da ble det topptur! Vi ser litt på kart, litt rundt oss, peker, og legger i vei. ‘’jeg tror vi må ta det litt rolig i starten’’ hører jeg brodern si. ‘’sånn at vi har litt å gå på mot toppen og på tilbaketuren!’’. Her kan det vel passe seg å nevne at han er toppidrettsutøver, og driver med langrenn på høyt nasjonalt nivå. Det gjør ikke jeg. Jeg nikker, smiler og sier meg helt enig, og har en viss anelse i bakhodet om at begrepet ‘rolig’ gjerne har forskjellig betydning i hans og mitt vokabular. Dette viser seg for øvrig raskt å stemme. Han legger i veg i sitt tempo, og jeg ligger bak i mitt eget. Han venter på meg innimellom, men jeg vet at jeg ikke kan pushe tempoet mitt ytterligere uten å gå på en skikkelig smell. Det gjør jeg for så vidt uansett. Tempoet opp er relativt høyt, og jeg er ganske ferdig når jeg når toppen. Turen tilbake, med bratt nedoverbakke blir ikke noe bedre for min del, og vegen tilbake til teltet føles noe lengre enn turen opp. Men det var en utrolig fin tur! Det blir enda et forfriskende bad i elva, før vi tak kveldsmat og kryper inn i teltet. Fra camp tirsdag til torsdag Fra fisketuren, passeringen ved Store Kjukkelfjellet Rett sted til rett tid! Dette fikk vi på 5 små minutter! Minste på ca 200g+, største på ca 700g. Vi står opp tidligere i dag. Klokka er vel 6-7 eller noe i den dur. Varmen blir så intens at det er uutholdelig temperatur inne i teltet. Vi har kommet til torsdag, og i dag skal vi starte på tilbaketuren. Målet for dagen er Namsvatnet, og vi velger omtrent samme rute som på turen inn. Vi drangler ved frokosten, og nyter siste morgen inne i nasjonalparken. Utpå formiddagen, etter å ha snudd for å hente den avglemte fisken som lå til kjøling i elva, er vi på tur nedover i landskapet. Vi har en ny dag med padling, bæring, padling og bæring, igjen og igjen. Det går mye raskere i dag enn det gjorde på tur opp. For det første har vi tyngdekraften med oss og har mye mer nedoverbakker, samtidig som vi vet hvor vi skal gå. Vi slipper å ha mange korte stopper for å vurdere veivalg. Vi får også tatt kanoen litt mer etter elva enn vi kunne på tur opp, så også her henter vi litt. Et par steder bærer vi sekkene over stryket først, for så å padle kanoen ned etterpå. Vi havner på siden et sted, der vi blir hengende på en stein. Det er ikke langt unna at elva kommer opp i kanoen men vi kommer oss videre. Vi tar en liten matpause ved sørenden av Djupvatnet, før vi starter på nest lengste og nest siste bæreetappe. Vi rangler oss ned med Sir Lunchalot, som er kanoen vår, ned den siste krattfylte kneika mot Kamelen, får konoen på vannet og padler i veg. Vi begynner å bli såpass rutinerte nå, at vi bruker utrolig lite tid på vekslingen mellom bæring og padling. I det vi setter kanoen på vannet ser vi to andre folk rett på andre siden. Lurer på hva de tenker, når de ser to galninger komme ut fra tetteste krattet med en kano, kaster den på vannet, også er de borte. Vi padler et stykke langs vannet, og det er klart for aller siste etappe med bæring! Det begynner å kjennes i beina. Siste etappe begynner der første sluttet på tur inn. Vi gambler på samme vei, men motsatt, altså opp den 45graders bakken. Vi bærer sekkene, årene og annen vekt opp først. Det er baktungt, og padleåra er god støtte opp bakken. Vi bærer det til vi er helt oppe på flata, før vi snur og henter Sir Lunchalot. Han ligger å dupper i vannet, og vi vurderer om vi må ta han opp et annet sted, men vi velger å gi det et forsøk. Lett!! Det går jo som smurt! Kanoen er raskt oppe ved sekkene men på grunn av mengder med mygg og klegg, som det har blitt mye mer av etter vi kom litt lavere i terrenget igjen, tillater vi oss heller ikke nå all verdens med tid til å hente pusten før vi begir oss videre med pakning og kano. Siste etappe går også kjempefint, og vi bruker totalt ca 1 time og 20 min fra Djupvatnet, via Kamelen og ned til Namsvatnet. Da har vi en drøy mil inn til parkeringen. Vi padler litt over halvvegs, og tar en liten stopp ved Rekarvasselva. Planen var å ta en natt til ikke langt fra bilen, og kjøre tilbake fredag morgen for å rekke et familiearrangement. Da været fortsatt er nydelig, og alt ligger til rette for en gloheit morgendag også, vurderer vi det slik at vi heller vil bruke fire timer med kjølig senkveldsvær i bil, enn å ta bilturen i formiddagssola i morgen. Selv om naturen fortsatt er fin, føler vi heller ikke at vi lengre er ute i villmarka. Det er hytter overalt, og båtmotorene bråker tilnærmet kontinuerlig. Vi kaster oss i kanoen og legger i vei. Vi har selvfølgelig motvind, men vi holder et rimelig høyt tempo. Når vi nå først har bestemt oss, vil vi komme oss raskest mulig tilbake til bilen slik at vi kommer oss hjem før midnatt. Etter et par øyeblikk er vi framme. Før vi laster opp i bilen tar vi en dukkert i vannet, som de sier skal være omtrent 13 grader. Det føles varmt, for vi har bare vannet i elva lengre oppe i fjellet til å sammenligne med. Eventyret er over, og snuten er vendt hjemover i bil. Vi er skjønt enige om at det har vært en tur! En bra tur! Fra vår ferd langs den flotte Storelva! Tre kvarter før midnatt er vi vel hjemme, etter fire lange dager i fjellet. Modern venter med spekemat og eggerøre, og det smaker like godt som alltid. Oppskværet kan vente til i morgen.

