Søk i nettsamfunnet

Siden det har vært mye trollprat her på forumet, så passer det kanskje med et turreferat fra en trolltur? Da det som trolldom vart blå himmel etter at det hadde regnet trollkjærringer i flere måneder, så kriblet det etter en fjelltur. Tur til Brureskaret og Store Trolltind har stått på turlisten i høst, men siden jeg vil ha med den trolske utsikten fra toppen, så er en avhengig av gode værforhold. Når ikke vårherre har spilt på lag de dagene jeg har hatt anledning, så har det ikke blitt noe av. Før nå. Var noe usikker på forholdene, men jeg ville hvertfall se hvor langt opp jeg kom. Trollstigen var fremdeles åpen, og jeg parkerte som eneste bil på plassen nærmest utkikken. Asfaltert sti mot utkikkspunktet før tar av til høgre opp noen knauser og følger høyden innover dalbotnen. Stien er enkel å følge. Etter ca en halv time kommer en til Stigbotnen og stien går over til ur. Resten av turen er urgåing. Varder viser vei et stykke. Ingen trollete kuer var å se, ei heller sorte prikker foran eller bak på stien. Bare nede ved Trollstigen kom det jevnt en og annen bil som stoppet og tittet trolltatt på utsikten. Her oppe virket fjellet livløst, bortsett fra en enslig rype som forskremt flakset opp som troll av eske. Etter å kommet seg opp uren til enden av Storgrovbotnen, så åpenbarer "baksiden" av Trolltindene seg. For damer av den gode gamle sorten der håndverk er en flid, er utseende av vrangsiden like viktig som rettsiden. Trolltindene/Trollveggen består prøven siden også denne siden er et majestetisk skue... En kan bli trollbundet av mindre. Veien går videre rundt enden av Storgrovbotnen før en svinger utover langs siden. Her går mange ukjente "feil" og istedet for å gå utover fjellsiden, sikter de seg inn på nærmeste skar rett frem. Varder viser ikke alltid rett vei, og har mange nok gått feil og dernest bygget sin egen varde så blir det ikke noe bedre... Trollunger! Utover fjellsiden vises tråkk her og der, men består for det meste av ur. Det er bare å holde kursen høyt oppe. Desto raskere en vinner høydemetre, desto bedre. Etter et felt med grov ur, hvor også hendene måtte taes i bruk, kommer jeg til begynnelsen av snøfeltet. Dessverre viser det seg at snøen er hard og isete og uten stegjern blir det å sparke seg spor skritt for skritt. Innser etter hvert at jeg må gi opp Brureskaret, men jeg vil i allefall gå et stykke på vei. Ser flere spor i snøen. De har tydeligvis blitt laget når snøen har vært mykere. Etter islaget i sporene og avrundingen i sporkanten, kommer jeg til at de ikke kan være fra samme dag. Stusser over at alle sporene går oppover, ser ikke noen returspor noe sted. Sitter det en gjeng landtroll oppe på toppen mon tro? Får svaret i avisen dagen etter, da en bonde i romsdalen rapporterer om basehoppere som omtrent landet i forhausteren hans lørdag formiddag... Oppe ved foten av Trollkjerringa gir jeg meg. Da er jeg på høyde med Brureskaret, og bare horisontal forflytning langs Heen's highway gjenstår. Men highway'en er smal og utsatt, og med det glatte underlaget tar jeg ikke sjansen videre. På returen passer jeg på å plante hælen med god tyngde i de oppgådde sporene. Med glatt membranbukse er det lite fristende å ta seg noen aketur. Er snart nede i ura, og da blir det å hoppe fra stein til stein igjen. Etter underkant av seks timer er jeg tilbake i bilen og klar for å ta landeveien fatt. Underveis blir det en kort stopp på Linge for å kjøpe frukt og honning av en fruktdyrker som hadde stilt seg så laglig ved garasjen sin. Nærmere kilden kommer en vel ikke? Legger ved noen bilder fra turen, samt et bilde fra Brureskaret, tatt en klar høstdag for noen år siden, for å vise utsikten. Bildet er tatt ved siden av exit eller som det står på stenen: 800m until impact.

