Omnilite

Jeg bruker gass på sommeren, men snur alltid boksen opp-ned etter ca 20 sekunder, det øker effekten betraktelig. Bruker gass fra Biltema/Jula. Ellers har jeg brukt Powerfuel, har noen flasker Coleman fuel liggende i påvente av at Powerfuel'ene skal ta slutt. Kjøper en ladning hver gang XXL har vennefest, da er det 25% og prisen blir ganske grei (er aldri ellers på tilbud). Synes det er greit med litersflasker, da er det bare å nappe med seg en flaske, og greit å slippe kanne som alltid må helles over i noe annet for å få med mer fuel enn pumpeflaska.

Tja, har Omnifuel, Omnilite TI (Bernidwg cap til begge), og en MSR Windpro II, så slangebrenner er jeg godt dekket med.. en SVEA123 + noen toppmonterte små gassbrennere, så det kan hende jeg egentlig ikke trenger flere brennere.. Men så ble jeg litt nysgjerrig på hvilken Coleman som er den som gjelder om jeg skulle hatt en, og jeg synes det isåfall bør være en alt i ett (ikke slange). Ny/brukt er ikke så viktig.

Hva skal man gjøre hvis man plutselig får lyst på en Coleman primus?

Jeg bruker alltid liner sokker fra Bridgedale, enten i Coolmax eller Thermal versjon avhengig av årstid. Koster tilsynelatende en del men har til dags dato ikke greid å slite ut noen av parene mine. Det finnes også egne "gnagsårsokker", de får du på noen få apoteker, men du må forske litt for å finne et apotek som har det.

Siden det har vært panserføre hittil i påsken, har jeg mot normalt oppsøkt ferdige spor, men når jeg skulle tørke skiskoene oppdaget jeg at begge sålene på de var sprukket og festet til tåbøylen var også sprukket... Det skulle tatt seg ut å stått midt oppå fjellet med pinnen hengende fast i skien og støvlen løs.. Så da ble det et par Madshus nano carbon classic skistøvler fra outnorth.no. 1400 something kostet de, men ved å legge til 2 støvelbager til 85,- pr stk bikket summen 1500, dette utløste 300,- i rabatt og med en verdisjekk på 300,- fra et tidligere kjøp kom hele sulamitten kun på en tusenlapp

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bortkomne-dansker-funnet-pa-Hardangervidda-3565782.html Ikke greit å være på tur når det finnes drøssevis av bedrevitere der ute..

Godt det ikke bare er meg!

http://www.cleats.co.uk/browse-by-product/tent-pegs/cl620-tornado-titanium-tent-peg.html Disse er kortere, men bredere enn vanlige plugger og i titan, tåler mye. Til underlag der en trenger litt mer areal på pluggen, men det ikke er så dypt. http://www.cleats.co.uk/cl623-spear-titanium-tent-peg.html Samme som Hilleberg sine for "asfalt" http://www.deltagroundanchors.co.uk/ Fungere veldig bra på litt større telt der bardunene er lange. https://www.alpkit.com/products/tipins Lette pinner som jeg bruker på punkter på teltet som bare skal feste det ned mot bakken og egentlig ikke holde noe særlig. I tillegg har jeg Hilleberg y-pegs som fulgte med teltene mine (som er bra plugger) og noen titan v-plugger som har avlange huller for å spare vekt. (også de fra alpkit, men det ser ikke ut som de har de lenger) Hvis du kjenner teltet ditt godt, så vet du hvor mange av pluggene som du egentlig trenger for å få det til å stå fjellstøtt. Resten er bare med for å holde det ned mot bakken. Jeg tar derfor med det antallet "skikkelige" plugger jeg trenger som er best egnet for de grundforholdene jeg forventer ut fra hvor jeg skal, og resten er lettest mulig for få ned totalvekten. Derfor har jeg flere typer pluger

@Xperiment, fin tabell! Med kalorimengde og bruttovekt pr rett blir det et kanon oppslagsverk Å klemme nedpå to Storfegryter samtidig er litt i overkant, men jeg har greid det.. fordi for min del er en vanlig porsjon som regel egentlig akkurat litt for lite. 800 kcal varianten av REAL burde vært litt mer "allmenn tilgjengelig" og i litt flere varianter! Men først må jeg spise opp forrådet mitt av de vanlige størrelsene som jeg har igjen fra priskrigen mellom xxl og gmax for en stund tilbake..

