ost

Hogback har vel ikke noe særlig fortelt? Plass til sko og en (tom) våt sekk?

Kjør til Skar i Maridalen, og gå til Øyungen. 2,5 km på grusvei. Mange fine teltplasser og gode muligheter for småturer med meis.

@lesira jeg er som deg, med tre barn i barneskole/barnehage. Drømmen er NPL i en sommerjafs. Foreløpig har jeg satt turen til 2031, slik at ungene rekker å være ferdig på vg først. Da er det forhåpentlig også lettere å legge seg opp penger til et slikt avbrekk fra jobb. Ser for meg fem uker ferie so tas ut i ett strekk, samt resten som ubetalt permisjon. En slik tur tar fort fire mnd, trenger da tre mnd perm. Eller en oppspart kasse på ca 150000 sett ut fra dagens forbruk. Har varslet kona om tiltaket, så lang tids varsel bør holde...

Jeg har brukt Icebug Pytho2 (?) med stort hell i flere år. Skoen har holdt seg meget bra, både membran og grep.

Nei Det lå i originalinnpakning nokså langt inne i butikken. Ikke mye igjen i butikken da salget startet denne uken (opphørssalg).

Helt enig med @steingrd. Kjøper du ski tilpasset fremtidig vekt kommer du til å drepe all skiglede ved å bruke dem nå. Dette da du med 20 kg mer kommer til å slite av all festsmurning i første sving, og få dårligere glid nedover og bortover da mer av skien er i kontakt med bakken. I tillegg ville jeg ikke kjøpt ski basert på hvor tung du er, men at butikken er seriøs nok til å teste skien med deg oppå. Oslo sportslager er kanskje ikke billigst, men du får ski som passer til deg.

Jeg vet ikke om det er selvstående, men jeg fant ett stk Fjellreven Abisko lightweight 1 på Intersport på Ryen i går. Der er det 50 % på alt. Hvis du er i Oslotraktene og skynder deg dit kan det være at det fortsatt ligger der...

Den rekorden er med følgende støtteapparat. Uten støtte (support) er rekorden 58 dager. Vel så imponerende. For uinnvidde, eller ikkedrømmere, så går turen innom butikker og små/store byer i snitt hver tredje eller fjerde dag, så også rekordholder for unsupported har ikke båret 58 dager med matrasjoner, men kjøpt eller ordnet med depoter slik at man ikke bærer mer enn nødvendig PM gangen.

Fest skiene sammen og hold dem i hånda.

Jeg husker veiene nord for Lysebotn som smale og trange. En ny vei fra Sognesand og østover må vel da betinge en oppgradering av nevnte veier også. Ikke bra. Det er vel Forsand kommune dette. Selv om Statnett søker konsesjon hos OED/NVE kunne det vært interessant å se hva kommunen sier i denne sammenhengen.

Å si ja takk til industriskog i denne tråden har ingen relevans til hvor vidt man er et friluftsmenneske eller ikke. Denne tråden handler om Nordmarka, som ligger nord for Oslo. Ikke industriskog generelt. Argumentet mitt for å si ja takk til industriskog er ikke tuftet på ønsket om å se en tett ensartet granskog. Som jeg skrev lengre opp er dette noe av det mest negative med industriskogen. Nå er ikke all plantet skog slik. Jeg vet om flere steder i marka der det ble plantet skog hvor skogbunnen lever. Argumentet mitt for å si ja takk til industriskog i Nordmarka er at industriskogen, og forvaltningen av denne, medfører en tilrettelegging for allmennheten til å få en inngangsportal til friluftslivet. Noen steder må man starte, og slik Nordmarka ser ut i dag er det lettere for mange å komme seg ut der. Med mange veier, godt tilrettelagte stier, lysløyper og betjente spisesteder finner du alle former for mer eller mindre aktive personer. Grovt sett kan man si at takket være industriskogen har sykkelfolket masse muligheter til turer lengre vekk enn der fiffen skal gå. Industriskogen og veinettet hjelper til så speiderne kan ta sine årlige Nordmarka på langs i kano med enklere trilleetapper mellom vannene. Veiene fungere også som transportetapper inn til de indre delene av marka, og får spredt fotavtrykket av de hordene som benytter marka bedre. Veinettet hjelper også til så skifolket kan få flere brede traseer uten særlig tilrettelegging over myrer osv (av Skiforeningen). Uten industriskogen hadde behovet for flere spesielle tilrettelagte skiløyper vært enda større. I tillegg skaper veinettet muligheter for de mest ihuga skifolka til å gå på ski med minimalt med snø. Jeg kan med andre ord ikke se at industriskogen bare har negative konsekvenser.

Osprey tallon 22 - til bruk på jobb og på fjellet. Erstatter min gamle skole/tursekk - Norrøna Besshø 45 l, kjøpt en gang på midten av 90-tallet. Blir vemodig, men også på høy tid å bytte. Den gamle sekken fungerer fortsatt som bare det, så den får seg en tur i kjelleren til sekkelageret og turer der den har rett størrelse.

