REs

Hvorfor Coleman 422? Ulempen med kokeapparater som har drivstoffbeholderen under brenneren er stabiliteten. Ute i terrenget er det aldri helt flatt og des nermere bakken du kan få kokekaret des bedre. Jeg har en velbrukt Primus Omnifuel, og det eneste negative jeg har å si om den er støyen. Den støyer litt mye og så får du alltid litt "fuel" på fingrene når du demomterer slangen etter bruk. Jeg vet ikke om dette er forbedret på de nye modellene. Personlig ville jeg kuttet ut Coelman og heller latt valget stå mellom Primus omnifuel og Optimus Nova. Det finnes en type "stillebrennere" som ikke støyer så mye som de gamle brennerne. Det er sikkert mulig å få slike brennere til Omnifuel og Nova. Du kan lese litt mer på linken under. Når du åpner den klikker du bare på "teknisk" og så kan du lese mer om de forskjellige brennerne. http://sites.google.com/site/primuskongen/

Problemer med at hoftebeltet gnager, eller hindrer blodsirkulasjonen på hoftebeinet kommer som oftest av at sekken er for lang / høy i ryggen. Noen sekker kan justeres mens andre er rett og slett laget for folk med lengre rygg. Løsningen kan da ofte være å prøve en "damesekk". Disse er ofte kortere og hoftebeltet kommer da litt høyere opp. En annen ting er jo at menn ofte er bredere over skuldrene enn over hoftene og hoftebeltet må da strammes ekstra mye for at det skal sitte. Dette kan også føre til at beltet gnager eller at det blir dårlig blodsirk. Særlig for oss som ikke har noen naturlig polstring over hoftebeina. Det kan også være til hjelp hvis du bruker seler på buksa i stedet for belte, og ikke heng kniven i beltet. Den kommer som regel alltid i konflikt med hoftebeltet. Fest en solid knapp litt nedenfor beltet og heng kniven på "gamlemåten".

Beskrivelsen din er litt uklar, men jeg kan forsøke et "skudd i blinne". Noen telt, f.eks. fjellreven scout har en strammeanordning nederst der stengene festes. Dette er for å kunne stramme opp duken etter at stanga er satt på plass. Noen telt har også strammemulighet på den løkka der hvor pluggene skal festes. Ellers er det også noen telt som har en flat stropp med et, to eller tre hull ved enden av stanga. Disse hullene er til enden på stanga og er der for at du skal kunne velge hvor stram duken skal være over stanga. Du beskriver to ringer. Hvis disse henger i en liten løkke så kan det høres ut som om de skal brukes som en "beltespenne", men da må det også være en stropp som skal tres gjennom ringene. To ringer i kombinasjon med en pinne klarer jeg ikke helt å se for meg, men hvis du har et bilde eller en litt mer spesifik beskrivelse så skal vi nok klare å finne ut av saken.

Kjøp gode sykkelklær. Det vil du ikke angre på. De koster ikke mer enn et par flasker godt brennevin, men varer mye lenger. Jeg bruker lang bukse uten pad (innlegg i skritte) og så har jeg en kort bukse med pad utenpå. Når det blir varmt tar jeg bare av langbuksa og bruker den korte. Billigere å kjøpe lang bukse uten pad. Bukser med seler (Boratbukse) er best. Så har jeg en vann og vindtett ytterjakke (sykkeljakke) og en tynn ytterjakke (vindbreaker) for varmere dager. I fint vær kan du bare bruke en vanlig T-skjorte. Kjøp klær med sterke farger så kanskje du unngår å bli kjørt ned. Det er ikke noe hyggelig, jeg snakker av erfaring. Sykkelhansker kjøper jeg på Biltema. De er gode nok i masse vis. Det ser kanskje litt rart ut, men jeg bruker alltid briller når jeg sykkler. Uten farge eller gule når det ikke er sol og solbriller når det trengs. Det er ofte mye innsekter langs veien og de er helt sikkert programert til å treffe syklister i øynene.

Dette er også et problem med mine Hsle kanoer og jeg holder derfor på med en liten "oppfinnelse". Jeg planlegger å konstruere et kanostativ som passer på vanlige lastebøyler og hvor man slipper å løfte kanoen opp på taket. Prinsippet er at kanoen festes på et par skinner nede ved bakken og skyves opp på taket hvor den festes med et enkelt låsesystem. Med erfaring fra stålkonstruksjoner for plattformer i Nordsjøen så er det stort sett bare mangel på tid som gjør at konstruksjonen er ferdig, men tid er visst noe som kommer ikke noe som går i følge en gammel indianer. Så da er det kanskje håp om å få også dette prosjektet ferdig en dag. Mitt fantastiske, sammenleggbare og terrenggående kanohjul ble til slutt en ganske vellykket prototype, men tiden stoppet også dette prosjektet, men kommer tid kommer rå heter det visst. Vi får bare håpe.

