Marius Engelsen

Hmm. Ja, hensikten er jo å fortsette turen, og heller ta det med ro når man er hjemme. Jeg får nok resept på Relifex, for det har jeg brukt før ifm. senebetennelse i håndledd. Det er vel den mildeste av reseptbelagte NSAID-tablettene: http://www.meda.no/fileadmin/user_upload/NO/pdf/product_manager/Relifex/relifex-første-steg-ved-leddsmerter.pdf Har ikke blitt dårlig i magen av denne, så da slipper jeg ihvertfall hyppige dopauser i kajakken

I følge forskningen spiller det ingen rolle hvor på kroppen du smører kremen. En del av det som blir smurt på huden blir absorbert av blodet og transportert rundt i kroppen på samme måte som om du tar en tablett, men dosen blir mye mindre. Det finnes ikke noe holdepunkt for å si at kremen trenger inn i kroppen og og treffer ett skadested og kun behandler der. En evt. smertelindring kommer av det som blir tatt opp i blodbanen, og da kan man like godt smøre foten om man har vondt i ryggen. Men jeg vet jo kun det jeg leser, jeg er ikke fagmann på området. Magen er jeg aldri plaget med. Men over til tabletter. Paracet, ibux, voltaren, eller noe annet?

Datoen er satt for padleturen min fra Ålesund til Bergen. Jeg padler så mye til vanlig at jeg tenker dette skal gå fint uten noen vondter i kroppen. Men det hadde vert utrolig kjedelig å avlyse en tur pga. en skulder som verker etter lange dager, som kunne vert levelig med 2 ibux for dagen. Jeg tar kun ett par paracet i året hvis jeg får manfluensa, så jeg får veldig god virkning av slikt dop. Jeg må ta med en pakke smertestillende på turen i tilfelle det trengs, men hvilke type fungerer best mot slike belastningssmerter man kan få i løpet av en slik tur? Apoteket her jo ett godt utvalg av paracet, ibux i forskjellige styrker, votarol etc. (Smertestillende kremer har jeg ikke tro på, da det kun absorberes 1/100-del så mye i kroppen sammenlignet med en tablett: https://www.dagbladet.no/tema/smertestillende-med-minimal-effekt/62791852) Noen som har greie på hva som fungerer best?

Kanskje jeg bare har hatt nybegynnerflaks, eller flaks med at jeg tilfeldigvis har kjøpt ett bra stoff. Har bare sydd div poser uten noe særlig peiling på hva jeg gjør, og det har blitt bra hver gang 🤷‍♂️ Virker veldig sterkt. PU belagt ripstop nylon fra e-bay er ihvertfall ett billig, lett, sterkt og glatt materiale jeg kan anbefale til amatørprosjekter. (I mangel av norsk forhandler på stoffet). Men får du posen til 200kr totalt, og du vet den passer, så er det ikke rare summen det heller.

Høres ut som samme stoff jeg har brukt da 😊👍 Og jeg er helt enig. Det er suverent at teltet sklir rett inn og ut, ingen snø fester seg, og materialet trekker overhodet ingen fukt. Nesten som teltdukmateriale.

Hvis du har tilgang på symaskin, så er dette det aller enkleste man kan begynne med å lage, og du får den størrelsen du vil ha. Jeg laget min i PU-belagt ripstopnylon fra e-bay (fant ingen norsk forhandler). Teltet glir lett ned i posen, snorstramming for å unngå glidelås som kranger. Totalkostnaden havnet på en 50-lapp.

Pakninger, spesielt o-ringer, kan se 100% i orden ut selv om de er defekte. Men det er ikke sikkert det er problemet med din da, det kan være noe annet.

@KS10 : Du har nok rett mtp. teltmodell. jeg synes innerteltet ser stramt og fint ut på bildet ditt

Jeg kjenner ikke denne, men jeg kjenner flere andre brennere og pumper. For meg høres det ut som ventilen ikke stenger 100%. Jeg ville uansett demontert, skiftet alle o-ringer/pakninger, smurt opp, så pleier det å fikse det aller meste.

