Mayhassen

Lite som slår den følelsen! Elsker lyden av svartlav som skraper vekk huden Interessant at skavelen raste såpass tidlig på morgenen, takk for info!

Snasent!! Hit skal man jo bare, det ble klart nu - punktum. Takk for rapporten, gjerne fler - og med større bilder

Når du kommer et stykke nedover bør du være obs på noen fossefall i Kongsberg, Hvittingfoss, Hvarnes og Kvelde. Etter Kvelde (Holmfoss) kan man padle helt ut til Larvik, med mulig unntak av et stryk. Har selv padlet denne strekningen i en gummibåt kjøpt på europris (maks 80kg) sammen med en kompis. Dette var faktisk ikke så mange åra siden

En leken helg i Jotunheimen På lørdag våkner vi opp, temperaturen er ”kjølig”, stemningen er spent og vi har nok en gang trosset yr.no sine trasige varsler med hell! Åstedet er Veobrean, høyden er røfli 2000moh og stemningen er fortsatt spent. Jeg har et håp om at vi skal klatre opp Nordøst-veggen på Veobreahesten, noe jeg har delvis overtalt Sondre om at vi skal klare. Jeg tygger forsiktig på brødskiva mens jeg lytter etter usikkerheter i tyggene til Sondre, men jeg hører ikke noe, dette lover bra - Sørøst-ruta har enda ikke blitt nevnt – puh! Været er lovende, Sondre er ved godt mot og vi setter kursen mot vindgryta under Nordøst’en, da var vi på vei, snart i gang – vår første vegg i Jotunheimen! Ruta opp Vi startet nesten helt nede i gryta ved et tydelig dieder som er gradert til 5 i føreren, men det meste av lengden er nok mot 4’er-graden. Taulengden er lang (50m) og det ble en del taudrag. På toppen av denne taulengden kommer man til et horisontalt grått bånd med løs stein, ikke helt lett å finne sikker standplass her og faren for steinsprang er særdeles stor! Vi raste ut noen store blokker samt masse småstein, så noe bedre er det nok til nestemann.. Her oppe er det en hylle hvor man traverserer et kort stykke til venstre, stadig meget løst, hvor man setter en ny standplass. Nå begynner man en meget fin taulengde som ligger på 5 og 4+ jevnt oppover i vertikal vegg. Toppen kan være litt kronglete med sekk på da man skal inn og over en liten hule, eller nisje som det også heter på fagspråket. Hittil hadde jeg ledet, men nå skulle Sondre endelig ta over føringen, neste lengde er gradert til 3. Dette er et sva på et fjell som er så fullt av friksjon at Sondre liksågodt gikk opp hele greia uten å sette en eneste sikring! Siden det ikke var så utsatt og at friksjonen var så god ble vi enige om at føreren hadde gradert den litt for høyt, 2+ er nok mer riktig. Uansett så var det neste taulengde som vi begge hele tiden hadde våre tanker om, det er her cruxet og taulengden på 5+ kommer. Det var moro opp her! Varmt fjell, fast fjell og utsatt så det holder – vi begge gliste og konstaterte suksessen med en high-five. Videre opp kom nok en kjempefin lengde på 4+, jeg bestemte meg for å dele opp lengden i forhold til føreren slik at Sondre kunne ta avslutningen på hele herligheten. Neste 20-30m så flotte ut og graden lå rundt 4. Sondre kom seg opp til standplass og tok utfordringen! Han ledet videre oppover, men så kom han til et parti med ganske solid fjell, ikke noe å sette sikringer i! Etter noe betenkning og konstatering at det ikke var så mye å slå seg på ved et fall (les: luft) klatret han bare på. Ikke lenge etter fikk jeg beskjed nedentil at eggen var nådd – dæven, vi hadde faktisk klart det! Sondre innrømte på Østtoppen at han ”aldri i verden hadde trodd vi skulle klare det til morran i dag” Nå sto vi på toppen! Resten av Hesten Videre til hovedtoppen ble en sjarmøretappe og Sondre fortsatte ganske kjapt mot Vesttoppen, undertegnede somlet litt for foto-mulighetene. Sondre kom seg lekende lett bort på Vesttoppen, rimelig avklimatisert for høydeskrekk antar jeg. Ned på breen igjen var litt klønete pga lite snø. På breen bestemte vi oss for å spandere 5min for å ta på oss sele og tau, bare sånn i tilfelle rottefelle! Knøt en del åtterløkker i mellom oss og gikk mot teltet. Vi hadde planlagt en vei for å unngå sprekkene ovenfra, men synet kan bedra gitt! På breflata, oppi bassenget, før det oppsprukne brefallet travet vi muntert nedover så – svusj – der forsvant beinet, og kroppen kom etter, men det stoppet heldigvis i skrittet – dobbel PUH! Vi fortsatte med lettere skritt, og med noe strammere tau på resten av nedfarten… Ny topp og ny teltplass – kongeplass! Før vi stakk videre med teltet betemte jeg meg for at jeg ville ha en ny topp på turen, tok beina fatt og kjørte et drag opp til topp 1964m lenger nede på breen. Her var det så flott utsikt at jeg tilkalte Sondre som lå og slappet av med teltet. Han tok utfordringen og kom løpende etter – med betingelsen at jeg bar kamera tilbake! Men, nå var det tid for dagens andre høydare – teltplass på toppen av Store Memurutind. Vi dro oss opp med all møkka vi hadde pakka med oss. Her måtte vi frem med slynger og kamkiler for å bardunere og feste fast teltet. Vi hadde ikke særlig lyst til å skli utenfor det imponerende nord-stupet. Teltplassen var så rå at jeg spanderte noen ekstra høydemeter på beina (heldige bein altså!) for å få knipset noen bilder i kveldssola. Vi sov sånn halvgodt den natta, til dels høyden og helningen - og til dels pga et hull i det oppblåsbare (!) underlaget mitt. Ny dag og listetull Dagen startet med en flott soloppgang og en frokost oppe i høyden i nydelig vær. For en plass. Dagen fortsatte så ut over V0 så ned til fonna i vest. Vi pakket om sekkene, jeg tok litt mer vekt så Sondre kunne fly litt lettere over noen dustetopper og tullete kandidattopper (V2, V3.1, V4, V4.1, N for V5, V6 og V5 - at han gidder…). Vi slo følge igjen på toppen av Hellstugubreen hvor vi sammen gikk opp på Søre Hellstuguhest, jeg somlet igjen litt med kamera slik at Sondre fortsatte uten meg bort til Nordre hest. SÅ var det klart for siste motbakke, Hellstugupiggen. Jeg spanderte å bli med opp, av en eller annen grunn angret jeg til tider når vi sto til livet i råtten snø i bratta! Endelig på toppen var det litt vanskelig å få prat i en sliten gutt ved siden av meg, og plutselig lå han i fosterstilling mens han mumlet noe om lite mat denne dagen Uten mat og drikke duger Sondre ikke – men etter noen skiver kom han til hektende igjen og vi returnerte til bilen på Spiterstulen – og selvfølgelig videre mot neste turmål: Lom-burger’n. Takk for kongeturen!

