Heriks

Første snøen har kommet på Vegglifjell

Jeg tror vi mente omtrent det samme om hyttene og steinbuene der. Og når det gjelder hagla så er det fullt mulig å ta med seg forskjeftet, om man ikke skyter med halvautomat eller enkeltløpet hagle .. men da får man vel bare belage seg på at man ikke kan slippe våpenet sitt ut av syne. Når det gjelder ammunisjon er det vel ikke kjempestore mengder det er snakk om på en jakttur så å holde dette under forsvarlig tilsyn burde vel være mulig.

Det er jo veldig mange hytter man har nærmest for seg selv mesteparten av året, og har man jaktterrenget sitt rundt disse er det vel ikke noe i veien for å bruke dem. Og ser man f.eks på steinbuene på Hardangervidda så er jo disse ment for å brukes under jakt og fiske (og gjeting) det var vel derfor de ble satt opp i utgangspunktet. Når det gjelder sikkerhetsrisikoen så er det jo den som har med seg våpenet sitt ansvar å sørge for at uvedkommende ikke får tak i det. Et sluttstykke har man jo plass til i lomma, må ha litt større lommer for et forskjefte ... men det går. Når det er sagt, de aller fleste jeg vet om som går på jakt sikter seg vel stort sett ikke inn på turistforeningshyttene.

Sånn omtrent, eller i alle fall jaktoppsynet. Rutinemessing kontroll krever ikke at det skal foreligge noen form for mistanke og tillatelse har de hjemlet i forskriften.

Oppsynet skal kontrollere alle nødvendige papirer jegeren plikter å medbringe under jakt og fangst jf. § 4 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst skal gyldig jegeravgiftskort og våpenkort medbringes. I tillegg avlagt og godkjent skyteprøve på storviltjakt og avtale om tilgang på godkjent ettersøkshund. Jeg ser ikke helt det store problemet, om SNO banker på døra og hører om det er jegere tilstede. Er det ikke jegere tilstede har de jo ikke noe å kontrollere og er det jegere tilstede så plikter jo de å la seg kontrollere.

wow ... fantastisk flotte bilder!

Bildene var fine tenkte bare det var unødvendig å reposte dem Jeg er enig, man bør kanskje ha litt fokus på noe annet enn solskinn, fantastiske utsikter, pent vær, midnattssol og nordlys. Jeg mener å huske at det for endel år siden ble snakket om at slike bilder hvor man sitter med bena utenfor et stup og slikt var med på å skremme turister, og at man ikke burde bruke slike bilder i markedsføringen. Akkurat det har tydeligvis gått over, nå skal man visst ikke bruke slike bilder for ikke å inspirere til dumdristige valg.

Jeg har (nesten) alltid med kamera på tur, selv om det har kommet masse fancy kameramobiler så har jeg fortsatt ikke funnet noen som kvalitetsmessig kan måle seg med noe annet enn de enkleste "point and shoot" kameraene. Så telefonen bruker jeg som backup, fordi et dårlig bilde er bedre enn ikke noe bilde. Joda jeg tar endel bilder med telefon men det blir mest sånne hvor kvaliteten ikke er så viktig. Skal jeg ut for å fotografere så er det speilrefleksen som dras frem (uten at jeg sier at det ikke finnes andre gode løsninger også) Problemet med telefon er at den er alt for lett, samtidig som "utløserknappen" på kameratelefon gjerne er et trykk på skjermen (og da står man gjerne og holder telefonen med en hånd) Det er bortimot umulig å holde stille (og man trenger ikke nødvendigvis merke selv at man ikke holder det i ro, for det er så lite som skal til) og da blir det uskarpe bilder, hvis man legger til litt zoom i tillegg er prosjektet nesten dødfødt. Et vanlig tips mot uskarpe bilder er jo å legge an kamera mot noe, kan jo fungere med telefon også. Har ingen erfaringer med akkurat Xperia S, men jeg har mange uskarpe mobilbilder