Målet for turen var Sandvatn turisthytte i Ryfylkeheiane. Vèrmeldinga var alt anna enn god, med moglegheit for liten storm, snø og etter kvart omslag til mildvèr. Pakka difor med alt nødvendig utstyr for snøhuleovernatting og rekna med at det kunne bli nødvendig å snu eller å grave seg ned pga vèret. Fekk skyss opp til Lortabu øvst i Hunnedalen og la iveg innover litt over kl 13. I den første motbakken oppover, skilte metalldelen og trinsa/tuppen på staven lag. Sportstape måtte til for å fikse - ikkje lett å gå utan tupp og trinse i djup snø. Høgare oppe og lenger inne vart sikta betrakteleg dårlegare og vinden auka på. På grunn av den nedsatte sikta, snøen og "flatt lys", var det vanskeleg å finne ein farbar veg, sjølv om eg hovedsakleg prøvde å følge trasèen som ofte blir brukt som kvisterute (ruta blir kvista i normalår mellom vintarferie og påske). Ved Mangærnane var elva open, som forventa. Sommarbrua var tatt inn, men klarte likevel å balansere på skia over dei to skinnene som går over, men det var såvidt det gjekk greit. Alternativet hadde vore å vade, noko som ikkje var fristande. Det siste stykket til hytta tok veldig lang tid. I perioder var det absolutt ingen sikt i det heile. Viden var også på sitt kraftigaste, det røska skikkeleg. Snudde og gjekk ned igjen til elva etter å ha kome for høgt opp i ei bratt fjellside. Klokka halv fem vart det også mørkt og hovudlukta måtte fram. Framleis var det ca 1 km igjen. Problemet var bratte skrenter og snøfenner, samt å finne ein farbar veg ned på eit vatn som strekk seg opp til hytta. Her er det både innos og utos, som heilt sikkert ikkje var sikkere, isen såg forøvrig grei ut. Ca 300 meter frå hytta tok eg av frå vatnet og satte kursen rett mot hytta. Imiddlertid var det ein forholdvis bratt snøbakke opp frå vatnet som eg ikkje såg først. Etter å ha rota mykje oppi bakken kom eg opp, men kom ikkje vidare på grunn av ein bekkedal. Gjekk tilbake eit stykke og var deretter meir heldig med kursen mot hytta. GPS punktet hadde eg tydlegevis lagt inn frå kartet for fleire år sidan (og gløymt det ut), og det var ca 120 meter feil. Det var godt å kome inn i hytta etter 5 timar ute i blåsten og etter å ha brukt nesten ein og ein halv time på den siste kilometeren. (I fint vèr så tar turen omtrent 2-3 timar). Eg var åleine på hytta og var første gjest i 2005. Kvelden blei tilbrakt foran ovnen med lesing av hyttebøker. Pannekaker til middag. Heile natta kunne eg høyre vinden ta skikkeleg tak i hytta. Dagen etter var sikta noko betre, men fortsatt snø i lufta og vind (liten kuling kanskje?). Det var mykje lettare å gå denne dagen, men særleg fort gjekk det ikkje. Feller var nødvendig heile tida, då føret varierte for mykje til at smurning ville sitte. Flatt lys var også eit problem. Ved Mangærnane vassa eg over elva, då det var uråda å prøve brua frå den kanten på grunn av ein bratt snøkant. Ved nedgangen til eit vatn var det umogleg å sjå om det var bratt ned dei siste metrane. Det var det tydelegvis og eg løyste ut ein liten skavl, men det var heldigvis ikkje langt ned. Tydlegvis at snøen var godt lagdelt og eg var veldig observant på skredfaren. Prøvde så godt som rå å unngå heng og bratte bekkedalar. Eit stykke frå Lortabu stoppa eg for å grave snøhole, då det var litt tid før transporten heim. Sjølv om eg har gått store delar av denne ruta før, både sommars- og vintarstid, hadde kart, kompass og gps (gps utan kart), så var det noko problematisk å ta seg fram i dei gjeldane vèrforholda. Dette var forsåvidt som forventa. Det var spesielt "fin navigering" som var problemet, noko som var vanskeleg å lesa ut frå kartet. Utruleg mange små bekkedalar, snøfenner, skrenter og bakker som ein "ikkje legg merke med" i fint vèr, men som ved dårleg sikt gjer det vanskeleg. For ca to år sidan overlevde ein mann frå Bryne 3 dagar i ei lita snøhole i området ved Sandvatn turisthytte, med svært lite utstyr og mat. Han var bare på dagstur. Sandvatn turisthytte har forøvrig no fått nødtelefon. Legg ved nokre bilde (kjem i større format seinare) Fleire bilde på breogfjellsport.no: http://breogfjellsport.no/dir/pictures/album_window.php?albumID=245

Inspirert av Peder K. så inviterer eg til gjettekonkurranse. Mogleg denne er litt vrien: Kva slags topp er avbilda nedanfor?