Etter å ha måttet spolert halve distansen på årets ukestur, samt 6(!) fiskevann pga et vondt kne :mad: , har jeg bestemt meg for å redusere på vekta på ryggsekken. Da jeg begynte på min seriøse friluftskarriere:)(ifjor) måtte jeg ha 95 liter og 25kg for å få med meg alt. Etter diverse innkjøp siste år, samt motivasjon til bedre disiplin , tror jeg at jeg kanskje skal klare å få ned vekta til rundt 15kg på en ukestur. Har ikke klart å tilpasse Trollhetta til meg ordentlig, får ikke strammet hoftebeltet så mesteparten av vekta hviler der. Resultatet blir vonde skuldre etter halvannnen mil. Sekken vil bakover som følge av stor svai på sekken som gjør at vekta kommer ut fra ryggen og en idiotisk plassert dagstursekk(egner seg ikke til annet enn å være tom under transport, spør du meg). Gikk med 21kg på turen, hadde ikke vært på tur på nesten tre måneder, så jeg var ikke akkurat fysisk forberedt på turen Det resulterte i et kne som stoppet totalt etter 17km- to kilometer fra en varm hytte Sommerens fisketurer er spolert, håper bare kneet er bra til jakta begynner. Surt å miste det man har gått å gledet seg til gjennom hele den lange vinteren. Derfor har jeg sett på nye ryggsekker, har sett på Bergans Helium, men hadde ikke helt sansen for den. Så da skal jeg komme til poenget- endelig! Hvordan vil bærekomforten på Osprey Exos 58 være med 15kg. Hva er idealvekta for sekken? Har ikke fått sett den i levende live. Synes de stroppene ser noe små ut spør du meg, men vanskelig å avgjøre etter bare å ha sett bilder. Så noen jaktrelaterte spm: Skjønner at stoffet i sekken er syntetisk, men lager det mye lyd- knitring, gnissing osv. Er det mulig å regulere topplokket bakover, så man får stukket rifla ned og inn mot ryggen?

