Robinson

Jeg har for lenge siden forstått at det mange "trosretninger" innen naturopplevelse. Jeg har møtt utøvere mange ganger, som hører til andre menigheter enn meg. Og en av dem er en god kamerat. For to år siden betsemte vi oss for å gå Hardangervidda fra nord til sør. Og vi satte av 14 dager til turen. Da sier det seg selv at vi ikke hadde tenkt å ha det travelt. Men etter 4 dager sammen, ble vi enige om at hvis vi skulle fortsette å være kamerater , burde vi skille lag. Vi hadde vært så forutseende å ta med oss hvert sitt telt, så det gikk greit. Jeg var så dum da jeg planla turen at jeg trodde alle likte det slik jeg liker det. Stemte ikke. Jeg loffer når jeg er i fjellet. Når jeg drar til fjells med huset på ryggen, er det nettopp for ikke å være låst til hytte etappene. Og da kan jeg fiske når jeg vil, spise når jeg vil og sove når jeg vil. Mens kameraten både var i bedre form enn meg, var mer sosial enn meg(ville til hyttene)og var mer målbevisste en meg. Han ville fram. Målet var Haukeliseter , alt annet var bare noe som måtte gjøres unna for å komme dit. For meg var målet å være på vidda i 14 dager, og så avslutte på Haukeliseter. To helt forskjellige ting. Men jeg kan jo ikke si at min måte er bedre enn den andre. Men jeg vet at den er bedre for meg.....

Poenget er nok å vise hensyn ja. Men dette at det er en økende motstand mot jakt, er jeg ikke sikker på at du har rett i. Tvert i mot. Det virker som at det er ett økende positivt syn på jakt blandt befolkningen. Det er ikke ofte man finner foreks. negative oppslag om jakt generelt i media .Flere og flere kvinner tar foreks. jegerprøven. Jeg jakter ofte i det man kan kalle bebodde strøk rundt Stavanger. (Sola &Randaberg kommune)Og det er ikke akkurat villmark. Jeg har skutt rådyr mindre enn 100 m fra beboelses hus. Og etter mer enn 30 år med slik jakt har jeg fått negative kommentarer bare en gang.Og det var i fjor. Da fikk jeg kraftig kjeft av en bonde som grenset inn til jakt terrenget mitt. Men han har vært anti-jeger så lenge jeg har kjent han , og det er også snart 30 år nå. Akkurat dette med den store jeger motstanden tror jeg er en myte. Jeg tror også vi har mye å takke TV2 for , med sin "Gutta på tur" og NRK1 med "ut i naturen" og Lars Monsen seriene, som setter jakt i positive settinger, og som har høye seer tall.

Ikke tilfelle. Hvis en jegerprøve instruktør har sagt det, så er det høyst privat synsing. Det er ingen regler for hvor langt man skal være fra hus. Men jakta må selvfølgelig utføres trygt, og det er jegerens ansvar at den er trygg. Og så er det dette med ulempe og støy. Det kan nok bli bråkete for noen og enhver med duejakt rundt husveggene. Man skal ikke plage folk heller.....

Her er det mange entusiaster ser jeg. Jeg har bare 6: 1 stk.optimus 111. Parafin only. Og dette er i grunnen krem-primusen selv om den er blytung. Bruker den mest. 1 stk.optimus nova . Denne brukes når vekta betyr alt. 1 stk. trangia spritkjøkken. Denne brukes nesten aldri. Men guttene mine liker å låne denne. 2 stk. gass brennere. Den ene har fast plass i jaktbua mi. 1 stk. gammeldags primus med tre bein. Type stor&tung. Brukes bare ved seremonielle anledninger.