Hva gjorde det vel om en av våre få gjenværende originalr fikk ha en liten hytte et eller annet sted langt borte fra sivilisasjonen? I dag blir jo stort sett alle slike originaler gjemt bort på en eller annen institusjon. Verden blir nok bare fattigere hvis det ikke skal være plass for litt individualisme.

Jeg har gått i fjellet i over 30 år, men går aldri uten kart og kompass. Man må gjerne følge de T merkede stiene, men selv mener jeg at dette lett kan bli litt kjedelig i lengden. Noen steder går de merkede stiene den korteste veien fra et sted til et annet, men andre steder blir løypa merket "over haug og hammar" for at de som er på tur skal få med seg spesielt fine naturopplevelser. Noen plasser er det veldig godt merket, men andre steder er det veldig lett å miste stien. Vil du oppleve dyreliv i høysesongen så bør du holde deg godt unna de merkede løypene og da er det veldig viktig å kune bruke kart og kompass. Kart og kompass går aldri tom for batteri, men de norske kartene tåler lite fuktighet. I forbindelse med en tur til Ben Nevis i Scotland kjøpte jeg et vanlig turkart og det var faktisk vokset. Nå har ben Nevis mye dårlig vær så kanskje dette er åraken til at de vokser kartene. Et lite utdrag av hva som står om B.N. på Wikipedia: Ben Nevis er beryktet for ugjestmilde værforhold. Det gjennomsnittelige været på toppen kjennetegnes av: - Dekket av tåke 355 dager om året - 261 stormer om året - 4350 mm regn om året, og i Fort William, kun få kilometer fra foten av fjellet faller det kun 2050 mm Ben Nevis trekker til seg mer enn 100 000 besøkende i året. En betydelig del av disse har liten erfaring med ferdsel i fjellene og mange blir derfor fanget av det omskiftlige været. I perioden fra 1990 til 1995 var det eksempelvis 14 dødsulykker i fjellet hvor åtte var folk som forsøkte å klatre opp fjellet klippeside. Hvis du ikke har vert her så vil jeg anbefale en tur så snart som mulig. Ikke nødvendigvis på grunn av fjellet og turen, men hele Scotland, naturen og dets innbyggere er verd et besøk.

Fin hjemmeside. Kjekt å se at også folk fra våre naboland kan ha interesse og glede av våre vakre fjell. Selv arbeider jeg i den norske delen av et dansk firma og har forsøkt å innvitere noen av mine danske kollega til å besøke vår vakre natur, men foreløpig uten resultat. Dansker på ski.pdf

Hvis du kjøper deg en multifuel brenner så kan du fyre så mye gass du vill om sommeren og så har du muligheten til å brenne andre ting om vinteren dersom det skulle bli aktuelt. Ganske koselig med en primus og en gryte med egg eller pølser på påsketuren også.

Hva med en Ringstind 2 fra Helsport. En lettvekter med rimelig god plass hvis du er alene eller akurat passe hvis du skal ha med "hu du vett". Kanskje litt høy pris, men ikke stort mer enn 3 - 4 modærne dongeribukser eller et par raske turer på byen.

Hvis du ikke liker Hasle kanoene så kunne du jo prøve en kano i aluminium. De er lette å padle og lette å bære, men de tåler lite vind. Det er ofte en sammenheng mellom vekta på kanoen og stabiliteten og følsomheten overfor vind. Kano uten seter kan være et problem siden mange produsenter bruker setene til å stive av kanoen med. Jeg padler en del alene, og da kan jeg være enig i at setene ofte er litt i veien, særlig hvis du står på kne og padler. Når du er alene er det også ofte greit å sitte noe lenger fremme i kanoen slik at den ikke steiler så mye, eller så kan du jo legge bagasjen fremme. Det hjelper litt. Brukte kanoer kan være veldig vanskelige å få tak i. Det er nesten aldri noen som selger en gammel kano. Bortsett fra Ally som det av og til er mulig å få kjøpt brukt. De andre ligger bare og "støver" ned i en eller annen hage, i vannkanten eller utenfor hytta. Det beste er nok å bruke øynene os hvis du ser en som ser litt forlatt ut så er det sikkert mulig å finne eieren. Det lå en slik kano, gul og fin, delvi dekket av høyt gress og store hekkplanter i hagen til en av naboene mine. En dag klarte jeg ikke å holde meg lenger og gikk inn for å høre om den var til salgs. Da husket plutselig den gamle mannen alle de fine turene han hadde hatt med barna sine i denne kanoen, ringte sine voksne barn, og en to tre så var kanoen igjen på vannet med en liten familie og forhåpentligvis mange fine turer forran seg. Men jeg fikk ingen ny kano. (Men jeg har jo to velbrukte Haslekanoer fra før, men de ligger i et naust i et vann nesten en halv times biltur borte. Jeg ville ha en kano i vannet der jeg bor.)

