borgern

Tror ikke det er BA Fly Creek. Det fordi BA sjelden har hatt så røde telt, de har ofte lysere farger. Dog har de laget Copper Spur rødt i siste versjon( men det er ikke det). I tillegg er konstruksjon på de splittet stang foran men ikke bak.

Stort sekk fyrstikker eller tennstål-. SOm regel tennstål på gass og fyrstikker på multifuel.

Hvis du trenger den til hage og tur. Av økser jeg har synes jeg X7 blir liten. Egnet til mindre ved og kløyving på tur. Ser lite praktisk bruk for den i hagen. Skal jeg kløyve noe bruker jeg X17 og på hytta en sleggeøks. Når jeg har laget bål ute ser jeg at jeg som regel tar X10. Mye bedre størrelse øks å bruke. Der X7 kunne være aktuell ender jeg som regel med å ta en stor kniv istedet.

Jeg har litt forskjellig derfra, mest klær. Ullongs er veldig fin er dobbel på knær i skritt og baken så blir ikke hull der så fort. Trøye er og fin dog kunne jeg tenke med at neck på den var litt høyere. Har den Anarjohka woolshell buksa, ypperlig plagg. Fin å gå tur i når det er litt kjølig men droppe longs. Er såpass tettsittende at den kan brukes som mellomplagg, alikevel elastisk og god å gå i. Har skaffet titankjelen på 1,6l men ikke vært ute med den enda. Vanlig gassboks passer oppi. Packraftene er jo fra Kipara, dog gjorde de noen endringer på de med bl.a grabloops, finne etc i første versjon. Så er og spraycover endret så det kan rulles til siden og festes der. Doggy packraftene er jo og nye versjoner. Pakkssekkene var med på turen over Ungava hvertfall på test. Det er små detaljer på en del som er annerledes. Hemper på tøy for lettere å henge de til tørk f.eks. Litt kommersielt blir det jo, mange som har satt sitt navn på f.eks Åsnes ski uten at de er så annerledes enn andre modeller. Jeg føler uansett at jeg trives bedre med Monsen katalogen enn Bear Grylls sin. Parkas har jeg hørt han brukte protypen til sist han kjørte Iditarod. Knivene har jeg ingen erfaring med. Har nok kniver, vel man får vel aldri nok men 😉 Men det er nok litt begrenset hva han for bruke av rekkameplassering i seriene på Nrk. Ser broren og Mattis bruker en del ting derfra.

Har et selv. Det er den modelle som egentlig er low, før det kom high versjon. Det er litt lavere inne men har og litt lengre innertelt. Det har 260 i lengde kontra 240 på high. Det gir mindre subb på teltduk, Det er såpass langt at jeg aldri har plages med subb, var og plass til en pakksekk e.l. nedenfor beina. Godt telt som jeg desverre bruker for lite. Mitt har i tilleg påsydd pipe fra Helsport. Jeg har ikke slått det opp i sterk vind men synes det er enkelt og greit å sette opp. Det er jo en haug med barduner på den men ikke alltid man trenger bruke alle, f.eks i skog. Kryssende stenger oppelver ikke jeg som noe issue. Bare tre inn begge stengene før du spenner. Synes teltet er stabilt og fint.

Titt på Tierra sine sider, svensk produsent. De har blant annet en tjukk parka og en litt tynnere jakke som er foret med ull.

Mye fint der som ikke er i salg her, eller i liten grad. Telt så se på MSR, Big Agnes, Tarptent f.eks. soveposer WM og ikke minst Feathered Friend. Sekker hos Seek Outside, de har og noen veldig letter lavoer med titanovn hvis man er mye ute i kjølig vær. Kniver er det jo mye av Esee bl.a. Sierra Designs har mye bra turutstyr. Packpods fra Hyperlitemoutaingear, vanntett pods som plasseres i sekken. Lette og utnytter plass bedre enn vanlige pakkposer som blir en ball.