Hvis vekten og pakkvolumet ikke er viktig, og dere skal være to i teltet, ville jeg sløyfet telt som Lofoten med lavere stenger i endene pga. romfølelse og komfort innvendig. Skal du bare bruke det alene får du en del ekstra vindstabilitet og litt enklere oppsett i vind ved å velge modeller som er lavere i endene, og nok plass. Jeg har erfaringer fra Fjellreven Abisko Shape 3 som tilsier at slike telt med lavere ender står som en bunkers i vind og snø. Det går fint med to voksne, men blir ikke god boltreplass. Vinterstid foretrekker jeg ett stort fortelt, to små eller ett lite synes jeg ikke er like praktisk. Men jeg vet andre er uenige. Skrånende fotende synes jeg ikke er problematisk, men jeg synes det gir ekstra romfølelse om endestangen også er lang, og har derfor gått over til Abisko Endurance fra Abisko Shape. Tunelltelt er mye enklere å sette opp i sterk vind sammenlignet med kuppelteltene jeg har brukt. Det er vel avveiinger.

Det ser virkelig du som du har rett ja, ganske åpenbart, men jeg trodde jeg sjekket merkelappen ved ventilen og at det stod 2018 der. Kan det være synsbedrag/kameravinkel som gjør at det ser ut som det er lavere ? er jeg blitt så senil? 🤔 Ditt telt ser meget stramt og fint ut ihvertfall! Hvordan er innerteltet, er det like stramt?

Dette er bilder av sist jeg så ett Fjellheimen X-trem 2018 satt opp, av folk som er vant å gå på tur. Har ikke prøvd å sette det opp selv, og vet ikke hvor mye som kan skyldes på brukerfeil og teltdesign. Jeg synes formen på endene av teltet ser litt rar ut, men jeg vet ikke 🤷‍♂️ EDIT: dette er visst den utgaven før 2018, i følge innlegg lengre nede, beklager feilen

Er det før eller etter 2018 modeller?

Har sett og opplevd lignende i Helsporttelt. På nye fjellreventelt (shape og endurance), står innerteltet nesten stramt som ett trommeskinn i Perfekt avstand til ytterteltet. Jeg synes dette har en del å si. Innertelt som sagger, blafrer ok klistrer seg til ytterduken er ikke like like kult. Jeg har sett Nye fjellhemen i bruk en gang. Fotendenen var temmelig deformert når det var satt opp, jeg vet ikke om det var brukerfeil.

Ok. Ja, kremen er meget bra!

Så på innholdsfortegnelsen nå. Locobase repair inneholder aqua (vann?).

Bruk en plastskrape, eller noe lignende, langs skien mens du drar forsiktig. Kan hjelpe.

Svart løype er også under 30 grader. Etter å ha kjøpt lette Åsnes Falketind 68 ski, bruker jeg ikke annet til toppturer og tyngre fjellskiturer. Bakkene i heisanlegget er så bra preparert at det er de skiene jeg bruker der også. Kortfellsystemet er genialt til fjellbruk, for man kan lett ta av og på fellene uten å ta av skiene. En kjempefordel i variert terreng! Nedoveregenskapene på skiene sammen med Scarpa T4 støvel er helt ok. Man kommer seg ned overalt, men på vanskelig føre finnes det definitivt bedre nedoverski å bruke. Men jeg synes oppoverturen (og bortoverturen) dominerer så mye av dagen at jeg går gjerne litt ned på nedoveregenskapene. Sammen med mohair kortfeller bruker jeg pomoca race grip pro mohair helfeller med racefeste. Veldig lett å ta av uten å ta av skiene, supert på toppen! For meg må det være lett, kjapt og enkelt, for at jeg skal trives. Det er også noe av grunnen til at jeg liker en switchback binding bedre enn en randobinding/techbinding. Mye kjappere og lettere å skifte mellom gå og kjøremodus, bare skyve på hendelen med staven. Hadde jeg gått mer i bratt terreng hvor man går rett opp og rett ned, ville jeg brukt mer randoutstyr og bredere ski. Jeg har det også, men jeg trenger det egentlig ikke lengre, man klarer seg egentlig med ett par ski om man ikke skal være så veldig fin på det. Tenker noe mellom 70-90 mm er perfekt allround, (med kortfellfeste). Smalt hvis oppoverturen er viktigst, bredt hvis nedoverturen er viktigst.