Det er mye viktigere at den som sitter bakerst behersker riktig padleteknikk enn at den som sitter forran gjør det. Et gammelt ordtak sier at "kroket ror gir lang fjord". Lær deg riktig padleteknikk så slipper du å padle i sikk sakk, du slipper å skifte åra fra side til side og du sparer også mye energi. Mange tror at det bare er å sette seg ned i kanoen, stikke åra i vannet og padle i vei, men sånn er det bare ikke hvis du skal litt lenger enn en liten sving langs stranda.

Er generelt skeptisk til alle "membrantyper", både klær, sko eller hva det nå måtte være, som i følge selgere og produsenter skal være pustende, vanntette og kondensfrie. Ingen har enda klart å lage noe som bryter de fysiske lovene og jeg har prøvd ganske mange rare produkter opp gjennom tidene. To mennesker i et lite telt høst og vinterstid. Vis med den membranen som holder regnet ute uten å kodensere så skal jeg "spise" den. Jeg sverger til lette telt med dobbel duk. Det pleier å være godt nok i massevis for den typen aktivitet som drives av over 90% av norske friluftsfolk. Jeg har også et hjemmesydd hvitt spisstelt som min mor og far laget til en sykkeltur tidlig på 1950 tallet. Det kondenserer ikke og så blir det nesten ikke vått når det regner. Er det små regndråper så går de rett gjennom nesten uten at teltduken blir våt, men inne i teltet, vått som i en vaskemaskin.

Et lite tips til ferske kanobrukere. http://www.o-fagspatruljen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=80:korleis-snu-ein-velta-kano&catid=42:tips-og-triks&Itemid=88

Ut fra de krireriene su stiller så ville jeg ha gått for teltet fra Fjellreven. Teltet er tett nok i regnvær, har god plass både i innertelt og yttertelt og det har jevn høyde i hele lengden. I fjord kjøpte jeg fire stk Fjellreven Scout III til en liten speidergruppe som jeg er med på å lede, og disse teltene virker helt greie. Gunstig pris, men ikke av de letteste og litt liten tetting mot bakken, men det betyr mindre om sommeren. Sjekk denne. Her er noen tips om telt pluss en test av tremannstelt. http://www.o-fagspatruljen.no/index.php?option=com_content&view=section&layout=blog&id=6&Itemid=55

Eller så har du jo Viking Anaconda gtx eller også noen forskjellige modeller av Viking Boa. Ellers fikk nettopp Viking Suburban Boa positiv omtale i siste nummer av Friluftsliv. I denne kategorien finnes det flere typer sko å velge i. Det lureste vil nok være å ta seg en prøvetur i flere butikker. Her betyr nok passformen mer enn forskjellen i egenskaper.

Jeg er ikke så kjent i dette området som du beskriver, men stort sett så er regelen i norske fjell at du nok vil finne drikkevann de fleste steder. Personlig pleier jeg ikke å bære med meg vann på slike turer, men en tom 1/2 liters brusplaske kan være greit å ha i tilfelle det skulle være ekstra tørt eller at du skal krysse områder hvor du vet at det ikke er vann. Da kan du ta med deg litt vann for sikkerhetsskyld. I de aller fleste tilfeller så kan du drikke alt vann som finnes i disse områdene. I noen av disse områdene ser det ut til at du kommer ganske høyt og da kan det tenkes at det kan være litt lite vann i korte perioder, men min erfaring fra nesten 30 år med fjellvandring tilsier at en halv liter vann i sekken vanligvis er nok. Det ser ut til at det er en fin tur du skal ut på, håper du får fint vær. Selv har jeg i sommer planlagt å ta mine to sønner, 10 og 15 år, med meg en tur opp til Galdhøpiggen, plus at min eldste sønn ønsker å gå trappen som kanskje er europas lengste, 4444 trappetrinn fra Flørli i Lysefjorden. Og hvis ikke dette skremmer ham bort fra fjellet så ser jeg store deler av Ryfylke og Rufylkeheiene fra mitt stuevindu så det er bare å velge.

