Måssåbjønn

Fyllet i soveposen mister nok litt av spensten ved å ligge i kompresjonstrekket, da du trykker materialet sammen, og det vil føre til redusert isolasjonsevne. Fyllmateriale skal «fange» stillestående luft som isolerer, mens sammentrykt fyllmateriale mister noe av denne egenskapen. Så det kommer vel an på hva du legger i å «ødelegge» soveposen – soveposen vil jo forsatt fungere, bare med redusert isolasjonsevne. Om du må ha den i kompresjonstrekket ville jeg i alle fall ikke stramma til kompresjonsreimene på posen, men latt kompresjonstrekket være så løst som mulig.

Jeg er skråsikker på at det også tidligere sto at skoene kunne behandles med skokrem etter ønske/behov etter impregnering med f.eks. Nikwax beregnet på lær. Jeg bruker bivoks til å impregnere/behandle mine Alfa-sko. Skomaker Isac Våge var omtalt i en sak på jeger.no for en tid tilbake, og Alfa samarbeider visst med ham om bl.a. utvikling av støvler som kan repareres (Alfa Impact). I den saken synes jeg å huske at hans tips til å ta vare på bl.a. fjellstøvler fra Alfa (som han hadde mange par av innom) var kort oppsummert: Vaske bort skitt etter bruk, bruk av børste og mild såpe. Behandle/impregnere læret med voks, f.eks. bivoks (arbeides inn med fingrene for å varme opp voksen noe) Eventuelt skokrem til sist, da mest som et ekstra "slitasjelag" eller for farge (antar at voksen gjør at dette i liten grad trekker inn i læret) Så var det vel også et poeng i å la støvelen tørke noe mellom hvert steg, og aldri tørke lærstøvler med varme over kroppstemperatur. Da tørker læret ut noe, særlig i ytre deler, og det kan sprekke opp. Nå har jeg ikke tilgang til saken selv lengre, men ut fra husken var dette fremgangsmåten. Selv brukte han vel produkter fra Saphir som han selvfølgelig forhandler selv. Fremover kommer jeg nok til å redusere/droppe bruken av Kiwi-skokremen selv, og kjøre mest med bivoks. Funker bra nok for meg. En boks med bivoks er nokså drøy i bruk, og relativt lite plasskrevende (og lettere enn flytende) å ha med f.eks. under jakta.

Første bud er vel god lufting for å minimere kondensen i utgangspunktet. Noen legger skalljakke/plastpose over/rundt fotenden av soveposen for å unngå at fukta trekker fra innerteltet og inn i soveposen, men da må man også huske at kondens kan komme fra innsiden av soveposen (og da går jo vinninga opp i spinninga). Ellers vet ikke jeg av noen universell løsning annet enn å bruke et større telt, eventuelt ligge litt skrått i teltet slik at fotenden ikke tar borti innerteltet, avhengig av hvor lang du og teltet er. Men igjen, dette er en av grunnene til at flere og flere (virker det som for meg, i alle fall) velger telt med rette innervegger, da det gjerne er skråtaket i fotenden som blir problemet når man bygger opp med oppblåsbart liggeunderlag. Tror dette var blant grunnene til at Helsport gikk fra å ha én stang til to på Ringstind-teltene sine, for eksempel. Den ekstra stanga i fotenden øker effektiv høyde noe. Temaet har også vært diskutert inne på forumet tidligere, blant annet i denne tråden:

Enig. Dessverre tror jeg det er få som leser første post i røverkjøpstråden, kanskje særlig siste punkt: Det er bra at folk vil tipse om gode kjøp, men jeg har også merket meg at en del av det som postes er egentlig "normalpris" i markedet, bare nedsatt hos en butikk som vanligvis selger varen dyrere. Eller "tilbud" som kun baserer seg på at en butikk annonserer med "(opptil) X % rabatt" mot veiledende/villedende pris på en vare, som ikke alltid er lavere enn det jeg vil kalle markedspris på varen. At den vare er oppgitt med "-30 %" hos en butikk betyr ikke nødvendigvis at det er et bra kjøp, da det avhenger helt av før-prisen hos den aktuelle butikken.

