Marius Engelsen

Jeg padler både kajakk og kano. I kajakk bruker jeg kajakkåre, i kano bruker jeg kanoåre. Kunne aldri tenkt meg noe annet. Jeg sitter alltid bak å padler kano og har ballast foran. I midten av kanoen er den alt for bred til å padle behagelig, og åretaket kommer lengre ut fra senter (enda jeg har en litt smalere kano). Min kano er en 17 foter, som jeg padler alene (OldTown Penobscot 17Royalex). Semi avrundet bunn, og litt spring i endene. Det gir en kano som ligger litt i mellom retningsstabil og manøvrerbar. Kajakken jeg padler er veldig retningsstabil med v-bunn og smale spisse ender med lite volum, men jeg har også padlet de som er svært manøvrerbare. Men har har man skeg/ror til å nulle ut effekten av vinden, så da slipper man å bekymre seg så mye for det. En manøvrerbar kano er lettere å svinge med, og lettere å korrigere kursen med når du kommer på avveie. En retningsstabil kanoen holder retningen bedre slik at du kan ta litt kraftigere tak uten at du svinger like mye for hvert tak, men det er tilsvarende tyngre å korrigere kursen. En retningsstabil kano påvirkes mindre av vind (men påvirkes allikevel), samtidig tyngre å korrigere kursen når den dreier på avveie i vinden. Men trolig litt mindre «masete». Så skal jeg padle raskt kano med «sidebyttemetoden», og helst bent shaft åre, vil jeg definitivt ha en retningsstabil kano. Det går mye fortere når jeg padler solo og klarer da ett par flere tak før jeg skifter side. Med J-tak og litt roligere padling kan jeg padle en mer manøvrerbar kano helt fint, men jeg har ikke prøvd Ally så jeg vet ikke hvor mye den svinger for hvert tak. Jeg har dessverre ikke prøvd Ally kanoene, så stabilitet kan jeg ikke si så mye om. Men jeg ville definitivt ofret litt primærstabilitet mot økt sekundærstabilitet for å få en mer sjøsterk kano i bølger. Skal den kun brukes på helt flatt vann, ville jeg nok hatt høy primærstabilitet. Er ikke de fleste vanlige turkanoer mer enn stabile nok da? 🤔

Akkurat der er ull overlegent polypropylene.

Jeg gjør ikke det. Det er bare enda enklere å etterfylle en flaske, så slipper jeg å kjøpe gassbrenner! 👍

Gass har jeg omtrent aldri brukt, og kommer aldri til å bruke. Finnes ikke noe enklere enn å etterfylle litt bensin eller parafin på brenneren før man pakker sakene og drar på tur. Full kontroll på mengden drivstoff, alltid.

Ja. Du må være utenfor nedbørsfeltet.

Det er to mindre fortelt, men til gjengjeld svært god plass i innerteltet. Teltet er av typen hvor man legger på ytterteltet til slutt, og siden det er ett stort 4-manns telt blir det dermed utfordrende å sette opp i sterk vind.

Mitt beste telkjøp er klart Marmot Vapor 4P. Stor høyde i hele teltet og, bratte vegger, mulig å gå inn/ut mens ungene sover, god plass til tørkesnorer, to innganger. Og prisen, den er meget god👍 Plassutnyttelsen er mye bedre enn i tunelltelt synes jeg.

Siden koking ikke er ett alternativ, ville jeg kanskje gått for ett Sawyer Sqeeze system, eller lignende. Med en pose man presser vann gjennom filteret. Lite, lett og greit, til de gangene man trenger det. Til campbruk er sikkert ett gravitasjonssystem bedre. Men pumper etc. tror jeg virker tungt og stort å bære på? Vannrensetabletter er ett alternativ?

Jeg har med brenner til annet bruk uansett, og koker da vannet om det skulle trengs Men hjelper ikke på brevann med farlige partikler.

