virrma

Da er to av høstens bursdagsgaver i boks. Takk for tips!

Jeg har hatt et bibler eldorado endukstelt, og det fungerte utmerket. Var aldri plaget med kondens vinterstid, og det var heller ikke klamt sommerstid.

Jeg har bruk morsmelkerstatning mange ganger. Litt søtere smak, men fungerer helt supert!

Denne jobben er det flere år siden jeg delegerte til hun som nå er 11. Ikke noe problem, hun bruker samme metode som deg på både Exped Downmat og Thermares xtherm. Men jeg skal hun var happy med det nye Thermarest-underlaget jeg kjøpte med speed valve! (Er ikke alltid så mye som skal til for å få et lykkelig barn!)

Gratulerer! Jeg brukte bæresjal hele veien, også i kombinasjon med storsekk ved behov. Fleksibelt og komfortabelt og gir svært god støtte for barnet. Det ble mye magebæring på tur for å få med alt utstyr, men ryggbæring i kombinasjon med rumpetaske fungerte på kortere turer.

Jeg har vært på tur med Turjenta, og kjenner igjen problemet. Trodde de hadde løst det anderledes på de nye modellene?

Takk for alle innspill her. Tråden er fra i fjor, men da fikk vi ikke til noen tur og det blir nok ikke i år heller, dessverre. Det har vært så veldig mye annet. Vi prøver igjen neste år. Da er det mye mulig vi legger opp til en tur i din retning @tessatroll, og i så fall ører du fra meg. Sånn generelt: Via ferrata gidder jeg ikke, jeg liker ikke sånne opplegg. Jeg vil på ordentlig tur. Vi har gått Romsdalseggen og Knutshøe for en del år siden. Storesmeden, Veslesmeden og Trolltinden tror jeg er en fin tur, men det regner jeg med at vi kan gå fint på egen hånd uten fører. Mulig jeg klarer å klemme inn det i høst, det hadde vært stas. Det jeg har vært og delvis fortsatt er på jakt etter, er altså en luftig tur, som er så krevende at vi må ha sikring, men ikke en direkte klatretur.

Det ble etterspurt anbefalinger av gode innlegg fra for lenge siden. Dette var i alle fall høydepunktet i min arbeidsdag.

For å si det sånn: jeg pleide å få tatt igjen litt søvn på turene i den alderen der. Var vel ikke direkte sjelden jeg sovnet før henne... Sovemaske fungerte innimellom, mye aktivitet/inntrykk på dagen fungerte innimellom og fortellinger/eventyr/nattasanger fungerte innimellom. Noen ganger hjalp det at jeg var inne i teltet, andre ganger gikk det bedre når jeg var ute og det ikke var noen å snakke med. Jeg mener å huske at det gjerne ble bedre etter et par dager, siden hun jo ble trøtt etterhvert. Jeg antar at nyhetens interesse også ble mindre. Og så må det vel legges til at barn er så forskjellige. Dattera mi var alltid vanskelig å få til å sovne, både hjemme og ute. Jeg hadde med kusina også innimellom. Når klokka ble sju (eller noe sånt) ba hun om å legge seg, og så lukket hun øynene og sovnet i løpet av en nattasang. Fascinerende greier!

Så trist! Hadde virkelig unnet deg den turen!

Takk dere! Nyttig med arbeidsbeskrivelse også, det kan nok komme til nytte!

Langt inne i en bod og nede i en kasse fant jeg en gammel jetboil, sannsynligvis kjøpt i 2006 eller 2007. Tenneren er ødelagt, men ellers ser den ok ut. Jeg ser at jeg kan få kjøpt reservetenner som skal fungere for flere Jetboil-modeller, men jeg aner ikke hvilken versjon jeg har. I følge Wikipedia så kan jeg ikke ha noen av de modellene som listes opp, de er for nye. Er det noen som har noen synspunkter på om dette kan fungere likevel? Jeg har vel aldri brukt en jetboil selv, og klarer ikke helt å lese meg til forskjellene på modellen. https://www.skittfiske.no/jetboil/157519/jetboil-piezotenner-for-flash-sol-sumo-reservedel

Er ikke Bergans Powerframe 130l da? Uansett, bra han har klart å redusere sekken så mye. Skal tro det kjennes godt på kroppen.

