Veidemannsblod

Jøsses... Ut fra det man leser her blir det ihvertfall ingen hast for meg å bytte ut mine Atomic ARC fra 1994 på tross av at de sikkert er et kilo tyngre enn de nyeste Åsnes-skiene. Hvor mange mil jeg har gått med ARC'ene under alle mulige slags forhold, er ikke godt å si. De er ihvertfall mange. Barmark, stein, trestokker, bekkefar.. Det skal MYE til for at jeg tar de av meg. For meg virker de nesten uslitelige. Møtte en gammel kar en gang, som sa til meg når han så hvilke ski jeg gikk med.. "De der skian skal du ihvertfall aldri bytte ut. Nåkka av det mest solide av fjellski som noen gang e produsert".

Bra service, bevares. Dog stiller jeg spørsmålstegn hva Norrøna gjør med den gamle sekken din. Sannsynligvis blir den vel søppel? Bruk-og kast samfunnet... Reparasjoner er liksom helt ut.

Jeg er veldig glad i Fjellräven, men jeg kommer aldri til å betale 13K for et telt. Så enkelt er det bare. Klarer ikke helt å se de store revolusjonerende forbedringene som forsvarer denne prisen, og skiller dette teltet fra relativt standard tunneltelt. Til sammenligning betalte jeg drøye 4K for mitt Helsport Dovrefjell Light 3-camp. Det står han no av i vinterfjellet, det også. Skal du til Nordpolen i mørketida er det antagelig et godt valg. Ment for å konkurrere med Helsport Patagonia, øyensynlig. Derimot er det etter min mening overkill med et slikt telt for å gå ordinære turer i vinterfjellet på norsk fastland. Da klarer du deg som regel utmerket med et standardtelt. Man kommer langt ift å tåle kvasst vintervær, med en bra plassering av teltet og måking av snømur.

Et bilde inspirerende til tusen for undertegnedes del. En turkamerat som sitter ved et isfiskehull høyt til fjells et sted i Troms.. Etter å ha måket oss gjennom enorme snømengder utpå vannet, gjenstod fortsatt en meter med slush/sørpe, før borekrona endelig fant stålisen langt der nede. Så var det å lage seg til en plass for liggeunderlaget, fyre opp en sigarillo og begynne fisket etter røya... Under værforhold som ikke nødvendigvis kunne beskrives som særlig bra. Utallige, utallige timer har han (og jeg) tilbragt på denne måten.

Ryker alltid med noen bokser øl i sekken. Er særdeles glad i Ægir sine varianter. Bøyla blonde ale, Dag sitrus pale ale eller Vetlebror session IPA er blant de beste ølene. Praktisk med småbokser. Sper også på med lokalbrygg fra Mack når det må kvantum til uten å flå pengeboka. Ellers er jeg meget glad i whisky. Ardbeg eller Lagavulin kan trygt velges for de som er glad i smaken av tyri, røyk og torv. Spe ut med noen dråper kaldt vann for å ta av den verste spissen om du er følsom for slikt. Noen småflasker Underberg er også med for å slå ihjel de verste tømmermennene dagen derpå etter seine timer ved bålet 😉