Jeg har enkelt og greit bare knytt en rundstrikk i ei løkke gjennom maljefestet til bardunen på min (mini)lavvo, og synes det funker greit. Snurrer opp bardunen og fester den med strikken, ikke veldig ulikt det som finnes på nyere modeller (dog, fra produsentene brukes det vel flatstrikk). Alternativt surrer og knyter jeg bardunene slik at de ikke floker seg, da trengs ikke noe «fancy» innfestingsanordning. Alternativt kan det jo kanskje være en enkel og kjapp løsning gå an å skaffe små strammere og litt snøre/strikk i passende diameter, og feste en slik i hvert maljehull for bardunen? Da er det bare å surre sammen bardunen, putte denne gjennom løkka og stramme til. Det finnes ganske små slike strammere uten fjær og andre komponenter (alle vist her er tilgjengelige fra Adventurexpert) Eller noen typer med fjær e.l. (kan fortere bli problemer med ising på vinteren): Da slipper man i alle fall at strikken blir slapp over tid, eller fryser på vinteren. Ulempen er at det kan være utfordrende å håndtere små strammere med hansker på vinteren. Men hvis vekt ikke er så viktig, så kan det jo være mulig å bruke litt større slike strammere?

Eneste gangen jeg har hørt at Fjellsport har kansellert (deler av) ordre har vært ved feilprisede varer. Var vel for eksempel en stund at de solgte telt av typen Helsport Lofoten Pro til ca. 700 kr eller deromkring (muligens enda lavere?), og da ble disse varene fjernet fra alle ordre. Forståelig nok, i grunn. Ellers virker de å være mer kundevennlige enn sine konkurrenter på det området ja.

Det er en formulering i forbrukerkjøpsloven som skal hindre at kjøper kan velge fritt om tingen skal repareres eller omleveres, slik at selger ikke skal få urimelig store kostnader. Dette kan være fordi enkelte reparasjoner ikke lar seg gjennomføre, eller er veldig omfattende. Alternativt kan det være urimelig å kreve en ny ting hvis det er en enkel reparasjon som trengs. Fra § 29 i forbrukerkjøpsloven (min utheving): Så du står ikke nødvendigvis fritt til å velge, dessverre, selv om du gjerne vil beholde den teltfargen du har. Men om Helsport vil gi deg nytt telt fordi de ikke kan reparere skaden, og ikke kan skaffe telt i samme farge, så skader det jo ikke å be om å få beholde det teltet du allerede har i tillegg til at de sender deg et nytt? Jeg ville i alle fall foreslått det, og eventuelt fått noen til å se på muligheten til å fikse stangkanalen etterpå, selv om det ikke blir gratis.