Jeg har også ofte irritert meg over veier som slutter i intet, og fortsettelser som ikke medfører naturlig progresjon. På den andre siden er jo dette noe av det som gjør at jeg som bruker av marka kan oppleve å være helt alene. Forskjellen ligger i de som gidder å gå inn på stien, eller lage sin egen, fremfor å måtte ha ferdige motorveier eller brede himmelsenger for å komme frem. Industriskogen har sine ulemper og fordeler, eventyrskogen likeså. Skulle hele marka vært eventyrskog ville et fåtall brukt den. Da ville hele skogen grodd igjen. Den største utfordringen med industriskogen er alle de stedene i marka der det er plantet for tett, og det nå står tynne grantrær med mørk skogbunn med lite liv. Jeg sier ja-takk begge deler.

God ide. Jeg skal ha det i bakhodet. Du får slenge ut en føler/PM hvis anledningen byr seg.

Da er den triste realiteten et faktum. Det ble ikke skøytetur. Primært fordi jeg måtte jobbe, sekundært fordi jeg ikke fikk selskap og dermed ikke kunne overholdt mitt sikkerhetspunkt nr. 1. Hadde jeg fått selskap på turen skulle jobben min slitt hardere med å holde meg i kontorstolen i dag, men når jeg var alene fikk jobben komme i første rekke. Akk ja Det blir vel vinter andre år også, kanskje jeg får en ny mulighet da...

Godt poeng. Med det regnet som er varslet i morgen vil dette fort bli aktuelt.

Jeg tror nok at jeg skal være fornuftig og tenke før hvert veivalg. Om ikke pyse, så i hvert fall forsiktig. Går man igjennom isen er konsekvensene mye større enn om man kjører ut av løypa på ski. Så det er ikke dumt å tenke seg om både tre og fire ganger @tronn.

Hvorfor Bjørnsjøen, @tronn? Isen eller rutevalget? Rutemessig er det her det største usikkerhetsmomentet er. Alternativet mitt er rett nord fra Øyungen og labbe opp til Helgern eller ta Gåslaungen og så nord over Myrtjern og Fortjern. Da utelates Bjørnsjøen helt.

Takk @Barskekarsten. Har sett alle, men ikke lest meg opp på skiforeningens side enda. I tillegg er kartet her veldig bra hjelp.

Hei og godt nytt år! Førstkommende helg skal jeg treffe noen venner på en hytte ved Mylla. Planen var å ta skiene fatt fra Oslo og nordover, langsetter en relativt rett syd-nord linje i marka. Denne planen måtte dessverre forkastes grunnet det ufyselige mildværet vi fikk i romjula. Så har jeg oppdaget at vannene fryser til, og stiene i marka er forholdsvis greie å gå på, eventuelt med brodder. Derfor har tanken om å forsatt ta turen nordover gjennom marka ikke blitt helt forkastet, men endret ved at skiene byttes ut med hokeyskøytene. Derav kommer spørsmålet, er det noen som har gått marka på langs på skøyter? Ruten jeg ser for meg er følgende: Bussen inn i Maridalen til Skar, trasking opp til Øyungen. Skøyter over vannet, trasker over til Gåslungen - skøyter - traske over til Rottungen - skøyter over og trasker opp til Bjørnholt. Det går en sommersti fra vestenden av Rottungen opp til Bjørnholt. Fra Gåslungen går det en vintersti fra vestenden og opp til veien. Fra Bjørnholt på skøyter over Bjørnsjøen til Kikut. Går veien opp til Hakola og skøyter opp til Flatmyrvika. Går veien videre opp til Sandungen. SKøyter derfra vestover til Sandungen gård og turens lengste gåetappe opp til Katnosa. Derfra på Skøyter igjen over Katnosa - Aklangen og bushing opp til Pershusvann. Så skøyter over Pershusvann og Skarvevann, bushe over til Tverrsjøen og skøyter til Tverssjøstallen. Derfra vei opp til Ølja og turens siste skøyteetappen over dette vannet. Jeg er usikker på sti mellom Aklangen og Perhusvann, alternativt også innhom Finntjernet. Sikkerhetsmessig ser jeg for meg følgende: 1. Jeg legger ikke ut på turen alene. En forutsetning er at minst en av mine hytteturkamerater blir med. 2. Jeg tar meg pigger i snor rundt halsen, i tillegg til staver. Stavene vil få et teipmerke nederst ved x og y antall cm slik at jeg kan måle istykkelse. Må søke litt på nett for hva jeg bør ha, men har et inntrykk av at 6 og 10 cm er farbare mål. 3. Tørt skift fra A til Å pakkes i vanntett pose i sekken. Dette skal vel da i teorien fungere som et flyteelement hvis jeg går igjennom isen, i tillegg til å være tørt tøy å få på seg 4. Nok mat, skøytemuskulaturen er ikke den beste, det kan bli slitsomt etterhvert. Energi blir viktig. Er det noen som har gjort noe lignende, eller som sitter inne med annen erfaring som kan være til hjelp?

@Kjellis hvordan fungerer RL2 2014 som et telt for to voksne? Vurderer det som alternativ til kona og meg.

For en ti-femten år siden var naturforvaltning og forstmesterutdannelsen ved det som da het NLH (idag er deg vel NMBU) som var veien å gå. I tillegg hadde man geologi og glasiologi ved UiO. Hvordan det er idag vet jeg ikke.

Du har rett, i og for seg. Samtidig tror jeg ikke du blir avvist i døren om du ikke har bestilt, så lenge det fins plass. Eller er det kanskje helt slutt med girobetaling også? Ble litt usikker nå.

Sjekk ut.no. Er ca 20 DNT-hytter å velge mellom i marka. De som forhåndsbestiller plass på nett har førsteretten til seng.