morten

Hvorfor Janteloven Dag? Du skrev at det ikke var mye til egotripp bak dette prosjektet, og jeg skrev som et apropos at det kan tenkes flere egoistiske motiver, og at det ev. var naivt å påstå det. Samtidig var det generelt og jeg har ingen grunn til å påstå det konkret. Det var myntet på din ene setning og ikke prosjektet. Glasshus vet jeg ikke, kanskje pga. egen virksomhet jeg ser det klarere. Ser for øvrig ingenting betenkelig i EVENTUELLE egomotiver, derfor ser jeg heller ikke glasshussammenligningen som veldig relevant. Med allverdens rare villmarkspakker i butikkene med Monsens ansikt på kan man jo ikke helt unngå å se at det er veldig mye kommers inne i bildet. Men jantelov og glasshus ville det vel først vært om det var en kritikk. Jeg synes IKKE det trenger å være betenkelig OM han hadde slike motiver. Med fare for å gjenta meg selv, jeg bare repliserte til en setning Dag hadde Skulle man likevel knuse litt glass er vel ikke det så farlig. Både finansminister og statsminister klarer det stadig vekk, så om en liten bygdeforlegger klarer det kan da ikke være så farlig

Det er ingen formelle krav til kompetanse, men vi vurderer om man virker å a) ha foto som en hobby også kan vise til en 5-6 ekstraordinært gode bilder c) har utstyr til å produsere teknisk gode opptak. Vi tar ikke og ønsker ikke å ta noen provisjon av ev. bildesalg. Vi lager bare en felles portal og en teknisk løsning hvor folk kan publisere og profilere fjellbilder. Dette er ikke gratis og det vil også være en begrensende faktor. Er ikke foto en kjær hobby vil man neppe bruke penger på noe slikt? Det er for øvrig nok av muligheter for å få bildene sine gratis på nett, men om de noen gang blir sett er ikke alltid like sikkert? For øvrig, ta kontakt direkte om det er noe man lurer på.

Er jo sikkert spennende også da. En utfordring det også, men på en annen måte. Men som et apropos, man trenger ikke altfor mye fantasi for å kunne tenke seg egoistiske og eller strategiske delmotiver bak et sånt prosjekt. Eller for å si det på en annen måte det ville vært enda mer åpenbart at det ikke fantes egoistiske motiver om man tok med seg 11 funksjonshemmede på tur en måned uten at det fulgte et tv-produksjonsteam med, eller annen forhåndsannonsert mediedekning. Nei, Lars Monsen er sikkert en fin fyr, men å tro at ikke kommersen er involvert her direkte eller indirekte (å få ansiktet på tv er viktig for dem som primært lever av sin kjendisstatus) virker for meg naivt.

Personlig synes jeg dias tatt med polariseringsfilter og f.eks. fuji velvia 50 grenser til det jeg vil kalle kraftig forvrengning av virkeligheten. Er for øvrig enig med deg at for visning på lerret er fortsatt dias det beste. Det er vel den arenaen hvor digitalbilder ikke helt henger med, men det skyldes sikkert prosjektorene. Hadde man bare hatt en prosjektor som projiserte 10mpx sylskarpt bort på veggen .....

Det trodde jeg også, men med forbehold om at jeg ble lurt av optiske forhold dro noen av mine lyn en omvei til jord. Dvs. fra starten på el-tråden og bort til utladningen på Rasletinden. Starten var under meg (eller i det minste på høyde med meg) (og jeg var vel 100 hm over flata hvor skyen hang) og det var flere hundre meter bort til veggen.

Nok en gang gratulerer Øyvind! Ingen moralpreken i dag, bare gratulerer. Du har nok langt færre skrubbsår etter dine topper enn det mange av oss andre litt mer klønete har, til tross for all den sikring vi drasser på og bruker. Men apropos 3. Du får ikke glemme at 3 overhode ikke skal være vanskelig på noen som helst måte om man finner takene. 3 er lett klyving for deg, mens for andre er det spennende nok PS! Jeg formoder du ikker rørte det fristende, dinglende tauet der borte ved svaet vel ?

Du kan også på normalruta (for rappell) i løpet av de 35 meterne du har til rådighet også finne nye rappellfester og fortsette rappellen. Altså burde det gå. På en tur hadde vi med en som ikke ville vente, han stakk avgårde med kun 60m tau og tok standplass i veggen, mens vi andre haiket med noen som hadde 2x50m.