Jeg har fattet litt interesse for ulike brennere, både gamle og nyere – egentlig det siste året. For et drøyt år siden eide jeg omtrent 4–5 gassbrennere, men i dag har samlingen est noe ut. Per i dag er dette hovedsakelig det samlingen min består av (legger ikke ved bilder på alle, da blir innlegget fort i overkant langt): Gassbrennere Eagle toppmontert med piezotenner (Fire Maple FMS-102) En av mine første brennere. Har vært mest brukt på kortere dagsturer, kvaliteten er så som så sammenlignet med f.eks. Primus og Optimus. Brennerskallet har dels løsnet på min, men funker greit ved varsom håndtering. Får vel prøve å feste det igjen. Optimus Vega Min første slangebrenner, var for å kunne ha muligheten for å bruke gass vinterstid i og med at denne har forvarmingsbøyle og mulighet for å bruke gassboksene oppned. Relativt lett, min mest brukte gassbrenner. GSI Glacier Camp Stove Anskaffet for å ha i bakhånd hjemme i tilfelle strømutfall og lignende. Har litt bredere brennerhode enn de andre gassbrennerne jeg har, og er derfor godt egnet til litt større kasseroller på enn de andre toppmonterte brennerne med tanke på spredning av varmen. MSR PocketRocket 2 Kjekk liten sak som jeg gjerne tar med på korte dagsturer, pakket i titan-kokekaret sammen med en liten gassboks. Har i hovedsak tatt over etter Eagle-brenneren. Primus EasyFuel II med piezotenner Fikk denne veldig billig, og blir nok en «backupbrenner» til min Vega, da denne er noe større og tyngre å pakke med seg. Men virker som en veldig solid sak, og kjekt med piezotenner for spontane utflukter. Har forvarmingsbøyle, men regulatoren er utformet slik at bruk av gassbokser oppned er vanskelig. Har bestilt forlengerslange som skal muliggjøre dette, spent på å se om det funker. Trangia GB74 Ubrukt foreløpig. Fikk denne gratis sammen med et Trangia 25 UL-sett. Er vel i grunn samme brenner som Primus EasyFuel II, bare uten piezotenner og med feste for bruk i Trangia stormkjøkken. Samme greia med forvarmingsbøyle og bruk av gassbokser oppned på denne som EasyFuelen, ikke utforma for akkurat det. Multifuel-brennere 4–5 × Optimus 111 T Multifuel-utgaven av den legendariske 111-brenneren til Optimus, lenge brukt av Forsvaret og Heimevernet. Stillebrenner i kasse. Blir nok helst brukt for korte turer med lite bæring, da de er plasskrevende, og i tillegg i pulken vinterstid. Kommer nok på sikt til å redusere antallet her (eller øke, hvem vet...). 2 × Optimus 111 C Ikke veldig ulik 111 T, men noen forskjeller er det jo. Bruksområdet er dog identisk for min del. Samme brenner i disse og No. 11 som nevnt under. Justeringsratt på venstre side av kassa, motsatt at 111 og 111 T. Optimus No. 11 Explorer Ubrukt Optimus No. 11 Explorer. Denne kommer nok til å forbli ubrukt også, da det virker som det er relativt få av disse i omløp sammenlignet med andre brennere. På en måte litt synd at den ikke var brukt før jeg fikk den, da hadde terskelen for å ta den i bruk vært mye lavere 😅 Primus Himalaya MultiFuel MFS 3288 Slo til da denne kom til salgs på Finn. Hadde lyst på en litt eldre multifuel slik som denne, og hadde lest meg fram til at metallpumpene på disse skulle være bedre enn mange av ergopumpene som selges i dag, da de nye har en del plastkomponenter. Optimus Polaris Optifuel Hadde vært på utkikk etter en slik en, da jeg har god erfaring med Optimus Vega fra tidligere, og at jeg har lest en del bra om disse på nett. Trangia X2 Kom over denne ganske rimelig på Finn, og fant ut at det kunne være kjekt å ha mulighet for å bruke Trangia-kjøkkenet også med bensin/parafin i tillegg til gass og rødsprit. Er vel tilsvarende som Primus Omnifuel, bare med redusert effekt, om jeg har skjønt rett, men produsert for Trangia slik at den er tilpasset bruk i stormkjøkkenet. X2 har heller ikke justeringsratt ved brenneren, justeres kun ved pumpa. Primærdrivstoffet er vel beskrevet å være gass, men den fungerer også på bensin og parafin (sistnevnte er visst ikke å anbefale på denne). Parafin-brennere 2 × Optimus 111 bråkebrenner En klassiker som knapt trenger noen introduksjon. Kjekt å ha en kassebrenner hvor alt er i én og samme kasse, uten slanger og flasker. Og litt militærhistorie og (svensk) industrihistorie. Korte utflukter og pulkturer vinterstid. 2 × Høvik Verk Primus No. 210 En annen klassiker. Har en forniklet og en i messing. Per nå lite brukt, i hovedsak anskaffet fordi jeg liker gamle, driftssikre ting (og litt norsk-svensk industrihistorie). Var også tanken at disse kunne brukes vinterstid. 2 × Radius No. 21 Har vel strengt tatt ikke bruk for disse (heller), men har to forniklede utgaver (litt ulike, finnes vel flere versjoner/utgaver av No. 21) i fin stand. Mulig at jeg kan komme til å kvitte meg med disse for å redusere beholdningen noe etterhvert. Men fine å se på er de i det minste. Høvik Verk No. 41 Forniklet utgave i veldig god stand. Bytta ut asbest-pakningene med asbestfrie pakninger på denne. Norskprodusert brenner, såkalt «sportsapparat» mener jeg å huske. Blir nok ikke en brenner jeg tar med på tur, vil jeg tro, i alle fall ikke per nå. Kanskje på noen korte dagsturer vinterstid i så fall. Bensin-brennere PT-1 Turistskiy Enda et rimelig kjøp fra Finn. Ble fort nysgjerrig på Optimus 8R etter å ha lest litt om ulike brennere på nett, og dette er vel en russisk klone av nevnte brenner. Ganske kompakt bensinbrenner, morsomt konsept. Relativt liten tank, blir nok mest for koseturer, tenker jeg. Sievert/Optimus Svea 123 En Sievert/Optimus 123 som visstnok er kjøpt i USA på 1970-tallet ble jeg fortalt av forrige eier. Fikk den billig, og dette var absolutt en av brennerne jeg hadde øverst på ønskelista, dels på grunn av at jeg synes den er nokså stilig og elegant. Ut fra det jeg har funnet ut etter å ha søkt kjapt på nett, så er justeringsnøkkelen på denne lik den Sievert brukte på sine Svea 123 før Optimus kom inn i bildet. Denne har skråstilt regulator, og dermed ikke innebygd rensenål (derav 123, ikke 123R). Annet 2 × BCB FireDragon Folding Cooker Var såpass billig i innkjøp at jeg bare tenkte «skitt au», og kjøpte to med ekstra drivstofftabletter, ligger mest som backup. FireDragon-tablettene er alkoholbaserte, og avgir ikke skumle avgasser som Esbit-tabletter visstnok gjør. Ellers samme prinsipp som Esbit med en liten «blikkboks» som foldes ut. 3 × Trangia B25 rødspritbrenner Relativt selvforklarende, fulgte med det ene Trangia 25-settet jeg har. Rødspritbrenner som kan brukes i Trangia-vindskjermen, eller i en kvistbrenner. 2 × Trangia B24 gelbrenner Egentlig bare en aluminiumsboks for å kunne fyre med alkoholbasert gel i Trangia-settet. Kjøpt mest for kompletthetens del, blir nok ikke min mest brukte brenner akkurat.