Eg har vokst ut av mitt gamle telt....når teltduken no strammar seg om både hode og tær, så føler eg at det kunne vært på sin plass med eit nytt telt....eg har hatt mulighet for å låne eit femund 3 camp som eg syns er kjempebra, men har også sett litt på isfjell 3 camp og det nye fjellheimen 3 camp. Begge dei to første er litt tunge, men det siste virkar kanskje litt lite, dessuten har jo isfjell stormmatter og det kan jo vere kjekt å ha(ingenting er betre enn skikkeleg ruskevær....). Er det nokon som har nokon gode tips, eventuellt har prøvd dette nye teltet?? I tillegg har eg behov for ny sekk, det blir enten Bergans alpinist 1 eller Lowe Alpine Contour IV. den siste er billigst men eg veit ikkje noko om den...det er vanskeleg for dei fleste av oss å få testa slike ting opp mot kvarandre...

har jo allereie nevnt turen i fjellquizen, men her kjem nokre ord ekstra! eg var altså på tur med ntnui ski og fjellsport-gruppa til dovre i helga. ruta: fredag: frå vegen ein stad og opp til dindalshytta. her fann vi tre hollendarar, og iallfall eit varmt kjøkken. ellers var det ingenting å seie på kulda i hytta! ellers skal det seiast at sengene på dindalshytta er luksusbreie, og det er lett sengeplass til dobbelt så mange som det er senger. maten inkluderte brokkoli, og var særs god, som han pleier å være... turen opp gjekk i mørkret, med hovudlykt, det var fint! eg var tilslutt glad det var vintersoveposen som var med,,, laurdag: dindalshytta - åmotdalshytta. 24km, og totalt 800m stigning. i utgangspunktet ein flat tur, spør du meg! og dovre viste seg tidvis frå si mest solrike side dei første kilometrane følgde vi kvista løype, som var merka med raude plastkvistar med refleks. nedtur! dei slutta heldigvis etterkvart... oppi ein bakke traff vi turens einaste nordmann, ein fiskar med to hundar, som gjekk særdeles effektivt, og måtte sei åmotdalshytta tre gonger før vi forstod han... og eg som har gått på folkehøgskule med allslags uleselege dialektar! men turen var fin den, sjølv om føret var tildels hardt og isete, og uvande musklar i føtene etterkvart vart litt slitne... ski som ikkje heldt godt på smøringa hjelpte ikkje på... i dei få mindre nedkjøringane fekk eg etterkvart lurt inn nokre telemarksvingar, når eg hadde vorte van med sekken. rundt kl 18 var vi framme på åmotdalshytta, etter ca 9 timar i felten. fekk nokre brukbare bilete av snøhettamassivet på vegen og vel inne på hytta fraus kondensen frå svetten vår til is på speglen på rommet... men intens fyring gav levelege temperaturar i stova tilslutt. single malten min hjelpte på den og. hytta var forøvrig bebudd av to finnar med fotoapparat. sundag: åmotdalshytta - kongsvold, via reinheim. påskevær! ein lettare tur enn dagen før, og betre føre. herleg silkeføre dei to siste mila lunsjen i solveggen på reinheim var ein av dei beste på lenge, sjølv om eg tapte konkurransen om å bli kvitt sjokoladen og kjeksa mine... "moskus?" vart og eit meir og meir vanlig sitat... vi glei rolig nedover mot kongsvold, og kosa oss i sola. bergensar nr 2 på turen, ein lang luring frå fyllingsdalen tok rollen som solkrempushar, og eg speida etter rein og moskus... lenge var rypedokk det mest eksotiske... før vi kryssa eit moskusspor, som sette meg på sporet for litt kikkerttitting, og moskusdebut på ca 3km avstand! så er lista over norsk storvilt i vill tilstand, utan bil, komplett så den kjekkaste delen, skauen ned til kongsvold, og vaffel/kakao før toget gjekk heim. tid til pils vart det og...

