Måssåbjønn

Jeg la en av mine i fryseren en knapp time, og resultatet var null respons i lighteren etterpå. Først etter å ha varma den opp i hånda i et par minutter klarte den å hoste ut en stødig flamme. Dette var for ordens skyld en kjøpt helt på tampen av 2021, så ganske så ny. Aldri hatt problemer med mine i vår-, sommer- og høstsesongen dog.

Tviler på at du finner særlig mange produsenter som selger bukseseler ferdige med den løsningen, da det virker som det ikke er veldig utbredt ut fra det jeg kjenner til. Jeg ville nok skaffa meg kvalitetsbukseseler med annet feste, og heller endra/tilpassa så de passer. Den typen krok som benyttes kalles gjerne "G Hook", og selges løst i flere srørrelser mange steder på internett. Litt sying blir sikkert nødvendig.

Praktisk talt har vel alle klassiske regnjakker/skalljakker/membranjakker i dag en DWR-behandling (Durable Water Repellent) for å unngå at ytterskallet vætes opp og holder på vannet. Uten slik behandling vil jakka fortere suge vann og bli tyngre. I tillegg vil vel pagget puste dårligere, og man blir fortere klam. Så om det kravet er fast, så har du et veldig begrenset utvalg å forholde deg til – oljehyre og silnylon har vel ikke slik behandling, blant annet. Oljehyre er vel uaktuelt uansett. Om membranjakke er ønskelig, så kan det være verdt å se etter Gore-Tex Paclite eller tilsvarende, da disse skal være pustende. Men jeg har ikke hørt om noen jakker med Gore-Tex-membran uten DWR-behandling av ytterskallet. Da tror jeg nok at du må over til ikke-pustende materialer. i alle fall. Men eventuelt kan det kanskje være en idé å sjekke ut jakker laget av silnylon/silpoly? Det er enkelt forklart et vanlig teltduksmateriale, og består av nylon eller polyester som er silikonbehandlet, enten tosidig eller i kombinasjon med PU/PE/PeU-behandlet innside. Jakkene lages ofte i tynnere/lettere materiale enn teltduker, gjerne helt ned i 7D, og er derfor nokså pakkbare og lette. Disse puster ikke, og man blir derfor avhengig av ventilasjon i form av glidelåser, typisk i armhula, for å unngå kondens ved aktivitet. Jeg kjenner ikke til noen slike jakker som forhandles i Norge, men det finnes flere på markedet i USA, blant annet. Enkelte er ikke sømforseglet, noe som kan være nødvendig om det skal «fullverdig» regnjakke. Eksempelvis selger Warbonnet Outdoors eller LightHeart Gear slike jakker. Sistnevnte har vel også en lignende bukse. Alternativt er det mulig å sy egen dersom man er stødig med symaskin. En del slike testsider har ofte affiliate-samarbeid med ulike butikker/leverandører som gjør at testsiden mottar et lite beløp for hvert salg som stammer fra kunder som har kommet via testsiden. Det er et halvveis rødt flagg i min bok, for da er det jo i testsidens interesse at det selges flest mulig produkter, og det kan derfor stilles spørsmål ved objektiviteten i testen. Hvor kunden kommer fra vet nettbutikken bare ved at lenken har slik sporingsinformasjon innebygd, i affiliate-lenker er det som oftest i form at en affiliate-ID. Alle samarbeidsavtaler har altså en unik ID som benyttes for å spore hvilke steder salget «stammer fra». Det er fullt lovlig å poste lenker på forumet, men når det ligger inne slik sporing i lenka kan det fremstå som at du er den som har et slikt affiliate-samarbeid, og da er det plutselig ikke helt i henhold til reglene mot annonsering på forumet. Tips: de aller fleste lenker funker helt fint om man dropper alt etter "?" i URL-en, det som finnes bak der er bare ekstra informasjon som blir sendt til serveren. Slik info brukes til at fra statistikk, spissing av annonsering (de ser om de får flest salg via lenker sendt på e-post, sosiale medier, affiliate-samarbeid og slikt), eller å gjøre valg på nettsiden (f.eks. valg av farge, størrelse).