Disse selges til gibortpris på Oslo Sportslager nå. Spørsmålet er om de er noe bra? Ønsker meg et par lette fjellski til neste sesong.

Noen som vet hvordan føret er i trollheimen nå? Fortsatt bra skiføre, eller?

Jeg har lest i noen gamle tråder her på forumet at det skulle finnes utvendige lommer til Bora 95 i handelen. Er det noen som kan fortelle meg om dette forsatt finnes og hvor jeg kan på tak i det?

Heisann! 17. mai nærmer seg og jeg funderer på å heller ta en fjelltur, fremfor å pølse meg inn i bunaden. Min andre halvdel er ikke fullt så ivrig, men jeg skal nok få lurt ham med.. I den forbindelse lurer jeg på om noen her inne har noen forslag å komme med? Kan fortelle at jeg bor i Trondheim, så det bør helst være i "nærheten" en plass. Begrenser seg hvor langt man dra i løpet av den dag. Tenkte et øyeblikk på Snøhetta, noen som har noen formening om hvordan forholdene er der nå? Og pleier ikke TT å ha fast tur opp dit hvert år på denne dagen? Blir kanskje som å gå i saueflokk da, det frister ikke Froslag mottas med takk! Janna.

Kan noen venligst fortælle meg navnene på disse fjelltinder i Jotunheimen. Billedet er taget fra Rogne i Valdres mot norr inn over Jotunheimen. Jeg ville blive glad for at få dem navngivet. Takk

Tenkte jeg bare skulle si at det fortsatt er flotte muligheter for å komme seg på fjellet ved hjelp av ski! Vi var på Snota i Trollheimen på 17.mai. Gikk bare i shorts i starten, men måtte fram med en korterma super etterhvert. Kanonvær, og helt topp føre. Måtte gå på beina inn fra demningen ved Gråsjøen, men kunne ta på oss skia 2-300 meter ovenfor enden av veien. Derfra gikk vi på ski til toppen. Ikke ille med tanke på den vinteren vi har hatt i Trøndelag! Så; Ut på tur!

Ved bruk av slike bindingar i sterk kulde og snøfokk har eg opplevd å ikkje få løyst ut støvelen. Mi løysing var å ofre kaffien for å tine bindingen. I dag kom eg over Strandavatn der det var noko overvatn som gjorde at skoa sat som spikra reisten av skituren heilt til ei fjellstue der eg kunne ta av støvlane og tine alt innandørs. Kva gjer ein då ved ein ekstrem situasjon, for å grave snøhole??? Eller å måtte ta av ski for ein toppbestigning. Og kva med å plundre med bindingar i streng kulde og vind. I dag med 3 kuldegrader og vindstille gjekk det greitt å plundre utan votter i eit kvarter før støvelen fekk feste på skia... Trur eg går attende til den vanlege Rottefella for fjell skiløyping utanfor preparerte løyper. Andre som har dårlege erfaringar eller tips. Kva med låsspray?

Ingunn som gikk Norge på langs nå (fy flate for en prestasjon!! ) brukte en sekk som het Arc’teryx Bora 80. Jeg prøver å finne denne på nettet, men får ikke noen treff. Noen som vet hvilken sekk hun mener? Jeg er egentlig ut etter en sekk på 60 Liter, men er veldig kresen og har ikke funnet en enda. Min gamle er utskiftningsklar.

