snilen

Jeg var på Nupsegga i samme området og omtrent samme høyde på mandag. Snø er intet problem

Bærer aldri unødig tungt - bortsett fra den gangen jeg tok en 30-kilos-stein fra toppen av Gaustatoppen, fikk stemplet den inne på hytta, og bar den ned til veien. Den ble fin å ha på peishylla. Men da snakker vi 700 høydemeter nedover Ellers er min erfaring at levende vekt(les småbarn) er lettere å bære enn dødvekt(stein, øl og lignende).

Her var mange dorull-bærere. Det finnes da både måsadotter og gresstuster. Eller men kan gjøre som i gamle dager og bruke venstre pekefinger. Dorull - liten eller stor utgår hos meg. Og i den lille ryggsekken har jeg da også fjernet lommekniven som fast inventar etter en uheldig episode på Gardermoen. Minst mulig ting i sekken er mitt motto - men så er jeg en gammal mann også da.

Å samle på topper over 2000 meter er igrunnen ganske snevert har jeg funnet ut. Man begrenser seg til Jotunheimen og noen få topper i omkringliggende fjellområder. Omtrent halvparten av 2000-meterstoppene ligger i en enkelt kommune. Norge har en utrolig variert fjellverden i en rekke høydekategorier som mange ikke har oppdaget. Går man på topper under 2000 meter og i områder der DNT ikke har noe utbygget hyttenett finner man mange fine topper som kan by på vel så store utfordringer som 2000-meterstoppene, se for eksempel rapporten fra Trænstaven som ikke er stort mer enn 300 meter høy. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9458 Derfor samler jeg kommunetopper og får en lett miks av topper mellom 28 og 2469 moh, samt nasjonstopper som gir spredning fra 2,4 moh til 885o moh. Forøvrig har jeg sansen for stratovulkaner, det er som oftest topper med meget høy primærfaktor. Må innrømme at det har blitt mye turer i dårlig vær i det siste, vedlegger et stemningsbilde fra Nupsegga(1673) som er høyest i Vinje kommune i Telemark. Jeg var oppom der i går i regn, tåke og vind. Ikke akkurat noen kremtur, men deilig å være ute lell. Tror jeg må finne meg en nasjonstopp i varmere strøk nå snart, er lei norsk klima. Forøvrig var hele midtsiden av VG en gang i slutten av juli viet kommunetoppsamling og websiden www.wwv.no, så det er faktisk en smule interesse for denne type toppsamling også.

Mener han var maler og ikke musiker, men det betyr ikke så mye. Såvidt jeg kjenner døde han her oppe av noe hjerteproblem. Gaustatoppen er en tøff tur for mange. Jeg var nær ved å bli slått ned av 2 ungdommer uten for hytta nær toppen en gang. De burde være i sin sprekeste alder, men ble alvorlig sinte da jeg fortalte dem at de bare hadde gått 4 kilometer fra veien

Selv om Märtha Louise har fått flest stemmer nå, synes jeg at likhetene med pink floyd-konserten i går kveld var ganske store. Må innrømme at enkelte av elementene fra TV-konserten manglet på Snota. Meteorologisk Institutt har følgende mening om lysfenomenet etter at jeg sendte over et par bilder dit : Den lave sola skaper lys/skyggevirkninger både på grunn av variasjon i skydekket og på grunn av fjelltoppene. Ta en titt her: http://www.atoptics.co.uk/atoptics/rayim1.htm Crepuscular Rays heter det visst på nynorsk

37 kilo på ryggen kan da ikke bli komfortabelt uansett Selv sklir jeg rundt med et hus på ryggen

Hegren flyr med sammenkroket hals som på bildet, tranen flyr med utstrakt hals. Enkleste måte å skille disse 2 store fuglene i flukt. Dette var dagens ornitologi-leksjon.

Et par kommunetopper gjensto i Trollheimen, så jeg stakk av fra familie og slikt på hytta på Kvikne for å besøke Svarthetta og Snota i Trollheimen. Trollhetta er også en kommunetopp som hadde passet inn på runden min, men den har jeg besøkt tidligere. Dag 1: Etter frokost på Kvikne trillet jeg bil frem til Jølhaugen, derfra bar det videre for egen motor innover til Jøldalshytta og et par kilometer videre før jeg begynte å skjene oppover lia mor Svarthetta. Det var lave skyer over dalen og etter litt stigning kom jeg inn i tåka. Jeg er ikke den som lar meg stanse av en tåkedott og for en gans skyld fikk jeg lønn for strevet. Tåken ble tynnere og plutselig var sola der, mens tåka lå tjukk over Svartådalen. En riktig fin rygg bragte meg opp på en fortopp og da var toppen lett match. Rutevalget videre til Trollheimshytta var jeg i tvil om, men jeg endte opp med å skjene ned i indre del av Litjlvartådalen og derfra opp i Finnskaret. Herfra var det noen få store varder som viste veien mot turiststien ned fra Geithetta til Trollheimshytta. Jeg var fornøyd med dette rutevalget, og fikk som en bonus observere flere reinsdyr med kalv og en haug med velfødde lemen som så ut til å ha hatt en fin sommer så langt. Snøsøten fikk jeg også glede av å se i full blomst denne solskinnsdagen. Nedover mot Trollheimshytta var det masse gjørme og myr, ellers greit terreng. Jeg vurderte å gå på Snota samme dag, men fant ut at det ville bli en noe sen kveld. Uti kveldinga kom det et merkelig lys over Snota. Erfarne fjellvandrere på Trollheimshyttetrappa vurderte at dette lysfenomenet kunne skyldes 3 ting: 1:Konsert med Pink Floyd x:Märtha Louises lysfontene 2:Ett eller annet med sola. Det var i alle fall enighet rundt trappen om at det ikke var Rollings Stones som hadde lysshow på toppen av Snota Dag 2: Etter frokost på Trollheimshytta bar det oppover mot Snota i klissent og gjørmete terreng. Grei merket sti til topps. På vei ned utforsket jeg en ny merket, men ikke skiltet trase. For å finne denne veien på opptur må man ved veiskillet til Kårvatn følge Kårvatn-stien og ikke Snota-stien. Etter ca 150 meter på Kårvatn-stien går en sti merket med rødmalte pinner i myra opp til høyre mot Aksla. Denne ruten er mye mindre gjørmete og bedre å gå etter min vurdering. Skydotter, tåke og sol kom og gikk, men jeg fikk da sol på toppen her også. Så var det bare å komme seg ned igjen til Trollheimshytta. For kommunetoppsamlere som mangler Trollhetta kan dag 3 benyttes til Trollhetta-ruten til Jøldalshytta, men jeg tok heller en lang dag 2 og gikk den mindre spennende Svartådalen til Jøldalshytta og videre til Jølhaugen. Jeg satt godt den kvelden etter 10 timer rask vandring, en drøy times biltur, minimalt med pauser og matinntak i løpet av dagen som kun besto av 2 kvikklunch, samt noen multer og blåbær funnet underveis. Godt at middagen sto klar da jeg arriverte hytten på Kvikne. 158 kommunetopper igjen.