Det er jeg klar over, men for sammenligningens del blir det riktigst å sammenligne 1:1, altså mulighet for bruk gjennom hele året på begge to. Som @Marius Engelsen sier, så er det jo kanskje like gjerne på en av de kortere turene man skader seg og trenger hjelp. Inn mot de lengre turene gjør man jo gjerne litt mer forberedelser og er litt mer «aktsom» enn på slike dagsturer i hverdagen, i alle fall i min verden. Vet at mange som ikke har med særlig med ekstra klær og mat for en kjapp skitur i fjellet der det er sparsomt med dekning, for eksempel. Fordi det ikke er «nødvendig». Og selv om man deaktiverer abonnementet de månedene man ikke er på tur, så er det vel fortsatt er årsgebyr for Freedom-abonnementene på 379,99 NOK per år uavhengig av hvor mange måneder man bruker det, slik jeg leser det. Altså om man bruker inReach 1 måned per år, så ender man opp på minimum 544,98 kroner, som allerede er mer enn den nevnte sektoravgifta til Nkom. Så kostnadsmessig kommer jo inReach dårligst ut uansett, selv om man deaktiverer abonnementet i 11 av 12 måneder... det er ganske drøyt! Ellers tenker jeg at det er større usikkerhet rundt utvikling (stigning) i prisene på abonnement hos Garmin/inReach enn sektoravgifta til Nkom noen år fremover i tid. Garmin kan jo i prinsippet øke prisene med 20 % over natta, mens sektoravgifta nok er litt mer forutsigbar. Jeg har selv en Garmin Alpha 200i med inReach, men skal nok seriøst vurdere en Ocean Signal PLB i stedet for å aktivere inReach på den. Takk igjen til @Marius Engelsen for tipset!

Det der er vel en kandaharbinding. Se forøvrig denne tråden:

Grunneier kan vel til en viss grad nekte deg å gå over jorde/dyrkamark, da man kan påberope seg at det fører til «nevneverdig skade». Nå virka det ikke som denne jegeren du møtte var grunneier, så han har nok ingen «makt» over deg direkte. Friluftsloven § 3 sier at du kan ferdes til fots på frossen eller snødekt mark i perioden 15. oktober til 29. april. Men det gjelder som sagt ikke dersom ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade, noe din bruk av området ikke tilsier at du gjør. Så det er vel ikke helt innafor lovverket å gå over jorder per i dag, i og med at vi ikke har kommet til 15. oktober og at marka ikke er frossen/snødekt. Truslene fra jegeren er uansett ikke greit, ingen jeger med respekt for seg selv, viltet og andre løsner et skudd før man har forsikret deg hva man skyter mot. Om det er tilfelle burde vedkommende miste retten til å eie våpen. Se også hva Miljødirektoratet skriver om ferdsel i innmark.

Jeg tror nok du må være litt mer spesifikk om du skal få gode svar. Ikke lett å komme med gode/treffende anbefalinger på et så åpent spørsmål. Topptur kan være så mangt, men antar du tenker på typ randonee på vinteren? Hvordan er terrenget, er det mye snaufjell, eller også skogkjøring? Skal det være hodelykt med integrert batteri, eller er separat batteripakke greit? Mulighet for lading via USB/powerbank uten å ta ut batteri, er det et krav? Eller mulighet for å bytte batteri i felten? For sykling, er det snakk om landeveissykling eller pendling? Traffikert vei eller ikke? Eller stisykling? Om det er sykling blant andre trafikanter bør det benyttes fastmontert lykt som ikke sprer strålen i høyden slik at den blender motkommende trafikk, både andre syklister, fotgjengere eller kjørende. Om det er sykling i trafikken bør hodelykt i det hele tatt unngås, da det heller ikke oppfyller krav om fastmontert lykt på sykkelen. Om stisykling, er det snakk om stor hastighet eller ikke? Større hastighet nødvendiggjør bruk av sterkere lys med lengre kasteavstand Hvilket budsjett har du? Det finnes lykter i alle prisklasser, fra noen hundre kroner til flere tusen. Ikke alle er tilgjengelige på det norske markedet, er det i så fall aktuelt å importere fra utlandet? Kan også være andre forhold jeg ikke kommer på i farten, men jo fler detaljer om tiltenkt bruk man vet, jo lettere er det å komme med gode og relevante anbefalinger. Men på generelt grunnlag kan det være verdt å ta en titt på Parametrek der du kan velge «type» = «headlamp» og/eller «helmet».