For helgeturer er det luksus som gjelder. Så lenge kroppen er i stand til å bære tungt, er det uaktuelt å leve på havregryn og drytech (har med en pose av sistnevnte i backup). Jeg har alltid med egg og rikelig med bacon. Et halvt brød, rikelig med smør og et par-tre påleggstyper. Pleier å steke brødskivene i smør i stekepanna på primusen, det er gull. Om sommeren svir jeg de gjerne over bålet. Sprøstekt ostesmørbrød til frokost eller lunch er alltid suksess. Prøv gjerne snabb, chorizo eller sicilianapølser + rikelig med ost i dobbeltdekkeren. Til varmmat har jeg prøvd mye forskjellig.. Er glad i kraftig, feit mat med mye smak og kalorier. Det finnes ikke grenser for hva man kan putte i sekken, og trylle fram de lekreste måltider med der ute i villmarka. Scampi, laks/ørret (foretrekker naturligvis sjølfiska...), reinskav/finnbiff, strimlet storfekjøtt eller kylling, elgkjøtt (jakter elg sjøl og har bra tilgang på råvarer).. Kombinerer dette gjerne med bokser eller poser med ferdigkuttede grønnsaker. Løk, hvitløk, brokkoli, gulrøtter etc..Ta gjerne også med en avocado. Næringsrikt og særs godt. I tillegg er det bare å peise på med en boks craime fraiche eller rømme, noe godt kryddersmør/hvitløkssmør eller sennepssaus/ravigottesaus til fisk. I tillegg har jeg med en liten plastflaske med ketchup, salt og pepper til egg&bacon bl.a. Obligatorisk i tillegg er noen bokser godt øl + ei flaske whisky eller cognac. Det er ikke komplisert å lage god mat i felt. Bare å prøve seg fram. Den ekstra vekta er så jævlig verdt det.

Les disse, her er det info å hente. En fjellforumtråd fra 2014, laget av forfatteren av blogginnlegget jeg har linka til lengre ned. : http://reven-villmannsliv.blogspot.no/2014/03/vintertur-til-vre-dividal-nasjonalpark.html

Den siste helga i november var det heftig lavtrykksaktivitet i havet utenfor Troms. Dermed var det bare å vende nesen innover landet og mot de lune furuskogene for to turklare jegere. Nye furubål skulle fyres...

Jeg smelter aldri snø for å få vann. Enkelt og greit for at jeg alltid har min vinterleir i nærheten av et vann. Tilfeldigvis bærer jeg også alltid med meg et isbor, som gjør at jeg alltid har tilgang til friskt vann, og slipper snøsmelting. Jeg har fyrt min MSR Whisperlite knallhardt i vinterfjellet over flere år, og aldri opplevd noe problem ift dette. CO-utslipp oppnår man uansett hvilke kjele eller brenner man bruker. Varmevekslerkjele ville jeg personlig unngått (mye høyere utslipp enn en flatbunnet kjele ved snøsmelting iht FFI) om jeg hadde basert meg på snøsmelting. Jeg ville også unngått å bruke en brenner med smalt brennerhode. Det viktigste er allerede oppsummert tidligere i tråden, og kan raskt sammenfattes med god lufting når man setter kjelen over brenneren, og generell sunn fornuft ved bruk av brenner i telt. Noen tips fra Randulf Valle.. http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf

Har alltid med to stenger. En 9-foting og en ultralett 5-foting. 9-fotingen er firedelt, for å få kortest mulig lengde på den når den er demontert. Begge pakker jeg ned i oppbevaringsposene når jeg skal forflytte meg. Fester de på sida av sekken. Snellene har jeg (sammen med slukskrin og annet fiskeutstyr) i egen oppbevaringspose inni sekken. Stengene legger man for øvrig aldri på bakken..Man reiser de mot noe, så de stikker opp i lufta. Tråkke på stanga er utilgivelig.

En rypejakttur i Tromsfjellene i november kan by på så mangt.

Det er fortsatt lov å bruke sunn fornuft. Enhver med et minimum av omløp i skallen greier som regel å unngå å sette fyr på skauen, selv hvor tørt det enn måtte være. Tipper nok de fleste skogbranner skyldes andre ting enn at en stakkars faen ville brenne dasspapiret sitt for å gjøre miljø, omgivelser og andre turfolk en tjeneste.