Vi har allerede tråder for: Hvilke telt har du i samlingen din? / hvilket telt har dere? Hvilke ryggsekk(er) har du i samlingen din? Hvilke soveposer/quilter har du, og hvorfor? men ingen slik tråd om brennere! I alle fall ikke som jeg har funnet. Vi har også Primussamletråd og Post bilde av din brenner i bruk, men ingen tråd for en sammenstilling over hvor mange og hvilke brennere folk har i samlingen sin – selv om brennere kanskje er en av de tingene folk her inne jevnt over har flest ulike av? Det er jo en ganske viktig del av utrustningen for både kortere og lengre turer, i alle fall for undertegnede. Jeg er i alle fall ganske nysgjerrig på bredden og omfanget av brennere folk har i skuffer og skap, og delvis hvorfor man har akkurat de brennerne (selv om dette tidvis kan være vanskelig å rasjonelt forklare...) Så derfor; hvilke brennere for turbruk har dere, og for hvilke bruksområder? Altså primært ikke griller og kokebluss for tilkobling til propanflasker og lignende, men «typiske» turbrennere som i hovedsak kan pakkes i sekken/pulken for turer sommer og/eller vinter. Ellers er det vel ryddigst om videre (lengre) diskusjoner omkring ulike brennere enten skilles ut i egne tråder (alt med måte), eller tas i bedre egnede tråder, eksempelvis: Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner? Optimus 111 (hvor mange eier denne?) Svea 123 Trangia Stormkjøkken, spritfyrt - hele året! Rødspritbrennere, hvorfor anvendes de fortsatt i 2022 Eller nevnte Primussamletråd

