Lompa

Dette er etter min mening Devolds største problem (sammen med Ulvang). Glippe i ryggen. Buksene er litt for lave og trøyene litt for korte. (De har vel målt på kortvokste Vestlendinger som egentlig er avhoppede spanjoler fra seilskutetiden..) Hilsen mann, 199, tynn som en spiker. Redigert: Ser at andre lange menn oppfatter det annerledes. Mulig ulike modeller har ulikt snitt?

Jo, så man må være obs på bruken. Som med alle brennere. Stillebrennere er kanskje verre enn bråkerne? Hva skjer for eksempel med CO når man setter på slike dempere som er diskutert over? Jeg vil forvente at det gjør at det oppstår mer ufullstendig forbrenning.

Coleman 442. Ingen ekstra flasker, ingen forvarming og ingen bråk. Alt-i-ett-brenner som alltid virker.

Jeg kler meg å samme måte om jeg skal gå langtur på ski med litt intensitet, som når jeg skal jobbe i skauen. Innerst bør man ha et fukttransporterende lag som får svetten bort fra kroppen. Så kan man ha et lag ull utenpå der, som holder varmt selv om det er fuktig av svette. En syntetisk netting innerst er helt topp. Denne her har to lag i ett, og er suverent god, men man klarer seg like godt med to separate lag. Det kan være mer fleksibelt.

Jeg har den der greia til å plassere oppå ovnen, men ville aldri tatt den med på tur. Bladene og mekanikken er ganske skjøre greier. Den funker fint, men må ha en helt plan og litt stor flate å stå på.. Finn ei plate å vifte med, så du får satt i gang litt bevegelse i lufta. Like effektivt det, og mye billigere..

Dette er sikkert et flott prosjekt å støtte, men må bare kommentere på dette med at jak-ull puster 66% bedre enn merino. I et strikka plagg så er det så mange hull mellom maskene at det å operere med begrepet pusting blir helt irrelevant.

Det lønner seg å tenke godt (og ærlig) gjennom hva slags turer det skal brukes på. Blir det lange marsjer, så er en lett støvel med stort gåutslag viktig. Skal det brukes også i slalåmbakken, og kjøres hardt så må det til noe litt kraftigere. Det aller letteste utstyret bli gjerne litt "nervøst" å kjøre med, og det bærer ikke i løssnøen. Mange legger seg på en ski med bredde rundt 85-90 mm for allroundutstyr som skal funke sånn "litt til alt". Det ligger en del bra kjøpshjelp for toppturutstyr på Friflyt, men det er dessverre for abonnenter. https://www.friflyt.no/Topptur/Slik-velger-du-riktig-toppturutstyr

Sjekk først at du har ski med trekjerne..

Dette er gjort før. Fellelim er nok ikke tilstrekkelig i lengden. Sjekk Alsgårds metode: https://www.dagbladet.no/tema/smoslashrer-med-mose-og-lyng/65013402

Nei, dessverre. Kjøp et ekstra batteri..

Helt enig! Det er dumt at disse high-end kameraene er såpass skjøre. Det virker nesten som det er et omvendt proporsjonalt forhold mellom optisk kvalitet og mekanisk soliditet. I mitt yrke som arkeolog har vi gått gjennom et veldig høyt antall kameraer. De må tåle juling, og samtidig gi gode bilder i utfordrende lysforhold. Foreløpig er det Canon G-serien som har holdt best, men disse er tunge til turbruk.

Ingen tvil om at mobilkameraer er blitt bedre, men jeg synes det er dumt å forkaste kameraer som Tough og lignende modeller av den grunn. Disse har zoom, og det er en stor fordel å kunne ta bilder med ulike brennvidder. Man kan ikke gjøre alt med et vidvinkelobjektiv, sånn er det bare! Selv om oppløsningen er blitt bedre slik at man kan ta utsnitt, så gir det allikevel et annet perspektiv enn om man velger det samme utsnittet med en tele-zoom.

Det kommer an på hva slags stavtak man tar. Med bøyd albueledd og armene litt ut (som bildet av Nordthug) så kommer mer av kraften fra magemusklene, mens en rett arm belaster skuldrene mer. Det er ikke tilfeldig at man ikke lenger ser rette armer i langrenn (For den eldre garde: Lukk øynene og se for deg Berit Aunli stake).

For bruk i polare strøk kan man også vurdere bomull eller mikrofiber, siden pusteegenskapene forsvinner i streng kulde. Jeg er selv i tenkeboksen på skalljakke for tiden, og er ute etter en uten fluorstoffer i membranen. Fjellrevens Keb ecoshell er også ei fin jakke i den klassen! Har ikke annen erfaring fra Houdini enn å kjenne på stoffet i butikken, og jeg må si at de virker tillitvekkende.

Jeg har vært gjennom en del stavpar med skru, og alle har gått i skruingen. Noen relativt raskt, andre holdt en stund.. Noen ved av nederste delen av staven står igjen i snøen, andre ved at låsen ikke holder. Det er vanvittig strevsomt med en stav som begynner å sige. (Ta med gaffa) Jeg ville nok heller gått for en stav med flick-Lock, eller aller helst staver med fast lengde. De blir lettest og mest solide. Hva slags back-up har dere mht staver? (Nå skal det sies at min lengste vintertur ikke er mer enn 10 dager, og aldri på Grønland..)

Jøss, jeg har lært fem minutter. FHI er jo å stole på, så da er de vel rett det.

Husk bare at det må koke noen minutter. Det holder ikke med et oppkok. Dette kan være litt styrete inni telt, da det blir veldig mye damp på duken. Kan det gjøres utenfor er det aller best.

Vil du ha en "hjemmelaget en", så kan du prøve her: http://www.plusminusnoll.se/sv/produkter/vara-produkter/skal/minus-3l-pants

Skal man først dra med seg en 10 kg tank, så er det lite ekstra å ta med et skikkelig gassbluss også..?

Det har vært linket til Anders Thygesen over her. Ta en titt på bloggen fra turen. Han padlet fra russergrensa til Vestfossen, et par mil oppe i Drammenselva i 2011 i egenbygget seildukskajakk (Baidarka). http://kajakkspesialisten.blogspot.no/2011/ Det kan sikkert være lurt med en noe mer solid kajakk, men jeg ville vurdert å bruke de samme grønlandsårene. Det et godt og skånsomt å holde i trehåndtak, og de er gode allroundårer som funker spesielt godt i vind og på langpadling. De er skånsomme for kroppen ved at man får en mykere bevegelse enn med en bredbladet åre. Meld deg på et av hans kurs for å lage egen åre, så får du melket ham for info om turen samtidig. Både lærerikt og gøy http://kajakkspesialisten.no/kurs_are.php

Lomme og lomme, fru blom. På Ingstadskia blir jeg til stadighet utsatt for lommetyveri av skismøring. Jeg smører, og etter ei mil er det ikke noe igjen..

I denne lenken er det alt fra DNT-hytter til steinbuer. Alle har eiere, og man kan ikke slå seg ned hos noen over lengre tid uten å avklare det. Poenget med lenken var å gi noen tips til hvor man kunne begynne..

Kjenner flere som har vært på skiene på Styggbreen opp mot Galdhøpiggen. Hvis veien er åpen opp til Juvass, så er dette sikreste sted.

Ja, det har sine fordeler. På samme måte som skismøring med fluorcarbon har det. Og Gore-Tex og andre membraner med fluor. Men det er ikke eventuelle fordeler som bør avgjøre hvorvidt det er rett å bruke. Man bør gjøre seg opp en mening om dette, uavhengig av fordelene.