Hvis du ikke skal jakte, og dette med lyd ikke betyr noe , så tror jeg at jeg hadde valgt dovre buksa. Den er komfortabel og luftig. Litt mer luftig enn finnskogen buksa fordi det er en ren skall bukse. Finnskogen buksa har ikke 3 lags gore-tex , men membranen er laminert på foret i buksa. Dette gjør buksa veldig myk, og mikrofiber kan brukes i ytterstoffet som gjør buksa både myk og lydløs. Men samtidig blir det på en måte mere stoff i buksa. Dette gjør at den kan virke varmere på skikkelig varme dager, og når den blir våt er det mer stoff som skal tørke. Dovre buksa er som sagt en skallbukse og blir luftigere på varme dager , og mer vanntett på våte. Samtidig som den tørker fortere.(Synes jeg da...) Begge buksene er veldig komfortable og har vel stort sett samme passform. Men finnskogen er jo den mykeste buksa da... Du får se hva som er viktigst for deg.

Er det ingen her som har lært seg det 11. bud ?? "Thou shall not get cought"!!

Finnskogen buksa er bra den. Jeg har to , en som er ganske slitt og med noen små gnisthull i. Og en som ikke er fult så slitt, og uten hull. Og så har jeg ei norrøna dovre bukse. De blir alle brukt, men finnskogen buksa mest. For den er bare mest komfortabel. Og når jeg skal på jakt , er det alltid finnskogenbuksa som blir valgt. med mindre det er skikkelig drittvær. Da er 3 lags gore-texén i dovrebuksa å foretrekke. Og når skal på fjellturer og bare skal ha en bukse med, da blir det dovre buksa. Men du kommer ikke til å angre på finnskogen buksa. Du vil oppdage at ingenting her i verden er perfekt. Alt er basert på kompromisser og avveininger. Skal det være lydløst, nytter det ikke med 3-lags gore-tex. Og hvis man velger lydløst mikrofiber, er det gjerne mer tandert, og ikke så vannavvisende.

Forsvaret har masse deler til disse primusene. Inkludert komplette brenner sett. Jeg er så heldig å ha en kompis som har kontakter,og ha skaffet meg en ny brenner "free of charge". Den gamle har jeg i back-up. Kanskje jeg skal forsøke å fikse den. Den begynte å brenne skjevt og endte opp med å bare bli flammekaster. Kanskje en ny dyse er tingen, men siden jeg fikk hele brenner-uniten var det enklere å bytte den.

Jeg merket meg at Lars Monsen forsterket kanoen sin med duct tape på utsatte steder. For å forebygge slitasje. Jeg har også lappet glassfiber kanoen midlertidig med samme tape , en gang jeg tredde ett armeringsjern gjennom den(Ikke spør hvordan jeg klarte det kunstykket). Og det holdt faktisk hele sommeren, til jeg fikk reparert skikkelig med duk og polyester.

En god skvett singlemalt i koppen før du kryper i bingen vil kanskje hjelpe Jeg har opplevd plagsomme dyr, mens jeg ligger inne i teltet. En gang var det en flokk hester som begynte å tråkke rundt teltet grytidlig på morran ,og jeg var faktisk litt engstelig for at de skulle tråkke på teltet(og meg).Og en gang i skogen for mange år siden var det ett ekorn som skremte vettet av meg og kona. Jeg visste ikke hva jeg hørte utenfor teltet,men jeg syntes det hørtes stort ut. Og det rotet rundt i krattet som om det var en bjørn syntes jeg. Helt til det hoppet opp på telttaket og jeg kunne se avtrykket av beina. Fra da av var ekornet en irritasjon, for jeg ville jo sove og klokka var bare 4-5 på morra. Men jeg har aldri opplevd store rovdyr. Når man er i høyfjellet, er det ingen trær å heise maten opp i. Og å legge maten igjen ute og vekke fra teltet vil gjøre at rev og røyskatt og slikt kan få tak i den. Og det vil jeg jo ikke. Jeg tror det viktigste er å ikke bekymre seg så mye , og at det er absolutt en tilvenningsak.

Jeg bruker min til å tenne primus med. Og en gang på jakt, startet jeg ett bål med en på en sur dag, fordi ingen av oss hadde fyrstikker eller lighter. Men da brukte jeg kruttet i en patron til start hjelp. Hvis man derimot forbereder seg , og har med noe knusk til å starte med vil man nok kunne tenne ett bål med den. Men jeg ser ikke poenget med å bruke den til tenne bål med.Det vil alltid være lettere med en fyrstikk (eller ti). For meg er den en reserve nødløsning, og derfor tar jeg den aldri ut av sekken.

