Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'skøyter'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

Fant 5 resultater

  1. Hvor i sør-norge legger isen seg først? Og når sånn ca? Tenker da på turområder, nasjonalparker og steder som er aktuelle som turmål. Gjerne med skøyter i bagasjen... Hardangervidda? Jotunheimen? Femundsmarka?
  2. Hei og godt nytt år! Førstkommende helg skal jeg treffe noen venner på en hytte ved Mylla. Planen var å ta skiene fatt fra Oslo og nordover, langsetter en relativt rett syd-nord linje i marka. Denne planen måtte dessverre forkastes grunnet det ufyselige mildværet vi fikk i romjula. Så har jeg oppdaget at vannene fryser til, og stiene i marka er forholdsvis greie å gå på, eventuelt med brodder. Derfor har tanken om å forsatt ta turen nordover gjennom marka ikke blitt helt forkastet, men endret ved at skiene byttes ut med hokeyskøytene. Derav kommer spørsmålet, er det noen som har gått marka på langs på skøyter? Ruten jeg ser for meg er følgende: Bussen inn i Maridalen til Skar, trasking opp til Øyungen. Skøyter over vannet, trasker over til Gåslungen - skøyter - traske over til Rottungen - skøyter over og trasker opp til Bjørnholt. Det går en sommersti fra vestenden av Rottungen opp til Bjørnholt. Fra Gåslungen går det en vintersti fra vestenden og opp til veien. Fra Bjørnholt på skøyter over Bjørnsjøen til Kikut. Går veien opp til Hakola og skøyter opp til Flatmyrvika. Går veien videre opp til Sandungen. SKøyter derfra vestover til Sandungen gård og turens lengste gåetappe opp til Katnosa. Derfra på Skøyter igjen over Katnosa - Aklangen og bushing opp til Pershusvann. Så skøyter over Pershusvann og Skarvevann, bushe over til Tverrsjøen og skøyter til Tverssjøstallen. Derfra vei opp til Ølja og turens siste skøyteetappen over dette vannet. Jeg er usikker på sti mellom Aklangen og Perhusvann, alternativt også innhom Finntjernet. Sikkerhetsmessig ser jeg for meg følgende: 1. Jeg legger ikke ut på turen alene. En forutsetning er at minst en av mine hytteturkamerater blir med. 2. Jeg tar meg pigger i snor rundt halsen, i tillegg til staver. Stavene vil få et teipmerke nederst ved x og y antall cm slik at jeg kan måle istykkelse. Må søke litt på nett for hva jeg bør ha, men har et inntrykk av at 6 og 10 cm er farbare mål. 3. Tørt skift fra A til Å pakkes i vanntett pose i sekken. Dette skal vel da i teorien fungere som et flyteelement hvis jeg går igjennom isen, i tillegg til å være tørt tøy å få på seg 4. Nok mat, skøytemuskulaturen er ikke den beste, det kan bli slitsomt etterhvert. Energi blir viktig. Er det noen som har gjort noe lignende, eller som sitter inne med annen erfaring som kan være til hjelp?
  3. ods

    Tid for skøyter

    Dere som bor i Osloområdet har sikkert oppdaget at det nå er flotte muligheter for skøyteturer i marka. I går dro jeg innover Losbyvassdraget hvor avstandene mellom vannene er meget korte bortsett fra strekningen Grinderen-Børtervann. Det var tydelig at flere hadde sett artikkelen i Aftenposten hvor nettopp dette vassdraget var fremhevet, for trafikken innover vannene var stor. Selv inne på Søndre Krokvann var det mange skøyteløpere. Det ser ut som den svenske folkesporten med långskridskor har grepet også nordmenn, for de fleste inklusive meg selv gikk på slike. Fordelen er at en kan benytte varme fjellstøvler som gir god ankelstøtte, og dermed unngår en vonde ankler selv om en ikke har særlig skøytetrening. Bortsett fra spredte tilfeller tidlig på nittitallet, er det nærmere hundre år siden jeg sist gikk på skøyter, men hadde ikke problemer med anklene overhodet. Vær ellers oppmerksom på sprekker i isen. Selv tråkket jeg et sted nedi med hele skøyten og fikk meg en skikkelig tryning.