Det kommer vel litt an på hvor mye av stormkjøkkenet man skal ha med, vil jeg tro. Har ikke min EasyFuel tilgjengelig her nå, men vil tro at den burde på plass i en 1,75 L Trangia-kjele til 25-settet. Finner bare mål på det jeg antar er eska til EasyFuelen på nett, og den er 160 mm lang og 90 mm høy og bred, altså vil EasyFuelen være noe mindre i seg selv sammenpakket. Bilde fra XXL.dk: Diameter på 1,75 L-kjelen fra Trangia er oppgitt til 181 mm med høyde 77 mm. Så det kan muligens gå, det er vel høyden som avgjør, kan det virke som. Hvis det er tilfelle, så ville det være mulig å pakke med EasyFuel + Trangia vindskjerm + 1,75 L kjele + stekepanne i stormkjøkkenet. Man må nok legge igjen kaffekjelen i det minste. «Fordelen» vil jo da være at man kan bruke EasyFuelen separat, som tidligere nevnt i tråden, altså én brenner som kan brukes med Trangia-settet eller frittstående. Ble litt nysgjerrig, så må teste om EasyFuelen får plass når jeg har den for hånden. Om man har en EasyFuel fra før trenger man jo da kanskje ikke å investere i en ekstra gassbrenner til Trangia-kjøkkenet, da modifiseringen ikke vil ødelegge for at vindskjermen fortsatt kan brukes til f.eks. røspritbrenner ut fra det jeg kan se. Personlig kommer jeg nok ikke til å gjøre modifiseringen på noen av mine Trangia-skjermer med det aller første, da synes jeg det er noe enklere å ha med en frittstående vindskjerm av aluminium når EasyFuelen er med på tur (i tillegg til at jeg har Trangia GB74 gassbrenner). Men jeg synes slike påfunn er gøyale.

Jeg videreformidler bare noe jeg har sett noen andre skrive (tror det var her inne). Jeg har ikke erfaring med det selv, og heller ikke dykkerdrakt osv., så det har du nok mye mer erfaring med enn meg. Jeg syntes også det hørtes ut som et litt «oppkonstruert» problem, men tenkte at jeg kunne nevne det uansett. Men erfaring og innsikt er jo enda bedre! Jeg har inntrykk av at slike glidelåser er ganske solide greier?

Tja, har hørt noen trekke frem at det er et ekstra punkt å vedlikeholde / punkt som kan feile, og at de derfor kunne tenkt seg packraft uten i retrospekt. Kommer vel i grunn an på hvor mye man bruker funksjonen også, vil jeg tro.

Sydvang er 25 % lettere enn Hilleberg, eller Hilleberg er 33 % tyngre enn Sydvang. Prosenter er gøy sånn 🤪 Og moment på pluggene vil forenklet sett være på den delen av pluggen som eventuelt stikker opp av bakken, den delen som er nedi bakken vil jo holdes igjen (med mindre bakken er veldig myk og gir etter osv.). Så et betydelig større moment vil jeg ikke si at det blir, det er jo samme kraft i bardunen på begge må man anta. Mekanisk sett regner du jo momentarma fra innfestinga, altså der pluggen er innspent (bakkenivå), ikke fra bunn av pluggen (igjen, med mindre man tar hensyn til deformasjon av bakken). Og hvor mye kraft som må til for å bøye pluggene vil jo avhenge av både materialet og tverrsnittet av pluggene (V vs. Y og lignende, og fra hvilken retning krafta virker på disse). Det er nok FEM-analyse-mat. Jeg har vel 20 stk av Sydvang Y-pluggene, og jeg vil påstå at de funker veldig bra, særlig prisen tatt i betraktning. Aldri hatt problemer med disse der jeg ferdes, og så langt ikke klart å bøye noen av dem. Jeg har ikke hamra på dem med steiner eller brukt de i veldig hard/steinete bakke da, men inntrykket hos meg er bra. Er man bekymret for at de skal bøyes, så kan man alltids orientere pluggen med den ene "ribba" mot bardunen. Samme erfaring her. Om man strammer opp bardunenen i overkant stramt gir bakken etter i øvre lag før pluggen, med mindre man har festa pluggen ned i en fjellsprekk. Gitt at man har plugger av grei kvalitet.