Artikler fra Stølsmaradalstinden og Rauddalstindane 17. og 19. august er lagt ut på http://www.nfo2000m.no

Noen som kan anbefale fraktmåte, USPS eller FEDEX (tror jeg det var)? Jeg klusset med å legge inn VISA, måtte bestille og sjekke ut, da fikk jeg endelig lagt inn VISA (velg husk meg!). Kansellerte så dummybestillingen, så nå er jeg klar!

Jeg er på jakt etter havkajakk med god plass til å pakke for overnattingsturer. Til nå har jeg bare prøvd Hasle Explorer og Wilderness systems Alto. Syntes jeg satt best i sistnevnte, og vurderer derfor Cape Horn Hva mener dere jeg bør satse på?

Vi er to voksne ”gutter” som har tenkt oss på topptur i juli måned. Målområdet er toppene mellom Bygdin og Gjende. Planen er å hygge seg, slite litt og å ta en del 2000 meter topper. Vi har begge klatreerfaring, men legger opp til en rute med hovedsakelig klyving og rappeller for å bli litt mer uavhengige av været – klatring kan ta veldig mye tid om det skulle regne. Vi har med tau og sikringsmidler i fall været skulle tilsi at vi sikrer steder som er normalt greie ved tørt føre. Her er planene dersom vi får godt være alle dager, det får man jo ikke, men man kan jo planlegge og så kanskje ta en eller flere av turene som enkeltstående turer på et seinere tidspunkt: Dag 1. Topper på nordsiden av Leirungsdalen. Starte tidlig fra parkeringsplassen rett ved brua over Leirungsåe og i hvert fall få med seg med Tjørnholstind, kanskje noen flere når man først skal i høyden, men tenker at vi stanser toppturen ved Austre Leirungstind og går ned til Torfinnsbu for middag og overnatting. Jeg er litt i tvil om hvor mange topper det er forsvarlig å legge inn før Tjørnholstind, men vil i hvert fall utelukke Eggen. Regner med at dette er en 10 timers tur. Dag 2. Topper på vestsiden av Svartdalen. Starte tidlig, opp til Austre Torfinnstind, travers videre over Midtre og Vestre, deretter nordover over toppene, ned til Gjendebu for overnatting. Er litt i tvil om hvor vanskelig det er å finne enkleste vei opp til Mesmogtind. På grunn av at dette et en lang tur, er dette punktet et usikkerhetsmoment, selv om det er en mulighet å gå litt tilbake og så gå ned i Svartdalen. Regner med at hele traversen er en 12 timers tur om forholdene er gode. Dag 3. Topper på østsiden av Svartdalen. Starte tidlig. Opp til Nålene, videre over Nørdre og Store Knutsholstind og videre over toppene sydover, tenker å stanse toppturen ved Vestre Leirungstind og ned til Torfinsbu for overnatting. Regner med at hele traversen er en 12 timers tur. Om vi bare tar med Store Knutsholstind opp og ned fra Svartdalen vil det bli en del kortere. Dag 4. Topper på sydsiden av Leirungsdalen. Sove litt lengre, men så opp på ”normal topptur høyde”. Litt i tvil om veivalget, men skal ende over Rasletind og ned til bilen. Regner med at dette er en 10 timers tur. Jeg er meget interessert i råd og tips.

Hei. Kanskje litt seint ute, men er det noen som har lyst å gå 7fjellsturen i Bergen førstkommende søndag 3.juni?? Eller noen som skal gå og vil ha en sporty jente med på laget? Hadde vært veldig kjekt Send meg gjerne en melding på 46925426

Hej! Törs man planera toppturer med skidor 4-6 Juni i Spiterstulen. Hur ser snötillgången ut nu och vad tror ni 4-6 Juni? Har ni något tips på andra bra områden som kan ha bra med snö? Stryn? (menar inte sommarskidcentret) Vänliga Hälsningar Lars

Vurderer å ta fri fra jobb, leie bil og kjøre til et sted det er mulig å gå til fots mellom 16 og 20 mai. Litt usikker på hvor snøen kan ha smeltet innen den tid. Noen tips? Utgangspunkt: Oslo, Overnatting: Telt.

