Veidemannsblod

Jævlig artig å lese rapport og se bilder fra et område jeg selv har vært i et par ganger. Parkerte nede ved den store plassen ved søppelcontainerne før brua, og gikk opp samme veien - inn dalen langs elva. Forskjellen er at jeg kun har vært i de tilliggende småvannene på nord/nordøst-sida. Har kun vært fremme ved Holmevatnet for å se, og da var det folk der. Så åpenbart et vann som besøkes ganske mye. Jeg pleier ofte heller å oppsøke slike småvann rundt, fremfor hovedvannene i området. Kommer unna folk på den måten, og ofte skjuler tilliggende småvann sine hemmeligheter hva fisk angår. Knall stemning og flott fokus på turlivets og det gåtefulle fjellfiskets vidunderligheter.

De eneste produkter jeg har av Arcteryx er to luer. De er det ingenting å utsette på. Hva jakkene deres står for mht kvalitet og holdbarhet skal jeg la være usagt. Men jeg tiltreder det du er inne på mtp eldre modeller, og eldre modellers slitestyrke. Personlig har jeg falt for Fjellräven. Etter at jeg slet ut min 10 år gamle Bergans-jakke kjøpte jeg en Fjellräven Skogsö til sommerbruk og en Fjellräven Sarek anorakk. De virker nesten uslitelige.

Denne ble fordøyd en fredagskveld i 2016 i samkvem med en flaske Ægir IPA. Helt vidunderlig rapport. Helt i toppsjiktet hva gjelder rapporter på FF, utvilsomt. For meg, som selverklært villmarks-og fjellfiskejunkie, var det rett og slett pur nytelse å lese og se bildene fra disse ødemarkene. Tilbragte selv ei uke i Akkhanas i fjor (rapport og bilder ligger i tråden min). Kjenner igjen mye av landskapet, terrenget og følelsen av uendelighet, ro og inntrykkene av total ødemark og natur. Man lar seg overvelde. All honnør til dette prosjektet, og for gjennomføringen. Og for et særdeles godt boktips (bestilt 2 stk i dag).

Nasjonalparkene er jo etterhvert blitt meget godt skiltet. Et tips er jo at dere kan ta sikte på å prøve å besøke flest mulig nasjonalparker på turen nordover. Jævlig mye fin natur, og ofte gode innfallsporter med stier/skilting/merking inn mot nasjonalparkene. Lomsdal/Visten, Børgefjell, Rago, Rohkunborri, Ånderdalen er jo bare noen av de.

Du får kjøpt rensa alkylatbensin på 5-literskanner på Biltema, Statoil, Best, Jula, Tools for å nevne noen.

Ser jo jævlig bra ut det der. Solide saker. 1,78 kg er jo ikke spesielt mye uansett hvordan du vrir og vender på det.. Tror du har telt for resten av livet om du går for det der. Eneste er jo prisen da, som er på Hilleberg-nivå. Dobbelt så dyrt som mitt Ringstind 2 Light.

God mat er viktig på de turene hvor det er gjennomførbart. Klart, når man er på lengre turer sier det seg selv at man ikke drasse med seg alskens kulinariske herligheter. Men på 3-5 dagers turer er det uproblematisk. Kokkelering av skikkelig mat i felt er så vanvittig verdt den ekstra lille vekten. Blir stusslig med knekkebrød, potetmos og drytech i lengden.

Vi menneskebarn av det moderne samfunn er ihvertfall en gjeng reddharer. That's for sure. Honnør for måten du konfronterte det på, ihvertfall. Face your fears.

Etter den fantastiske første jaktturen i september, hadde jeg ekstremt lyst til å ta en ny tur opp til samme område i nord-Troms litt seinere utpå høsten. Denne gangen traff vi ikke så sabla godt med været, for å si det sånn. Regnet regelrett hamra ned i perioder. Voldsomme nedbørsmengder. Glad jeg brukte tid på å impregnere lagsteltet mitt, og sette inn alle sømmer med Seam Sealer i fjor. Jaktmessig var det generelt meget vanskelige forhold. Rypa viste seg kun glimtvis, og var veldig "skjær" (lett på vingene). Det ble ikke mange jakttimer disse dagene totalt, men til gjengjeld mye særs bra tid tilbragt med vedovn, reinskinn, god mat og drikke i telt. En av de relativt korte oppholdsperiodene i været Tett skodde i fjellet ga vanskelige jaktforhold *** Denne turen ble gjennomført i midten av november, på Kvaløya utenfor Tromsø. Nok en tur hvor hagla var med, men den ble vel tilnærmet som dødvekt å regne. Til dels veldig mye fugl å se fjellet, men veldig vanskelig å komme på hold av (som flere turer denne seinhøsten). Ingen fugl ble med ned, men man fikk seg igjen en ny fantastisk tur i fjellet. Det har ingen prislapp. Natt til søndag falt det snø, som farget hele landskapet hvitt. Atter et tegn på en vinter i anmarsj.