Jeg har noen geltabletter fra BCB FireDragon liggende, uten at jeg har prøvd disse selv. FireDragon finnes å få på flaske også. I videoen under kan du se begge disse typene i bruk: https://www.youtube.com/watch?v=Ug0yHpPHCJU

Jeg hadde en periode abonnement på bladet Jeger. Da hadde jeg også tilgang til digitalt blad, innhold på nettsidene jeger.no, friflyt.no, utemagasinet.no med flere (mener jeg å huske). Jeg synes det bladet var ganske bra egentlig, med en del tester, men det var kanskje mest rettet inn mot våpen, kikkerter, kniver, radio og denslags. Det er vel bare Fl\iFlyt og Jeger som utgis som fysiske blader såvidt jeg vet, men mye bra å finne digitalt inne på utemagasinet også, med tester av sko/støvler, liggeunderlag etc.

Ellers synes jeg også at Fidlock-spenna på hakereima på Oakley Mod-hjelmen min er ganske grei å håndtere med hansker, også med én hånd. Denne er det en magnet i, som gjør at spenna nærmest lukker seg selv, og åpnes med en slags sideveis splitt. Disse er det vel ikke så mange som forhandler i Norge i alle fall, men ser at en nettbutikk som jeg ikke har hørt om før har en slik (med ensidig stramming, hvis det skulle være viktig): Fidlock magnet hakespenne for 15 mm. stropper

Vet om folk som har betalt med kort fra andre banker før, og fortsatt fått DNB-rabatten. Da til og med ved betaling over disk, og etter å ha spurt selger om det var greit. Så tipper det går fint, men kan sikkert være litt forskjell fra butikk til butikk.

Kan såkalte «spider buckles» fra AdventureXpert være et alternativ? Dual adjust spider buckle - Adventurexpert (15, 20 eller 25 mm) Spider buckle with cam 20mm - Adventurexpert (kun 20 mm) Jeg har ikke prøvd disse selv, men de ser jo ut til å være litt mer hanskevennlige enn mange «vanlige» spenner?

Det ser ut som bunndelen fra en 25-serie. 27-serien har luftehull helt ut mot ytre kant på den flate ringen: Trangia 25-serien til sammenligning:

Håper du ser på det som det er ment – konstruktiv kritikk. Ikke uenig der, men det er ikke alltid praktisk mulig. Særlig ikke over tregrensa. Men øverste del av pluggen vil jo uansett være den som utsettes for størst skjærkraft, vil jeg tro. Så jeg hadde vært interessert i å se en test av hva som kreves av skeivslag for å «kappe» hodet av denne pluggen. Altså ikke slag som går parallelt med pluggens akse, men noe skrått på denne. Det er jo først ved brudd man vet hvor grensa går Litt analogt med hvor lett det er å få et litt skeivt slag på en spiker vil det også kunne skje på teltplugger, særlig hvis det brukes litt kraft (alt med måte).

Har lest om enkelte her inne som hadde samme problem før, og også den gang ble det sagt at det ikke var en enkel fiks på dette. Mener å huske at det har litt med tilkomst med symaskin, eller hvordan stangkanalene er sydd å gjøre. Mulig det er vanskelig å få sydd på en forsterkning uten å sy tvers gjennom stangkanalen? I så fall er man vel kanskje nødt til å rakke opp noen andre sømmer, og det er ikke nødvendigvis så heldig, da kan det fort bli litt omfattende. Og så vil man jo ved en slik forsterkning på en "leppe" i sømmen der stanga kan hekte tak i når man trer neste gang, og man vil ha et svakt punkt. Jeg er i alle fall skråsikker på at alle mine telt har stangkanaler uten noen sømmer/skjøter, altså i et stykke. Så tidligere var visst løsningen at de gav ut nytt telt i stedet for å forsøke å fikse utette stangkanaler.