Hei alle sammen. Jeg skal nå kjøpe meg fjellski. Ski har jeg klart, men vet ikke hvilken type binding jeg skal velge. Valget står da mellom NNN BC eller telemark bindinger for 75 mm tupp. Bruksomeråde for dette skiparet blir til bruk i fjellet og på hytta utenom prepparert løyper. Jeg har ikke prøvd sko med 75mm tupp før så jeg vet ikke hvordan de er å gå med, så jeg er litt redd for at de blir for stive til å gå lange turer i flatt terreng med god gli. Hva ville dere valgt? Erfaringer? Å passer feks. rottefella super telemark og Varg Skavl i vanlig prepparerte skispor? Med vennelig hilsen Thomas Nordaunet

Målet var å ta syv topper. Trolltinden/2018, Stor-/2016 og Veslesmeden/2015, Høgronden/2118, Digerronden/2016, uten navn/2024 og Midtronden/2060. Vi kom opp til Spranget på fredag litt over klokken 14, og ihvertfall jeg trodde vi var i rute for å ta disse toppene. Til og med været var bra. Men da det ble mørkt klokken 21.00 samme kveld, hadde vi bare rukket Trolltinden. Til Trolltinden gikk vi over ryggen fra bandet mellom Storsmeden og Steet/1996. Derfra og tilbake brukte vi nesten fire timer. Én av oss var dessverre så uheldig å oppleve at en massiv stein slo ned på foten og stemplet (bare) stortåen hans. Han måtte hjem neste dag. Det gikk bra. Ingen varige mén såvidt jeg vet. (Hvordan går det, Frank?). Å spørre hvordan det kunne skje, er dumt, for det kan jo alltid skje. At det hendte på Trolltinden, er ikke så overraskende, for dømt ut fra den ruta vi valgte, er dette et farlig fjell. Steinene er flate og rasfaren er stor, især når man kommer seg ned fra ryggen og begynner på den siste kneika. Noen av steinene ligger bare og venter på å begynne å røre på seg. Glad jeg er ferdig med den steinrøysa. Til slutt, vi brukte ikke nesten fire timer pga. han som skadet seg, nei, han var tapper og forsinket oss ikke nevneverdig. Neste dag, lørdag, gikk vi opp på Storsmeden fra vår leir i bunnen (Kaldbekkbotn) mellom Stor- og Veslesmeden. Vi gikk opp via østsiden og hadde en del artig klyving. Anbefales. Deretter gikk vi ned den normale veien til bandet i vest og tilbake til leieren. Etter en lunsj gikk vi rett opp på Veslesmeden, en ganske uspennende tur, men gjort litt mer artig pga.mye vind og litt snø. Da vi var på vei ned, var klokken rundt 16. Nå kunne vi gå til de bakre toppene og kanskje rekke én eller to morgenen etter før bussen gikk fra Spranget kl 16.05, men det hørtes stressfult ut, så vi besluttet å legge oss ved Rondvassbu og ta en kald halv en. Neste morgen gav oss igjen godvær, bortsett fra en del vind. Før vi la på vei til bussen, dro noen av oss oppom Storronden/2138. “Vi fikk ihvertfall alle toppene vi prøvde på,” var det en av oss som kommenterte. Nettopp, og derfor ble det også en bra tur. Trolltinden var, til tross for at fjellet er og blir stygt, et høydepunkt (intet ordspill intendert, mine damer og herrer).

Heisann! Har planer om å ta med min nyinnkjøpte Garmin 60CSX på 3-ukers tur i sommer... Ikke nødvendigvis for å finne frem, men kanskje helst for å loggføre gå-/vaggeaktiviteten underveis.....Har INGEN planer om å bære 2kg med batterier, og har i utgangspunktet tenkt å bare ta med 4x oppladbare 2700mA... Disse vil gi omtrent 2x 18 timer... I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bare bruke den hvis nødvendig, og da er dette nok... Men til større loggføring trenger jeg lading underveis.... Er det noen enkel måte å gjøre dette på på hyttene? Hva slags strøm tilbys? 230v aggregat? 12v solceller? Finnes det ladere på hyttene? Hva slags støpsel trenger egenmedbrakt lader? Kjenner noen til ultralette AA-ladere? Setter pris på innspill

Er det noen som har noe erfaring med denne sekken og kunne dele litt informasjon? Planene er 5-7 dagers turer med telt. 80L er kanskje noe knapt, men sliter litt med større sekker pga høyden min (er ca 160).