Dette er en av grunnene til at standardisering av ting er veldig kjekt. Da tenker jeg i form av en skikkelig standard, med oppgitte mål og toleranser, slik at utstyr fra ulike produsenter kan benyttes sammen. Det er jo til det beste for oss forbrukere, men også sett i et miljø- og bærekraftsperspektiv, at man ikke må kjøpe komplett sett fra f.eks. Primus for at ting skal passe sammen på grunn av et leverandørbytte. Litt på samme måte som krav om USB-C som ladeport på småelektrisk i dag fremfor Apple-løsningen med ekslusivitet. Fryktelig slitsomt å måtte sjekke alle mulige kombinasjoner i fall enkelte har et bittelite avvik pådimensjoner fra resten...

Dette koster vel i tillegg bare 500 kr i året i sektoravgift til Nkom, mens det for Garmin inReach koster minimum 1559,88 kr i året, pluss eventuell aktivering. Klart at man har litt flere muligheter med inReach i form av tekstmeldinger etc., men det er en drøy ekstrakostnad egentlig. Så hvis batteritid på 7 år stemmer, og den koster ca. 4500 kr inkl. programmering i innkjøp, så ender man vel opp med en total kostnad på 8000 kr for levetiden til enheten, altså en drøy tusenlapp i året. Det er jaggu ikke ille, egentlig. Nå vet ikke jeg hva Apple vil ta betalt for per år etter de to første gratisårene, men ser absolutt ikke bort fra at det havner over 500 kr.

Egentlig litt overrasket over at det ikke har blitt nevnt i tråden så langt, men jeg vil slå et slag for symaskiner fra sveitsiske Bernina. Selv har jeg to stykker, en Bernina 700 og en Bernina 831. Betalte henholdsvis 500 kr og 0 kr for disse. De er ikke mye brukt av meg foreløpig, men planen er å bli bedre kjent med dem gjennom vinteren. Disse er laget i meget solide materialer, og er dertil tunge. Ikke noe plast, skjermer og kretskort på disse, og de har nok mange år igjen om de vedlikeholdes. Motoren er nok det første som kan tenkes å slites ut over tid. Arbeidshester deluxe for hobbybruk i alle fall. Kjenner også noen som har hatt en Bernina 600 i jevnlig bruk (ukentlig, tidvis daglig) siden maskina var ny for drøyt 60 år siden (omtrentlig), og det har aldri vært problemer med denne etter mange titalls mil med sytråd på ulike prosjekter. Den har vært inne på service to-tre ganger, ellers rengjort og oljet. Maskina funker fortsatt uten problemer, og har ikke gitt noen tegn til at den synger på siste verset. Maskina har vært brukt til å sy alt mulig av klær, drakter, vesker, kostymer, bamser, sofatrekk og slikt gjennom årenes løp. Man trenger derfor ikke en fancy maskin med masse dekorative broderisømmer, touchskjerm og annet dilldall for å lage det aller meste. Ville definitivt investert i en solid arbeidshest av noe eldre årgang heller enn en ny plast-maskin som selges i dag.

Ikke kjent med hvordan fisket er der, men ut fra Gule Sider kart (ofte litt lettere å se grunner i vann her enn f.eks. på Norgeskart) ser det ut som den på enkelte steder er dels langgrunn: Fant også et flybilde fra 2019 på norgeibilder.no hvor man ser konturene av bunnen ganske tydelig:

Camp-utgaven av Helsport-telt har ekstra stang slik at man får større fortelt for opphold. Helsport Fjellheimen Superlight 3 (bilde fra Scandinavian Outdoor Group) : Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp (bilde fra varuste.net) :

Du er ikke den eneste som synes det, det finnes en egen tråd om temaet 😅

Finnkoisjøen er også nedtappet. Satellittbilde: Om du skal til Ramsjøen/Finnkoisjøen er det bomvei helt frem til Finnkoidammen, og der skal det være mulighet for å parkere. I såfall bør man nok parkere så man er helt sikker på at man ikke blir stående i veien for de som jobber med vedlikeholdsarbeid der oppe. Derfra er det vel T-merket sti opp til Ramsjøen, mener jeg.