Pakker sekken i morgen kveld, og reiser på tur fra torsdags morgen. Maks to timer kjøring fra Hønefoss. Alternativt lurte jeg på Fjorda, men kanoutleie er stengt. Hvordan er Skrim eller Trillemarka nå? Det er meldt litt nordavind, og det blir tidlig mørkt nå syns jeg. Hurum er vel også et alternativ @Imp? Tenkt å stå over Nordmarka denne gangen. Et alternativ er å ha basecamp ikke langt fra bilen, og ha med lavvo, ovn og ferdig ved, og heller gå litt på dagen. Fisking er et pluss Tar gjerne imot forslag også på pm om dere ikke vil legge det ut her. Slik ser været ut👍

Hei - jeg forsøker å prikke inn en telt/pulk/ski-tur i Finse-området før vinteren er over på fjellet også. Har forsøkt å google snødybder men kommer ikke så langt - er det noen som kjenner til forholdene mellom Hallingskarvet, Ustaoset, Hardangerjøkulen og Finse?

Vi er en familie bestående av mor, far og tre barn (7, 9 og 11 år) Vi skal tilbringe ferien i fjelltelt og trenger tips. Vi vil gjerne vite om din favoritt telt-tur. Vi ser for oss 3-5 dager i telt med dagsetapper på 7-15 km. (Jeg kan bære mye selv i stor sekk). Vi er åpen for alt så lenge det er sør for Trondheim en plass og det er fin natur å ferdes i. Vennlig hilsen Espen

jag ska skriva på svenska - hoppas vi förstår varandra. Just nu planerar jag en kort tur från 26. till 30. oktober och är lite osäker vad som är roligast. Är sugen på fina DNT hytter (är hyttesamlare), höst och kanske snö, nordlys. Idé 1: Flyga till Tromsö, ta bussen till Snarbyeidet och vandra mellan Trollvassbu, Nonsbu och Blåkollkoia. Har varit där uppe tidigare i år, men det borde funka även på hösten, eller? Idé 2: Flyga till Trondheim, ta en leiebil och åka till DNT Ferslia hytte. Kanske en tur till Ångeltjönnhytta och över gränsen till Sverige. Har varit i Trondheim tidigare men inte där i fjällen. Är det ett attraktivt område som är värt att besöka? Hade även tänkt på Finnskogen, men där är det väl fortfarande älgjakt... Hade även lust på lite kyligare klimat. Om det snöar redan, så är det inget problem. Har truger (snöskor)... snökvalitén för att åka skidor har man väl ingenstans så tidigt på hösten. tack för tips, inspiration och hjälp!

Dette er et sentralt spørsmål hjemme hos oss. Med to tenåringer i huse som nekter å delta i noen form for feiring så blir spørsmålet om jeg og min bedre halvdel skal trekke i bunad og bruke noen timer i byen eller kanskje bunaden skal få henge til fordel for fjellsko og nikkers. En fin dag til å gå på tur uten å treffe for mange andre turgåere. Spørsmålet blir da hva andre fjellforum medlemmer gjør på denne dagen.

Hei. Beklager om dette er behørig dekket i andre poster, jeg klarte ikke finne noe.. 🙈 Jeg skal på 3 skiturer i vinter, der en av dem er langtur i mars (8-9 dager). Jeg begynner å bli usikker på min plan om å bruke det gamle Helsport Rondane teltet mitt. Et ganske solid og veldig vindstabilt tre sesongers-telt, men uten stormklaffer. Har egentlig tenkt at det bør duge, men ser at selv Jens sier at en MÅ ha stormklaffer. Noen innspill til meg her? Er jo ganske stor sjans for dårlig vær på høyfjellet i februar - mars..

Er det noen som vet hvor mange pluggpunkter tunellteltet HELSPORT fjellheimen X-trem 3 camp har? Inkl. Bardunene

Hei, I våres gikk vi (en gjeng damer) fra Ringebu til Hamar på ski. Våren 2023 vil vi ut på skitur et eller annet sted igjen - på Østlandet. Vi lurer på Hardangervidda med start Finse. Vi ønsker å gå 3-4 etapper, og vi skal ikke bære telt, så det er hytte til hytte-tur vi skal på. Hva er ditt beste forslag? Hvilke vakre skiturer har du gått? Vi skal ikke på topper, og ønsker oss relativt snilt terreng. Lengden på turene kan gjerne bli middels til krevende lange turer. Vurderer Hardangervidda da - men hvor? Eller skal vi gå i Skarvheimen? Kom gjerne med dine favoritter eller forslag (du som gidder:-). På forhånd takk!