  4. Rogens naturreservat bildades 1978 för att skydda ett 500 km² stort fjällområde. Fjällen är förhållandevis låga med högsta toppen Brattriet på 1276 meter över havet. Landskapet på lägre höjd bjuder på mer dramatik. Där hittar vi Rogenmorän med storblockiga höjdryggar som formats av den senaste inlandsisen för ca 10.000 år sedan. Ryggarna är 30- 40 m höga och flera km långa. Rogens Naturreservat är svårt att vandra i men är ett eldorado för friluftsliv med låga fjäll, storblockiga höjdryggar, uråldriga lavbehängda tallar och en labyrint av sjöar, uddar, holmar och öar. Berggrunden är för det mesta näringsfattig och ger inte förutsättning för något rikt växt- och djurliv. Skogen är gles men de få furorna kan leva i 500 år innan de dör och sedan kan de bli stående i flera hundra år till. När de till slut faller på torr och stenig mark kan de bli liggande i många århundraden utan särskilda tecken på nedbrytning. Sådana torrfuror förtjänar att behandlas med vördnad. Tusen års historia eldar man inte upp i en lägereld under en natt ! Rogenlandskapet är viktigt för flera djurarter. Här kan du träffa på både järv, lo, utter och landets enda myskoxstam som besöker reservatet varje vinter. Om du har tur får du kanske syn på en kungsörn eller fjällvråk. De tre stora älvarna Ljusnan, Klarälven och Dalälven har sina källflöden i reservatet. I hela området finns spår av samiskt liv och arbete, allt från lämningar av den tidigaste fångstkulturen till dagens renskötsel. Hittills känner man till flera olika typer av kulturlämningar i området, till exempel flera fångstgropssystem, stenåldersboplatser och samevisten. Här började min skridskoresa i Rogens Naturreservat: Dag 1. 22 oktober 2010. Efter ett telefonsamtal med Per-Roger Wiberg på torsdag kväll den 21 oktober packar jag bilen och åker tidigt på fredag morgon till Käringsjön. En enkel väg på 43 mil norrut. Jag är framme kl. 08.45 och efter en lång paus med kaffefika och ett samtal med Per-Roger börjar vi åka skridskor for första gången denna säsong. Isen är 4 till 7 cm tjock. Riktigt hård apelsinskalsknottrig kärnis med bara lite snö på ytan. Vi åker fram till kl. 15.00. Temp. under dagen från -8 till -6 gr. Solig dag med lite vind. Vi åker på Käringsjön, Abborrsjön, Övre Hån och 2 mindre icke namngivna sjöar. Jag kollar även på Krattelsjön i en vik ÖS som är knappt bärig. Totalt 9,5 km med ett extra varv runt Käringsjön.Sammanlagt 5 sjöar och 17 km. Dag 2. 23 oktober 2010. Skridskoåkning fortsätter med start kl.11.00. Vi åker fram till Öster Rödsjön via många nya sjöar. Bland annat Nedre Hån, Käringåflotjärnarna (4 mindre sjöar S om Krattelsjön), Pålsontjärn, Lomtjärn samt Uthussjön som var helt öppen på mitten. Vidare Nybodtjärnen, Öster Rödsjön, Källsjön, ”Banantjärn”, Kråksjön (åkbar idag med en vindbrun i mitten) och sista Kråkhån (ÖS om Kråksjön). Det var också 6 icke namngivna sjöar. Vi är tillbaka i Kg-sjön kl.17.45. Det har blåst en del under dagen från NV. Temp. under dagen -4 till -2 gr. Isen var tjockare idag, från 7 till 10 cm, svagare bara i vissa sund. Dagens etapp blev 25 km och 20 sjöar. Dag 3. 