MSR Whisperlite på rensa bensin. Den lille soten som blir av forvarminga, tørker du bare vekk med papir eller en spritserviett når det er behov. Knallbrenner som alltid fungerer, og som leverer effekt til varme og matlaging så det holder.

Helt klart. Man skal være diskret om små, sårbare steder. Nettet er åpent, og det sprer seg fort dersom et "gullvann" publiseres med navn på nett. Da tar det ikke lang tid før du har "rette karan" der med garnlenker, gummibåt, traktor og sprengstoff. Så tilbakeholdenhet gjelder. Går fint an å skrive flotte rapporter og vise bilder uten at man røper gullvannet.

Mektig flott natur og fin rapport. Du fråtser i fjellfiskets herligheter, og livet som følger med det.

Respekt! Da er du i gang. Ei veldig god erfaring med feltlivet, forutsetningene tatt i betraktning. Nå er det bare å peise på.

Takk for tilbakemeldinger. Hyggelig at litt enkle skildringer og bilder kan virke inspirerende for lysten til å komme seg utendørs, og ut i den verdenen som for meg betyr mest av alt. Oktober og november 2015 har vært preget av mye turaktivitet, både med og uten overnattinger. Selv om det er høst, tildels ruskete vær og kortere dager, er det ingenting som tilsier at en ikke skal komme seg ut i naturen. Har fått gjennomført noen fine jaktturer i kyststrøkene utenfor Tromsø, samt litt nordover og innover i fylket. Disse bildene er tatt fra en jakttur i oktober, utenfor Tromsø, i et område hvor jeg er i besittelse av et sesongkort som jeg får fordi jeg er aktiv i et fiskekultiveringslag innenfor det aktuelle grunneierlagets arealer. Et snøfall førte til at de hvite rypene hadde trukket opp i høyden, og var å finne helt oppi de øverste "flågan". De var ikke enkle å komme på hold av. Tildels ganske sterk vind på sine plasser forenklet ikke jakta heller. Men det ble fugl i sekken, og det kronet en knallfin 7-timers tur oppi høyden. Denne turen gikk jeg ikke så lenge etterpå. Snøen hadde stort sett smeltet vekk, og hvite (eller delvis hvite) ryper svirret godt synlige rundt omkring. Veldig lette på vingene, og ikke så enkle å komme innpå. Oppsøkte steinurer, og fant fugl nok til at jeg fikk felt to fjellryper før jeg tok del i innsamling av noen villsauer som beiter i fjellene i området. Kommer litt mer påfyll etterhvert.

Har i alle år kjørt kun Ajungilak Bamse på vinterturer. Alltid gått strålende fint, det. Sovet som en stein. På sommeren har jeg kjørt et superlett billig skumunderlag fra Biltema/Jula. Nå har jeg innsett at det har skjedd en viss utvikling på underlagsfronten, så jeg har investert i et Exped Dowmat Winterlite, som skal brukes i kombinasjon med Ajungilak Bamse på vinteren. Bamse skal (i tillegg til ekstraisolasjon inne) brukes ute på isen til kikkefiske samt til bålliv etc. På sommerstid blir det fortsatt kun billig skum.

Det er riktig. Ringstind håndterer sterk vind mye bedre fra hodesida, der man har tre barduner (en på toppen av stanga og to midt på duken). For et par år siden fikk vi meget sterk vind, opp i storm styrke som stod rett inn mot fotenden på Ringstind-teltet mitt. Stanga ble da presset helt ned av vinden, slik at man fra utsiden kunne se meg som en avstøpning mot teltduken, der jeg lå inni teltet og gjorde et fåfengt forsøk på å sove. Ringstind har jo ikke barduner på den sida, annet enn de tre som er montert helt lavt på teltet, nede ved fotenden.