Jeg tenker å dra med ungene mine (3 og 4 år) på telttur en av de nærmeste dagene, men det er blitt betraktelig kaldere (frysepunkt i Nordmarka) nå enn da vi var på tur i september ... så da lurte jeg på om det fantes hacks for "oppgradere" utstyret uten å blakke meg. For underlag er jo matematikken enkel: to underlag med R-verdier på hhv. 1 og 3 tilsvarer et underlag med R-verdi på 4. Det tar ekstra plass, men vi sykler med en egen vogn til utstyr, så ekstra vekt/volum er ikke noe stort problem. Finnes det tilsvarende "hacks" for å kunne gjenbruke soveposer? Har tidligere i høst brukt Voksi Urban vognposer med forlengerdeler på ungene. De er vinterposer og har fungert greit, men fireåringen begynner å bli for lang, så tenkte å kjøpe en brukt Helsport Alta junior Flex sovepose til ham. Den har T-comf på 0 grader, og det blir litt snaut, tenker jeg, så vil gjerne finne ut hvordan jeg skal ha litt trygghet i at det blir behagelig. Det er ikke snakk om ekstremverdier i teltet om vinteren: kanskje ned til fem minus. Ullpledd tenker jeg at blir veldig glatt mot nylon og lett sklir av, men jeg har jo en ekstra soveposer til voksne. Det må da gå an å gjenbruke? Typ sovepose i sovepose? Har både sommerpose til meg og en vinterpose. Det blir jo kanskje litt fomlete, men det blir ikke så mange av disse turene ... Gode tips for gjenbruk og kombinering av utstyr mottas med takk 😃

Sommeren 2021 fikk jeg meg en firedagers fottur alene i Femundsmarka i starten på juni. Dette fristet til gjentagelse, og med packraft i sekken dro jeg 3. juni (2022) til Engerdaln. Hadde riktignok tenkt meg opp helga før, men det meldte været var lite tiltalende så jeg ventet en uke. Turen var jo planlagt ei stund, slik ca 5-6 måneder i forveien... Planen var å gå opp forbi Røvollen - Midtrøsttjønna - Revsjøen -Reva - Rogen - Røavassdraget - Roasten - Røvollen på fire dager, alene. Kjell Magne på Jonasvollen kjørte meg over til Røoset og derfra ruslet jeg oppover langs Røa til Røvollen. Der ble det en liten rast sammen med et par andre karer som var ute i samme ærend. Videre fra Røvollen fulgte jeg DNT-stien til Midtrøsttjønna og over de. Det å komme opp fra skogen og "ut på" vannet der er en opplevelse! Målet var riktignok å komme frem til Revsjøen den kvelden, så fisking ble det ikke noe av der. Før avreise hadde jeg jo søkt info om ruta, sett på kart og lest forum. Ned Røa er det mye info om, så beregning av tid her var ganske greit. Å gå fra Røvollen gjennom skogen til Revsjøen var det mindre erfaringer med. Dermed ble det litt stress på forflytning første dagene. Det er heller ikke så stort problem da, all den tid en er alene Det går så fort og lenge det går. Og apropos alene. Det å spise lunsj på Midtrøsttjønna alene, bare noen timer etter at en forlot siviliasjonen er herlig. Da er det endelig stille. En merker at en er på tur, lenge før en parkerer bilen... Fra brua over Røa ved Røoset. Bildet i fra da jeg kom ut av skogen og ble møtt av Midtrøsttjønna.

Da har jeg tatt et raskt blikk på Helsport sitt Fjellheimen Trek 4 Camp. https://youtu.be/anHPK8PQxAA