Takk! Jeg brukte et Tarptent Scarp 2. Det er ganske nytt, så jeg driver med litt testing. Har satt på noen nye bardunder og fikset litt, og tror vel det blir med på langturen senere i sommer også.

Så var det tid for årets alenetur. Jeg prøver å få til en helg i året, med varierende hell. Planen er stort sett å gå, lang og lenge og med lett oppakning. I år bestemte jeg meg for Hallingskarvet på langs, uten å ha gjort den helt store researchen. Det skulle være ca 5 mil, så det burde være helt innafor på en helg, selv med en del høydemeter. Bonusen var enkel logistikk: Tog til Finse fredag kveld og retur fra Geilo på søndag. Jeg hadde vært en tur opp mot Hallingskarvet sammen med ei venninne et par i uker i forveien, og det var da jeg fikk ideen til turen. Vi hadde en superfin leirplass rett før det blir skikkelig steinete, og fredag kveld gikk jeg bare en times tid og slo leir samme sted. Fin utsikt, bra vær og jeg gledet meg! Jeg spratt opp da alarmen gikk kl 8 neste morgen, og selv uten morgenkaffe var humøret på topp. 9:15 gikk starten, noe som vel må være personlig rekord for meg. Det ble selvsagt en del motbakker før jeg var oppe på Skarvet. Det var ingen tvil om at jeg måtte oppom Kyrkjedørsnuten. I motsetning til de fleste toppene der oppe er den veldig definert, og utsikten i alle retninger var upåklagelig. Så var det bare å fortsette østover, oppover bakker og nedoverbakker. Det var tydelig at det har vært en varm sommer, for det var vesentlig mindre snø enn på kartet og til tider utfordrende å finne drikke. Derimot var det mye stein, hele Skarvet er en sammenhengende steinrøys og rimelig tunggått. Jeg snublet en gang, men fikk tatt meg for og kom unna med noen skikkelige skrubbsår på hendene. Mer frustrerende var at jeg måtte stoppe for å få sett på utsikten. Mens jeg gikk, måtte jeg ha fullt fokus på hvor jeg satt beina til enhver tid. Navigasjonen ga seg stort sett selv, det var bare å holde seg på høyden og se etter hvor det så greit ut å gå. Den eneste reelle utfordringen var stien fra Foldarskarnuten og ned i Foldarskaret. Der er det bratt, men det er vardet. Et stykke ned i siden mistet jeg vardingen og klarte ikke å finne den igjen. Det ble en del forsøk og klyving opp og ned før jeg kom meg trygt ned. En naturlig konsekvens av mye stein, er at det er vanskelig å finne et sted å sette opp et telt. En snøfonn ble løsningen, og i det minste var det enkelt å finne stein til barduneringen. Jeg hadde bestemt meg for å følge opp totalforbudet for åpen ild, selv om det var meldt grønt på skogbrannfare på Finse og det knapt kan være praktisk mulig å tenne på noe som helst oppe på Hallingskarvet. Dermed hadde jeg tenkt litt på hvordan jeg skulle fikse kald middag, og endte opp med at cous cous svellet i kaldt vann med fetaost, soltørket tomat og peanøtter og litt olivenolje måtte bli bra. Problemet var at fetaosten og de soltørkede tomatene ble igjen i kjøleskapet på jobb. Cous cous med peanøtter og olje ble en rimelig kjedelig middag, gitt! Lørdag gikk jeg i 10 timer (inkludert korte pauser) og kom omtrent halvveis. Søndag regnet jeg med at i alle fall stykket fra Skarvet til Geilo skulle være mer lettgått, sånn at 10 timer skulle gi meg brukbar margin til toget. Etter en time hadde jeg bare kommet en kilometer, litt på grunn av dårlige veivalg og ekstra tunge forhold, og litt fordi jeg ikke dro på skikkelig. Jeg innså at jeg måtte jobbe vesentlig hardere, og satt opp farten det jeg var god for. Fra Prestholtskarven og østover var det tydelig at jeg var nærmere stor hytteområder, og jeg så en god del folk. Jeg fortsatte ut Skarvende og så kom etter hvert ned i mer viddelignende terreng ettersom jeg nærmet meg mål. Det var deilig! Helt fantastisk å gå på dette underlaget etter mange timer i steinur. Trist når bekkene er helt tørre Fartsøkningen fungerte utmerket, og jeg var framme i Geilo i svært god tid. Det ble pizza på peppes og to pils før toget kom. I skrivende stund er det mandag, jeg sitter stiv og støl på kontoret med vannblemmer under begge beina og solbrente legger. På spørsmål fra kollegaen om jeg ville gått turen en gang til, må jeg tenke meg litt om. Jeg tror det hadde vært suverent på ski. Til fots blir det vel mye fokus på hvor man kan sette beina, og dessuten: nå har jeg jo vært der! Da finner jeg heller på noe annet neste gang. Og til slutt et oppsummeringsbilde: Helt langt der borte startet jeg!