Kokiro primusunderlag. Om du ikke vil lage deg et eget, er dette helt ypperlig. Tynt, sterkt og passer alle brennere. http://moedesign.no/wp-content/uploads/2013/12/MG_8415-2FB-logo-1024.png

Kan kun snakke for min MSR Whisperlite, som er jeg er ekstremt tilfreds med. 100% driftssikker så lenge jeg har hatt den, og så brenner den behagelig stille, og med meget god effekt. Stor fin, blå flamme. Kan justeres ned til at den bare står og "hvisker" på et minimum. Veldig enkel å bruke, og tilnærmet vedlikeholdsfri. Blåser den kun ren, og tørker av med spritserviett etter bruk. Anbefales på det sterkeste, gjerne sammen med et Kokiro primusunderlag.

Noen visuals fra første rypejakthelga i år. Et kraftig og langvarig høytrykk førte til sommertemperaturer i det karrige høyfjellet. Lufta stod dønn i ro, og sola stekte. Absurd å vandre i shorts i 1000 moh med hagla beredt. Fjellet bugna av fugl, og det var uproblematisk å få fylt kvota. Det beste er dog å vite at det satt igjen store mengder fugl etter oss: Et godt rypeår. Området vi pleier å være i denne helga er også tillatt for garnfiske, og røya gikk villig i garnene. Denne turen er en av få "luksusturer" jeg drar på, med 10-manns lagstelt med vedovn, båt og mengder av god mat og drikke. En fantastisk langhelg i en enorm natur sammen med fadern og to kamerater. Verktøyet: Remington 1100 halvautomat Høytrykk fra første dag: Fjellet øste av sin rikdom: Basen står alltid på sin faste plass. Hvert eneste år. Neste jaktdag bød på de samme forholdene. Varme, høytrykk, septembersol. Is fra en evigvarende snø/isflekk ble brukt til kjøling av røye og øl. Litt av fangsten. Råvarer for vidunderlige middager utover vinteren. Vannpause, underveis på en lang jaktdag i høyfjellet. Nattestid, ved bålet. Sløying og rensing av fjellrøye.

Jævlig bra. Vilt fin stemning. Utgått drytech fungerer aldeles utmerket, jeg eter fortsatt på mitt depot fra tida i Forsvaret. Alt er utgått på dato forlengst. Hvilken duk bruker dere?

Best there is. Rett og slett.

Unngå de grønn/hvit-stiplede områdene på kartet. Mitt beste tips. Keep to the white areas.

Bruker King Size Thermo Hunter til posteringsjakt og til å ligge i under isfiske (oppå liggeunderlag naturligvis). Har også brukt den utspent som tarp/presenning, og som improvisert bivuakk spent ut skrått like over bakken. Knakanes fornøyd gjennom mange år, men vurderer å oppgradere til den nye versjonen som har bedre fôring. Trengs på de kaldeste isfiskedagene.

Sommerens lengste tur gikk mot nord-Troms og randsonen mellom kysten av nordfylket og inn mot Finnmarksvidda. Et område som starter med tildels steinete/urete og kupert terreng, men som raskt går over i lange, bølgete vidder ispedd paddeflate partier. Regionen formelig hagler av vann og vassdrag, hovedsaklig med fjellrøye i. Turen, som jeg vandret sammen med hunden Frøya, foregikk over 9 døgn. Jeg opplevde alt av vær og forhold man kan oppleve, selv i juli måned. Fra snøbyger til trykkende varme. Det er jo nettopp disse kontrastene, kombinert med den vidunderlige naturen som gjør at jeg setter Nord høyest av absolutt alt. Røye var det å få overalt, selv om de store uteble. Fikk fisk på "bare" inn mot halvannet kilo. Alle de største landet jeg med en 5,6 fots ultralettspinnstang, Abu Garcia Vendetta. "Tannpirkeren" kaller jeg den. Råe fiskeopplevelser. Jeg så også den meget sjeldne snøugla, ikke mindre enn tre stykker. Alle er rapportert inn til de som steller med slikt. Fortsatt en del snø i fjellet etter en treg forsommer Rester av gammel aktivitet var å finne I denne vesle lonen trakk jeg feite røyer innpå kiloet Råvare i verdensklasse Stekte filèter til meg. Kokefisk til bikkja. Mot nye mål Nytt vann, nye røyer på land Snøugle Røyefileter Deler av en nærgående større reinflokk Ved ett av utallige "javris" Pen større røye tatt på 5,6 fots tannpirker Kjøring av større røye Slaraffenliv i høyfjellsvarme Midnattsol

Hahaha!