24 oktober 2010. I dag blir det en fin promenad mot Stor Tandsjön längs leden mot Rogenstugan. Vägen går genom 5 små sjöar som inte är namngivna på kartan ( bland annat Myr- Per Tjärn, Halvarsvenstjärn ). Vid Stor-Tandsjön nära vindskyddet samlas skridskoåkare som är ute och njuter av den fantastiska skridskoåkningen i fjällmiljö. Totalt är vi 11 personer i 3 olika grupper. Efter en kort rast åker jag vidare med den första gruppen till Öster Vingarna. I Västra viken delar vi och jag fortsätter mot Västra Vängarna ( Vingarna), Stortjärnen och ÖN till en liten tjärn för att komma fram till Mossotjärn med Mossotjärnloken. Går över vägen mot Kroktjärn där jag åker runt. Sen tillbaka till grusvägen och så går jag 1,5 km för att åka på 4 mindre sjöar Ö om Styggtjärn. Här blir det en runda mot S sidan och den lilla tjärnen. Tillbaka och sen till Kg-sjön. Jag är framme kl. 17.30. Det var magiskt att åka på Stor Tandsjön och Öster Vingarna. Fantastisk åk yta med lite vind i ryggen och spegelblanka isar. 19 sjöar och tjärnar under dagen och 35 km med skridskor och promenader. Dag 4. 25 oktober 2010. Det blir sista dagen med bra väder tror jag så det är värt att satsa på Skedbrostugan. Det gick inte i fjol så det är värt att pröva. Tidig start kl. 08.30 genom alla sjöar som ligger på N sidan. Jag väljer en sådan variant pga vinden. Det skall blåsa under dagen upp till 9 m/s från NV. Bra is överallt. Öster och Väster Rödsjön har 9 cm tjock kärnis. Ingen snö, bara lite snödrivor, som inte påverkar åkningen. Jag är framme i Skedbrostugan kl.14.30. Åker lite skridskor på Skedbrosjön och Lill-Skedbrosjön. Skedbrosjön har en stor vindbrunn i mitten och är öppen i Ö. Tillbaka startar jag kl. 16.00 och åker först mot Rogen. Senare åker på Öster Rödsjön, Nybodtjärnen, Uthussjön, Källsjön, Kråksjön för att vara i Kg-sjön kl.18.30. Det var bra med pannlampa idag. 15 nya sjöar och tjärnar som jag inte åkt tidigare och 47 km. Efter 4 sagolika dagar med fantastiska isar och ganska bra väder utan snöfall blev det totalt 59 (!) sjöar och tjärnar. Ett Stort Tack till Per-Roger Wiberg och hans familj för hjälp och gästvänlighet! Nu måste jag åka hem fast det finns en dag till med fint väder på tisdag. Jag bestämmer mig för att offra den sista dagen. Åker hem den 26 oktober. Jag hoppas att jag kan komma tillbaka nästa år. -Gregory. http://www.youtube.com/watch?v=nbtXwENrl_A
  5. Det finnes ikke sikker is, men det finnes sikre skøytere. Kunnskap om is er viktig, og alle som beveger seg på isen må skaffe seg kunnskap for egen sikkerhet. Har du det, åpner det seg et utrolig fint transportmiddel, nemlig -turskøyter. Du kan få unike opplevelser, når isen spiller på lag. Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste». På turskøyter er dette tilfelle i praksis. Når isen har lagt seg, og har blitt sterk nok til å kunne gå på med nødvendig kunnskap og utstyr, og før det kommer snø på den, oppstår gyldne turmuligheter. Ofte står det om timer. Andre helga i mars var et slik tidspunkt. På fredags ettermiddagen, gikk jeg rundt Storøya. Her måtte jeg gå langs land, bølgene har brutt ned isen slik at det som var igjen var sterkt nok til å gå på. Veldig klar og fin stålis. Det syns en hvit sprekk i isen, da ser jeg hvor tykk den faktisk er. Det som er med turskøyter