Alternativet hadde vært som i gode gamle dager: "Man hauling" som Scott bedrev, eller hundespann som Amundsen, sistnevnte er heller ikke alltid lydløst. Men hva gjør man når det finnes enklere metoder. Derfor gruer jeg meg til EL-Snøscooterene dukker opp, fordi det må bensinscootere til for å redde de som går tom for strøm.. Er heller ikke for frislipp av scootere, uansett type.

Dette er bare et symptom på hvordan veibygging foregår, og hvordan tanker rundt det å bygge ny vei er over hele landet, så det er ikke bare DNT som tenker sånn. Alle vil ha ny vei, men den skal innom alle steder der den gikk før, fordi det finnes interesser som "må" ha den, og til sist er det ingen som vil ha veien på sin grunn. Resultatet er veier som kanskje blir bedre, men aldri noe særlig kortere fra A til B for de som bare skal fra A til B. Før de blåser i hvor den gamle veien går og heller lager en helt ny vei i en ny trase for de som skal fra A til B blir det ikke bra. Helt ny vei i ny trase slipper de også å bygge klattvis, fordi det ikke er eksisterende trafikk å ta hensyn til. Så kan de som "må" ha veien få en avkjørsel og de som skal dit svinge av/på denne.

Fra sidene til Åsnes står det at det er et moderat gåspenn tilpasset jenter. Det samme står det for Liv modellen som er damemodell av Amundsen. Selvfølgelig kan noe være å gjøre layouten mer damevennlig, men det er trolig også forskjell på spennet fordi damer normalt regnes som lettere enn menn. Det vil også ha innvirkning på svingegenskapene. Spørsmålet er selvsagt hvor mye, og hvor da eventuelt brytningspunktet for hva som er optimalt ligger. Er skien for myk bøyer den seg også mer når den synker et stykke ned i løs snø når man går, og mister dermed bæreflate. At det er så stor forskjell at skiene er totalt ubrukelige å gå med vil det selvsagt ikke være. Vetletind ligger mellom Storetind og Ingstad med tanke på bredde, og er som storebror litt mer kjøreorientert på skalaen. Selv har jeg Amundsen og Ingstad, begge er relativt stive så de flyter bra, pga lengdeforskjell på mine par er flyten omtrent lik. Men på lange turer er gåspennet på Amundsen med på å gjøre de mer lettgått, men de er også litt tyngre å svinge med, men ikke umulig å svinge med. Går jeg i løs snø ser jeg tydelig at tuppene på Ingstad søker opp fordi de synker påmidten, Amundsen holder seg rettere. Er føret hardt merker jeg tydelig at Amundsen glir bedre fordi spennet gjør at fellene eller smurningen går mer ut av snøen siden det er definert smørelomme. Jeg bruker samme fellene på begge typene, har 60mm feller til Ingstad, men har ikke hatt behov for å ta de i bruk siden de smalere sitter godt nok. Søsteren min har gått på en eldre versjon av Nansen (grønne) med 75mm i mange år, i fjor kjøpte hun Amundsen med BC og konklusjonen er at de er mye lettere å gå med, men selvsagt glir også sålen på de nye bedre. Hun går mye på Hardangervidda og til det er Amundsen suverene. Alle har sin måte å gå på og tilpasser farten deretter. På fjellet er det ikke om å gjøre å komme raskest mulig avgårde, det er mer snakk om å komme frem eller tilbake dit en skal i passe tid, ha det fint underveis, og ikke være totalt utslitt når en er framme.

Det er nok spennet i skiene som er forskjellen, dameski er normalt mykere enn herreski. Det betyr at det vil bremse mer på midten og slite mer på smurningen jo mer vekt det er oppå de. Altså bedre feste og mindre glid, dermed også tyngre å gå med i lengden. Selve målene, dvs bredden foran - midt - bak er lik så ellers er det samme skiene. Prisen er absolutt ikke noe å si på, men Cecilie skiene er kanskje beregnet for litt lettere personer siden det er damemodell. Så det blir en vurdering i forhold til det. Derfor lages de heller ikke i alle lengdene som Nansen.