Breidablikk går akkurat i spor, hvertfall i Nordmarka, dog vil det presse litt hvis det er krappe svinger. Waxless er jo enkelt dog lenge siden jeg har hatr noe slikt. Da var de ikke så gode på hardt føre men det begrenser seg jo uansett siden de ikke skal ha stålkant. Vil også tro de får noe mindre feste i dyp løsnø hvor det er vanskelig å tråkke ned mot noe, feller er nok bedre da. Hvertfall erfaring fra mine men fell kontra 3n kompis sine som er waxless. Jeg bruker stort sett bare kortfeller 45 mohair på mine. Har og smurt de et par ganger, gir mye bedre glid. Jeg har uansett et arsenal av smurning og preppeutstyr fra langrenn så for meg er det enkelt.

Kjempebra sag. Den jeg bruker mest. Fine er at den bruker standard blader som selges overalt, ikke dyre blader i spesiallengde.

Jeg er 187 og har poser på 200 stort sett. Greit med litt ekstra lengde samt at posene da ofte er litt videre og

Det er vel litt opp og ned i kvalitet med slike kraftige og billige lykter. Jeg kjøpte min første slik led på 900lm for snart 20 år siden. Vel egentlig forløper til magicshine. Kosta vel 300 den gang, lykt med 5 modus, lader, batteri og en enkelt hodebånd. Om den ikke var 900lm så lyste den hvertfall mye bedre en gamle Silva halogen sola jeg hadde, i tillegg var batteri 1/4 størrelse. Var en test i et blad på den og en fra Lupine med omtrent samme specs. Det var marginale forskjeller og det var ingen grunn til å betale 10x for Lupine. Min er brukt på ski og sykkel stort sett. Endte fast på en sykkel etterhvert. Kjøpte en ny på 1800lm da jeg ville ha littt mer lys i høy fart i høstmørket, også en billig greie men kjøpt her i landet. Begge fungerer fint enda. Brukt den største 2-3 kvelder i uka i det siste. På laveste effekt har den en del timer brukstid og den lyser mye selv på det laveste, sjelden jeg bruker annet enn to laveste innstillinger. Nå er 7500 mye lys og vel mer enn en ofte trenger. Kvalitet er vanskelig å vurdere uten å se de. Dog ville jeg vel kanskje unngått de med mange lamper i en. Et lykthus med 3-4 dioder er fint

Du trenger ikke så mye utstyr for å smøre. Smørejern trenger du hvis du vil smelte inn glider og evt smelte inn første lag av festevoks så det sitter litt lengre. Skal du ikke smelte glider tenger du ikke det først. Kloss til å gi ut smurning, skirens og papir for å fjerne gammel festevoks, en skrape. Av vokser er det greit å ha en grunnvoks, det gjør at smurning holder lenger. Toko sin er vel den mest brukte. En Blå Extra for vanlig vinterføre og en grønn voks hvis det er veldig kaldt. Det forutsetter av snø ikke er for grov for å bruke voks. Rundt 0 grader bruk mohair feller. På våt snø og isete snø bruk synt feller. Slike fjellski har ofte lavt smørespenn så ville droppet å bruke klister, spes på vått. Det slites fort og griser til bakdelen av skiene. For enkel gliding kjøp hurtiglider, Swix F4 premium blå er fin til alt. Trenger ikke børstes etter den er lagt på.

Har kniver med karbonstål som Lars Fält og Esee 6. Og kniver i rustfritt som Brusletto Femund og en Kershaw. Må pass3 litt mer på de i karbon. Bruker gun wipes på de etter bruk. Skal jeg ut når det er mye fukt tar jeg en rustfri. Til sløying av fisk har jeg som regel egen kniv. Disse knivene har variasjon av scandi og konveks egg. Men det blir vel konveks på alle etterhvert siden worksharp sliper de litt konveks. Hva som er best....tja..... synes begge deler har holdt seg skarpe.

Må sjekke regler for hvert enkelt område. Er som regel enkelt å finne på nett. Er vel ikke noe generelt forbud her i landet men det finnes noen regler. I femundsmarka f.eks er det lov å padle men ikke slå leir på øyer. Så er det en del elver som har lakseparasitt som det ikke er lov å padle uten tiltak. Tiltak er en egenerklæring om at man alltid desinfiserer utstyret. Man få tak i en pakke fra Norges padleforbund med desinfisjonutsyr og en klistremerke man setter på farkosten som viser at man desinfiserer. Da kan man padle. Sikkert ikke alle som vet det så det er absolutt lurt å lese om området man skal til

Jeg har brukt Biltema tennveske, da på Optimus 111. Den fungerte fint den. De har og en som heter lampeparafin(ikke lampeolje). Den var mer tung å fyre, så heller tennveska.