er at du bruker skiskoa, og har bindinger på skøytene. Fort gjort å vippe de av, slik som her hvor jeg måtte på land rundt et lite nes. Spesielt sko med BC bonden er nesten like gode å gå på som fjellsko. Tok også av skøytene når jeg gikk tvers over Geitøya. GPS sporet er lastet opp på Skridsko.net som er et eldre svenskt system for de som går på turskøyter. RegObs.no har også mye info om både snø og is. Lett å lese isen her, hit men ikke lengere.... Nesten skummelt klart, så bunn på 4-5 meter. Legg merke til sprekkene i isen, de gir mye informasjon om tykkelsen på isen. Blir kalt gardin, ikke sprekker i isen, da er du på veldig tynn is, og må bruke staven for å sjekk hvor tykk den er. På lørdagens fellestur med Rollers var vi 13 stk. Dette er ruta vi gikk. Ofte er det enkel områder slik som her mellom øyer og land, at det dannes is i et basseng. Vi prøvde oss mot Utøya, men var for tynn is, til at en gruppe på 13, kunne gå begge veier. Her filmer jeg mens de bare glir, fantastisk lyd fra ise, og en hører at den er tynnnere. Det er mye press i isen, her har det blitt et telt, men ved vind kan det bli åpne sprekker, som blir fort større. Søndagens nybegynnertur samlet nesten 40 stk. Franklin er meget flink til å formidle sitt budskap. Mange lærte veldig mye på kort tid. Pause med bål hører med på en slik tur. Litt åpne råker, også kalt for vindbrønner. Her er vi ved iskanten. Vinden bryter ned isen til den er sterk nok til å tåle vinden. Her kunne vi gå helt til kanten. Stavene brukes til å sjekke tykkelse på isen. Franklin går litt, for så å stoppe og fortelle, så å gå ett stykke igjen. Hold en arms avstand på isen. Her hadde det knaket litt, da mange klumpet seg rundt Franklin, som på forrige stopp hadde sagt, hold avstand... Etter søndagens felles tur, ble Karianne, Jo og Nils med meg på en ny tur. Vi gikk mot Frognøya, på utrolig fine forhold, superglatt og hard is. Skrittstropp på sekken, isstav, ispigger og kasteline hører med. Nyslipte skøyter var et must. Sjelden hard is. Jo sjekker mot en sprekk i isen, vinden har begynt å flytte et kjempestort flak ut i fjorden. Pause i sola, på Bønsnes brygge, siden dette var en ekstra tur, delte vi broderlig det vi hadde igjen av drikke og mat. Var så varmt at vi satt bare i tøyet vi gikk i, selv om alle hadde med ekstra tøy i tilfelle vi gikk gjennom. Det er en isskole på varsom.no - denne anbefales. Mer åpne råker mot Storøya, Normarka i bakgrunn. Hoppepassering av sprekk. Søndagens tur, 27 km. De som gikk mest var oppe i nesten 50 km på en dag. Legg merke til at jeg har lagret et punkt 0057 ute på isen, dette på grunn av at det var vanskelig og finne et sted å passere over. Fantasisk flott filmet av Nils, både fotograf og objekt i motsatt rotasjon. Vi møtte Terje på isen, en av de lokale som er veldig flink til å være tidlig utpå og nyte fin ny is. For mer info: varsom.no og skiforeningens turskøytegruppe, Skridsko.net og ikke minst Rollers som holder til i Oslo, men som går turer i hele østlandsområdet. Natt til mandag kom det snø, og eventyret var over for denne gang. Bilder og film er tatt av Karianne Mortensen, Nils M. Huseby og meg selv.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.