Et endukstelt går ganske bra sommerstid, men om vinteren er det ikke like greit. Når du sover i telt i minusgrader så får du kondens uansett hvilke materialer teltet er laget av. Kondensen fryser på innsiden av ytterduken og ved den minste berøring så drysser det iskrystaller ned fra duken. Hvis du har et enkelt telt så får du dette inn i teltet, men hvis du har et dobbelt så drysser isen ned på innerteltet og fortsetter ned på bakken mellem de to dukene. Når du river teltet er det bare å ta av ytterteltet og riste det fritt for is. Jeg har mange netter i telt vinterstid, og ville ikke vurdert et enkelt telt til dette formålet. Det som også er en fordel vinterstid er at teltet har slike "stormklaffer" nederst mot bakken. Når du legger disse ut og graver snø over får du en veldig god tetting mot vind og vær. Viktigst for telting i snøen vil likevel være plass. Du trenger mer plass enn om sommeren. Et firemanns telt blir lett et 2 - 3 manns telt om vinteren. Og så er det veldig greit med et rommelig forrtelt hvor du kan lage en god kuldegrop som i beste fall kan brukes til å stå i når du skifter klær. Ellers kan du bruke denne gropa til å lage mat eller tørke klær. Sommerstid kan et enkelt telt fungere like bra som et dobbelt. Da er det jo oftest bare beskyttelse mot regn og vind som teller, og så er ofte vekta litt viktig når du skal ha det på ryggen.

Dette har vert diskutert før og noen mener at det reduserer soting mens andre er uenige. Det som derimot er sikkert er at effekten av rødspriten reduseres på grunn av at noe av enegien går med til å fordampe vannet. Du kan blande ut spriten på samme måte som du blander ut drinken, i brenneren eller rett i flaska, men det er sikker enklest å treffe rett blandingsforhold hvis du blander i flaska. Hvilken prosentandel du skal bruke vet jeg ikke sikkert siden jeg stort sett bare brenner rein rødsprit når jeg en skjelden gang bruker spritbrenner. Kanskje lurt å ta en test hjemme først.

Ørretfiske i fjellet: Bruk lett utstyr og tynn sene (lettspinn).Stang med slukvekt 2 - 10 gram og snøre 0,15 -0,20. Er det klart vann så bruker du blank sluk / spinner og er vannet mørkt så bruker du kobber eller mørke farger. På høyfjellet er gult og svart ganske bra. Fisker du med flue og dupp så er et tips å montere flua i en liten opphenger en liten meter forran duppen. Da unngår du at flua surrer seg rundt snøret når du kaster. noen mener også at dette fisker bedre enn om flua henger etter duppen. Hvis du bruker flue kan det være lurt å åpne magesekken på den første fisken og ta ut mageinnholdet sammen med litt vann i et hvitt lokk eller lignende. Da ser du hva fisken beiter på og kan velge redskap etter dette. Husk også at i klare fjellvann er fisken like lettskremt som fuglene som oppholder seg langs vannet. Vær veldig forsiktig når du går ned til vannet. Sjul deg bak steiner eller busker / trær. Hvis du tramper ned til vannet og hopper ut på den ytterste steinen så skremmer du fisken langt vekk og du kan spise Real Turmat til middag. Hvis det er mye småfisk som vaker etter innsekter så kan det være lurt å vente til det blir mørkt og småfisken slutter å vake. Da kommer ofte storfisken inn på grunna for å spise restene.

Jeg har vert med på flere slike leteoaksjoner og i farten husker jeg bare en hvor savnede ikke ble funnet. Det var en dansk skoleklasse på tur og en av elevene forsvant. Jeg tror ikke han ble funnet noen gang i det hele tatt. Ellers tror jeg nok dette ser ut til å være et slikt tilfelle hvor savnede vil ha gode muligheter til å komme til rette. Kort tur, bra med utstyr og fjellvandt person. For de interesserte er det bare å følge litt med på lokalnyhetene i området, Dagbladet følger sikkert ikke opp saken uten at det ender med en katastrofe.

Jeg sjekket denne testen for et par år siden og da stod valget mellom Hilleberg Akto og Helsport Ringstind 2. Valget falt på Hilleberg som ble kjøpt fra UK. Ferdig levert på døra mi hjemme i Stavanger kr. 1700,-, Jeg er kjempefornøyd, men luftingen kunne kanskje vert litt bedre. Ringstind 2 er så og si lik og jeg hadde sikkert vert like fornøyd med dette teltet.

Kjøpte nylig en lett turbukse på Turistforeningen. En slik til å ta av beina på hvis det blir for varmt. Betalte kr. 700,- Ganske bra siden tilsvarende bukser fra Fjellreven og Bergans koster tusenlappen + - i butikkene.

Jeg har vokst opp med Ajungilak soveposer. Iglo og Iglo tvinn var ganske populær i den tiden da jeg var en ung idialistisk Røde Kors Hjelpekorps medlem. Jeg mener å huske at Iglo tvinn var mørk blå og Iglo var lys blå. Guttene kjøpte mørk- og jentene lys blå siden disse kunne festes sammen til en stor pose. Jeg ville ikke hatt noen problemer med å kjøpe Ajungilak igjen, og denne posen fra XXL fristet faktisk meg også.

Her kan du kanskje spare en tusing. http://www.completeoutdoors.co.uk/Ajungilak-Sphere-Spring-195cm-Sleeping-Bag