Hva betyr "nisje" i en klatrefører? Tegnet som et avrundet tak eller omvendt overheng.

Hehehe, det går bra! Sov godt du

Er nå uansett litt gods som er borte, ikke farlig, men man ser slitasjen. Misunner nå uansett dere som bor der oppe, tenk at jeg har vært i Bø så forbanna mange ganger uten å vite om disse to! Vurderer en økonomiutdannelse nå

Snart kommer vel hele fjellet og tar oss alle, makan til ekstremforhold det er for tida i denne (vg)verden

dem ved babyface

Så på boltene at det er mange som har brukt dem til rappellfeste for de var begynt å bli ganske slitt av taudrag..

Takk for turen nok en gang Sondre! Jammen fikk jeg sett Telemark med nye øyne, nå har jeg opplevd fylket, både i grøfta på feks. Dyrsken, fisking ved Treungen og nå, endelig; Klatringa og naturen i fylket! Jepp, hit skal det returnes og da skal flere ruter på gubben og gamla sjekkes ut. Beachen har jeg hørt mye bra om Emil, det er et klatrefelt som skal besøkes om ikke altfor lenge

Har målt den med gps til over 10m i 2008 og i 2009 Blir den målt med laser til noe lavere skal jeg personlig bære med meg slegga opp veoskaret for denne fortjener en pf>10m!

Jaja, så jo ut som en OK dag på vestlandet det der Puss på 5t i bilkjøring så hadde jeg også vært der... T.R.A.G.I.S.K. Toppen er jo inne på pf600-lista også jo Nei, livet er for kort til å sitte i bilen for å gå på kommunetopper!