Nå når solen har «snudd» begynner tankene å vandre mot lysere tider, lange sommernetter og flotte teltturer i nye terreng. Da passer det godt både å starte planleggingen av nye turer og se tilbake til turene som har vært. Sommeren i år, om den kan kalles sommer, stod to uker drømmetur på planen. Jeg skulle ved hjelp av apostlenes hester vandre på kryss og tvers av Dovre OG Trollheimen, helt hjem til min egen ringe bolig. Vel, nå ble det bare én uke, og bare Dovre, mer om det siden. Etter å ha prøvd begge deler har jeg fått en forkjærlighet for A til B-turer (kontra rundreiser). Da er man garantert nytt terreng hver dag. Det er god motivasjon for trøtte bein! Ruten Områdene for sommerens «langtur» var valgt av ulike grunner. Dovrefjell er ukjent terreng for meg, det har egentlig bare vært et område man passerer på tur sørover. Det store trekkplasteret er moskus. Jeg har siden jeg var barn vært fascinert av disse urdyrene, og hadde store forhåpninger om å få sett dem på (ikke for) nært hold. Ellers har området plenty med fiskevann og ikke altfor mange turrapporter (noe som indikerer lite folk). De fleste som vandrer her, går nok etter toppene. Jeg går rundt toppene. Alltid. Speiding etter moskus, med blikket rettet mot Kjelsungdalen. Målet var å bruke turiststiene i minst mulig grad. Dette gir to store fordeler: man unngår folk og man får orientert. Begge deler er positive parametere. Starten gikk fra Nysætre like nord for Fokkstugu. Herfra gikk jeg Kjelsundskardet videre gjennom Kjelsungdalen, vestover til Tverråbotn før kursen gikk nordover mot Leirsjøtelet og Åmotsvatnet. Derfra ble det mye turiststi til Flatbekktjønna og Snøfjellstjønna før turen ble avsluttet i Dindalen etter åtte fine dager på tur. Grøna bød på utfordringer. Til slutt måtte jeg krype til korset og vade over. En frisk opplevelse. Åmotsdalshytta. Vannet kan krysses der det nesten deles i to, i sær om man er smart nok til å bruke høye støvler. Dyrelivet Som sagt var et av de store ønskene med turen å få sett moskus. Om jeg fikk et glimt av villreinen var det naturligvis et pluss. Fjellrev var minst sannsynlig, men hadde helt klart ikke sagt nei takk. Allerede fra bilturen til start satt jeg med blikket festet vestover, på speiding etter svarte «klumper» i terrenget. Første camp ble ved Vindbustjønne (for øvrig mistenker jeg at den er uten fisk), og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle ta Kjelsungdalen eller Mjogsjødalen, jeg endte opp med førstnevnte og sjelden har jeg vært så fornøyd med veivalget. På dag to vadet jeg Grøna, en frisk opplevelse, og steg inn i Kjelsungdalen. En på alle måter vakker dal. Grønne sletter, fine fiskevann og stupbratte fjell. Vinden og regnet pisket i ansiktet der jeg svettet meg oppover bakkene med 30 kilo på ryggen. Jeg var i zombie-modus, men lot blikket vandre fra tid til annen. Plutselig blir jeg var en mørk skygge i lien ovenfor meg. Man skulle jo tro jeg ble euforisk over å endelig få sett dette dyret på nært hold, men hjernen jobber på høygir sånn omtrent slik: «Å dæven døtte, der står moskus-far. Max 50 meter fra meg». Blikket går febrilsk for å se etter to ting: -hvor er familien? -og hvor kan jeg søke dekning? Moskusokse på tur. Bilde tatt etter at jeg har trukket meg et godt stykke unna. Det var naturligvis ikke så mye som en steinblokk i kilometers omkrets, så her var det bare å legge om kursen uten noen videre dikkedarer. Først når jeg får en avstand på minst 150 meter tør jeg stoppe opp og se hvordan det ligger an. Moskusoksen har naturligvis hatt full kontroll på meg lenge. Nå rister han på hamsen og vandrer bort fra meg. Omsider roer pulsen seg og jeg kan knipse et (ikke veldig bra) bilde. Snakk om naturopplevelse, og selveste jackpoten allerede på dag 2! Du må zoome hardt for å se dyrene, men dette var langt mer behagelig avstand! Et par kilometer lenger oppe i dalen får jeg se en hel familie, inkludert et par kalver, som pludrer rundt på en slette 2-300 meter nedenfor meg. Mye mer behagelig avstand, og jeg setter meg godt til rette på en stein og bare nyter synet – lenge. Som om ikke moskus-bonanzaen var nok vekker jeg en flokk på 15-20 reinsdyr som krysser