Dette er vel en av Norges vanskeligst tilgjengelige kommunetopper, selv om antallet moh og vandringskilometer ikke er så stort.

Akkurat hjemme etter å ha kjørt over Hardangervidden. Lite snø å se, men store deler av terrenget er temmelig brunt, så snøen er nettopp smeltet i store områder og gress og lyng har ikke begynt å spire så mye enda. Noen grønne flekker var det dog.

VG er en Oslo-avis som også selges i andre byer.

Oi, her var mye snø enda. Det er nok best å vente noen uker til før man drar i høyfjellet. Også jeg som trodde det var snøbart og tørt i trøndelagen nå.

Høres ut som en bra tur. Jeg ville vurdert å gå nordvestryggen opp og T-stien ned. Best å ta det vanskeligst partiet oppover før du blir for sliten. Vafler på topphytta og rømmegrøt på Selstaliseter et 2 fine stopp.

Den primærfaktorlisten var interessant, den forklarer hvorfor Jotunheimen ikke er så interessant annet enn for de som samler 2000meterstopper.

Sonja var der for et par år siden, så det burde ikke være noe problem

Fant noen bilder med artige formasjoner

Som den gamle mannen jeg er har jeg både nikkers og ullgenser.Nikkersen brukes ikke så masse lenger, det er stort sett bare om vinteren. derimot har jeg en løststrikket ullgenser som er både lett og varm og som alltid er med på tur i kalde strøk. Det er bare ett problem: Den begynner å bli utslitt.

Marifjell - høyeste fjell i Nannestad kommune

Det tryggeste er nok å synge sjæl. Kast PCen og høgg TVen i 2, glem alskens moderne teknikk

Sørlandske hovedvei hadde også 2 slike knuter, begge er kjørbare idag. 1: Ved Langangen i Vestfold der veien idag går i bro over hele bygda/fjorden. Ingen vakker bro der så vidt jeg husker. 2: Mellom Mandal og Kristiansand ligger Knuden som også ligner på den i Geiranger. Fin steinbro Feil fylker - men men - ville bare informere om at det er flere slike knuter

Enig med deg Busken. Marsjhastigheten er omvendt proporsjonal med antall deltagere på turen.

Flått er en stor plage på Vestfoldkysten hvor jeg bor. Det er både døde og invalide mennesker blant kjentfolk her i byen. Den minste datteren min fikk flåttinfeksjon da hun var bare 3-4 år gammel. Rundt bittet var det en ring som bredte seg utover huden i løpet av noen få dager. En meget kraftig antibiotikakur som gjorde henne skikkelig syk og slapp tok knekken på det hele, og hun har ikke hatt plager med det siden. I går kveld var det en reportasje på lørdagsrevyen om en ungdom herfra som hadde store plager etter flåttbitt. Her hjemme i hagen har situasjonen blitt betydelig bedre etter at vi har gått løs på høyt gress og småbusker, for det er der de sitter, smådjevlene. Jeg har inntrykk av at flåttbestanden følger bestanden av rådyr og hjort spesielt. Bitende flått har 3 størrelser og de største kan suge opp en pose med blod med en diameter på 1 cm om de får sitte lenge nok. Så mine råd er : Sjekk kroppen etter turer gjennom busk og kratt, spesielt steder med tynn hud som under armene, bak knærne, halsen og i skrittet og napp dem ut snarest. Krypene knuses etter napping ved å plassere dem på en negl og knuse dem med en annen negletupp. Om hodet blir sittende igjen under huden betyr ikke så mye. Om flåtten har fått sitte en stund så se også etter en ring rundt bittet som brer seg utover huden.

Jeg synes det er flott å rusle alene. Ingen å vente på, ingen som venter på deg, ingen å ta hensyn til! Kom deg ut på tur og ta med god mat og drikke

Tror du skal stole på rapportene fra senorge.no. Hardangervidda vest tror jeg er lite farbar før et stykke ut i juli om du ikke liker å tråkke mye på snø. Østlige deler er noe annet. Jeg flakset over fjellet 18.6 og det var veldig hvitt der fortsatt.