@Espen Ørud fisker sine egne sønplugger om det mangler. Utifra bildene å bedømme tror jeg røye sitter best 👍

Pluggene bør være brede. Jeg har en metode, som fungerer til mitt bruk med tunelltelt vinterstid. - Kjøp 30 cm snøplugger til bruk langs teltduken. Ski og staver kan brukes som backup i endene om været er siikkelig dårlig, eller bruk lengre plugger i endene. Aliexpress sine er lettere og har bedre finish enn Helsport sine (aliexpress ligner på helsport sine). (Anbefaler å støtte norske forhandlere om man kan). - Til bardunene, snøaker lignende helsport swiss piranha. Kan lages av tynne skjærebrett i plast, tynn skryssfiner etc. Jeg fester en karabinkrok i ringen på ankerene, i stedet for å tre de gjennom bardunen. alle har sikkert sin måte å gjøre det på

Fordi jeg har kjøpt det 😊 Og fordi jeg ikke ønsker å gå glipp av evt. fordeler plagget kan gi. Kanskje det blir bra til vinterfriluftsliv i kombinasjon med rett tøy. Jeg må jo være sikker på at påstandene ikke stemmer, før jeg velger å droppe å bruke det, tenker jeg. Jeg har faktisk funnet en fordel som jeg glemte å nevne. Det er greit å ha på seg hvis man ønsker ett plagg som gir lite varme, og vil unngå skallplagg/padlejakke rett mot huden.

Bruk de som plugger langs duken, og mekk til noen Snøanker, «snøfallskjermer» eller flate trepinner (eks. sånne man bruker som strø mellom stabler av materiale) til bardunene.

Hvis det er denne du vil ha, synes jeg du bør gå for den! Fjellreven klærne varer svært lenge! Det er den eneste måten å bli helt fornøyd på uten å ha ønske om å bytte den ut, og kanskje man må ha akkkurat det man vil for at man skal ta seg bryet med å reparere plagget når det får skader. (Bra for miljøet). Hvis du ikke har råd til den nå, spar noen måneder og bruk det du har inntil du har råd. Evt. vent på bursdag, neste år, finn.no, tilbud etc. Forutsatt at du har klær som er mulig å bruke i dag. sånn tenker jeg

Dette er så enkelt atte. Får du ikke plass til å dra gjennom en knute, teiper du fast en tynn snor til strikken og drar den ut. Denne tynne snoren bruker du til å dra inn en ny. Glassfiberstenger kan ha tynne vegger og tynne hull innvendig ifht. alustenger. Ofte er endeproppen bare en knute. Endeproppen bare vipper du ut med en kniv, strikken er ofte knytt til denne. Blid den lselagt bruker du bare en stor knute på endene. Bare prøv!

Jeg har vert aktiv i denne tråden, og jeg kom på den nå nylig fordi: - Jeg har prøvd ut denne Brynje Nettingen en god del. Mye til padling, men også annet friluftsliv. Både alene under skallplagg, og i kombinasjon med mellomlag. Jeg har enda ikke funnet en eneste fordel med polypropylen-netting ifht. ullnetting. Men jeg gir ikke opp, jeg skal prøve det mer til vinteren. MEN, jeg var tim for ullundertøy/brynjeundertøy en dag jeg skulle på padletur (krise). Jeg fant fram ett gammel sett Weezle Polartec sett som jeg brukte til dykking før. Det er ganske tykt og veldig mykt og spenstig. Verdt ett forsøk, men det blir sikkert bare «kald plastikk» etterhvert tenkte jeg. Etter hver eneste padletur har jeg kjentes helt tørr ut under tørrdrakten med dette (!). Når jeg åpner tørrdrakten er den fortsatt like fuktig på innsiden av kondens/svette, polartec undertøyet er helt fuktig på utsiden, men på innsiden er det helt knusktørt hver gang(!)?... 😯 Jeg svetter jo mye, og undertøyet om det er ullnetting eller polypropylen netting pleier å være mettet med fuktighet etter en padletur, men dette gamle tykke polartec undertøyet er noe helt utenom det vanlige. Jeg har aldri hatt troen på dette undertøyet, så det har bare blitt brukt til lavaktivitet som dykking, fordi det er tykt og mykt (dobbelt så tykt som vanlig ullundertøy). Men foreløbig virker dette veldig veldig bra! Noen som har erfaring med polartec undertøy? (Mykt og veldig «finhåret» pels innvendig med glatt utisde). Hva er deres opplevelser?