Eirik B.

Gratulerer med frisk tur!

For trening til fjellturer ville jeg lagt opp til lange gåturer i ulendt terreng med en relativt tung sekk. Nå når vinteren kommer er jo skiturer et flott alternativ. Lagt inn et par intervaller i uka, med litt lengde på dragene, for å øke O2 opptak, enkel og god økt er 4x4min, men det viktigste på intervalltrening for øke O2 opptak er og stresse hjertet over lenger tid. Bakkeløp er en mulighet... Som styrketrening ville jeg hatt mest fokus på balanse og stabilsering, spessielt på ankler og knær, siden disse blir utfordrett mye i bratte bakker og i steinurdene som er i fjellet. Ellers er mye fysisk aktivitet av forskjellige slag som sykling, padling, svømming, aerobic, spinning, etc... bra alternativer. Bare spør om du lurer på noe.

Våkna til en kald og fin morgen, og klar for en klatre tur i Etnedal. Christian hadde forsovet seg, så avreisen ble litt utsatt med dagen var enda ung. Og vi dro av sted til Etnedal litt etter 10. Så etter å ha parkert bilen, ble det litt knoting i kratt før vi fant første standplass. Det ble Christian som ledet, var ganske krevende de første ti metrene (6+). Så var det min tur, og opp gikk det i små tak i det nesten glatte svaet. Så etter hvert som vi steg opp, så kom det en litt overhengende kant. Den var dagens Crux for min del, og Christian var selv fornøyd med å kommet helskinnet over. Måtte selv ty til litt tauhjelp for å komme over kanten. detfra ble det fort lettere igjen, det vante svaet. Så gjenstod det en taulengde, som heller ikke var så vanskelig heller lettere, men mose og barnåler gjorde det mer spennende. Så etter mye letting etter Standplass, kom vi begge sikkert opp og kunne gratulere hverandre, samt slappe av litt før returen. Turen var gradert til 5+ av føreren rundt Mjøsa Veien ned måtte vi ta gjennom skogen siden det ikke var noe sted og rappelere med bare et tau. Så ble det å traske rundt i skogen i klatreskoa for å prøve å finne en vei ned. etterhvert fant vi et sted vi prøvde å rappelere. Først ut som vanelig fant jeg ut at tauet var 3 meter for kort. Heldigvis stad jeg da på en hylle bare 5 meter nede, så var ikke store utfordringen å komme opp igjen. Så var det bare å lete etter en ny vei. Som vi fant til slutt, 25 meter rappel. Her var det ikke noe problem å komme ned. Vell nede ble det å finne tilbake til resten av utstyret og endelig kunne skifte til joggesko! Ikke helt gunstig å gå i skogen med klatresko... Må si at dette var en flott tur, med en del utfordringer. Men virket som at ruta var blitt boltet på nytt, så er ikke gamle rustskruer som sitter i veggen. Ble ikke så mange bilder av sikkerhetsmessige årsaker.

Er bare å gratulerer dette her!!

Snakk med rådgiver på skolen, vil jeg tro gir flest gode svar angående skolebiten med eksamner og oppmøte.

Hørtes ut som en fin tur! Frister veldig å foreslå den turen for treneren min, når vi skal på samling der i to uker snart. Virker jo overkommelig for de aller fleste, når det er så mye sikringsmuligheter og trinn.

Grattis med fin rapport og bilder! Skal si de nyeste rapportene fra jotunheimen gjør det fristene med en tur i slutten av september

Gratulerer med flott tur og fin rapport. Må ha vært et eventyr der i det været!

Takk for svar! Kjempeforhold dette ut i fra bildene!

