Lompa

Hestra har også arbeidshansker som er veldig gode og slitesterke, og ikke så dyre.

Jeg har en ca 5 liters boks med løs kompostjord som jeg tømmer markboksen i når jeg kommer fra fisketur. Så kan jeg grave nedi der neste gang jeg skal fiske. Den står i kjellerboden, som har fin kjellertemperatur. Om det begynner å bli lite kjøper jeg en ny markboks til neste tur, og bygger meg opp igjen et lite lager. Jeg «mater» bare med litt løv eller gress utenfra. Har aldri hatt en sånn boks over vinteren. Da hadde jeg nok trengt noe større..

Det med sot på fingrene er jo en realitet, men for min del er aksepten for å bli skitten såpass mye høyere på tur, at det ikke spiller så stor rolle. Ellers er min favoritt en hjemmelaget brenner jeg fikk kjøpt av Tom her på forumet. Den er relativt stor, og laget av materialet fra en tom Jotun malingboks.

Fra bruer i sjøen er sikkert den stanga fin, men den er ubrukelig til ferskvann, som du nevnte at du ønsket. Selv fisker jeg aldri fra bru. Jeg bruker heller litt tid på å komme meg ned til sjøen. Det gir mulighet til å fiske mer variert, og ikke minst lande fisk.

Her er jeg veldig uenig. Både kastelengde og presisjon blir dårligere, og du får dermed ikke sluken dit du vil. Da får man mindre fisk. Husk at dette er ei stang med 50-100 g kastevekt. I praksis en kjepp om man skal fiske med en lett sluk. Å rappe til hjelper ikke mye når man ikke får spent opp stanga. Å løfte fisk med stanga er etter min mening også en uting. Så alt for mange stenger er knekt på den måten. Man kan like godt, først som sist, lære å plassere seg slik at det er mulig å lande fisk. For hva skjer den dagen man har fått den digre torsken man har drømt om, og man av gammel vane har stilt seg opp på et sted uten landingsmulighet? Knekt stang eller at drømmefisken slår seg av.

Det finnes ikke ei stang som kan klare alt.. Den er alt for stiv etter min smak, men vi er forskjellige. Jeg fisker uhyre sjeldent med noe tyngre enn 25g, også i sjøen. Bortsett fra ren pilking. Formen på sluken har også veldig mye å si. Ei smal stingsild tas ikke så lett av strømmen som en bredere skjesluk. Om du vil dypere i strømmende vann er det best å kaste litt oppstrøms. Da synker sluken uten at snøret er stramt, og den presses ikke oppover i vannet. Slukens vekt må være tilpasset stanga for å kaste godt. Kaster du en 20g sluk med den stanga du har kjøpt, går det neppe halvdelen så langt som med 60g, fordi sluken ikke er tung nok til å bøye/spenne opp stanga under kast. En sluk opp mot 100g krever også tykkere snøre. Skal du så ned i slukvekt, får kastet enda mer motstand på grunn av snøretykkelsen. Å få en ørret på 400 gram vil knapt merkes på den stanga, og den vil bøye seg lite under innsveiving. Dette gjør at fisken lettere kan riste seg av. Så ja, jeg ville byttet til ei lettere stang, men det er du som vet hvor og hvordan du skal fiske mest. Det er det samme med veldig mye forskjellig friluftsutstyr. Tenk gjennom bruken godt når du handler.

Det er viktig å få et godt inntrykk av hvor mye vann som passerer under snøen. Derfor kan det være lurt å se i nedkant hvor mye som kommer ut, slik som på bildet i åpningsinnlegget. En liten sildrebekk gjør deg i verste fall blaut på beina. En foss på nedsiden av en meters snøtykkelse er no-go. Er det ei lita fonn, er potensialet for smeltevann lite, om det ikke kommer vann fra områder lenger opp Så handler det også om snøens bæreevne under ulike temperaturer. Du må selv gjøre vurderingene når du er der, og det at du stiller spørsmålet tyder på at du er i stand til å ta egne gjennomtenkte valg, selv om andre har gått over snøen.

Det er mulig å fiske i dagevis uten å få fisk, og det er mulig å få fisk på hver tur. Det handler om kunnskap og forståelse av de ulike fiskenes adferd. Et kart hjelper lite hvis du ikke vet hvordan du fisker etter de ulike artene. Jeg vil råde deg til å snakke med lokalkjente dit du kommer. Ikke bare om gode fiskeplasser, men også hvordan du bør fiske (hvilket dyp, med hva slags agn, hvordan du skal sveive inn, om dag- eller nattfiske er best..)