Nå er jeg veldig glad for den redningstjenesten vi har i Norge, og at den ikke er basert på at man skal betale redningsoppdrag selv. Men ... når det allerede er et hav av infoskilt. Helt klare og lett tilgjengelige råd for bekledning og hvilket utstyr som må med på tur og skilt som sier du må snu dersom du ikke har nådd et visst punkt til en viss tid .. Og redningstjenesten fortsatt må ut gang på gang for å hente folk som er slitne og mørkeredde. Da bør kanskje neste skilt være en opplysning om hva et slikt redningsoppdrag koster.

Absolutt, har ingenting med kvaliteten på utstyret å gjøre ... men det er vanskelig å redigere seg frem til bilder med god dybde hvis man ikke har tenkt på det i komposisjonen.

Komposisjon starter i kamera (også kan man "jukse" med crop selvsagt ;P) Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn i bildene, og gjerne bruk av linjer som drar blikket innover i bildet.

Jeg heter heriks82 på instagram, blir litt diverse bilder sånn i ny og ne fra smått og stort, ikke bare friluftsliv, men på Flickr blir det stort sett naturbilder.

Det er klart at beitetrykket har mye å si, at geiter spiser alt (inkludert blikkbokser og gummilister) er jo velkjent, og at storfe tramper ned mer enn sau sier seg vel selv. Men tror til og med vanlig "norsk kjøttsau" er bedre enn ingen beitedyr i det hele tatt og det er vel stort sett det som er alternativet. Bilde av beite fra geitene lignet forøvrig veldig på sauebeite, men ikke riktig så høyt. @The Lone Wolf, vi får nok avslutte tema ja, men joda ... masse sjeldne planter som er avhengig av slått og eller/beite .. og jeg er helt enig i at det er viktig å holde vollene åpne, men jeg mener dette bør være i drift og aktiv bruk. Men dette er vel såpass utenfor tema for tråden at jeg tenker ikke jeg skal lage flere innlegg om saken.

Vi har eller, rettere sagt broderen som har gården har tatt i bruk en del gammel beitemark han har leid og vi har vel hatt storfe på den ene og sau på det andre. Sauen er langt mer effektiv på å fjerne kratt enn det kua er, jeg skal ikke si at det er en generell regel .. men sånn har det i alle fall vært hos oss. Nå er det gammelnorsk spælsau vi har og ikke "norsk kjøttsau" men vet ikke om det har så stor betydning. Vi gjerdet også inn en del gammel hage en stund, men det ble kortvarig sauebeite, de ringbarket frukttrærne og spiste bladene av bærbuskene lenge før de startet på gresset, så det ble hestebeite. Er ikke dette ganske motstridene? mens naturen tar tilbake det som var sitt når det gjelder gammel beitemark skal man være obs på naturtyper som trenger skjøtsel som slåttemyrer? Hadde ikke vært ei eneste slåttemyr/slåtteeng om ikke man trengte vinterfòr til beitedyr, naturen tar vel bare tilbake det som er sitt der også. så .. det var helt på siden av tema for tråden ... Hadde jeg sett rovdyr/spor etter rovdyr og vært sikker på hva jeg så hadde jeg meldt fra, hver gang. Til tross for at ingen er fornøyd med rovdyrforliket ser jeg det slik at skal man ha både rovdyr og beitedyr her i landet er man avhengig av en skikkelig forvaltning og da er riktig tallmateriale viktig.

