Lompa

Det enkleste er stålsikling. Rens skia med skirens. Ta så en stålsikling og skrap i lengderetningen, forfra og bakover. Puss smøresonen med sandpapir, slik at festesmurningen sitter godt. Ferdig. Det er et par leverandører av siklinger som mener at det er bare deres som funker (Kuzmin og denne fra Multicut/Norske ski). En vanlig, god stålsikling kan brukes. Man må slett ikke ha glider. Jeg har sammenlignet glid med andre på langrennsski, og det funker helt fint. PS: Funker ikke på ski med stålkant..

Er det Norefjell vi ser i bakgrunnen? I så fall er det mer snø enn jeg trodde på den siden..

Er imponert over å få til dette så bra på første forsøk i løs snø! Ikke så vanskelig å bygge igloo om man har fokksnø som har satt seg, som inuittene som regel har. Da vil byggetid reduseres drastisk. Det så forresten ut som dynamittgubber som sto i veggen, men så at det var røde snøplugger..

I Jotunheimen var det som i fjor, som var en kraftig oppgang fra året før. Det er greit med fugl, men ikke opp mot slik det var for en del år siden. Godt med skogsfugl her sørpå.

Har samme erfaring som @Tor-Erik-L-77 når det gjelder å gå inn sko. De beste skoene jeg har, og noen sinne har hatt, er et par Garmont Dragontail. Dette er såkalte anmarsjsko med veldig stiv såle. Jeg sleit en del den første tiden, men nå er de formet etter føttene og sitter 100%. Det er som om beina "kommer hjem" når jeg tar dem på. Dette er stive sko med relativt tykt lær. Det samme gjelder klassiske pensko. Går man og kjøper Ecco så får man omtrent hanskeskinn (som blir dvaske etter hvert), men om man kjøper en håndlagd lærsko så må man forvente at det tar noen vannblemmer og en del banning før de blir gode, men da er de til gjengjeld med deg resten av livet..

En enkel jervenduk blir ikke nok, men om du har en isolert variant, så kan det gå. Den må, som flere har påpekt, tres utenpå køya. Når man ligger på soveposen/duken, så klemmes de helt flate, og det blir kuldegjennomgang. En løsthengende isolert fjellduk e.l. som ligger helt inntil køya på undersiden, kan isolere veldig godt.

Jeg har gjort det med lavvoen for å slippe stanga i midten, og det funker fint. Veldig bra å slippe den midtstanga.

Jeg fikk en gang litt sålemateriale på skiverkstedet til Mustad oppe ved Voksenkollen for å reparere noen store sår under et brett. Det var relativt stive greier. Tviler på at det vil la seg rulle på en fell. Grunnen til at intelligrip og Fischer sine feller blir fort slitt er at de er mohair. Nylonfeller holder veldig mye lenger, men glir desto dårligere. Hvis dette prosjektet skal bruke nylonfeller, så kan du vel neppe forvente å få særlig god glid.. Jeg er stor fan av DIY-greier, men dette prosjektet tror jeg dessverre du skal slite med å få til.

En del av dette ble nettopp diskutert i annen tråd.

Ta ut innerteltet av et vanlig tunneltelt, så funker det helt fint. Man må bore før teltet settes opp over hullet, ellers blir det veldig knotete.

Skiseiling er jo et veldig smal aktivitet, men moro. Størrelsen på seilet avhenger av vindstyrke og ferdigheter, så det er vanskelig å gi noe konkret svar. Det mest anvendelige seilet i så måte er Multiseilet, hvor det kan åpnes og lukkes celler for bruk i ulik vind. Feller bør man absolutt ha, for man er slett ikke garantert at vinden blåser dit man vil. Noen få ganger er man så heldig at man kan bruke seilet som skiheis, men det hører nok til unntakene. Grunnleggende skiseiling kan læres på en dag, men det tar selvsagt lang tid å bli flink. Kiting har høyere terskel, men er mer anvendelig når man først har lært det. (som å lære å sykle. man må over en terskel..) Skiseilet har 5-6 meter lange liner som alle ender i kontrollbaren. Kiten kan ha 20-30 meter lange liner, hvor bare noen få går helt ned. Det betyr at kiten kan fange mer vind, fordi man lett kommer i vindskygge nede ved bakken med et skiseil. Jeg har selv solgt de større skiseilene til fordel for kite. Har da gått for en single skin kite, med lite pakkvolum, slik at jeg lett kan ha den i sekken ned igjen fra fjellet, eller når jeg må gå.. Har igjen et bitte lite seil, og synes, som TEEDJAY, at det er tryggest når det blåser skikkelig (men da er det så utrivelig ute, at det er best å være inne, egentlig.).

