Gå til innhold
  • Bli medlem

Fjellrangler_35

Aktiv medlem
  • Innlegg

    8
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Om Fjellrangler_35

  1. Jeg kan vel legge til at sekken på 28 kg var redusert til 19 kilo da vi dro hjem igjen. De 9 kiloene besto altså av mat og drikke
  2. Takk for mange fine svar og synspunkter Det er et slit å gå med tung sekk i timesvis, men når man endelig er ferdig, er det en god følese av mestring, særlig hvis det overgår noe man har gjort tidligere. Det blir hver og en sin oppfatning av egen yteevne og mestring som er viktigst. Selvsagt finnes det ekstreme bedrifter som langt overgår det den jevne fjellvandrer kan klare, men det er alltid noe å se opp til. Av de store bedrifter som imponerer meg mest, er kanskje Rune Gjeldnes sin "The Longest March" med turen på ski tvers over Antarktis på 4800 kilometer, uten etterforsyninger og mutters alene. Hvor mye pulken han dro med seg, veide, har jeg ikke kjennskap til, men det må ha vært mange ganger mer enn ryggsekken min på 28 kilo Det viser hva mennesket er i stand til å klare, hvis de riktige forutsetninger, erfaringer og vilje er til stede. Litt flaks og tilfeldigheter spiller også inn. På vår vandring i de 7 1/2 timene på nattestid, var været på sitt beste. Stjerneklart, dog uten månen tilstede. Lite vind og god temperatur. Hadde det vært regn eller tåke, måtte vi kanskje ha slått leir for natten før vi hadde nådd frem. Til slutt vil jeg legge ved et bilde, som viser hvor flott det er å stå på toppen av et fjell og skue utover. Det er litt utenom temaet, men man kan jo tenke seg hvor tungt det hadde vært å drasset på en 28 kilos sekk helt opp på dette fjellet. Teide, 3718 meter over havet (bildet er tatt på 3555 meter). Utsikten er nærmest endeløs. I horisonten ser man to av de andre Kanariøyene, El Hierro og La Gomera. Man kunne også se Gran Canaria og La Palma, men ikke fra denne vinkelen. Det eneste negative var den tynne luften. Den kan vi være glad vi slipper i høyfjellet i Norge, for den begrenser muligheten for å kunne bevege seg på de høyeste toppene uten akklimatisering.
  3. Hei igjen. Vi gikk Besseggen 2. september 2005, og da var det knallvær. Det var faktisk varmere oppe på 1300 meter enn nede ved Gjende, men da vi kom til Bessvatnet, ble det et ganske kjølig drag i lufta. Vi satt med vindtette klær, lue og votter mens vi rastet. Når man skal gå i høyfjellet, må man ta med varme klær i sekken, selv midt på sommeren. Vi gikk opp Bitihorn i juli et år, og vinden var så kald at vi gikk med vindjakke, vindbukse og lue og votter. Det er ca 1660 meter over havet, men starter på drøyt 1000 meter, der vi hadde på oss de varme klærne. Det blir selvsagt varmere når man går, men vinden kan likevel være skummel. Litlefjellet (eller Veslfjellet som det står på kartet ditt) er på 1743 meter over havet, og er det høyeste punktet mellom Gjendesheim-Besseggen-Memurubu. Her kan det blåse friskt, da det er en lang fly (høyfjellsplatå) og man kan risikere å få en utrivelig tur hvis man ikke tar med varme og vindtette klær, gjerne også et par lette hansker og en lue. Men, det kan også være flott varmt vær og man kan gå i t-skjorte og shorts. Fordelen med å gå på denne årstiden er at man slipper insektplagen og luften er ofte klarere og gir bedre utsikt, hvis det er godt vær. Regelen er at gjennomsnittstemperaturen faller med 1 grad pr 100 meter høyde. Det betyr at hvis det er 20 grader på 0 meter over havet, er det ofte ikke mer enn 10 grader på 1000 meter (hvis man befinner seg i samme område). Vi var oppe på Valdresflya i juli og det var ca 10 varmegrader og det blåste stiv kuling. Det var helt forferdelig kaldt. Det er 1389 meter over havet (Valdresflya Vandrerhjem) og befinner seg kun ca en mil fra Gjendesheim. La deg for all del ikke lure av god temperatur og lite vind nede ved Gjendesheim. Det kan være en helt annen verden oppe i fjellet, når du begynner å komme en 700-800 meter høyere opp. Skulle dere gått på Besshøe, måtte dere sannsynligvis ha hatt med dere superundertøy i ull i tillegg (type Devold eller lignende) - Over 2000 meter i Jotunheimen i August-September, kan det falle snø.