Trillemarka ... hørt mye om den, Norges største skogreservat og jaggu er det ikke en topp eller to inni der også. Vi står på gårdsplassen på småbruket i Nore og ser over mot Trillemarka, så fant ut at det var på tide å få tatt en tur. Note to self, bruk veibeskrivelsen på ut.no .. ikke søk "Slettefjell" på google maps ... man ender opp på feil sted (jada, hadde jeg tenkt meg om hadde jeg visst dette før jeg reiste). Men men, istedet for å starte fra Grøset seter ble det start fra et sted i Nedalen, riktignok via Grøset så turen ble bare noe lenger enn planlagt men men .. vi fant da frem. Vel fra parkering langs en uspesifisert skogsbilveg, fant vi blåmerka sti over til Grøset seter det ble vel 1,8 km over der .. veldig vått, mye myr. Fra Grøset fulgte vi turen som beskrevet på ut.no: Slettefjell, skogsbilveg et stykke oppover før det etterhvert tok av sti inn mot Slettefjell. Gjorde unna mye av stigningen på skogsbilvegen og det var jo ganske kjekt. Trådte andektig over grensa til naturreservatet og merka i grunn ikke så mye mer til det. Passerte noen idylliske vann før vi kom opp på snaufjellet. Finfin tur, opp til toppen 905 moh. blåser som vanlig på toppene så oppholdet ble ikke så langvarig men en kvikklunsj på toppen ble det. Samme vei ned igjen, selv om det var blåmerket sti videre i retning bilen så er ganske sikker på at vi kunne gått en runde .. men har dårlig erfaring med snarveier så tenkte det var best å ta kjent vei tilbake også ... vel .. følg de blå merkene tilbake til bilen, burde jo være enkelt nok .. hvis man ikke velger feil sett med blå merker da vel og merke ... "du si meg, jeg kan da ikke erindre at det var så bratt her da vi kom ned" ... tilbake til utgangspunktet og følg de andre blå merkene .. Kunne jo hørt på bikkja som valgte rett vei med en gang .. men nei .. må nok bare innrømme at det ser ut som om korttidsminneforeningen kan få et medlem til. Det var en bra tur, fint vær og veldig lite folk. Traff 2 damer som var på tur ned ellers ingen. Lite liv å se, den der fuglehunden fant ei røy som den fikk på vingene men det var det.

Må vel tilstå at det er denne og "gå ikke alene" jeg synder mot stort sett .. (altså .. jeg reiser stort sett alltid alene, er jeg i en gruppe holder vi sammen) InReachen ligger i sekken, men veldig sjelden på .. selv om jeg stadig sier til meg selv at jeg skal bli flinkere til å utnytte mulighetene som finnes i den.

Jeg er fullstendig klar over det ja, så jeg sier jo at det legger endel føringer for hvor jeg går tur .. forøvrig, jeg hadde ikke tenkt å dra dette ut i noen rovdyrdebatt og ødelegge tråden. TS: Kjempefunn! Ta godt vare på den

Beklageligvis er de eneste drømmene jeg har om ulv mareritt om at den tar en av bikkjene, og det er ikke akkurat år og dag mellom hver gang det meldes om ulveobservasjoner her oppe så det noe jeg tenker på sånn ca. hver gang jeg tar av båndet, det legger endel føringer på hvor jeg går tur.

Tusen takk @steingrd! Det ser riktig ut, og jeg skal bli flinkere til å dobbeltsjekke at kartet kommer med så jeg kan redigere det selv innenfor tiden man har til rådighet i fremtiden

og jeg har som vanlig faktisk ikke klart å få lagt den til turrapporter ... selv om jeg la inn informasjon om kartplassering 2 ganger .. *sukk*

Dagens tur gikk til på Dagalifjell. Fin enkel tur, litt mye stein men hvor er det ikke det i det norske fjellet ... Parkeringa er på 1100 meter (så dermed forsvant hele effekten av "topptur" men men), deretter godt merket og bred sti i 5 km til man kommer til toppen. Hele turen er så å si flat, og med en oppoverbakke på slutten. Utsikten er upåklagelig! Møtte endel andre turgåere på veien opp, men på tilbakeveien hadde jeg fjellet for meg selv. Noen dråper regn, og en flott regnbue. Finfin og lett tur i det jeg tror må si er mitt favorittfjellområde (Vegglifjell/Imingfjell/Dagalifjell) men så er det jo også her jeg er best kjent. Spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg er på tur her, like fint hver gang. Det er nok like greit jeg bruker å gå alene, for jeg er så travelt opptatt med å se rundt meg og ta bilder at jeg er nok en plage for alle som ikke er fullt så interessert i at lyset skifter En selfie på toppen er obligatorisk Dagalifjell Godt merket i både rødt og blått ... Litt regn på vei Brutus nyter at båndtvangen er over for denne gang. Avslutter turen med regnbue