Noen som vet hvordan forholdene på Hallingskarvet er nå? Tenker på snømengde. Skal være en uke på Geilo nå og det er meldt bra vær, så hvorfor ikke ta en tur opp på skarret. Kommer nok til å bli Prestholtskarvet, mtp at jeg sykkeler inn og skal rekke lunsj. Eirik

Grattis med flott tur! Bra været ble bedre på tur dagen Har selv veldig lyst på den turen. Er sprekt med den turen som første klatretur av Olav! Larstinden ser så morsom ut

Takk for flott rapport! Så ut som en fantastisk og artig tur. Fikk lyst på den turen nå gitt (Ser foresten personene nedenfor Halls Hammer på bildet du la ut, når jeg forstørret det)

For et par år siden gikk jeg den turen, men da over kavehøgdene og Rasletind i tillegg. Brukte litt over 7 timer da med rask gange. Halvannen opp til Kalveholotinden. Var bratt opp der og en del klyving, men var også et utydelig tråkk oppover som gjorde det litt lettere. Om Ungene er høydevante så tror jeg ikke den turen vil være noe problem, men kan fort ta hele dagen å gå. Skjønner at du heller vill gå der enn i kø!

Gratulerer!!

Har nå vært ivrig fjellvandrer i en del år nå, men blir mer og mer avhengig pluss at jeg får flere muligheter etterhvert som jeg blir eldre og mer erfaren, 500fjell. "En sommer uten fjell er en dårlig sommer" etter min mening!

Flott rapport! Spennende å lese om østeggen på Snøholstinden! Med Flotte bilder

Fin rapport! Var sikkert dine spor vi så noen dager senere, 1. juli, https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21646&highlight=, når jeg og kompisen min tok turen på Raudalseggje. Men vi fulgte ikke sporene dine over breen til skaret mellom Store og Midtre, breen så ikke trygg ut da mtp sprekker. Og Atrig å se hvordan det minker med snø på så kort tid, for var en del mindre snø på min tur.

Du kan jo følge Knutseggen langs Nålene, for så enkel klyving opp på Nørdre og Midtre Knutsholstind, er grei klyving opp på de små pinakkelene, om de er aktuelle. Søre nål er ren klatring. Se turrapport: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21985 . Vil nok anbefale å følge kanten av breen til man er oppe første kneika til eggen, om snøen ikke er for hard. Men ser at opp fra Knutsholet kan nok bli ganske bratt, har selv ikke gått der men. Vil anbefale å se ann oppover der på vei til og tilbake. Dessuten er det en god dagstur fra Gjendebu til Midtre Skarvflytinden.

Rett opp fra Olavsbu krever nok sikring. Ellers er det mye lettere, om lengre, og gå opp nordflanken til skaret mellom Store og Midtre. Herfra er det lett klyving til store og mer "standard" klyving til Midtre (litt brattere altså) enn til store.

Gratulerer med flott tur på en så flott dag! var selv over Knutsholsryggen den dagen, var litt is innimellom der og, men ingen problemer med det selv der. Hadde vært frost den natta i forveien så.

Her kommer noen bilder. Er en del bilder som er for store til å lastes opp, men prøver å få komprimert dem... Ja, var bratt og utsatt ned fra Midtre, vet ikke om jeg hadde turt å klatre ned der uten klatreskoa! Nå hadde jeg også studert litt bilder fra andres turer der, så viste at jeg burde holde svaet mot Knutsholet.

Går et ganske tydelig drag/renne fra høyt på sydflanken og opp på vestryggen som er ganske enkel, bare litt løst opp langs sydflanken. Når dette fra Leirungsdalen og Steinflya greit. Tror dette er normalruta opp og enkleste vei når man kommer fra øst. Her kommer man opp ikke langt nedenfor toppen.