Sognefjellet har nok med snø, og vel så det, har jeg hørt 👍 skien flexer mer i både rockeren og hele skien enn mine. Svingradiusen er også en del mindre, og da bør gjerne skien være litt mykere om man ikke skal trenge å kjøre like hardt for å utnytte svingradiusen.

Jeg kjenner ikke dine føtter, men vær obs på at superfeet, og spesielt ortopediske såler, vanligvis tar svært stor plass i skoen, slik at de blir trangere.

Slitan @Terka! Sesongen er enda ikke slutt!👍 hvor går turen? En nabo av meg fikk nettopp ett par Black Crows Camox freebird. De er MYKE sammenlignet med mine K2 Coomback. Jeg måtte sjekke om skiene var knekt, men det var de ikke. Spent på å få prøvelånt de, om forskjellen ned fjellet er like stor som forkjellen i garasjen.

Jeg har en som fungerer hele året rundt, men den er ikke i salg lengre: MSR Simmerlite. Verdens letteste slangbrenner som går på bensin. Det kunne vert min eneste. Slangen på Simmerlite er relativt kort og tynn, så den gir god nok flammekontroll med bare en ventil og er stille. Litt ustødig er den, og den er laget slik at man får relativt store flammer under forvarming. Dersom vekt ikke er viktig, klarer jeg med med en Optimus 111, eller 111T, til alt Jeg har en MSR XGK II som er en fin vannkoker med minimalt med flamme under forvarming, men den har ikke noe flammekontroll å snakke om. (Alle brennerne jeg eier er kjøpt brukt)

Har brukt Aclima Ullnetting i årevis. Holder bra lenge, ikke slitt ut noen enda, og ett evt. lite hull sys ekstremt lett Synes ullnettingen passer bra når man er i høy aktivitet, og det blir litt for hett med vanlig ullfrotte. Devold expedition er jeg også svært fornøyd med. En del varmere enn ullnettingen, uten at det blir for varmt å gå med. Mer vindavvisende (opplagt nok). Brynjenettingen i polypropylen er helt noe annet, og falt ikke i smak. Kaldere, lukter mer, gir gnagsår, kryper oppover ryggen, og det er så statisk at når man drar den opp eller ned hindrer den god bevegelse. Man ser i tillegg ganske S&M ut i den, mens Aclima ullnetting er innafor som eneste plagg på fjelltur.

Bardunknapp 🤷‍♂️🤦🏻‍♂️🤷‍♂️🤦🏻‍♂️🤷‍♂️

Jeg liker at vinterteltet er tunelltelt med stort fortelt. 3-personers til 2 personer på vinteren. For å komme i gang tenker jeg det er greit å begynne med billig og bra, gjerne brukt kvalitet, og heller 500 gram mer og bedre plass enn 500 gram mindre og mindre plass. Til barmarksbruk foretrekker jeg kuppeltelt med 2 innganger. - Fjellreven - Helsport - Hilleberg - Robens - Frisport - Nordisk Disse, med flere, har trolig modeller som passer.

Jeg tenker at det som har praktisk nytteverdi er å måle temperaturforskjellen når den skal drikkes. Andre faktorer er vesentlig i praktisk bruk, og om forvarmingsfaktoren har så liten innvirkning på drikketemperaturen i forhold til andre faktorer har måletidspunktet betydning. Små faktorer gir mindre effekt å forbedre enn faktorer som har større betydning for sluttresultatet. Vi kan ha forskjellig syn på dette. Men som sagt: jeg skulle gjerne hatt to like thermoser, for å kunne sjekke dette enkelt hjemme.