Etter mitt syn er Kinetic å betrakte som et litt «budsjettmerke», og ofte er det ikke lett å finne nærmere spesifikasjoner på stengene. Det er i seg selv ikke et godt tegn. Jeg har ikke erfaring med fiskestenger fra Kinetic selv, så de kan selvfølgelig være bedre enn mitt umiddelbare inntrykk tilsier. Men jeg hadde ikke vært i tvil om at jeg ville sett i retning av Daiwa/Shimano/Lawson eller lignende for stenger som er kjent for å være av god kvalitet til overkommelig pris (avhengig av modell). Daiwa Ninja skal vel ut fra det jeg har hørt være et bra sett prisen tatt i betraktning. En god stang og snelle har så utrolig mye å si for fiskeopplevelsen at det er bedre å legge et par hundrelapper ekstra hvis man har råd. Selv bruker jeg karbonstenger, og det ser ut for meg som at Kinetic-stengene er grafitt-stenger. De fleste av stengene mine har jeg betalt mindre enn tusen kroner for. Så kommer en snelle i tillegg. Det er kanskje enda viktigere å legge pengene i en god snelle, og gå noe ned på stanga, hvis man har et stramt budsjett. I tillegg tror jeg disse er noe lettere å selge brukt f.eks. på Finn dersom behovet skulle endre seg etterhvert, da det er litt mer «trygghet» i produsenter som er kjent for de fleste. Jeg vil også anbefale deg å ta en titt på Finn, det hender at det dukker opp kvalitetsstenger til en god pris der. Alternativt kan det være at noen forhandlere selger årets modeller til noe nedsatte priser i vinter/tidlig vår hvis du ikke har veldig stram tidsplan for innkjøp.

Det var vel ikke snakk om å fjerne 150 meters-grensa i 2013, men å korte den inn i kystnære strøk. Det står jo også i saken du linker til (min utheving): Dog virker det som det var foreslått å fjerne 150 meters-grensen på en høring i 2009: Dette ble i resultatet etter høringsrunden i 2009 modifisert: Ellers kan man lese under Meldinger til Stortinget på regjeringens hjemmesider (Meld. St. 18 (2015–2016) om kapittel 5) : Så det har nok vært ganske bred motstand mot både å fjerne 150 meters-grensa i sin helhet, og å få 50 meters-grensa inn i forskriften møtte også motbør. Så da virker det som disse forslagene utgikk eller ble noe modifisert. Nå er ikke jeg jurist, men for meg virker det som det har vært flere høringer med litt ulike forslag, og at forslagene du nevner ikke ble innarbeidet i endelig (og gjeldende) forskrift. Uansett, gjeldende lovverk er til enhver tid tilgjengelig på Lovdata, og der ser det ut som 150 meters-grensa har levd i beste velgående siden 1957. Men i 2011 fikk § 9 en ny setning som trådte i kraft fra 1. januar 2012: Kort oppsummert virker det som at fasit har blitt: 2009: Høringsutkast med forslag om å fjerne 150 meters-grensa → Motstand i høringsrunden 2011: Ny friluftslov kunngjort, med ny presisering om at departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter, ikrafttredelse fra 2012 2013: Nytt høringsutkast med forslag om forskriftsfestet 50 meters-grense i kystnære strøk → Motstand i høringsrunden 2013: Endringer i friluftsloven innført, men nevnte forslag om 50 meters-grense utgikk

Absolutt positivt at vedlikehold skal skje her til lands. På den måten vil jo også Barents opparbeide seg erfaringer med hvor «skoen trykker» på teltene, kunnskap som kan komme godt med i videreutvikling av løsningene på teltene deres mht. holdbarhet, i tillegg til at de som utfører vedlikeholdet blir enda bedre kjent med de reparasjonene som går igjen. I tillegg vil jeg anta at Barents gjennom dette samarbeidet må ha reservedeler og materialer i et visst omfang tilgjengelig for reparasjoner. Og ren synsing, men det øker vel også sannsynligheten for at FFI kan utføre noe forskning hvor disse teltene inngår? Det er jo gjerne mer interessant med forskning på optimalisering/tilpasning/videreutvikling for bruk av utstyr man allerede har?