Spørs hvor god form dere er og hvor mye vekt dere skal ha på ryggen. Synes vel at rura kanskje er vel lang for 6 dager. Det blir en del gåing her. Storvika og opp er vel 2,5km og ikke så bratt og steinete. Stien fra Røvolltjønna direkte til Krokåthåen er veldig fin å gå. Krokåthåen kan fint padles. Videre opp Grøtåa er jo motstrøms da. Noe stryk her og der. Ikke alle er så bratte men spørs hvor effektivt det blir å padle mot de. Er noen partier som er ganske rolig mem dere må nok bære en del mer enn dere padler opp der. Myrene langs Grøtåa kan og være tunge å gå. Vonsjøen og omegn har jeg ikke vært men mener å ha lest om noen med kano mellom Vonsjøene. Mye stein i området gjør det tungt. Kanskje dere heller skal snu ruta. Nedre Røa blir en del bæring uansett retning. Over Roasten og videre opp Røa er det stryk som må bæres men håene er såpass store at det blir mye tid i båten. Kommer dere etterhvert ned Grøtåa istedet. Dere får nok da langt mer tid i båtene. Siden dere vil fiske ørret og røye primært. Røvolltjønna har begge deler, pleier være fin fisk der. Røa og Storfisktjønna har alt mulig L. Vonsjøen tror jeg har røye og abbor. S. Vonsjøen har også ørret og gjedde.Grøtåa kun ørret. Vann i Kratland har Ø,R,A. Har tenkt på packraftruter i området selv. Vonsjøene og Grøtåa har jeg tenkt med start i Sverige over Rogen, Bredåen, vonsjøen ned Grøtåa, Røa opp igjen til Rogen og tilbake.

Osprey Aether Plus og Pro er vel nye så kanskje ikke så mange som har de enda. Jeg har hatt en Aether 70 tidligere. Solgte den da jeg ville ha litt større sekk og tok Xenith 88. Den gang var Xenith ganske ny. Synes vel da at Xenith var hakket mer robust og egnet for litt mer vekt. Men Aether er jo oopgradert siden da en gang og nå nye plus versjon. Mulig Aether plus blir erstatning nå for begge modeller , de var på mamge måter ganske like. Er jo Xenith til salgs enda. Ville vel tatt 105 versjon i ditt tilfelle så det blir en del mer plass. Er ikke mye vektforskjell på 88 og 105.

Ikke noe fasit på tid, kommer an på tempratur der du prepper ski. Myke glidere kan du la kjøle før skraping. Harde glidere kan det være greit å skrape like etter pålegging, så la de kjøle før børsting. Jeg står i kjellerom som vinterstid holder ca 10 grader eller så. Da lar jeg de ikke stå mer enn ca 5 min. Med mindre jeg legger voks som skal bli på skiene for lagring. Jeg glider ofte etter en tur når de begynner bli litt slitt. Så lar jeg voks sitte på til neste gang jeg skal gå. Dog har jeg flere par ski så hvert par brukes på ca samme temperatur hver gang. Lettere å glide slik da enn med et par man skal glide etter varierende temp.

Jeg bruker telt som ligner på hubba nx, Bjg Agnes Copper Spur Ul2. Lett og raskt og sette opp. Dog mye mesh i innertelt. Jeg synes det er fint for det gir god lufting. Det teltet jeg bruker på 80 prosent av 3 sesongssturene. Det har nå fint overlevd kraftig torden med regn og hagl selv om det var nesten 10 år gammelt. Har vel ikke vært ute i veldig sterk vind med, pleier legge tur andre steder hvis det er for heavy vær. Det tar vind lamgt bedre enn f.3ks Ringstind som en kompis har.