Denne fredagen Stod jeg og moderen opp klokka 5 for å rekke båten inn til Gjendebu. Det hadde vært en kald natt når vi måtte skrape is av vinduene på bilen. Så etter en båttur over Gjende så himmelen fortsatt like lovende ut som tidligere på morningen, og det var ei heller så kaldt, selv om det var behov for jakke før vi kom ordentlig i gang med gåingen. Jeg hadde planlagt en god tur, hvor jeg første dagen skulle gå Knutsholsryggen og videre til Austre Leirungstind og sove over der og så fortsette videre over Skarvflytinder og Tjønnholstind med mer neste dag. Men det skulle vise seg at det ble litt i overkant optimistisk å rekke det… Etter en halvannen time var jeg ved der hvor ruta til Knutseggen går av fra stien i dalen. Det gikk ganske radig oppover i lia der selv om svetten rant og hjerte slo. Og ikke før jeg kom frem til bretunga der, så kom de første vanskelighetene. Ruta skulle følge eggen greit til nålene, men her var det rett opp i masse skrenter med en del løse steiner og sva som så ut som kunne rase ut når som helst. Så valget stod om å ta på stegjernene å gå breen opp eller klyve opp denne skrenten. Og det ble klyvingen, siden jeg var usikker på breen. Så etter litt utsatt klyving så jeg de første pinakkelene være rett for ut. De to nordligste pinakkelene av ”trillingene” rundet jeg ut mot breen. Her fant jeg en hanske som noen hadde mistet (Norrøna Offtrack, om noen savner den, så har jeg den?). I det ene skaret satte jeg fra meg sekken og kløv opp på alle ”trillingene”. Så var det over Nestnørdre nål og inn i skaret mellom Midtre og Søre Nål, hvor det ble dagens første rast som var på høy tid! Sammen med en rask svipp til Midtre Nål. Søre Nål fikk vente til en gang jeg har med sikringsutstyr, noe optimistisk å friklatre opp der. Så var det litt enkel klyving og spasering opp til Nørdre Knutsholstind. Her så jeg at det allerede hadde kommet noen opp på Store Knutsholstind. Samme som med Søre Nål stod jeg over Burchards Tind, fristet lite med enten en løs omgåelse eller klatre opp der. Så jeg gikk videre til Midtre, hvor dagens første store utfordring ventet. Her spente jeg på meg klatreskoa jeg hadde tatt med, for å gjøre hammeren ned lettere. Overraskende nok var ikke psyken noe stort problem, så den klartingen ned her gikk uten noen problemer. Derfra var det en del artig småklyving på eggen videre mot Stortoppen, så etter fem og en halv time stod jeg ved toppvarden. Her nøt jeg en fantastisk utsikt i fantastisk vær, ikke en sky på himmelen og knapt et vindpust. Her traff jeg på de første menneskene jeg så på turen og. Etter en rast og knipset noen bilder, stod turen ned sydeggen for tur. Og ja det var luftig og bratt, men var ikke noen store vanskeligheter bare man tar seg litt tid og finner takene. Og litt nedenfor dette klyvepartiet tok jeg igjen de jeg møtte på toppen som hadde gått rundt. Derfra og ned i skaret til Vesle var det greit å gå, og jeg gikk direkte videre til vesle. På vei opp så jeg også etter et greit sted å gå ned til omgåelsen ned mot Svartdalen. Der satte jeg igjen sekken mens jeg sprang opp på Vesle. For å klatre ned sydveggen her ville bli litt i overkant med tung sekk og slitne bein. Jeg hadde lest at omgåelsen skulle være løs, og det var den! Så etter litt kaving ned så kunne jeg begynne oppstingningen til Søre Knutsholstinden. Opp fulgte jeg noen svært løse og bratte renner, som jeg fort fant ut at her lønner det seg å klyve på svaene i kanten av renna. Og omsider stod jeg på Søre. Her så ikke sydveggen til Vesle så skummel ut, men er greit å være på den sikre siden. Så var det siste bakken opp til Vestre Leirungstind som skulle forseres. Den skulle vise seg å bli fryktelig tung. Så ble mange småpauser på veien opp, men omsider stod jeg sliten ved toppvarden. Her var det bare å kaste i seg noen brødskiver, sjokolade og drikke. Her skjønte jeg at bakken opp til Midtre og Austre Leirungstind ville bli i meste laget. Så jeg bestemte meg for å finne teltet til mamma, for hun skulle overnatte i Leirungsdalen. Så etter en lang og krevende nedstigning fra Vestre stod jeg ved vannet øverst i leirungsdalen og kunne fylle vannflasken