Plastmeiene på min pulk er slitne nå, og det skrubber nok en god del der. Jeg vurderer å prøve el-høvelen og dra av en millimeter. Skruene ligger jo godt senket ned i plasten, så det bør ikke være noen konflikt der. Noen som har prøvd? Man kan jo kjøpe nye, men om de gamle lar seg fikse så er det mye bedre..

Jeg har faktisk hatt grop om sommeren en gang. Det var vanskelig å finne en teltplass til tunnelteltet der jeg skulle, inntil jeg så at jeg kunne sette forteltet over en stor fordypning. Veldig digg å kunne sitte i åpningen av innerteltet og "dingle" med beina.

Helt klart. I Marka før femmila bør man ikke ha barduner i det hele tatt. De fungerer bare som snubletråder for ravende fulle folk som skal ut å pisse på natta.. (Selvopplevd. Den natta ble den siste for det teltet. Det overlevde for så vidt snublingen, men ikke hevnen den tredje snubleren kom med...)

Mener det var @RAS som hadde rando på Åsnes' Vesletind (beklager om jeg husker feil. Fant ikke tråden i farten).

Det er klart at egenvekten har noe å si, i tillegg til skrogformen. Om man skal rigge en barnepulk, så tar man jo bort veltebøyler, sete, skjerm osv, så det blir neppe 10 kg.. Ikke bare pariseren man kan bruke til vedlass..

Da har det i tilfelle med skrogform å gjøre, og ikke glidegenskapene. Det er bare å kjenne på den ru plasten under pariseren, kontra glatt glassfiber.

At parispulken glir bedre enn en barnepulk er jeg tvilende til. Har hatt akekonkurranse med fjellpulken og parispulken, og det gikk særdeles dårlig for plastbrettet. Men pulken må selvsagt behandles skikkelig.

Joda, mange gode argumenter for selesekken. Det er ikke tilfeldig at de selger en del av dem, men ville bare få frem at ikke alle er like begeistret. Jeg går med Fjellpulken 144 og stivt drag, og har egentlig ikke noe særlig problemer med at pulken blir for tung. Laster litt mer bakover hvis det er løs snø. Å legge noen kilo mer over på meg kontra pulken medfører at jeg må løfte de kiloene. Litt usikker på hvordan det skal gi mer motorkraft.. Om man allerede har en god dagstursekk så er det heller ikke så vanskelig å sy på D-ringer på hoftebeltet. Jeg har faktisk vurdert å sy på slike på ei rumpetaske jeg har. Da kan jeg beholde friheten og samtidig ha litt mer drikke osv på hofta. Alternativt sy på en flaskeholder på trekkselen.

En av de store fordelene med pulk er at jeg kan gå uten noe som klistrer seg til ryggen. Det er lettere å kunne lufte gjennom toppen av jakka/anorakken uten noe bakpå (skorsteinseffekt). Det føles også befriende å gå sånn. Skjønner ikke helt hvorfor man vil gå med sekk når man har pulk (hvis ikke man har barnepulk som er full av barn..)

Så er det jo et spørsmål om man alltid skal legge fra seg så konkrete meldinger på hvor man skal gå fra dag til dag? Greit at de hjemme får beskjed om hvor man går og når man regner med å være tilbake, slik at de kan sette i gang noe om man ikke kommer hjem. Så får det være opptil den enkelte om man vil legge igjen dagsspor som utløser leting. Noen går fra hytte til hytte med bare en lakenpose og en kvikk-lunsj i en 300-grams ryggsekk, mens andre har utstyr og erfaring til å ha det komfortabelt i snøhule.

Hvis man ser på det å gå over til bomull i kulda som å "nedgradere", så er jo valget enkelt.. Jeg har en god, tradisjonell bomullsanorakk for de kalde dagene, med skinnkrage. Har gitt den litt voks på skuldrene, men ellers holder jeg så åpent som jeg kan, for å puste. Og den puster, også i kulda. En slik anorakk er sidere enn de aller fleste skalljakker, og i kulda så er det viktig å få dekket rumpa. Jeg synes slett ikke man er dekket for alle forhold med ei gtx-jakke. Får man streng kulde, så kan man like godt gå med oljehyre som med gtx. Er kanskje farget av skiturer med Nils Faarlund, men det er også noe med følelsen av å gå i bomull kontra fluorplast..

Jeg prøver å få minst ei natt i snøhule hver vinter. De siste årene har jeg lært meg å bygge kantgrop, og det har redusert tiden til en fjerdedel av det å grave ut hule, i tillegg til at man ikke trenger å krype rundt i snøen. Det tar ikke mye lenger tid enn å sette opp telt og bygge en litt solid levegg. Litt lenger om man bygger den veldig stor og fin.. Det er lurt å øve seg, og det blir suverent fint og stille inni der mens vinden raser utenfor. Husk sag!

Jeg er fra en landsdel selv, så jeg forstår vestlendinger helt fint..

Jeg har klar blå flamme hele tiden fra Colemanbrenneren.