Larix

Alfa Gaupe ser jo veldig "tur" ut da. Så kanskje ikke ideell som generell vintersko. Funker bra for min del, men jeg bruker den bare til friluftsliv/tur/jakt. Den er også litt tungvinn til dagligbruk, med integrert gamasje.

Kam Alfa Gaupe være et alternativ?

Hvis det holder seg tørt så bør det være relativt uproblematisk, men, det er et men, Hvis det ikke er veldig skyggefullt, så vil UV-stråling tære uforholdsmessig mye på sekkene. Uv-stråling forringer ting forbausende mye.

Da har det ankommet ei kjeivhendt Lars Fält-slire, uten kniv. Garberg sitter som støpt, og slira er langt smekrere enn original-lærslira. Så da kan man angre da, på at Garberg ikke ble handlet med multimountslira. Det hadde jo gitt mer multifunksjonalitet totalt sett. Dog passer Garbergslira sånn tålelig til en Bark River Canadian Special, som jeg har herpet slira til. Så da har jeg backup der, mens jeg venter på ny slire fra over dammen.

Det kan fort tenkes. For egen del, så betyr det at jeg kanskje kan finne på å bestille ei løs slire, for venstrehendte, til å bruke med Garberg. Originallærslira er klumpete.

Er det Lars Fält-slira til Casström? Sitter kniven godt?

Jeg har god erfaring med syntetnetting, med tynt ullundertøy utenpå, til aktivitet med varierende intensitet. Har brukt det en del på bevegelig jakt, der gåing/smyging fort kan bli avløst av behov for å være helt i ro. Men om det egentlig er noe bedre til det enn ullnetting, vet jeg ikke helt. Det har i hvert fall fungert bra til det.

Er ikke i nærheten av å konkurrere. Den er jo over 10 ganger så dyr som Biltemakniven

Nå har jo denne tråden for lengst sporet grundig av, men ts sitt hovedspørsmål er i det minste besvart. Ts sitt ønske om ekstra "sikring" mot bjørn, hvor nå fremmed og uforståelig det virker for de fleste av oss her inne, kan vel bunne vel så mye i vaner fra en annen kultur, og andre forhold, som fra en faktisk frykt. Når de fleste av oss, meg selv innbefattet, viser lite forståelse for dette, så bunner vel dette rett og slett at vi kommer fra en annen kultur, og andre forhold. I tillegg så er det jo greit med en realitetsorientering i forhold til hvor sannsynlig det er at en faktisk får tillatelse til "bevæpne" seg med bjørnespray.

Jeg tviler sterkt på at det blir enklere å få tillatelse til å kjøpe bjørnespray med jegerprøven. Jeg må si meg enig med de som mener dette er et "ikke-problem".

Blyet kommer jo fra naturen i utgangspunktet. Her er det vel noe med konsentrasjon osv, som spiller inn, men uansett så er det er et grunnstoff, som finnes naturlig i naturen. Det er finnes også litt motstridende forskning på hvor stort dette problemet er. Slik saken med Løvenskjoldbanen er framstilt, så er det en del hull i tallmaterialet og etterprøvbarheten. Det er mye sannsynlig at det er forhøyede verdier i området, men tallene som blir presentert i artikkelen dokumenterer ikke nødvendigvis det på noen god måte. Slik det er formulert, så framstår det mer som et partsinnlegg, enn som fakta. Etter det jag har forstått så er det også folk i artikkelen som har hatt tett befatning med miljøer som over lang tid har prøvd å få stengt Løvenskjoldbanen pga. støy. Det kommer, i så fall, heller ikke fram i artikkelen. Jeg kan være feilinformert, men dersom jeg ikke er det, burde det ha framgått. I tillegg, så er det jo det faktum, som er påpekt av @børt-erik, at det ikke lenger er lov å bruke blyhagl på skytebaner. Dett er altså ikke et resualtat av nåsituasjonen, men av gammel praksis. Det er vel heller ikke så tydelig kommunisert.

Det er mulig at såkalt spinnakerteip kan være en løsning. Jeg har god erfaring med å reparere mindre rifter i tekstil med Aquasure/Stormsure, eller lignende. Setter på en svak teip, som ikke etterlater noe særlig lim, på baksida, og stryker et tynt lag med Aquasure på utsida. Det blir ikke så veldig pent, men det blir veldig solid. Tapen plukker jeg av igjen når "limet" har herdet.

Mer fleksibelt blir det utvilsomt, ja.

Du spør etter varme gamasjer i første innlegg. "Vanlige" gamasjer tilfører fint lite varme der en vanligvis blir kald. Så hvis isolasjon er et poeng, så anbefaler jeg sterkt å prøve å finne en løsning som dekker fotdelen av skoen. Berghaus er "verdt det" hvis en klarer å få de til å sitte. Jeg hadde problemer med at de gled av tåa på mine gamle 75mm telemarkstøvler. Løsningen ble, ikke å lime dem fast, men å bygge en liten kant med Aquasure, som gjør at gamasjen ikke glir opp. Kanskje det går an å gjøre noe lignende på strategiske plasser på BC-støvler også?

Det er utvilsomt aller enkleste metode. Og, om ikke aller billigste, så i hvert fall en trygg metode for å få noe en vet hva er tile en temmelig lav pris.

https://www.milrab.no/nitecore-f1-flexbank-lader/cat-p/c/p10573835 Til denne prisen er det nesten ingen grunn til å kjøpe noe (jalla) en trenger å mekke på. Denne lader 18650-batterier, og de fleste andre oppladbare batterier, og kan også være med på tur og fungere som powerbank, med batteri i, dersom en finner det hensiktsmessig.

RCR123, formoder jeg? Er vel samme batteriet med tanke på formfaktor og spenning, vil jeg tro.

Den skal, i følge produktbeskrivelsen, være med i pakka.

Jeg er vel av de som har skrytt av HC30, her før. Nå er det selvfølgelig alt for mange parametere og preferanser til at det går an å si at ei bestemt lykt er "the shit", men ut fra generelle kriterier, til allround-bruk, uten spesialiserte behov, så mener jeg (fortsatt) at det er ei særdeles bra lykt, som gir mye for penga.

Jeg har rodd litt i en kompis' Suvi. Må være 495, eller nogenlunde tilsvarende. Det er en god robåt. Ved siden av fasongen, så er det forholdet mellom lengde og bredde som bestemmer fartspotensialet i en deplasementsbåt. Tyngden har ikke så veldig mye å si. Innenfor rimelighetens grenser. Det gjør litt for igangsetting, men gir også bedre sig i båten. Gitt at andre faktorer er sammenlignbare. Jeg synes den 20-foteren til Suvi så besnærende ut. Den var vel samme bredden som 495'en. Det gir en båt med godt fartspotensiale. Om vekta ikke er for høy for annen håndtering, så er det noe å tenke på.

Tullprat😁

Jeg husker at jeg siklet fælt på Ravneskar i sin tid. Må vel ha vært tidlig på 90-tallet?

Nå er vel neppe det aktuelt for deg lenger, siden du har handlet, men det er ikke så vanskelig å få tak i i Norge heller. "Armings"! https://www.jerven.no/tilbehor/armings#&variation=192380

Neppe noe problem. Et liggeunderlag varmer ikke i seg selv. Det hindrer bare underlaget i å kjøle. Sånn sett så er det nok liten forskjell på et som isolere lite, og et som isolerer mye, når det er varmt. Eventuelt så får en ty til Lars Monsen-trikset, med å legge seg under underlaget

Å finne badetemperaturer for Femund lar seg nok ikke gjøre, da det aldri er badetemperatur der