Blindgjenger

Det er ikke så mange som har Kvist 2.0 ennå. Outnorth har (men ble utsolgt for str 47 før jeg fikk bestilt). En forskjell mellom original Kvist og 2.0 er at gummieringa på skotuppen er sydd på sistnevnte, ikke bare limt. Ikke at jeg ville bli sjokkert om noen selger 2.0 uten å oppdatere bilder og beskrivelse, da.

Nja, kuldeopplevelse er veldig individuell, så at dere har ulike erfaringer er vel ikke nødvendigvis noen motsetning. Hvor fort sirkulasjonen til armer og bein strupes ned og økes igjen varierer også fra person til person. Tror rett og slett ikke det finnes noen objektiv sannhet utover målt kjernetemperatur. Uansett, det første jeg tar på om det er kaldt i soveposen er netting og/eller ull på beina, deretter på overkroppen. Tjukk genser eller jakke er såpass ubehagelig å sove med at jeg heller prøver å legge den over posen eller rundt meg inne i posen - eller helst ha et teppe eller en fôra fjellduk over posen.

Husk at for en kæll på 80 kg kan 60 gram salt være dødelig.

Du må ta høyde for amerikansk adjektivinflasjon. "Amazing" betyr som regel middelmådig. Frykt ikke, vi kommer nok etter

Fyr avgårde et spørsmål til Osprey. Virker som de har for vane å svare kjapt (1 av 1 gang i mitt tilfelle!).

Skuffende slapp holdning Men ja, førstehjelp skal først og fremst hindre at folk dør og deretter hindre at skaden blir verre mens man venter på adekvat medisinsk behandlig. Når det er sagt kan "turmedisin" godt være mer enn ren førstehjelp - om man har tilstrekkelig kunnskap. I fjor fant jeg forresten ut hvor nyttig gåstaver kan være da vi fant ei dame sittende i lyngen med ødelagt ankel. Ved hjelp av en stav og en arm å lene seg på greide hun å komme seg ned til veien mer eller mindre for egen maskin. Hendelsen fikk meg også til å bestille noen SAM splints, men har ikke fått somla meg til å lære å bruke dem på noe vettugt vis ennå. Læringa bør helst ikke skje mens man har en skrikende pasient.

Jeg valgte kvadratisk for å slippe å forholde meg til lang-/kortside. Når det gjelder størrelse så mener jeg det er greit å få den stor nok, men ikke unødvendig stor. En større tarp er litt mer krevende å få satt opp, krever litt mer plass mellom trær. For meg er 3x3 en fin størrelse - god plass til to. Skulle jeg hatt bare til meg kunne jeg godt hatt noe mindre, men da blir det fort rektangulært. Men jeg ser folk er veldig fornøyd med større rektangulære også. Alt til sitt bruk. Nok line er også et poeng. Et alternativ til paracord er 2,8mm line i "polyestersilke" fra Biltema. 85 kr for 65 meter, 150 kg bruddstyrke. https://www.biltema.no/en-no/boat/ropes/polyester-silk-lines/polyester-silk-line-2000017692

Enig. DD 3x3 har en haug (19?) festeløkker, inkl 3 langs mønet. Til de vanligste oppsettene trengs ikke alle disse ekstra festene, men siden det spørres etter en "allround-tarp" er det hvertfall ikke noen ulempe. Ikke det at det er allverdens forskjell på tarper. De dyrere er gjerne litt lettere og/eller mer slitesterke, men til mitt moderate bruk holder det lenge med noe rimeligere.

For all del, nei, det er ikke fuktigheten som er årsak. Det jeg prøvde å si er at de uhumskhetene som skaper problemer befinner seg i fuktigheten som blir absorbert. De uhumskhetene som måtte befinne seg i fastere stoff får i mindre grad kontakt med omgivelsene og er sånn sett et mindre problem. Men du har et veldig godt poeng i det med at medisiner også kan bli tatt opp av kullet. Det blir det vel også advart mot på pakningen (om man holder seg til kull kjøpt på apotek). Jeg skal heller ikke påberope meg noen medisinsk fagkunnskap. Har kun egne erfaringer å lene meg på. Ved typisk "turistdiaré" har jeg hatt god hjelp av kull - men har passet på å drikke rikelig.

Jeg har bedre erfaring med kulltabletter enn med immodium. Kull virker ikke stoppende på samme måte, og bidrar til en viss grad til å fjerne årsaken til problemene i og med det trekker til seg fuktighet. Men det er greit å være klar over at det også kan bidra til dehydrering. Og så skal man spise ganske mange tabletter for at de skal gjøre en god jobb, og de er ikke spesielt behagelige å svelge 😬

Enig der. Jeg er veldig fornøyd med DD-tarpen, men de kunne spart seg de "bardunene". Enkelt å bytte, da. Noe av det man får for de ekstra grunkene med Hilleberg er mer gjennomført kvalitet. Så får det være opp til den enkelte om det er verdt det.