Jeg har lagt merke til at de har fjerna muligheten til å filtrere på butikker, noe jeg brukte mye, og dermed savner. Om jeg skulle kjøpe én ting fra en butikk var det kjekt å ta en kjapp sjekk på om de hadde andre gode tilbud i samme slengen. Skjønner ikke helt hvorfor de har fjerna denne muligheten. Var også fint å kunne filtrere ut ukjente/«useriøse» butikker jeg uansett ikke vil handle hos... Men at de tar et tak mot falske tilbud er positivt i alle fall.

Jeg tror det @tshansen viser til blant annet er det som NRK har omtalt i følgende saker relativt nylig: Anmeldelsene som forsvant i skogen Skogbruket bryter egne miljøregler – beholder det grønne sertifikatet (sånn apropos den nevnte PEFC-standarden...) Alt er ikke i sin grønneste orden Og den påfølgende Vil ha slutt på at næringen selv passer på skogens sårbare liv Disse avsløringene er såklart med på å svekke tilliten til at skogseierne forvalter skogen på riktig måte i henhold til lover og standarder (og i tråd med formålet med lovene). Med det omfanget som er avdekt er det jo ikke snakk om noen få uheldige enkelthendelser, men det som ligner på en utbredt «ukultur» i bransjen. Som du sier vil det nok være ganske stor spredning i praksis blant skogseiere her, men det etterlatte inntrykket av bransjen under ett er jo ikke særlig positivt, dessverre. Og det skal nok ganske mange friluftsfolk til for å gjøre skade tilsvarende det én useriøs skogseier gjør mht. biologisk mangfold. Ikke at det gjør det greit å fyre med furugadder og tyrived, men det er litt med dette å sette ting i perspektiv. Hogst av skogsområder hvor det lever sårbare arter er en mye større trussel for artsmangfold og habitater enn hva utøvelse av friluftsliv er. Selv fyrer jeg også bare med tørre kvister, og forsøker etter beste evne å la naturen være mest mulig uforstyrret. Og i og med at tråden i utgangspunktet omhandler felling av friske trær for bålbruk, så er det som tidligere nevnt av ganske mange ikke tillatt uten grunneiers tillatelse. Akkurat hvordan gaddene omfattes av slikt er jeg usikker på, men det å opptre moralsk er jo ofte like så viktig som å opptre lovlig i slike tilfeller.

Fyllet i soveposen mister nok litt av spensten ved å ligge i kompresjonstrekket, da du trykker materialet sammen, og det vil føre til redusert isolasjonsevne. Fyllmateriale skal «fange» stillestående luft som isolerer, mens sammentrykt fyllmateriale mister noe av denne egenskapen. Så det kommer vel an på hva du legger i å «ødelegge» soveposen – soveposen vil jo forsatt fungere, bare med redusert isolasjonsevne. Om du må ha den i kompresjonstrekket ville jeg i alle fall ikke stramma til kompresjonsreimene på posen, men latt kompresjonstrekket være så løst som mulig.

Jeg er skråsikker på at det også tidligere sto at skoene kunne behandles med skokrem etter ønske/behov etter impregnering med f.eks. Nikwax beregnet på lær. Jeg bruker bivoks til å impregnere/behandle mine Alfa-sko. Skomaker Isac Våge var omtalt i en sak på jeger.no for en tid tilbake, og Alfa samarbeider visst med ham om bl.a. utvikling av støvler som kan repareres (Alfa Impact). I den saken synes jeg å huske at hans tips til å ta vare på bl.a. fjellstøvler fra Alfa (som han hadde mange par av innom) var kort oppsummert: Vaske bort skitt etter bruk, bruk av børste og mild såpe. Behandle/impregnere læret med voks, f.eks. bivoks (arbeides inn med fingrene for å varme opp voksen noe) Eventuelt skokrem til sist, da mest som et ekstra "slitasjelag" eller for farge (antar at voksen gjør at dette i liten grad trekker inn i læret) Så var det vel også et poeng i å la støvelen tørke noe mellom hvert steg, og aldri tørke lærstøvler med varme over kroppstemperatur. Da tørker læret ut noe, særlig i ytre deler, og det kan sprekke opp. Nå har jeg ikke tilgang til saken selv lengre, men ut fra husken var dette fremgangsmåten. Selv brukte han vel produkter fra Saphir som han selvfølgelig forhandler selv. Fremover kommer jeg nok til å redusere/droppe bruken av Kiwi-skokremen selv, og kjøre mest med bivoks. Funker bra nok for meg. En boks med bivoks er nokså drøy i bruk, og relativt lite plasskrevende (og lettere enn flytende) å ha med f.eks. under jakta.