En hel del bilder upplagda från en vacker tur! Kom hem för ett par veckor sedan, och nu börjar fjellabstinensen sätta in på allvar. Förhoppningsvis kan det bli en liten tur i september igen, pallar inte att vänta ett helt år till nästa gång! Inklippt från min hemsida: "Turen gick från de spetsiga Romsdalsfjällen vid Isfjorden (en mil öster om Åndalsnes) och vidare nordost upp till samhället Eresfjord, vilket (som antyds av namnet) ligger vid Eresfjorden. Fin campingplats vid älven! Lift och buss till Øksendal (med camping och vätskekontroll i Eidsvåg på vägen), och sedan vandring söderut. I Bismo i Skjåk slutade färden, då hade mina sju år gamla Lundhags Luffar börjat ge upp. Likaså jag, utmattad men oerhört nöjd och tacksam för att jag hade fått en så fin tur." En mängd bilder från turen finns på www.denhoganord.se

En flott sommer og høst her på nordvestlandet har gitt mange fine turer i år, og når snøen fremdeles lar vente på seg og solen skinner uforskammet fra en blå himmel, så må en benytte muligheten Skålatårnet er en flott utsiktstopp og med gode værvarsel, så var det sjanse for utsikt både mot sunnmørsalper og mot jotunheimen. Blå himmel og varmt var det lørdag når vi startet å gå det som reklameres som Norges lengste motbakke, med sine over 1800 høgdemeter. Bra med folk på stien med ulike ambisjoner på hvor langt de skulle gå. Noen også med joggesko og lett påkledning. Rundt 2 timer hørdes ut som den vanlige tiden for de... 4-5 timer er det som er gitt opp som normaltid. Turisthytten på toppen minner om slottet i Kardemomme by, eller slottet til mummitrollet, for de som er kjent med barnelitteraturen... Et flott byggverk fra 1891, med sin runde form og over meteren tykke stenmurer. Kun etasje skille og taket er i treverk. Sengene i 2. etasje er også et kapittel for seg, 3 etasjes fellesseng der hver etasje har form som en halvsirkel. Denne helgen var det ingen som sloss om sengeplass, siden de andre besøkende skulle ned att til hotellet for vin og boblebad... Vi fikk nøye oss med en jeger og et fantastisk lys da solen gikk ned i vest... En anelse vinter på toppen med snø og lav temperatur. Innetemperaturen i hytta var 1 grad da vi begynte å fyre i 17:30 tiden. Kl 23 hadde vi klart å få den opp i 7,5.... Mye sten som skal varmes opp. Toppen såg ut som å danne værskille, der skyene kom sigende i vest. I øst mot Jostedalsbreen var det fremdeles blå himmel. Likedan var det dagen etter, blå himmel i øst og skyer i vest og nordvest. En spesiell følelse å stå over skydekke og se mot sunnmørsalper Legger ved noen bilder

Denne turen starta fredag ettermiddag med buss til Øverbygd, og minibuss derifra så langt en kommer på grusveien inn Rostadalen. Derifra gikk vi ca 1,5 time innover i skumringen til Rostahytta. Vi hadde et nydelig nordlys mens vi gikk innover. For å utnytte dagslyset maksimalt stod vi opp i sju-tida på lørdag morgen, temperaturen var ca minus fem. Vi kom oss avgårde litt før ni. Vi fulgte den merka ruta fra Rostahytt til Gappohytta, som er ca 20 km. Denne ruta har ca 500 høydemeter stigning, og var forholdsvis grei å gå. Det var snø overalt, men ikke mer en kanskje 10 cm i gjennomsnitt. Den øverste delen av ruta er på ca 1000 moh, men det var ikke noe problem med snøen, kanskje 20 cm her på det meste. Ruta går også ca 4 km inne i Sverige. Her er det en større elv det var litt problem å komme seg over. Den var frossen nesten overalt, men veldig tynn is. Men det gikk greit etter mye leting etter et godt kryssingspunkt med tykk nok is. Vi var framme på Gappohytta i fem tida rett før det begynte å mørkne. Søndag hadde vi god tid og var ikke ute av hytta før kl tolv. Dagens ettappe var de 12 km det er ned til parkeringsplassen i Signaldalen. Veldig lettgått terreng, med nydelig utsikt mot fjellet Paras (1419 moh). I Parasdalen er det en firhjulingsvei (skuterspor om vinteren) som følges nedover. Ved parkeringsplassen er det en gapahuk til bruk under venting på transport. Vi tok minibuss til Nordkjosbotn og buss videre derifra tilbake til Tromsø. Før vi la ut på turen frykta vi at det skulle være mye mer snø i fjella enn det det var. Været var ikke det beste, men helt greit. Lite vind og noen fine perioder veier opp. Temperaturen lå på rundt minus fem hele helga. Når vi kom hjem til Tromsø igjen var det faktisk mer snø der (det snødde i Tromsø denne helga) enn hva vi hadde i fjella i Indre Troms.