En mandags formiddag. Moderat tur, moderat vær, egentlig ikke noe spesielt. Jeg legger i vei fra Vandrerhjemmet på Valdresflya med kurs mot Steindalen og Rasletinden. Over mot Steindalen sprekker tåka, sola titter frem. Opp til Øystre Rasletinden følger jeg en vardet sti til venstre for den østvendte breen. Har hørt om denne stien flere ganger, men dette er første gang jeg går den. En fin og direkte, relativt lettgått, rute opp til Ø. Rasletinden. Herfra er det tåke videre. Pusler med noe greier innover i fjellet som er selve symbolet på fjellidioti blant enkelte her inne. Holder på med dette ikke langt fra Austre Kalvehøgde da jeg hører noe fjern rumling. På Mugna er det ikke til å ta feil av - rumlingen har blitt tydeligere. Pausen blir litt kortere enn ønsket. Gjennom enkelte gløtt i skylaget ser jeg noen monstre av noen tordenskyer i bakgrunnen. Blåsorte i bunnen og et himmelhøyt tårn av lodne, hvite bomulssdotter øverst. Litt sørvest for Rasletinden møter jeg tre på vei sørvestover. Rumlingen har blitt enda tydeligere, og like etterpå kommer de første regndryppene. Tenker vel fortsatt at uværet skal holde seg sør om Bygdin. Passerer forbi Rasletinden et stykke under toppen for å være mindre utsatt. Det tetner kraftig til. Vil bare ned nå. Skrår ned den sørvendte breen mellom Øystre R og hovedtoppen. Hopper over ei bregleppe og fortsetter langs fjellet. Mens jeg betrakter de dyvåte skrentene på venstre side tenker jeg at dette må være en fantastisk lokasjon for lett rissklatring en finværsdag. Flere skrenter fra 10-25 meter høye. Masse fine riss. Vinden drar på. Rumlingen har blitt avløst av forsiktige skrall og drønn. Mot sørvest kommer en skyfront sigende som på ingen måte gir trivelige assosiasjoner. Jeg enser lynglimt og bruker den gamle tellemetoden for å vurdere avstanden. Skrallene har blitt tydeligere og lydbølgene forplanter seg gjennom skyene og fjellveggene - rene surroundeffekten. Et kort stykke lenger nede kommer jeg av breen og ut på ei glinsende fjellhylle. Står 5 minutter og vurderer å vente her, siden det virker nokså trygt. Men kraftig vind og økende hagl gjør det hustrig, så jeg fortsetter på skrå nedover. For første gang får jeg øye på et lyn med den krakteristiske, mangefingrede, trådliknende formen. Tidsdifferansen til skrellet er mye mindre nå, men samtidig finner jeg ei stor steinhelle hvor det er forholdsvis tørt under. Tordenskyen Lyn og tordenaktiviteten tiltar, mens jeg sitter og hutrer. Et glimt, snart et skrall eller et brak, og når lyden avtar, er det på'n igjen med et nytt. Jeg føler forsåvidt jeg sitter trygt, men føler meg ganske liten og alene der jeg sitter. Haglskuren tiltar og bakken blir straks hvit, så kommer den, selve Tordenskyen. Den kommer sigende lavt innover flya sør for Rasletinden. Lavere enn der jeg sitter. Den nærmest knitrer av elektrisitet. En horisontal lynvinge ser ut til å gnistre ut fra en enda av skyen for så å forsvinne et annet sted i skyen. Smell. Et nytt horisontalt lyn. Smell. Og enda et. Denne gangen starter det lavere enn der jeg sitter, tar en underfundig kurvet rute og smadrer inn i fjellveggen på Rasletinden. Smell. På dette tidspunktet har jeg puttet fingra i øra for å være føre var. Hele den dyvåte kroppen skjelver så den rister, noe som gir en merkelig lyd med fingrene dypt inne i øregangene. Etter en stund avtar aktiviteten, og jeg bare må bevege meg litt for ikke å fryse. Men jeg har ikke kommet langt før det blinker og smeller igjen. På ny sprinter jeg til et nytt skjulested. Totalt satt jeg vel en times tid på vent før det hele heldigvis dabbet av. Det mest fascinerende og imponerende var den horisontale banen som mange av lynene tok, og hvor tydelig man kunne se hele tråden til tross for at det var "dagslys". Spesielt de som utgitt i bunnen av skya lavere enn der jeg satt og i stedet for å slå rett i bakken under seg, tok en merkelig bane oppover, nærmest strakk seg ut etter Rasletinden. Og så lyden da. Like under bratt fjellvegg. Det er ikke mye som låter så mektig som skikkelige tordenskrall. Ikke bare volumet, men også måten lyden forplanter seg på i et gigantisk rom. PS! Noen som kan teorien om optimale steder å plassere seg ved tordenvær i fjellet?