Første bud er vel god lufting for å minimere kondensen i utgangspunktet. Noen legger skalljakke/plastpose over/rundt fotenden av soveposen for å unngå at fukta trekker fra innerteltet og inn i soveposen, men da må man også huske at kondens kan komme fra innsiden av soveposen (og da går jo vinninga opp i spinninga). Ellers vet ikke jeg av noen universell løsning annet enn å bruke et større telt, eventuelt ligge litt skrått i teltet slik at fotenden ikke tar borti innerteltet, avhengig av hvor lang du og teltet er. Men igjen, dette er en av grunnene til at flere og flere (virker det som for meg, i alle fall) velger telt med rette innervegger, da det gjerne er skråtaket i fotenden som blir problemet når man bygger opp med oppblåsbart liggeunderlag. Tror dette var blant grunnene til at Helsport gikk fra å ha én stang til to på Ringstind-teltene sine, for eksempel. Den ekstra stanga i fotenden øker effektiv høyde noe. Temaet har også vært diskutert inne på forumet tidligere, blant annet i denne tråden:

Enig. Dessverre tror jeg det er få som leser første post i røverkjøpstråden, kanskje særlig siste punkt: Det er bra at folk vil tipse om gode kjøp, men jeg har også merket meg at en del av det som postes er egentlig "normalpris" i markedet, bare nedsatt hos en butikk som vanligvis selger varen dyrere. Eller "tilbud" som kun baserer seg på at en butikk annonserer med "(opptil) X % rabatt" mot veiledende/villedende pris på en vare, som ikke alltid er lavere enn det jeg vil kalle markedspris på varen. At den vare er oppgitt med "-30 %" hos en butikk betyr ikke nødvendigvis at det er et bra kjøp, da det avhenger helt av før-prisen hos den aktuelle butikken.

Jeg har enkelt og greit bare knytt en rundstrikk i ei løkke gjennom maljefestet til bardunen på min (mini)lavvo, og synes det funker greit. Snurrer opp bardunen og fester den med strikken, ikke veldig ulikt det som finnes på nyere modeller (dog, fra produsentene brukes det vel flatstrikk). Alternativt surrer og knyter jeg bardunene slik at de ikke floker seg, da trengs ikke noe «fancy» innfestingsanordning. Alternativt kan det jo kanskje være en enkel og kjapp løsning gå an å skaffe små strammere og litt snøre/strikk i passende diameter, og feste en slik i hvert maljehull for bardunen? Da er det bare å surre sammen bardunen, putte denne gjennom løkka og stramme til. Det finnes ganske små slike strammere uten fjær og andre komponenter (alle vist her er tilgjengelige fra Adventurexpert) Eller noen typer med fjær e.l. (kan fortere bli problemer med ising på vinteren): Da slipper man i alle fall at strikken blir slapp over tid, eller fryser på vinteren. Ulempen er at det kan være utfordrende å håndtere små strammere med hansker på vinteren. Men hvis vekt ikke er så viktig, så kan det jo være mulig å bruke litt større slike strammere?

Eneste gangen jeg har hørt at Fjellsport har kansellert (deler av) ordre har vært ved feilprisede varer. Var vel for eksempel en stund at de solgte telt av typen Helsport Lofoten Pro til ca. 700 kr eller deromkring (muligens enda lavere?), og da ble disse varene fjernet fra alle ordre. Forståelig nok, i grunn. Ellers virker de å være mer kundevennlige enn sine konkurrenter på det området ja.