Jeg kan nok være litt kynisk av meg til tider, og innlegget mitt kommer nok til å være litt farget at det, sånn til info. For mitt vedkommende blir et slikt produkt ikke noe som jeg ser verdien av å legge masse penger i. Jeg kan ikke akkurat si at jeg ofte har problemer med at pluggen løsner fra bakken grunnet manglende friksjon, det er ofte et større problem at bakken rives opp som følge av liten skjærkapasitet i øvre lag (A-sjikt, mineralblandet organisk sjikt for brunjord). Da har det mindre å si hva pluggen er laget av. Å teste pluggene på gressplen eller (komprimert) grusdekke vil ikke kunne simulere dette i særlig grad, da disse vil være mer kompakte i topplaget. Der jeg farter er det også ofte relativt tynt vegetasjonsdekke oppå fjellgrunn, noe som gjør at pluggene må «legges» noe, som vil forsterke dette problemet, og ikke sjelden at pluggene må tynges ned med steiner. Så jeg er nok ikke i målgruppa. Ellers et annet punkt jeg stusser på med designet all den tid styrke er det som blir trukket frem som salgsargument; pluggen er desidert slankest øverst, rett under hodet, altså den delen som blir stående opp av bakken, og hvor bardunen festes. Dette vil jo da bli mer utsatt for en uheldig skotupp som sparker borti, eller rett og slett at skjærkraften som påføres gjennom bardunen ved sterke vindkast over tid kan føre til tretthetsbrudd, særlig ettersom 3D-printet titanium ikke er særlig duktilt, såvidt jeg vet. Men det vil helt sikkert ta tid i så fall. Rent mekanisk vil vel dette være den delen av pluggen som blir utsatt for størst moment uansett. Jeg har i alle fall klart å sparke borti et par av mine teltplugger når jeg beveger meg rundt teltet, og tviler på at jeg er den eneste. Har du/dere testet for slikt? Hvor mye misbruk – som du nevnte – tåler den? Hva med skeivt slag med hammer/stein på hodet, som kan skje selv den beste? Og en annen ting; og en tidligere uttalelse fra deg her inne (i en annen tråd): Du skriver jo selv at du har fått produktet gratis (slik jeg leser det), kommet med input og forbedringsforslag underveis i prosessen, og da stiller jeg meg litt bak din kommentar fra 2018: du har jo en åpenbar interesse av at pluggen du har vært med å utvikle skal komme best ut i test – bevisst eller ubevisst. Da er det vanskelig for meg å se på en slik test som presentert her som noe annet enn det mange andre produsenter leverer; utplukking av tester og testresultat som setter ens eget produkt i best mulig lys. Hovedgrunnen til at jeg stiller meg skeptisk er ganske enkel; du trekker ikke fram en eneste ulempe eller svakhet med pluggen (foruten pris, som ikke har noe med selve pluggen i seg selv å gjøre). Du skriver jo at du har kommet med forbedringsforslag til produsent, så noe må det jo ha vært? Da minner det mer om en salgsannonse enn en objektiv test for meg, dessverre. Kanskje særlig ettersom den nevnte pluggen er den eneste det linkes til (det hadde jo kanskje ikke vært nødvendig for en test som skal fremstå objektiv og upartisk, og drar innlegget i retning av å være i strid med § 11 i retningslinjene for Fjellforum i mine øyne). I tillegg var selger selv på et tidspunkt inne i tråden her og takka for engasjement og linka til nettbutikken i reneste "her kan du kjøpe vårt produkt"-stil (innlegget ble fjernet jf. nevnte § 11), noe som dessverre var med å forsterke dette inntrykket. Du kan selvsagt ikke lastes for andres opptreden – men det fremsto veldig uheldig uansett. Klart, du har nok testa produktet mer enn det de fleste produktomtaler gjør, såpass er tydelig. Men jeg sliter uansett med troverdigheten når slike koblinger kommer inn i bildet på måten de har gjort her. Eneste måten å unngå slikt på er å få noen helt uavhengige til å teste, gjerne blindt (altså ikke vite hvilket produkt oppdragsgiver ønsker best resultater på). Jeg sier ikke at du lyver eller manipulerer testresultater på noen måte, det er jeg faktisk ganske trygg på at du ikke gjør, men gitt dine åpenbare bindinger til prosjektet, økonomiske eller ei, så blir dette litt som at alle foreldre har de snilleste og beste barna som aldri gjør feil... Tvert imot har jeg fra før et veldig solid inntrykk av at deg og dine gjennomganger av ulike produkter, det er nok det som redder litt av inntrykket av denne testen for min del. Uten "Memento Mori" som forfatter hadde jeg stilt meg mye mer skeptisk. Et annet lite innspill; for at testene med bagasjevekta skal være sammenlignbare bør vel kraftøkningen per tid være lik på alle tester? Det blir fort litt komplisert og dyrt testutstyr for å kunne måle deformasjon som en funksjon av kraft. Om man virkelig ønsker, så kan man jo rykke kjapt til på en test, og jobbe seg opp veeeeeldig sakte på en annen, så vil jeg tro at resultatene kan bli nokså forskjellige. Det er litt slike forhold man må få kontrollerbare og repeterbare for å kunne sammenligne i særlig grad. Eksempelvis er differansen mellom laveste og høyeste verdi på "Start slipping" på titanpluggen på ca. 100 % (8,0 kg på minste versus 16,3 kg på det meste) for testene i jord, noe som vitner om at resultatene ikke er særlig nøyaktige/sammenlignbare (jordmassene er ikke homogene, og forholdene vil vareiere mellom hver plugg på hver av opptrekkstestene). Og så er det erfaringsmessig vanskelig å få til å dra i riktig vinkel kun basert på øyemål, og det vil også spille inn på resultatet. Mennesket er tross alt den største usikkerheten i de fleste slike tester. Men alt det sagt; kudos til deg som tester/utvikler og til produsent for å satse på innovasjon, selv om det kanskje er på et nisjeprodukt i et smalt marked.