Hvorfor skal du ut på isen på denne breen. Det trengs vel ikke ift. det du planlegger.

Bitihorn har i grove trekk (ja det finnes en del flere alternativer) en kort og bratt variant fra Båtskardet og en litt lengre mindre bratt variant fra "Sameleiren" litt lenger nord. Fra Båtskardet er det ca. 450 hm. En spennende tur for barn som liker å småklyve litt. Trolig er man oppe før man vet ordet av det. Bare passe litt på de bratteste stedene.

Livlig fantasi Eirik?

Forferdelig trist. Uansett ille å oppleve det med noen i eget turfølge, men ens egen sønn!! Huff! Siden faren kunne ta seg til sønnen lik etter fallet, antar jeg det har skjedd et eller annet sted på strekningen Tjønnholstinden - Steinflytinden mot sør. Huff!!

Det er å håpe. En hver får gjøre som man vil, men den dagen man går steder usikret direkte eller indirekte fordi andre gjør det, fordi man føler man burde gjøre det for å matche andre osv... Flott å stå frem med historien.

Du vil vel ikke ha svar fra meg siden du allerede har lest det jeg har skrevet, men... 1) Ja kan man, alt i kant av breen. Opp via grusbakker til høyre for breen og videre oppover. Bresprekkfaren er da eliminert (med mindre man trekker innpå breen lenger oppe). Andre (mindre) farer er løs morene masse. Går massevis av folk der uten breerfaring eller tau. Har så vidt meg bekjent aldri skjedd en veldig alvorlig ulykke, så statistisk må det vel være ganske trygt. 2) Det burde gå greit alt sammen uten annet enn bratt og littl uftig klyving. Største utfordringen er dersom det delvis nordvendte, svapregete partiet ned fra Austre L er snødekt (nysnø). 3) Det er luftig og litt utsatt. Et punkt ned som kan være litt småkinkig. Av de tre du nevner er kanskje dette det punktet som isolert sett er mest utfordrende, men igjen så forskjellig hva folk får gåsehud, tenning osv... av... Uten store farer...., Uten problemer......, Greit å komme seg over....., du stiller spørsmål av sorten det er vanskelig å svare på for folk som ikke kjenner deg. Samtidig vil du trolig få til dels ganske forskjellige svar alt etter hvem du spør. Men du skriver du IKKE har høydeskrekk og er du i tillegg klyvevandt, tror jeg nok det vil gå greit under gode forhold.

Var litt over the top noen steder med etterbehandlinga synes jeg, men det forhindrer ikke helhetsinntrykket av skikkelig flotte bilder. Er man litt frempå med farger og kontrast, så er det nok flere som synes det er stilig enn dem som synes det er for mye, men det er klart det går en grense. Gøy å se!

Huff det var andre forhold enn da vi var der 1. juli ja. Da var det bare kosen, men tøft nok likevel. Er vel veldig enige med dem som tidligere har sagt hmmm til 13 personer på en slik tur. Tar jo uhorvelig lang tid og kan i verste fall bli mindre trygt. Blir jo en ekstra spiss på bildene med denna nysnøen, men..... Som et apropos. Samme dag var vi på Urdadalstindane i Jotunheimen, og hadde litt flaks for nysnøen lå overalt over 2200 moh ca, men så høyt kom ikke vi

Hvis man vil ha alle Kalvehøgdene er det en fin variant å gå fra Valdresflye over til Torfinnsbu. Litt mer logistisk krevende. Alternativt ta første båten inn til Torfinnsb (gir sen start) og så gå ut til Valdresflye (men da bør man helst ha to biler på forhånd.) Det er ikke fullt så gøy å gå tilbake samme vei fra Vestraste Kalvehøgde på sommerføre. Det er rimelig mange tusen stein man må over på sensommeren.