  4. Hei. Gikk selv i traktene i september 2005. Jeg har middels erfaring i fjellet, men har ikke topp kondis. Vi gikk fra Memurubu (andre veien altså) via Besseggen til Gjendesheim. Det tok oss 7 1/2 time, inklusive pauser. Bare distansen fra Bandet (der Bessvatnet ender mot kanten ned mot Gjende) og opp Besseggen til varden på toppen av Litlefjellet, tok 2 timer. Her er det rimelig bratt klyving opp. Antar at turen via Besshøe og ned til Memurubu er en drøy dagstur. Besshøe er ca 2250 meter, mens Gjendesheim ligger på 983 meter. Det er drøye 1300 høydemeter, en saftig dagsetappe for folk som ikke er særlig vant i fjellet. Jeg skulle tippe at dere må regne med en 9-10 timer, men det er bare gjetting ut fra min egen middels erfaring og kondisjon. Avstanden mellom Memurubu til Gjendesheim via Besseggen er oppgitt å være 17 km og ca 900 høydemeter og DNT oppgir 6-7 timers gangtid på dette. Via Besshøe er en mye tøffere tur, så jeg tror den kan bli i drøyeste laget. Ned Besseggen er dessuten endel luftigere enn opp, da man ikke ser fortsettelsen av stien nedenfor seg, selv om den er der, pga at det er rimelig bratt. Farlig er det ikke, da eggen er bredere enn en middels norsk fylkesvei. Opp fra Bandet til Besshøe må man også sannsynligvis gå rundt Bessvatnet til nordsiden av Besshøe, da det er den mest aktuelle veien opp til toppen. Sørsiden er i bratteste laget for en overkommelig bestigning. Håper dette ikke skremte deg fra å gjøre et forsøk. Jeg har aldri vært på Besshøe selv, men det skal være en fantastisk utsikt fra toppen (hvis været er bra).
  5. Hei. Vi gikk om natta fordi vi ble litt forsinket ved avgang. Vi skulle egentlig dra opp og starte i 21 tida, men klokka ble 22:30 før vi fikk startet og da var det allerede skumt. Det hører med til historien at vi slettes ikke hadde planlagt dette, da mørke kombinert med utelukkende bruk av GPS de første par timer gjorde oss svært forvirret. Vi havnet oppe i et område med bratte skråninger på to sider og måtte snu og gå tilbake flere ganger før vi var på riktig vei igjen. Da ble kart og kompass plukket frem. Litt i seneste laget, men arti erfaring.
  6. Takk for svar fra deg også, Øyvind Det kan tilføyes at mesteparten av denne marsjen ble gjort midt på natten. Det var temmelig mørkt fra ca kl 24 og frem til kl 03 på morgenen. Vi hadde kun noen små lommelykter med oss, som var litt til hjelp, men det var likevel rimelig vanskelig å gå med noe særlig tempo. Noen kan kanskje mene at det er uansvarlig, men vi kom da frem til slutt. Det var imidlertid mer enn en gang jeg holdt på å gå på trynet. Vanskelig å se hvor man setter ned foten, når det er mørkt, og det var flere partier med råtne trestammer og sleip bakke og bratte stigninger. Det var deilig å komme frem til målet til slutt:-)
  7. Hei og takk for svar. Jo, sekken tilsvarer også 38 % av min kroppsvekt, så det var en tung bør.
  8. Var på fjelltur i helga. Det ble en tung økt, vi startet seint og holdt på hele natta. Var fremme kl 06:00 neste morgen etter 7 1/2 time. Ifølge gps var det tilbakelagt 9,44km og effektiv gangtid var 4 timer og 6 min. Tilbakelagt elevasjon var ca 760 høydemeter. Det ble jo endel pauser underveis. Terrenget var skog, våt myr og relativt kuppert. Dette var oppe i Nord-Trøndelag og for de som har vært i traktene mye, vet de godt at dette er et ganske tungt terreng å gå i. Bakken er myk og våt og det er mye opp og ned mellom tjern og bekker. Sekken min veide 28 kg og man kan si at vi merket melkesyra i beina etter en stund. Er det andre som har hatt lignende erfaringer og hvor sliten bør man bli etter en slik marsj? Jeg er litt usikker på hvor sprek jeg er, og om jeg bør anse dette som noen særlig prestasjon eller ikke? Sekken jeg bar var en Bergans Viking II 110 liter.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.