igjen. På andre siden av vannet hadde Moderen slått opp en presenning på en stor flat stein. Og her ble campen for natta, med middag. Neste morgen etter en varm natt av alle ting… var meldt -5 grader, men var på pluss siden i stedet. Var jeg ganske utvilt og følte meg klar for å ta resten av toppene rundt Knutsholet. Så med en lettere sekk (moderen tok min alt for tunge sovepose) la jeg i vei opp mot Midtre Leirungstind uten problemer, og videre til Austre. Å gå eggen her syntes jeg så i overkant optimistisk ut med mye luftig klyving/klatring, så jeg valgte å følge et rennesystem som går oppover mot andre siden. Den var ganske løs, men ikke vanskelig. Midt oppi der kom jeg til en hard snøfonn. Da valgte jeg å klyve rundt på oppsiden og videre opp på vesteggen, som så høyt opp ikke var noen utfordring videre til toppen. Her ble det en kort pause før jeg gikk videre til Skravflyløyfttinden, hvor jeg tok en rast. Her så jeg at det var et par som var på vei over Skravflybreen. Videre til Søre Skravflytinden var det enkel klyving ned og opp igjen, og de jeg så nede på breen var på vei opp hit. Ned mot Midtre gikk greit det og, med litt klyving og litt skarpere egg. Bort over fortoppen til Midtre var det et par ordentlig luftige partier. Etter hvert som jeg kom nærmere Midtre så jeg at klartinga opp der ville bli i for mye for meg uten sikring, og omgåelsen ned i knutsholdet fristet like lite. Mens jeg stod og funderte på hva jeg skulle gjøre, kom de som andre som var bak meg. De tilbød at jeg kunne henge meg på dem i og med at de hadde med utstyr for sånne hammere. Jeg takket ja, og så var det klatringen opp som ikke var så vanskelig, men er langt å falle om man glipper taket. Fra Midtre til Nørdre Skarvflytinden gikk i lag, og tilbake igjen. Ned fra Midtre var det rappel, som jeg måtte ta i en 120-slynge og bremseknute, men det var ikke noe problem.  Vell nede igjen, var det på med sekken og over eggen mot Søre. Der tok vi farvel, De skulle videre på toppene jeg hadde tatt tidligere, mens jeg skulle til Tjønnholsokslet. Her ble en ny rast etter syv timer i fjellet denne dagen. Og å gå videre over Tjønnholstinden og høgdebrøtet ville bli en veldig mye lenger tur selv om jeg skulle til Vargbakken. Så jeg tok ned den østligste flanken ned fra Okslet, som var dekket at irriterende mye Navlelav for de såre hendene mine etter all klyvingen. Men uten noe mer problemer enn det gikk det raskt ned til gressbakkene ned mot Leirungsdalen. Her var det en liten flokk med Reinsdyr som gikk. Etter en times gange nedover var jeg ved stien og ved Tjønnholsbekken her. Og hvor fortsetter den på andre siden?? Fant den etter hvert, men gikk noen hundre meter uten. Herfra var det bare å følge stien og til og med Steinflybekken var greit å krysse nå. Så etter ti og en halv time var jeg på parkeringsplassen ved Vargbakken, hvor moderen ventet. Så etter drøyt 20 timer på tur ble det 17 2000metertopper (uten de to timetringen mot Nørdre Skravflytinden), og 16 nye. Nesten 15 000 kalorier er forbrent. Og over 3000 høydemeter er besteget. Første dagen var det kanskje det flotteste været jeg har hatt i heimen, som virkelig satte prikken over ”i-en”, og andre dagen likeså, med masse spennende rygger og egger. Dette er uten tvil en av de flotteste turene jeg har hatt, selv om det gikk tungt opp og ned fra Vestre Leirungstind. Ser frem mot nye turer og eventyr i fjellet… Bilder kommer...

Grattis med Flott tur og rask tur i Rondane! Rått å ta alle toppene så fort!

Det her må ha vært en helt syk tur! Og bra dere hadde flott vær opp Maradalen, kan ikke tenke meg at det ikke var fanstastisk! Så synd med såpass drittvær på Storen, men det er under sånne forhold at man blir virkelig kjent med seg selv og turkameratene. Hehe, vet åssen det er å ikke fordøye alle inntrykkene etter en sånn tur, var på Storen i fjord sommer med et par kamerater i tåke. Heldigvis ikke regn og vind, og tåka letta når vi kom ned til Hjørnet. Så ingen så dramatisk tur over svaene, men vi rota mye på vei opp og kan tenke meg det ikke var noe morro å krysse svaene i regnvær. Er bratt nok til å skil av ingen ting. Takk for fin rapport!