Widforss har sommersalg, og det er nå i en begrenset periode 10 % ekstra rabatt på disse varene ved bruk av rabattkoden Eksempelvis får man da (fri frakt over kr 695): MSR XGK EX til kr 1628,10 Vanligvis koster denne i rundt 2000 kr eller mer, og er kjent for å være en veldig driftssikker brenner. Er uten fuelflaske. Trangia Stormkjøkken 25/21 UL Duossal til kr 852,30 (om man velger non-stick stekepanne koster det kr 746,10) Duossal-settene til Trangia har blitt populære, da de har rustfritt stål på innsiden og aluminium på utsiden. Kjøpt løst koster kjeler/stekepanne ofte imellom kr 250–300 stykket. Trangia Stormkjøkken 27/21 UL Duossal til kr 746,10 (om man velger non-stick stekepanne koster det kr 699,30) Samme som over, men 27-sett i stedet for 25-sett (altså litt mindre). De selger også indre og ytre kjeler samt stekepanne i Duossal til denne 27-størrelsen løst (på lager) til kr 179,10 per stykk. Trangia Vintertilsats til kjøkken 25 & 27 til kr 152,10 Koster ofte i størrelsesorden kr 250, og inkluderer rødspritbrenner, forvarmer og underlag til vindskjermen for å gjøre bruk av spritbrenner vinterstid mer effektivt.

Det er jeg. Har både 0,5 og 1,2 L-utgavene av Thermos Steel King (eller Stainless King, ser de går under begge benevnelsene) i tillegg til Food Jar-varianten, og det er de termosene jeg har hatt som holder best på varmen. Så er det kjekt med innfellbar skje i lokket på Food Jar-en, så for min del hadde nok 0,7 L-utgaven av den vært midt i blinken.

Kanskje @JohannesF har noen forslag fra Bergans her? 🙂 Han er vel produktutvikler/-designer (?) for Bergans, og har designet en del sekker såvidt jeg vet (blant annet PowerFrame?). Han har kommet forumet til unnsetning flere ganger tidligere, og kjenner nok Bergans sine produkter hakket bedre enn de fleste av oss andre.