Det er jo mengdevis av alternativer. Ingen føringer på landsdel eller noe? To av mine personlig favoritt er Børgefjell og Lomsdal Visten. Begge områder krever telting. Selv skal jeg til Saltfjellet i august, og håper og tror at det blir bra. Der finnes det hytter, og telt er selvsagt en mulighet.

Jeg trodde jeg hadde svart på denne, men det hadde jeg visst ikke. Håper dere allerede har kommet dere på tur og gjort dere noen erfaringer, men kanskje dette er nyttig likevel. Jeg har teltet med datteren min fra hun var ca 3 måneder, og det har stort sett fungert veldig bra. Hun var generelt vanskelig å legge, og det var vel verken bedre eller dårligere på tur enn hjemme. Når hun først sovnet, så sov hun ofte bedre på tur enn hjemme. Hva hun skal ha på seg må nesten tilpasses været. I disse dager noe lett og heldekkende som gir solbeskyttelse. Gjerne solhatt. Du kan kjøpe myggnett som kan tres utenpå alle slags capser og hatter, og de fungerer bra også på barn (hvis det er mygg der dere er). I år er det en spesiell situasjon med tørke i store deler av landet. Dette har jo blitt en problemstilling etter at du skrev ditt innlegg, og jeg antar at du har fått det med deg. Mange steder kan du nå heller ikke bruke primus, og i alle fall ikke bål. I mer normale tider, så er også hovedregel at bål ikke skal tennes i sommerhalvåret med mindre det er åpebart at det ikke er fare for brann. Jeg ville anbefalt en billig gassbrenner. Det er også mye enklere å lage mat på. I utgangspunktet sies det vel at barn ikke skal sitte lenger i bæremeis enn de kan sitte selv. Jeg brukte bæresjal, og der er det ikke sånne restriksjoner siden barnet får mer støtte og avlastning for ryggen. Det fungerte utmerket, og hun sov også en del i sjalet mens vi var på tur. Av prioritert utstyr vil jeg nok støtte forslagene over: sovepose, liggeunderlag og telt. Jeg ville ikke gått så langt de første turene, gjør det enkelt og prøve å finne gleden ved å være ute. Så kan dere heller gå dagsturer fra en leirplass, alt er mye lettere når man ikke har så mye å dra på. Lykke til!

Jeg er ikke kjent i området og har dermed ikke noen konkrete tips, men vil bare si at dette tror jeg blir kjempebra! Supert tiltak! Ut fra min erfaring fra den perioden var vel det viktigste suksesskriteriet tilgang på vann til å vasse/leke/kaste steiner i. Vi/hun kunne holde på i timer. God tur!

På sånne turer pleier jeg å ta med en liten kartong med matfløte i stedet. Lettere å porsjonere, mindre avfall. Den har god holdbarhet også.

Nå er det veldig sjelden jeg følger en DNT-rute fra start til slutt, men når jeg har gjort det har jeg generelt gått fortere. Med lett sekk mye fortere.

Viking tørrmelk du tenker på? Det blir jo som å bruke melk i stedet for fløte på kjøkkenet hjemme. Det fungerer, men er ikke like godt. Jeg ville nok hatt i litt ekstra melkepulver for en fyldigere smak.

Jeg har hatt med meg en dansk-svensk gårdshund på en del turer. Urolig hv7rfan den lille bikkja kommer seg opp gufne steinurer.

Ja, stemmer det.

Dette stemmer ikke på min Downmat.

God tur! Dette blir nok bra!