Vel, ser ut til at man må definere betydelig da, eller unngå slike termer uten at de er definert. ————————————————————————— Dersom thermosen var -18C, er forskjellen 3,75 grader etter 5 timer. (Har dette stor betydning for deg, er det betydelig for deg. Men kanskje ikke for de fleste.) Dersom Thermosen var +4 grader (kjøleskapstemperatur), ikke målbar med enkelt måleutstur. (Er det betydelig?) Dersom det er viktig for deg, og du merker forskjell på eks. 74 og 77,75 graders vann, vil du ha noe å tjene på å forvarme thermosen når det er streng kulde i teltet/thermosen. Da gjør du nok det tenker jeg. For meg vil ikke dette være betydelig, fordi at jeg vil trolig oppleve kaffen som «veldig varm på leppen» uansett. Fylles den på kjøkkenbenken, tyder alt på at forskjellen er neglisjerbar. ——————————————————————— Men altså, jeg kom med dette som nyttig informasjon til dem som trodde man tjente mange grader på å forvarme thermosen. Regnet med at opplysningen ble satt pris på.

Ja, det har allerede blitt sagt. Spørsmålet er hvor mye utgjør dette? 🤔 Trolig lite. Jeg respekterer at du gjør som du gjør, jeg forvarmet også fordi jeg trodde det hadde stor betydning. Jeg har alltid blitt fortalt dette, og da må det jo være sant tenkte jeg, det høres logisk ut. Etter å ha lest boken, som fikk meg til å prøve begge deler, tenker jeg: «ok, kanskje jeg tok feil, jeg trodde forskjellen skulle være betydelig, men drikken oppleves like varm uten forvarming. Da endrer jeg praksis». Jeg har ingenting igjen for å forsvare mitt synspunkt om det er feil. Viser det seg at jeg tar feil, endrer jeg praksis om jeg trenger ett par grader varmere drikke. «Opp til hver enkelt», er enkelt å si, og såklart er det det. Men om temperaturen er 75 eller 78 grader vil drikken oppleves som varm uansett. Vi vil trolig ikke merke forskjell. Men klart - det er alltid opp til hver enkelt, også i de tilfellene det ikke har noen praktisk betydning. Skulle gjerne hatt to like thermoser hjemme, så hadde jeg kunne kvantifisert dette ganske enkelt i kveld.

Og at det er mer kopp enn drikke. Da vil det jo såklart ha mye å si. Mange som gjør mye forskjellig, som de tror virker, uten å egentlig ha sjekket om det virker.

@Skal bare... Hvor enkel fysikk? Er fysikken så enkel som at varmekapasiteten og massen til vannet er så stor i forhold til veggene i thermosen at varmetapet blir neglisjerbart? Det kan jo regnes ut. Men praktiske forsøk er sikkert enklere for de fleste. Måling rett etter man har fyllt er ikke ett bra forsøk, mål heller når drikken skal drikkes er ett bra forsøk (eks. 5 timer). Energimengden som skal til for å varme opp innerveggen i thermosen er så forsvinnende liten, at når drikken skal drikkes er temperaturen så og si helt lik. Faktisk så liten at når termosene har stått i kjøleskapet før fylling, kan man ikke måle temperaturforskjell etter 5 timer. Og siden de fleste fyller thermosen på kjøkkenbenken blir forskjellen enda mindre. Selv i -18 grader går dette på ett sekund i stålthermosen, og forskjellen etter 5 timer er bare 3,75 grader. Så med mindre du har noen bedre data å komme med er dette så nært vi kommer. Og da Konkluderer jeg med at forvarming er unødvendig, og at det er en myte at det har god effekt.

Dette er forsøkt, målt og sammenlignet av Randulf Valle i boken «hvorfor er det så kaldt å være våt». Temperatur på væsken målt etter noen få timer. Konklusjonen er at de er en myte. I praksis er temperaturen på drikken lik når den skal drikke, både med og uten forvarming.

Ja, jeg skjønner det... Min erfaring med spritbrennere er at selv med vindskjerm skal det ikke så mye vind til før effekten blir betydelig redusert, noen mer enn andre.

Har fått flere par ortopediske såler, ingen har hjulpet. Bare gjort ting værre. Originalsåler og flere par sokker gir god og myk passform. Prøv 2-3 par ullstrømper i medium tykkelse, eller en kombinasjon av forskjellige tykkelser til du finner passformen. Gratis å prøve.

Hvordan fungerer disse om det er litt vind? Ser dessverre ut til være ganske så dårlig da...