Digg at dere fikk litt fregnevær på breen da! Ikke alltid vestlandsværet klaffer med de rød dagene på kalenderen.. Men det som viser seg gang etter gang er at det lønner seg å komme ut, selv om værmeldingen mener sitt Går man langs brefallet helt til man nesten er oppe på platået slik at man slipper taubruk på denne ruten?

Flott initiativ!! Bra rapport til et meget spennende område, ikke bare toppen som byr på utfordringer akkurat

Regner med det kommer noen flotte bilder her etterhvert, men artig lesing. Alt med klatring er gøy! Godt å vite at standplassene dine holder da B-E Den siste hammeren du snakker om husker jeg godt, ble noen minutters vurdering på rutevalg her, men jeg husker jeg gikk opp ganske langt ut mot øststupet. En flott tur i nydelige omgivelser der inne, liker meg i grunn der, synd at Gjøvik-samlerne har blitt så tafatte på sine eldre dager

Her har ogsaa en forumdeltager ved navn havard ogsaa sklidd ned, paa skare. Han kom unna med en forstuet tommel og noen kommentarer fra undertegnede.

Skal ikke legge meg inn i noe teknisk oksygenprat her eller drive med noe synsing. Det jeg derimot skal gjoere er aa fortelle traadstarter at jeg bruker mest tid paa sykkelen til kondistrening. Jeg begynte slik som deg, nemlig aa sykle til jobb. Jeg vil si det har fungert ganske greit for meg.

Notert. ods: Har nok en laang vei for å nå dit han var i vinteralpinisme.. men en ting skal jeg aldri gjøre, som han: Lede på et 6mm tau, som er kjøpt brukt på et marked, det var et dumt valg. Forskjell på noen 8k'er og Bjørneggen også, men vi nærmer oss, det gjør vi oyvindbr: Du har jo sett dette området fra Gravdalstind, med noen nydelige forhold uansett..så utsikten har du nok fått.. Uansett aldri feil med en tur til Storebjørn på ski, eller til fots. Det er jo god plass til et telt på bjørnen også. Morten og Sondre fikk også plass på Veslebjørn.

Kanskje det er plastikksko som er svaret? Da får man vel jern som sitter skikkelig i det minste. Strammebånd har Sondre nevnt på også, men det høres ikke optimalt ut nei.

Er det ikke kjekt med noen orginale veivalg også da? De turene syns jeg man husker mye bedre. Det er dette jeg syns er det mest negative ved boka til Morten; rutevalgene blir fort litt kjedelige og standard. Husker selv at jeg gikk mye annet enn prikka linjer før jeg kjøpte boka. Litt egenkritikk for å følge dem tar jeg selvfølgelig Kjekt med stegjern når de holder seg på beina, hvilke skisko og jern bruker du? Angående den parkeringa di, her er det ikke like stille på sommersnatta! Er ikke myggen der for å plage deg, så kan du banne på Lomsværingane skal teste motoren sin, for ØRNTE gang, ut av svingen og bortover sletta der

Ahh, blir kåt av mindre (lee27.JPG)! En deilig tind det der, gleder meg masse til jeg står der selv, det skjer til sommeren Takk for rapporter, ser jeg har noen flere jeg må se gjennom her

Siden mitt kompaktkamera havnet i en isbre her forleden dag må jeg begynne å se etter nytt kamera. Søker forumets ekspertise og erfaringer her. Noen kriterier jeg er ute etter: (1) Kunne ta bilder i RAW-format -> ett absolutt krav! (2) Filmfunksjon -> kjekt å ha, ikke krav (3) Ikke kun LCD-skjerm, men også et "tittehull" (ev. en skjerm som det går ann å se motivet i, selv med den sterkeste vårsol på snø!) ELLER (4) Kjøpe et meget billig 'fest'kamera og heller legge pengene i et nytt DSLR-hus. Bruker nå EOS400d, så naturlig å oppdatere i samme serie; hva med 550? Jeg ønsker primært et kompaktkamera som er lett å ta frem under litt 'tricky' forhold. Størrelsen må ikke være større enn at det får plass i normal lomme.. Håper noen har noe fornuftig å komme med her

Takk for tips om walkies! Har du prøvd dem i sterk kulde også? Hvor lett er de å håndtere med vindvotter etc.? Er batteritiden bra? Trango OG Himalaya vel... Mye fint, viktig å ha ambisjoner og planer for progresjon skal man holde interessen oppe.

Pudder på flatmark og skyggesider, ellers vårsnøtendenser. Det er helt normal vinter i fjellet, så ja, breene er trygge.