dalen et stykke foran meg. Det er en lykkelig mann som stabber seg videre oppover dalen og topper den herlige naturopplevelsen med to ganger 4 hekto steikfisk i siste vann før vannskillet. Dag 2 på denne turen er den mest klokkeklare terningkast 6 jeg noensinne har hatt på en fjelltur. En fjellfant forsøker å fordøye dagens inntrykk ved Kjelsungvatnet 1329. I ettertid viser regnskapet at jeg de første 6 dagene så flere moskuser enn mennesker. Det sier jeg meg fornøyd med! Været Været var begredelig, men det glimtet da til innimellom. Våren ’22 var særdeles snørik i dette området, og selv om jeg dro ut i midten av juli fulgte jeg spent med på snø- og is-smelting de siste par ukene. Det gikk akkurat, og det ble lite snøgåing. Dog var sommerværet av det begredelige slaget. Sur nordvest, ensifret antall grader og hyppige regnbyger. Om nettene var temperaturen ned på 1-2 grader. Dette innebar MYE teltliv, og det aller meste av matlaging ble gjort i fortelt. Jeg er glad i teltet mitt, og hadde med meg en knakende god bok, men jeg kjente på savnet av camplivet, hvor man kan koke seg litt kaffe, fiske litt, slappe av i solskinn… Det var først på dag 7 jeg tok frem solkremen og kunne lette noe særlig på antrekket. Da ble også mat tilberedt utendørs, fiske ble tatt, jeg forspiste meg på nystekt ørret og rullet rundt i lyngen – altså slike dager som man drømmer om på forhånd! Fikk også sjekket værmeldingen mellom solkremsmøringen, og når den meldte minst like dårlig vær neste uke var saken klar – jeg stanser på Oppdal! Det ble MYE teltliv. Da kommer man langt med kaffe og en god bok (og kartlesing naturligvis, mye kartlesing). Solen viser seg frem, og om man klarte å kle ut den sure vinden var det faktisk ganske digg. Fisket Det er ikke til å komme fra at jeg var spent på fisket. En ting er at jeg er en notorisk dårlig fisker, isen var nylig gått, det var bikkjekaldt i både luft og vann, og jeg hadde funnet lite informasjon om fisket på forhånd. Resultatet ble helt greit. Største fisk var ikke mer enn 600g, men jeg tok fisk til maten de fleste dagene. Hadde jeg ikke hatt et (tidvis irriterende) prinsipp om å ikke fiske mer enn jeg spiser kunne jeg nok tatt betydelige mengder. En liten kuriositet – jeg satte ny høyderekord med tre sprelske steikefisk på 1397 moh. I notatboken litt om Flatbekktjønna (1397 moh.): «Spesielt siste biten til Flatbekktjønna var et helvete. Tror dette er styggeste plassen jeg har vært. Et rabol av stein, blokker og søkk». Litt gratis turistreklame der altså. Flattbekktj. var kanskje en stygg plass, men jeg satte ny personlig høyderekord for fisk. Snadder! Kunsten er å ha en liten stekepanne. Seks hekto middag. Namnam! Oppsummert Turens øyeblikk: første moskusmøte (så klart). Turens leir: nedre Grytholtjønn – feit fisk og et panorama uten like med Storskrymten, Salhøa, Drugshøi, Larseggen og Snøhetta! Turen bål: enkel seier siste kveld, da det var turens eneste av sitt slag. Man "tager hvad man haver" når det skal fyres bål på 1140 moh. Dovre leverte storslått natur, og er definitivt en tur jeg kommer til å huske. Ikke minst på grunn av moskusen. En rekke lekre leirplasser som ville vært himmelen i finvær. Lite folk. Fisken bet bra. Og jeg ble kjent i et, for meg, nytt området. En fin tur! Som snytt ut av en reklame for Kvikk Lunsj. Siste leir var også av det akseptable slaget. Tverråbotn hvor jeg planla mye fisking. Vel, jeg fisket mye, men fangsten var skral.

Hei. Eg har tenkt til å ta med datteren min på fjelltur 3 til 4 dager med telt i sommer. Har gått lei av hvor avhenging hun er blitt av teknologiske hjelpemidler og hvor lite løsningsorientert vi har gjort henne. Derfor har eg bestemt at i sommer så drar vi på tur der vi blir nødt til å finne mat selv, lære hun kart og kompass og bare det å starte et bål🤦‍♂️ Skal så klart pakke med tilstrekkelig mat og det nødvendige i sekken, men tanken er at vi skal klare oss uten ved hjelp av fiske. Så spørsmålet mitt er om tur tips på vidda som har godt fiske, ikke altfor utfordrende terreng?😊 Til info så er ikke dette snakk om noe byfolk som skal på tur😅 er selv vokst opp på bygda med mye tur. Det har blitt noen år siden nå da😅