Har ikke opplevd dette, men vil heller tro det er telefonen som ikke liker kulde enn at det er SD-kortet som byr på problemer. Det er vanlig at elektronikk oppgis å fungere ved 0-40 grader, f.eks, mens spesielt hardføre duppeditter tåler ned til -10. Opplevde at et kompaktkamera (typisk 0-40) av og til lagde "støystriper" ved lave temperaturer. Speilrefleksene mine skal fungere ned til -10, men fungerer fint også kaldere (med unntak av batterier, da). Selve SD-kortet har jeg aldri opplevd problemer med pga temperatur, hverken under -10 eller over 40.

Har ikke prøvd dem selv ennå. Dessverre eller heldigvis, alt ettersom

Bare pass på at det ikke er for mye luft i madrassen. Jeg liker å ha så lite luft i at jeg lett kan trykke en knyttneve i bakken (når jeg ikke ligger på madrassen). Da er den myk og fin, og jeg kjenner fortsatt ikke bakken når jeg ligger på den. Om madrassen blir for hard får jeg fort diverse vondter.

Har du prøvd Utigjen/Barents Outdoor? De innehar jo gammel Helsport-kompetanse. https://utigjen.no/

Ja, alle vet at Pelsjegerliv var utdatert allerede før krigen Takk for finfin (og fortsatt aktuell) rapport!

#uteliggerforum

Termosen, ja. Den vi (samboa og jeg) kjøpte på vei opp på vår første felles fjelltur lever fortsatt i beste velgående etter 20 år. Har forsåvidt meisen fra den gamle Bergans-sekken min også (nå uten sekk), men den brukes bare ved spesielle bærebehov - mao ikke så ofte. Den har noen skavanker etter diverse flyturer men er ellers i bra stand.

Våtservietter kan være kjekt til så mangt. Bare husk at disse som regel er laget av plast.

Det mest opplagte er kniver. Jeg har flere som har vært med siden barndommen; en Brusletto Halling (som vel opprinnelig var farmors), en 7" Strømeng og en Victorinox lommekniv som alle har vært i mitt eie i 40+ år. Resten av stallen er også eldre enn 20 år, med unntak av et par foldekniver som har funnet veien ned i sekken etter det. Og noen billigkniver til røff bruk. Mja, og ei machete, men den er til hagebruk, ikke turbruk 😛

Tror faktisk det er veldig likt. Jeg får en større eufori av en flott naturopplevelse enn av noe jeg kjøper. Merker at kjøpesuget er større i perioder med færre naturopplevelser. Det å reise til Afrika gjør meg alltid godt! Min store svakhet i livet Lengter etter neste mulighet...

Nei, definitivt ikke - hvertfall ikke i min verden. Nøkkelordet er status. Mange synes å mene at det gir høyere status å være travel enn å ha god tid. Det virker også som at Jaguar gir høyere status enn Tesla - en nabo har for sikkerhets skyld begge Mjo, og så er jo disse "sosiale" mediene designet for å skape avhengighet. Vi vil gjerne høre til. Selv et sobert forum som dette trigger en slik trang til å "være med i gjengen". Det er i utgangspunktet en god ting, men er lett å utnytte og manipulere - noe "de store" gjør med skremmende effektivitet. Noe særnorsk fenomen er det ikke.

Fyll opp med litt vekt og ha den på en stund mens du går rundt hjemme, gjerne også i noen trapper. Det bør gi en god indikasjon på hvilken som passer deg best. Vær nøye på å justere dem inn så godt det lar seg gjøre. Såpass "bruk" bør være innafor før en ev. retur. Jeg brukte noen vektskiver, men det kan være greit å ha med noe som fyller opp litt også, så vekta fordeles litt mer realistisk. Har ikke så mye vettugt å komme med når det gjelder alternativer. F.eks Bergans Helium er lett og har åpning i front, men jeg synes den blir litt vinglete med mer enn 10-12 kg (de oppgir vel maks til 17 kg).

De tok 313 av 352 i 2007 ifølge Østlendingen: https://www.ostlendingen.no/nyheter/tar-alle-fjelltoppene-pa-nytt/s/2-2.2757-1.4565544 Imponerende prosjekt - men to år på rad? Tror det kvalifiserer til "målbevisst"

Jeg sa jo det ville bli grunnlag for noen historier Må jo føles greit å ha taklet såpass røffe forhold. Og å ha funnet ut omtrent hvor grensa går uten å måtte bli henta ut.