Jeg synes enkleste vei, eller i alle fall ryddigste vei er å gå over Dyrhaugsryggen. Andre alternativer jeg vet om, men som jeg stort sett ikke har gått selv. A) Inn Ringsdalen opp på breen og via skrådrag / renne opp på ryggen mellom Søre Dyrhaug og Berges skard Inn Ringsdalen, Ringsskard, rundt Austre Ringstinden og opp på bandet mellom Ringstinden og Midtmaradals fra baksiden. C) Til Bandet litt bort Midtmaradalsbreen og opp renne til Berges skard (veldig bratt og ofte ufremkommelig utpå sommeren. D) Som C, men lenger bort på breen og bratt opp til Lovskar. videre plundrete opp til toppene. E) Til Bandet og klatring opp til Søre Dyrhaugstinden, og videre F) Travers fra Store Midtmaradalstinden (klatring/rappell) Men som sagt Dyrhaugsryggen er veldig greit om man er glad i å klyve på en fin tørr sommerdag. Er et stykke, men ikke avskrekkende langt. Fint å gå der høyt oppe på ryggen. Vil absolutt anbefale den. Tror ikke de andre variantene er noe bedre eller tryggere. Stort sett er det til dels langt mer krevende. Ja og så finnes det en variant via Austre Ringstinden, men det er heller ikke noen parktur for vanlige tinderanglere.

Det var fristende fint. Koste meg skikkelig. Fikk litt lyst til å svinge utenom Jotunheimen en tur nå.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6639&highlight=dyrhaugs%2A Der gikk dem ned i området litt nord for Bergs Skard via ei skrårenne om jeg forstår det riktig. Lurer på om ikke det er den skrårenna man kan se godt på dette bildet: http://fjelletibilder.no/search/38780/picture2179.html

Jeg kan jo ikke stort annet enn Jotunheimen ; Hva med Hjelle - Vetti - Utledalen - Stølsmaradalen. Telt der. Ev. om været er ok en tur på Stølsmaradalstinden eller Midtmaradalstinden? Kontraster, Høydeforskjell og relativt imponerende landskap. Vassdrag, kultur, skog, flora, breer, og tinder. Noen ønsker å se noe helt annet, mens andre kanskje liker elementer av det de kjenner og trives med fra før av?

Forutsatt at DNT er en medlemsorganisasjon så burde det være spørsmålet om det var av interesse for medlemmene eller ei som avgjorde, og ikke en tenkt annen egen interesse til DNT. Sistnevnte forutsetter at DNT er et eget "vesen" som har en egen agenda og eget handlemønster som ikke alltid samsvarer med medlemmenes interesser. Men det blir en annen debatt. Fullstendig: OT: Hvis DNT hadde primært holdt seg til kjernevirksomheten sin og ikke jobbet så intenst for å bli en stor aktør innen det kommersielle friluftslivet, hadde det nok vært lettere å bli medlem igjen.

Sjekket akkurat 2 F&V som lå bak meg. Begge hadde stoff om toppturer, klatring og andre fjellsportaktiviteter (altså redaksjonelt og ikke annonser). Andelen var muligens en tanke lavere enn på FF, men ikke mye. (Her er jo andelen dominerende, til tross for enkelte som hevder noe annet). I det ene var også en artikkel med en tilhørende infoboks om Natur på nett (så ja F&V har henvist til nettet). Sidene det ble henvist til i denne boksen var: www.youtube.com, www.bouldering.no, www.steepstone.com og www.kite.no Jeg har ikke det aktuelle nummeret det henvises til (har et års medlemspause fra DNT i år), men vil likevel spørre om Joker virkelig har forsikret seg om at bladet er kjemisk fritt for enhver redaksjonell toppturlink?

OT: 11.000 pr. fører for 2 turdager og 2-3 før- og etterdager er jo sikkert en grei betaling. Kostnadene er ikke så store, men det er en krevende jobb, så som jobb er det vel ikke noe å si på betalingen, men det begynner å ligne på priser som firmaer har, firmaer som helst skal gå med overskudd og gi et lite bidrag til sine eier og fint lite idealisme. I følge yr.no skal det snø og sludde oppi der 31.07 og 01.08, uten at det trenger å stemme. Resultatet blir vel at ev. kunder betaler 5.500 for å skli over Dyrhaugsryggen eller sikre seg opp til Store Austanbotntinden. Slike lange traverser med såpass mye utsatt klippe egner seg ikke som datofastlagte turer. Skal det være noe særlig vits i bør det være i finvær eller når det i det minste er lovet finvær Hos kommersielle aktører kan man til en viss grad avtale slike turer når været slår til.

På søndag var det fine forhold med litt blåis nede i midten. Det vil nok gå en stund til (tipper jeg) før stegjern er aktuelt. (Altså søndag = 26.07)