Det beste er å ta en telefon til villreinsenteret på Hjerkinn. De er veldig behjelpelige, og liker at folk tar hensyn til reinen. De har også oversikt over hvor flokkene står.

Jeg er bare 199, og har det godt i et telt hvor 198 av centimetrene trives. Her bør hele du få god plass. Et praktisk telt.

Det er villreinen som er grunnen til at bussen går, ikke moskus. Snøheim ligger i et veldig viktig område for reinen, og DNT har ikke tillatelse til å drive hytta om ikke folk skysses mellom Hjerkinn og Snøheim. Forøvrig er jeg enig i at det er for tidlig.

Men den går nok hakket lenger ned over rumpa, altså mer stoff. Den jeg lenket til er jo mye enklere, og kan ikke sammenlignes med en så avansert teknisk jakke. To lommer og glidelåser under armene. Det er alt utstyr.. Jeg bruker den når jeg skal på tur, jakt eller fiske når det er virkelig pøsregn.

Min slitne kjøkkenvekt sier 695 gram, men legg inn litt slingringsmonn.. Ingen lettvekter, men det må vel til for å være tett. Den eneste butikken jeg har sett den er Oslo Flaggfabrikk i Stortingsgata, så hvis du bor her i nærheten går det an å prøve. Min er xl

Nja.. Da antar man at evolusjonen stoppet for mange titalls tusen år siden, og at alle løp rundt i samme miljø. Mennesket er ikke bare et byttedyr som er var farer. Vi er også et rovdyr som jakter (har jaktet). Dette er sånne forenklinger som gjøres for å lage noen enkle poeng, men ikke kan belegges vitenskapelig. Mennesker har slått seg ned og skapt kulturer i alle slags naturtyper.

Etter å ha prøvd veldig mye, har jeg endelig funnet regnjakka som holder meg tørr. Det er ikke ei pustende jakke, men den har god passform og den eneste virkelig tette regnjakka jeg har kommet over som har lange glidelåser for lufting under armene. Så har jeg med ei lett, vindtett jakke i tillegg. Regnjakka har tålt mange og veldig lange dager i pissregn. Men så klart, skal du gå hardt med den så blir du våt innenfra. (Som man jo i praksis blir med de mest solide membranjakkene også). Den ene jakka som kan få til alt, finnes ikke. https://www.skittfiske.no/aalesund-oljeklede/233178/aalesund-ona-softrain-jakke-m-oliven-best-i-test-regnjakke?channable=056dcc696400323333313738cc&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI5Yrfst-khgMVtBuiAx1paAt-EAQYCSABEgK5dPD_BwE

En av grunnene til at denne tråden er ekstra fin, er at du startet veldig åpent og ærlig. Da blir det en god tone og mye velvilje. Dine kommunikasjonsferdigheter er kanskje en del bedre enn du tenker om deg selv..? 🙂 Når det gjelder edderkoppene. Det fins noen små i fjellet her og der, men ingen, -null, som har noen gift eller kan gi noe ubehag, annet en det som kommer innenfra. Dersom det er litt trøblete å tenke på, kan du vurdere et par lave og lette gamasjer. Det kan uansett være en fin ting så det ikke kommer rusk og rask nedi skoene (og gir litt vanntetthet om du skal gjennom litt myr eller over en bekk).

Sterk strøm er jo et relativt begrep. Noen steder er det for sterkt til å fiske, men jeg har fått en del fin fisk i strøm som andre lar være å prøve. Farten på vannet er ikke nødvendigvis den samme i øvre vannlag som nede ved bunnen. Steiner og groper på bunnen gjør at vannet kan lage rolige lommer for fisken. Se etter steder hvor strømmen «bøyer av» eller lager hvirvler. Det kan bety at det er en stein under vannet som kan lage en rolig lomme hvor fisken kan stå. Når jeg vil fiske dypt i strømmende vann kaster jeg gjerne skrått oppstrøms og sveiver ganske raskt. Det kan være effektivt, og sluken kommer dypere enn når man kaster nedstrøms. Tar man først fisk på denne måten er det ofte ganske ville hogg, for de må reagere raskt når sluken/agnet feier forbi. Når man fisker i stille vann driver man effektivt fiske i de fleste av de 30-50 meterne man har kastet. I elv med sterk strøm er det kanskje bare 2-5 meter som er effektivt fiske. Da gjelder det å lese strømmen for å finne fiskens mulige standplasser, og beregne kastet slik at sluken har kommet ned når den passerer det viktigste strekket. Vi har jo ikke så mange elver her til lands som har grumsete vann permanent, men i tider med flom blir det ofte lite sikt. Jeg bruker gjerne spinnere under sånne forhold. Har ikke vitenskapelig belegg for det, men jeg innbiller meg at lyden/vibrasjonen gjør at fisken oppdager spinneren lettere enn en vanlig sluk.