Jeg skjønner ikke dette. Bruker selv morsmelk erstatning. Og bare for å slå det fast, morsmelk erstatning er ikke laget av morsmelk. Men vanlig melk som er tilpasset skånsomme babymager. Helt topp å bruke.

Man har tyngre sekk med telt, ingen tvil. Mine beste fjellminner er uten tvil fra telt turer. Og de dårligste fra hytte turer. Men selvfølgelig, grunnen til det er at jeg bare har prøvd hytter to ganger. Den ene gangen ble jeg liggende på ett 8 mannsrom , den andre gangen på gulvet i dagligstua samtidig som en gjeng bergensere insisterte på å holde fest i samme stua. Men en sekk trenger ikke å være avskrekkende tung selv om man bruker telt. Jeg klarer godt å holde sekken på rundt 20 kilo , selv om jeg har med mat for ei uke.

Jeg foretrekker telt framfor hytte. Det hender jeg stopper opp ved hytter for å få meg ett måltid , eller kanskje en øl, men å sove på ett åtte manns rom er ikke noe for meg.Sliter med å sove når det ligger syv andre og snorker. Sist jeg skulle forsøke meg på Raudhelleren endte jeg med å stå opp, og finne teltet, og slå det opp rett nedforbi hytta. Bare for å få sove i fred. Og så er det dette at jeg kanskje litt makelig anlagt, og derfor kanskje ikke har lyst å gå en seks timers akkurat den dagen , men kanskje bare en to timers. Da er teltet fint å ha. Jeg overnattet en gang ved vesle selstjørn legeret, og litt utpå ettermiddagen fikk jeg en fantastisk aure i vannet. Jeg hengte den opp på hytteveggen, og da to karer på vei til Raudhelleren kom forbi fikk de se fisken. Og han ene hadde lyst til å fiske. Jeg hørte på diskusjonen: "Men det er middag på Raudhelleren klokka seks. Hvis vi skal fiske nå så rekker vi ikke middagen." Jeg skjønte da at jeg hadde valgt rett som var uavhengig av hytter.

Det er vel ikke grenser for hvilken mat man kan lage på ett bål, hvis man vil bruke nok energi og tid på dette. Men når av og til det enkleste er det beste, så skjærer jeg opp et bacon stykke i skiver, trer skivene på en pinne, og holder dem over glørne til de blir sprø. Lærte dette av noen elgjegere oppe i trøndelag for noen år siden. Og det har blitt en klassiker for meg. Eller å åpne en boks sardiner i olje og legge den ved siden av bålet. Ikke akkurat avansert cousine, men kjapt og enkelt.....

Jeg har aldri padlet Halne, men jeg har tatt turen fra Halne til Skaupa&Sleipa mange ganger med båt. Det er jo ett langt vann, og det er nok en fin tur med kano også. Det er jo en del båt trafikk på vannet, og også noen hytter langs vannet. Men langs Halnetunga er det mange fine plasser likevel...

Jeg bruker pakkposer til alt. Både til mat og klær. Det er stort sett gamle soveposetrekk trekk jeg har brukt,men i fjor kjøpte jeg meg ett par poser som er produsert for å være pakkposer. Synes de er litt for store. Og de siste årene har jeg begynt å pakke maten i dagsrasjoner på rundt 500 gram. Hvis det er snakk om mer enn en helgetur. Klarer lettere å holde orden da. Ellers så er alt som jeg kan komme til å trenge under marsj , så som førstehjelputstyr (gnagsårplaster) og annet pakket i lokklomme eller sidelommer. Liker å holde orden i sekken , og er etterhvert blitt en fanatisk gramjeger. Kommer med alderen. Gjorde meg ingenting før å hive en sekk på ryggen som veide godt over 30 kilo, med ett par 6 pakninger øl oppi.Men nå synes jeg at sekken ikke skal veien mer enn 20. Og jeg klarer det selv om turen varer en uke, og jeg skal bo i telt , og jeg er alene på tur..