Kom til Jølhaugen i 10 tia nasjonaldagen, med sekken full av appelsin og varm drikke, med preppa ski, langfella og et utrolig vakkert og vindstille vær, med dagens mål Trollhetta rett fram i vest, drivende blank og kvit. Utfra gårsdagens mars tur på super silkeføre i Resfjellet like ved i nord, gledet jeg meg stort til å ta fatt på dagens langtur til Hetta !! Men, Jøla var gått opp og rant frisk og sterkt, Jølvatnet var også gått opp og alle myrer nedpå Jøldalen og langt oppi dalsidene var snøfrie og vårbrune! Så enten så ble det å bære skia mesteparten av veien inn til Jøldalshytte, eller å legge de igjen og i føre seg en mer sommerlig habitt med fjellsko. Jeg er glad det ble det siste og fikk en flott fottur oppå Gråfjellet 1243 moh. Skal veve en serie herfra etterhvert. legger ved et vår/sommer bilde fra Jøldalen tatt igår 17. mai! Så er da serien utvevd: http://www.krovoll.net/GrafjellTrollheimen/2006b/index.htm

etter februars skuffande værpuss på snøhetta har eg gått og sikla etter å vippe skåren over i min favør igjen... og forsåvidt om storskrymten, men det er ei anna sak! iallfall har det vore bankers rimeleg lenge å slenge seg med på ntnui ski- og fjell' sin tradisjonelle 17. mai-tur til denne toppen som mobba meg så stygt den gongen! vermeldingana hinta om minusgrader, og skyer, men lite vind, så eg hadde mine håp. ein må tross alt vere optimist! difor vart eg bekreftande nøgd då eg vakna grytidlig om morgonen og slengte meg på sykkelen ned mot gløshaugen, sjølvsagt etter to turar opp alle trappene, først for å hente solbriller, så flagg... så var det den lange kjedelige bilturen, før 'hetta endeleg dukka opp på horisonten! omgidd av ei diger skyfri sirkelflate! dette såg ut til å bli dagen for å gjere opp for nullsikt og storm ved forrige forsøk det er ikkje mykje snø att nede på platået, så vi måtte bere skia over ei og anna ur, men det var det verd... etterkvart gjekk buksa i sekken, og ulltrøya var skifta ut med ull-t-skjorte, herleg! dermed tok eg fatt på motbakken i stilongs og t-skjorte, og i kjent, dog litt tvilsomt moralsk stil, vart eg liggande først i sporet, saman med ein til... men sånn er livet vi er forskjellige! på toppen var det å plante flagget på varden, og så gjekk me litt bortover ryggen, der eg ikkje hadde teke sjansen på å gå tidligare i vinter. det vart ikkje midt-toppen, men vi var bortpå kanten og kika,,, nedkjøringa til åmotsdalen såg herlig ut, og midt-toppen får vente til traversen! vest-toppen ser jo rett og slett fantastisk ut, hadde det vore opp til meg hadde eg nok gått dit igår, ryggen såg ut til å ha det beste skiføret! tilbake ved varden var det dukka opp fleire, og vi koste oss på toppen i to timar, med kake, sang, fløytespel, og generelt tant og fjas. planane om stenging av vegen kom sjølvsagt og opp... mitt forslag var å endre avreise frå trondheim til kl 0200, hadde vorte ein bra tur skiføret var strålande, iallfall heilt øverst, så eg drog på nokre telemarksvingar som gjekk overraskande bra, med tanke på at eg mistenker at eine skoen syng på siste såleverset, og begge bindingane tok litt skade av scarpa t4 i påsken ifjor,,, men mine fischer e109 kan eg visst alltid stole på! var utruleg freistande å køyre ned på breen nord for ryggen, der to av jentene på tyngre utstyr kjørte, men det såg frykteleg bratt ut oppanfrå... neste år, med nye bindingar... vel nede ved bilane byrja det så smått å snø, og snøhetta forsvann i noko kvitt, men kva gjorde vel det? vi hadde jo fått to timar på toppen, stort sett i berre stilongs og t-skjorte... og skillet er på overarmen...