På mitt elgjaktlag er det "påbudt" med signalfarge på hodeplagget. Ellers kler vi oss i tradisjonelle kamuflasjemønstrede eller helgrønne jaktdresser. Det er som det nevnes, desto viktigere med et lydløst materiale som gjør at en kan ferdes stillere i skogen. En meget dreven jeger her i Tromsø, som også driver kurs og utdanning på dette, er meget bestemt på at hjortevilt er fargeblind. Hjorten, sier han, kan skille visse nyanser mens elgen er tilnærmet fargeblind. Derfor mener han at man (ut fra egen erfaring) i utgangspunktet kan kle seg i hva som helst av farger. Det holder ihvertfall med en signalfarget lue for å vises godt, også på lang avstand. Uansett skal nå en jeger aldri løsne skudd før han er sikker på hva han har i trådkorset. Når det gjelder rypejakt så har jeg alltid gått i tradisjonelle jaktklær. Det er nok mer ift hva jeg trives å gå med (liker ikke å se ut som et tivoli i fjellheimen..) enn hva det taktiske angår ift kamuflasje eller ei.

Jøss. Har fyrt min Whisperlite på 4-takts renset bensin i utallige timer på utallige vinterturer siden jeg kjøpte den. Har aldri opplevd problemer med den, så det er vanskelig fra min side å si hva du sliter med, dessverre.

Jeg har hatt to reklamasjoner mot Fjellsport. Begge gjaldt oppblåsbare liggeunderlag. Det første (Exped Downmat Winterlite) delaminerte, mens det andre som var erstatningsunderlaget jeg fikk (Therm-a-rest Neoair Xtherm) hadde lekkasje i ventilen). Måtte naturligvis reklamere på dette også. Det virket som det hadde vært åpnet på forhånd når jeg fikk det. Uansett håndterte Fjellsport begge reklamasjonene raskt og greit via mailkorrespondanse og bildedokumentasjon. Ingenting å utsette på kundeservicen! Frøkena mi og jeg har handla en del hos Fjellsport, og jeg tror vi begge kan konkludere med at de er veldig seriøse og flinke i det de holder på med. De har blitt store, og det er ikke uten grunn.

Undertegnede og min frøken (som også er medlem av Fjellforum), har fyrt i gang Polarnatt. Det er en blogg med skildringer fra våre turer med friluftsliv, jakt og fiske i Nord-Norge året rundt. Vi har et par startinnlegg oppe og går nå. Det vil etterhvert bli fylt på med nye, etterhvert som vi gjennomfører turer i villmarka. Også det beste av våre turer tilbake i tid vil bli lagt ut etterhvert. https://polarnatt.wordpress.com/

Imponerende tur i et mektig område. Personlig liker jeg å bruke DNT-stiene til rene transportetapper, og stikke meg ut derfra for å "bo og være" med fiskestanga eller hagla. Har aldri overnattet på en DNT-hytte, men ser verdien av å ha de der.

Alfa Bever Dynamic. Fjerde paret mitt i Bever-serien nå, etter at jeg har slitt ut tre par med knallhard bruk i mange år. Jævlig godt grep, god ankelstøtte. Vanntette, og sitter godt på min fot. Trygt valg.

Har bestilt meg et nytt Downmat Winterlite LW nå, ettersom de var tomme for Neoair Xtherm. Skal være obs på det som er nevnt i denne tråden mht justering av lufftrykk vs temperaturskiftninger. Så får vi se hvor lenge det varer med mitt bruk/antall feltdøgn i fjellet.

Hehe, en ting kan jo nevnes i denne sammenhengen. Jeg reklamerte naturligvis ovenfor Fjellsport. De er greie å ha med å gjøre, og det endte med at de sendte meg et Therm-a-rest Neoair Xtherm - ettersom deres leverandør på daværende tidspunkt var utsolgt for Exped Downmat Winterlite. På første tur med erstatningsunderlaget (Therm-a-rest'en) viste det seg at det var lekk. I løpet av en times tid var underlaget betydelig slappere. Blåste det opp flere ganger, og forsikret meg om at ventilen var skrudd skikkelig til. Fortsatt like lekk. Så da blir det ny reklamasjon. Har nå sendt inn Xtherm'en og bedt om nytt underlag. Om det blir ett av de to (Xtherm eller Winterlite) er vel nå egentlig ett fett, da begge tydeligvis har sine flaws. Men skal uansett være oppmerksom på det som nevnes her med å slippe ut litt trykk ved temperaturøkning. Uan-fanden-sett.. Jeg mener at når man betaler så mye penger for et liggeunderlag, bør man kunne forvente at produktet holder lengre. Men alt pushes vel til det maksimale ift vektbesparelse i produksjon, og da blir ting sårbart.