Jeg kjøpte en på Platou her i Stavanger. Hillberg sin "tarp" , med maljer og snorer. Lett er den også , rundt 500 gram. Ulempen er prisen , 2700, men den har styrke som overgår alt jeg har prøvd av duk hittil.

Jeg har ett Stetind 2 , og det er jo forløperen til Ringting. Jeg har aldri brukt ett Ringtind , men slik jeg ser det har det bare en fordel framfor Stetind , og det er at det er noen få gram lettere. Ellers er det bare ulemper med dette at det ikke er en bøyle bak også på dette teltet. Stetind er derimot ett kjempetelt synes jeg. Lett å slå opp og lett å bære. Men at Stetind 2 er ett 2 mannstelt , det går jeg ikke med på. Jeg bruker det som ett 1 mannstelt.Skal man være 2 , så må man være veeldig gode venner.

Jeg er ingen storfisker , men brodern fisket det han kunne. Han fikk en ørret i Røa nedenfor Roasten. Og så fikk han en røye litt lenger opp , nesten oppe med Rogen mener jeg. Men vi fikk begge ganske mye harr , og oppe ved Rogen bet abboren så det holdt.Men du kan si at før vi nådde Rogen , brukte vi ikke så mye tid på å fiske. Vi skulle til Rogen og tilbake på en uke. Angrer litt nå på at vi hadde det så forbasket travelt. Dette er mer enn 20 år siden , og det var nok mest "østfisk" vi fikk. Kanskje ting har endret seg??

Røa opp til Roasten er ikke padlebar store strekk om gangen. Men jeg har dratt en kano opp den veien likevel. Og det var ikke en Ally. Og det var leenge før Lars Monsen gjorde det. Vi brukte vel deler av to dager på den turen. Vi padlet over Femunden fordi vi kom for sent til skyssbåten den dagen. Padlet fra Sørvika og til utoset av Røa. Jeg innrømmer gladelig at det var galskap , og det gjør jeg aldri igjen. Vi kom oss et stykke oppover elva før det ble kveld. Og så litt på ettermiddagen neste dag var vi oppe ved Roasten. Når man først er oppe ved Roasten , ligger vannene som perler på en snor innover til Rogen. Det blir ikke så lange bæringer. Vel verdt turen. Men hjem igjen bar vi fra Roasten og ned til Femunden. Syntes det var like greit det. Vi klarte å bære både sekker og kano ned på en dag.

En hadde best fått demonstrert forskjellen i virkemåten , hvis en hadde trukket en kule ut av en 308 , hold den 1 meter over hånden , og så sluppet den ned i den åpne håndflaten. Det hadde ikke en gang gjort vondt. Prøv det samme med en moderne jaktpil , og den går gjennom hånden din. Hvis buejegere hadde måttet dokumentere sin skyteferdighet , slik riflejegere allerede må , så kan jeg ikke se at buejakt skulle være mer betenkelig , enn annen jakt.

Eller ta en taxi opp til Tomasvatn. Det gjorde vi. Du kan nok ringe å bestille , men vi ruslet bort til kolonialen som ligger rett borti svingen på høyre side. Han kjørte taxi også.

Jeg tror ikke jeg ukritisk ville brukt medikamenter beregnet på dyr . Foreks. flått halsbåndene til hunder beskytter den mot flått , men hvis hunden også skulle bli 70-80 år , ville disse halsbåndene kunne hindre det. Fortalte en veterinær meg. Hun mente også at det ikke var bra for hundene med alle disse flått bekjempende kjemikaliene.Men siden de bare skal bli 10-12 år får ikke eventuelle bivirkninger så stor betydning. Det kommer gjerne etter noen års bruk likevel. Jeg tror jeg ville snakket med en lege eller veterinær før jeg brukte noe som er beregnet på hester. Det er mulig at det for eks. er tillatt med mere DEET på dyr enn mennesker.

Lykke til. Det tilbudet ble vel utsolgt 30 sekunder etter at butikken åpnet. Har av erfaring med XXL lært at ved slike tilbud har de gjerne bare en eller to kikkerter i butikken.