heisann! Hva er den fundamentale forskjellen på vanlig bc-binding for fjellgåing kontra bc magnum? Jeg har hørt rykter om at magnumbindingen kunne medføre trøbbel om man havnet i trikkeskinna?

Hei, Noen som har noen erfaringer med denne? Synes det er en hyggelig pris på denne rundt om kring men holder den mål? Hvis ikke hvilke andre gassbrennere kan dere anbefalle? På forhånd takk!

Er det noen som har noen formening om denne, eller vet om alternativer i samme prisklasse? Jeg trenger en allround-sekk, men må holde budsjettet mitt slik at jeg kan få råd til en vinterpose og muligens nye ski. Til nå har jeg klart meg med en slaskete sekk fra LillSport, så jeg har ikke altfor store krav. Jeg er litt skeptisk til at det ikke er stropper som går over lokket i bunnen. Ikke at jeg noensinne har hørt om at glidelåsen har gitt etter, men det hadde vært betryggende å vite at alt holder når man stapper litt ekstra.

Nyttårsdagen ble i år feiret med en tur på Middagsfjellet, en kolle på Ørskogfjellet, ikke så langt fra Ålesund, altså på Det Sorte Fastland. Flotte værforhold med det fine, lave sollyset som er karakteristisk for årstiden. Forholdene bar preg av lite snø og mye vind de siste dagene, markant dårligere enn lenger inn og sør. Det medfører at man må kjøre veldig forsiktig, og smeller nedpå her og der, men ski er jo forbruksvare så det er ikke så nøye. Geir Ove sa at den renna, den kan sikkert kjøres nå ja. Og det kunne den. Har sett på denne flere ganger på vei opp Trolltinden, og nå var muligheten for en nedkjøring til stede. På rett plass til rett tid, med andre ord. Hadde på forhånd tenkt meg at entreen er trasig, og renna i seg selv kort og relativt grei. Entreen er helt grei i dag, forholdene greie nok, bare litt manko på snø så det stikker opp steiner nedover hele renna. I toppartiet er det noe morro med ting som stikker opp og tildels bratt, her smalt det nedpå isen også. Videre nedover er den veldig bra, og man får denne fine følelsen igjen, med snøen som løses ut og tar en igjen etterhvert. Renna er overrraskende lang, faktisk veldig flott å kjøre, og egentlig spennende også fordi toppartiet ikke er bare en kjedelig, jamn renneformasjon. Så hvis resten av året blir som denne dagen så lover jo det veldig bra..

Har et par turski med Rottefella BC Auto bindinger, de bindingene er jeg knallfornøyd med. Skal ha meg et par ski til, litt bredere. Tenkte da på BC Manuell, men så ser jeg de også har BC Magnum. De er bredere en de 2 andre, er de stødigere og kraftigere også? Noen som har prøvd bindingene og kan si meg noe om det?