Jeg investerte for en tid siden i et Exped Downmat Winterlite-underlag fra Fjellsport. Etter noen måneders bruk delaminerte dette på innsiden, slik at to av kamrene på høyresida blåste seg opp til en diger belg, hvilket gjorde underlaget umulig å sove på. Indikasjoner via betjeningen hos sportsbutikker i Tromsø kunne melde om at dette ikke var et helt ukjent problem med Exped-matter. Jeg har i tillegg sjekka litt rundt på nett, og funnet en diskusjonstråd som bekrefter at dette tydeligvis er et gjennomgående problem med Exped. https://backpackinglight.com/forums/topic/107248/ Erfaringer?

Neste tur ble gjennomført i Dividalen i indre Troms. Vi snakker fortsatt januar. Nest siste helga. Utgangspunktet er at jeg er i besittelse av en hytte i indre Troms Herfra er det endeløse muligheter for dagsturer i noe av det flotteste som er av naturområder i nord, sommer såvel som vinter. Vi pakket sekkene og la i vei oppover skråninga mellom storbjørk og furuer. Lufta stod dønn i ro. Kulda lå som et teppe over Troms, og fullmånen kastet sitt besettende lys over landskapet. Planen var å kjøre ut noen ståbruk i et lite vann vi ikke hadde noen informasjon om ift fiskebestand, fyre bål og gå på ski rundtom i det mektige vinterlandskapet.

Neste tur var jeg ikke mindre pessimistisk enn at jeg dro til det samme vannet. Denne gangen alene. Årsaken er rett og slett den berømmelige store ørreten, som jeg vet går i dette vannet. Min evige jakt på fjellfisken. I den mørkeste tida av året er ørretens aktivitetsnivå på det laveste, og man bør kjenne de lokale forholdene for å vite dybder, hvor ørreten står, innoser, utoser osv.. På forhånd hadde jeg gjort den research jeg var i stand til, uten at det førte til så mye. Over en hel helg fiska jeg uten at det var så mye som et napp i noen av snikene jeg hadde ute i vannet. Men tro meg, det er ikke siste gang jeg drar hit. Neste gang blir det med stang...

På tide med litt updates igjen, etter utallige utedøgn gjennom vinteren. Man har opplevd hele spekteret av temperatur-og lysforhold. Man har hatt mange netter med kulde og de duse lysforholdene som gjør Nord-Norge magisk om vinteren. Man har merket solens gradvise tilbakekomst, og naturen som atter våkner til live etter vinterens dvale. Vårens yrende fugle-og dyreliv, og fisken som blir mer aggressive i sine hugg ettersom det også lysner under isen. De første bildene fra en dagstur 10.januar til et vann som innehar stor ørret på Ringvassøy utenfor Tromsø. Turen opp ble preget av tung baksing i en halvmeter løssnø, så vi byttet om å være plog. Det lavet ned hele veien opp. Vi brukte vel 2-2,5 time fram til vannet. Støkka opp mye rype på veien, største kullet på nærmere 30 fugl. Når vi kom opp i høyden, og bort fra vegetasjonen, var det ekstremt flatt lys. Det lille lyset som var. Det førte til at jeg bikka utfor en skrent på 3-4 meter. Noe som kunne ha vært farlig om skrenten var høyere, ble bare komisk for min turmakker, når jeg lå med trynet planta ned i et hav av puddersnø. Ellers presterte vi å gå over vannet vi skulle til, uten å merke at det var der.. Måtte fram med GPS'en, og da var det jo bare å gjøre retur tilbake. Så lurt kan man bli av forholdene. Etterhvert sprakk det opp, og ble fantastiske timer ute i vinterkulden, selv om fjellørreten ikke var interessert i de 5-6 ståsnørene vi satte.

Og da var de solgt.