Mange versjoner fører til det samme. Hadde du spurt landslagssmørerne hadde fått mange forskjellige oppsmrifter derfra og siden ting legges litt forskjellig avh3ngig av føret. Glider hjelper helt klart på glid, jeg har drevet med dette mange år. MEN.....god glid forutsetter flere ting. 1. Hvor gode egenskaper har skien i seg selv. De som elite bruker er nøye plukket og testet som de beste parene selv om de ser like ut som de i butikken. 2. Er spenn i ski riktig for den som går på de? Er de for myke subber man festevoks og det glir dårlig uansett om man legger dyr glider. 3 noen ski har gode egenskaper på kaldt føre, noen på vått. 4. Nysnø og kald snø gir dårlig glid, da er forskjellen liten av hva du legger på. 5. På vått føre er det stor forskjell hva man legger på. En ski preppet med topp fluor vil gli mye bedre enn en med billig universalglider. Dog er det vel dyrt å gå på dyre produkter for tur og mosjon så ikke å anbefale. 6. Om struktur i såle passer til "dagens" temp og snøtype.

Som regel er det lett å skrape av glider på langrennski uansett hvor hard den er. Prøv først å kjøpe en ny plastsikling å se om det hjelper. Hvis det er enkelte punkter, spes på,forski opp mot tupp er det trolig såle som ikke er helt plan. Skal ikke mye til får det sitter igjen voks. Jeg har mange par ski og noen har hatt det problemet da de var nye. Planslip og strukturslip på de så går voks jevnt av. En slip koster jo litt da. Sitter noe igjen kan du ta sikling på høykant og skrape halve bredden på skia av gangen, ta det pent så ikke hjørnet på sikling skjærer i såle. Har kommet mye bra hurtigprodukter og. Så bruk f.eks swix LF6 og smelt inn en gang i blant. Så tar du vedlikehold med Swix F4 Premium blå. Greit å ha en god kobberbørste og en nylon til smeltevoksen.

Du kan fint ha blå extra på hele skien, var ikke uvanlig å smøre slik før om årene. Men ingen poeng å ha glider over. Dog vil festevoksen sitte dårlog der det er glidet. Amundsen har vel grekt smørespenn så tipper du kommer til å bruke mohairfeller det meste av tiden. Hvis du skal bruke festevoks lønner det seg å ha grunnvoks under, grønn Toko er fin. Det gjør at festevoks ikke slites av så fort. Jeg har og brukt klister på mine på vått føre men enklest å bruke feller. Jeg bruker 45 mohair på vanlig snø og 35 synt på våt og skarp snø.

Min har og vært slik noen ganger. Men det går greit jeg legger flaske i off og lar den brenne ut. Stenger på flaske og venter med den på brenner til den er kald.

@Mette og mette. Er ikke så mye voks som får heft i såle. Kommer langt med å varme inn voks, la den kjøle ned, varme på nytt et par ganger. Vet ikke hvilke glidere du kjøpte. Selv bruker jeg bare Swix LF6 eller tilsvarende på fjellski. Myke glidere drar til seg møkk mye lettere. Kan du heller kjøpe en Swix F4 Premium blå hurtiglider å fylle på litt. Mettet langrennskiene med myk voks med hard voks før men fikk de da aldri til å gli bra på kaldt føre. Etter jeg skiftet til grønn og blå type glider ble det langt bedre glid på de. Tilbake til fellski. Jeg har ikke glider på mine i smøresone. Jeg rubber der med fint sandpapir for å få feller eller voks til å sitte bedre. Gjør ikke det på langrennskiene heller. Såle blir ikke ødelagt uten. Jeg har og par som er stålsiklet i glisoner som jeg aldri glider. Det som blir grått under skiene er "ulla" etter steinslipen. Ski som er stålsiklet blir ikke grå.

De fleste anlegg har både vanskelige og lette bakker. Letteste er grønne løyper, neste er blå, rød og til slutt sort som er de bratteste. Det en del sliter med i starten er og å ta heisen, spesielt krokheis sammen med noen, Tallerkenheis går som regel litt bedre. Vil vel egentlig anbefale at dere begynner i en bakke hvor dere kan ta stolheis. Se på løypekartene til anleggene på websidene. Vet ikke hvor mye dere skal feste og hvilken alder dere er. Er litt forskjeller på stedene der og.