De betjente har jo strøm, men om det blir for dyrt å ligge på dem så går det an å spørre om å få ladet selv om du ikke bor der. Det vil de tillate om du kjøper en middag eller i alle fall legger igjen litt kroner på et eller annet der. Som nevnt over kan du betale litt for telting nær hytta, og da er det i alle fall greit å lade. Går du med telefonen i flymodus så kan man strekke batteriet lenge. Vidda har snillere terreng på øst- enn på vestsiden, så det er kanskje lurt å starte der? Siden du ikke er alt for erfaren kan det være greit å holde seg til stinettet som er merket. Da vil det før eller siden komme folk om du skulle ha behov for litt hjelp. Støtter tanken om å bruke naturen til å finne balanse og koble ut strev. God tur!

På denne turen har du gode muligheter til å bryte av. Du merker på veien fra Finse til Geiteryggen om det blir for tøft. I så fall får du kose deg i fjellet et par dager og busse/haike ned riksveien. Sånn sett en bra tur å starte med.

Når du sier det, så hadde jeg jo fått det med meg. Litt bedre på fossilstigen… 😉

Enig med forrige taler! Et anlegg for å trekke flere turister til øya vil være helt feil, men et lite tilbud til locals i et område som allerede har mye inngrep blir å sidestille med små lokalanlegg rundt i norske bygder og tettsteder. Nå får ikke jeg lest innlegget i Friflyt, men ankepunktet må vel være at dette krever strøm, som på Svalbard vil si kullkraft..

Mitt fiske foregår i elver og vann her i Norge. Ikke på YouTube. Når jeg kjøper en ny spole fortom i butikken står det mm på den, slik det har gjort i hele mitt fiskeliv. Jeg kan også av og til bruke samme sene som på haspelsnella, og den er aldri i x-er.. Andre må bruke hva de vil, og jeg sier ikke et vondt ord om x-er (selv om jeg har et par x-er som nok har sagt et og annet vondt ord om meg…😉).

St.Matthews er vel et mer relevant eksempel enn sør-Georgia og Svalbard med tanke på størrelsen og vanskelige klimatiske forhold. Reinen på Sør-Georgia og Svalbard har mulighet til å trekke til alle tilgjengelige beiter og er ikke sperret av mennesker. Flere av våre fragmenterte villreinbestander står i mindre områder enn St. Matthews. Det er vinterbeitet som er den begrensende faktoren for villreinen her, og med mildere og våtere vintre går vi i tillegg nå mot mer nedisete beiter. Dyrene er i stadig større grad avskåret fra å trekke ned i skogen i randområdene for å finne alternativt beite, og det er derfor lav som er eneste alternativ. I tillegg kommer all menneskelig aktivitet som øker innenfor hvert villreinområde. På 1960-tallet var bestandene blitt dramatisk store både i Snøhetta og på Hardangervidda, og de var langt over bæreevnen til beitene. Dyrene var små og svake. Etter reduksjon av bestandene tok beitet seg gradvis opp fra 1980-tallet. Hadde noen av stammene klart seg uten bestandsregulering? Sikkert de store, som Rondane, Snøhetta, Reinheimen og Hardangervidda, men ikke uten massedød og lengre perioder med få overlevende dyr, før det kunne bli gjenvunnet en balanse mellom antall rein og tilgjengelig vinterbeite. Men det vil trolig kreve at vi aksepterer mer begrensning i menneskelig ferdsel.

Som fluefisker gjennom 40 år har jeg aldri vent meg til disse 3x, 5x osv. Da jeg startet fantes ikke x-ene.. I tillegg binder jeg ny spiss på taperte fortommer når de er klippet et par ganger ved fluebytte. Da må jeg vite dimensjonen i mm. I vesten har jeg også nok dimensjoner til å kunne lage en helt ny fortom om det blir nødvendig.

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner. (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)