Jeg bor i leilighet uten utemulighet med 2 relativt store og mosjonskrevende hunder (en BC/golden og en Drent) Det fungerer bra det, så lenge de får trimmen sin (det funker nesten bedre enn å ha utemulighet for da MÅ jeg ut, og jeg MÅ aktivisere dem). Men jeg innrømmer jo glatt at det er veldig lett når jeg reiser hjem på besøk på gården og bare kan åpne døra og slippe dem ut for å lufte seg om morgenen. Det blir nok en enebolig med hage på sikt for å si det slik. Ut i fra egen erfaring hadde jeg nok holdt meg unna de fleste spisshunder i leilighet ... det er generelt mye lyd i dem, og ja det er helt sikkert individuelle forskjeller og gode muligheter for å trene vekk mye som for de fleste andre hundetyper. Men det kan hende naboene er lei hundeglam før dere kommer så langt. Jeg grøsser ved tanken på å ha elgbikkja til brutter'n i leiligheten over en lengre periode. Selv om han er aldri så fin, og begynner å roe seg ned nå som han er nærmere 2 år. Nå sa du jo at dere ikke var så interessert i pelsstell så da faller forsåvidt det neste poeng bort .. uten utemulighet hadde jeg ikke valgt en rase som foretrekker trappa i snøvær framfor det å ligge foran peisen. Jeg personlig har alltid hatt en forkjærlighet for gjeterhundgruppen (helt til jeg nå brått bestemte meg for at jeg skulle prøve meg på fuglehundtrening) Stort sett lettlærte, intelligente hunder (vær obs. på at de lærer uvaner like fort som gode vaner) som er med på det meste.

Dårlig på disse kanter også, takseringen viste kyllinger pr. røy og orrhøne på ca. 1 og det blir flere ulike restriksjoner på jakta. Kjedelig, men sånn er det og er det ikke noe å jakte på så er jo saken grei.

Ble en tur til Rafjell i dag også, men tok en vri og gikk opp en vei jeg ikke har gått før .. så da ble det jo en helt ny tur med en gang Hokåsen utmarkslag har sørget for skilting og bygging av gapahuk, samt fuglekasser ... Dette må vel nesten regnes som en kjellerleilighet? Passerte et par fine skogstjenn på veien opp, riktig så idyllisk. Hadde nok vært enda bedre med litt mer spennende lys, men da får jeg vel heller ta turen en dag det ikke er regn i lufta. Brutus levde en stund i håpet om at han skulle få tak i den ene kvinanda som svømte rundt .. men den tok til vett og fløy sin vei ganske kjapt. Pleier å være fin utsikt fra Rafjell ( i alle fall hvis man klatrer opp i branntårnet så man kan se over tretoppene). Hadde litt trua da jeg startet turen, men da jeg kom til toppen var det bare tåke i dag. Bedre lykke neste gang. Ble en fin tur, selv med litt regn og dårlig utsikt. Møtte akkurat ingen på vei opp, 2 på toppen og 2 på vei ned ..

Den har nok dessverre litt bedre kår her enn i Himalaya, og det krever minst 3 års innsats med sprøyting/slått før den har satt frø for å få bukt med den. I tillegg har den slett ikke noe i mot våte steder noe som gjør at den sprer seg veldig lett vannveien. Men det er jo pene blomster da, hadde den bare holdt seg i hagen til folk. Typisk eksempel på problemene ved introduserte arter.