Er det løst føre vil du merke minst at de bremser, er det hardt vil du merke det mer. Jeg vet ikke eksakt hvordan spennet er på disse, men det er nok mindre enn f.eks Ingstad. Men det er rett og slett det du har under skia for å få fraspark som jobber mot deg. Smører du de, vil den slites oftere og du må supplere med mer smurning. Når det kommer til fellene så kan du f.eks ha 60mm i mohair som du bruker der det er bratt oppover, så kan du ha 35mm syntet, gjerne kuttet litt. 35mm bruker du alle andre steder til det blir såpass bratt at de ikke sitter nok og du kan bytte til de andre. Med smale feller får du nok fraspark, men også minst mulig som bremser. Tror du kan ha 180 i Storetind, og få de gjerne til å montere bidingen på -1, dvs 1cm lengre bak enn det tilmålte montasjepunktet basert på balansepunktet på skiene. Skiene har rocker, så de er "netto" kortere på hardt underlag. Det vil være uproblematisk å gå med de, men du vil gå seinere og det blir tyngre i lengden enn med f.eks Gamme.

De er også lengre i beina enn f.eks Lundhags.

Min søster har i de siste 10 årene vært minst 1 uke alene på fjelltur hvert år om sommeren, hun overnatter på hytter eller bor i telt. Det samme har hun gjort i påskeferien, og gått fra hytte til hytte på fjellet. Hun har mer eller mindre rukket over alle fjellområdene sør for Trondheim. Har aldri hørt et ord om at det har vært noen skumle situasjoner, eller at det har vært tenkt på noen "skumle" scenarioer før noen av turene. Bare pur glede for at hun skal avgårde. Den som jeg tror har vært mest nervøs er nok moderen.. Søsteren gir en overordnet oversikt hvor hun har tenkt seg, og sender tekstmlding stort sett en gang om dagen hvis det er dekning for å fortelle hvor langt hun er kommet. Hun har ikke med seg noe annet en telefonen å kommunisere med. Husk også at dersom du tar ut sim-kortet fra telefonen vil nødanrop være uavhengig av hvilken tele operatør du har. Ikke la frykt for "noe" du egentlig ikke vet kommer til å skje forhindre deg i å dra på tur!

http://www.ludostore.no/klaer-sko/herre/tilbebor/rex-windlock-touring-rulleski-skihanske-unisex.html Koster 99,- her og den prisen er det ingen ting å si på.. sender fraktfritt også, så det ble plutselig noen par til. Jeg har kjøpt de jeg har på fjellsport outlet til nesten det doble av dette. Jeg bruker normalt de største størrelsene i hansker, xxl i disse, til sammenligning så har jeg XL i Arcteryx Alpha SW de finner du kanskje størrelseguide på for å sammenligne størrelse. SWIX hummerhansker, disse kan du kanskje finne billigere andre steder, men du har en pekepinn på hvilket produkt jeg mener. https://www.gsport.no/produkt/276372004/swix-split-mitts?cid=_adwordspla_cpc&gclid=CPKV6d72pMsCFcHFcgodr4QIvA Det er selvsagt vanskelig å få tørket noe i telt, men alt jeg har brukt uansett temperatur har blitt fuktig i større eller mindre grad under aktivitet, fordi de ikke puster godt nok. Noe i bomull ytterstoff har jeg enda tilgode å prøve.

Skal du holde varmen bør du prøve å finne noe som passer inni. Hvordan skal du overnatte? Har du tørkemuligheter for hver dagsetappe? Når jeg går toppturer eller dagsturer på fjellet har jeg begynt å ha med to par langrennshansker som er "semi tykke", har flere par Rex Windblock hansker, det er de jeg har funnet som blir minst våte av alle parene jeg har hatt oppigjennom årene. Så lenge de ikke er av for lenge, greier de å holde på varmen, men etter f.eks en lunsjpause kan det være greit å bytte de. Disse hanskene fungerer for meg ned til -15, men det kan lønne å ta de på seg inne et par minutter før en går ut når det er som kaldest. Neste nivå hansker jeg bruker når det er enda kaldere er "hummerhansker" fra SWIX, de blir våte når det er for høy temperatur, men holder bra på varmen. Til sist har jeg et par dunvotter (har også tykke i primaloft), disse har jeg kun brukt i pauser eller ellers når jeg ikke er i aktivitet og det er skikkelig kaldt. De er mest i sekken som backup. Jeg prøver altså å bruke så tynne hansker som mulig under aktivitet og evt bytte til et nytt par halvveis, hvis de jeg har brukt blir for kalde på en eller annen måte.

Stetind og Svartisen er gode BC støvler, faktisk er Svartisen hakket mer komfortable enn Stetind (jeg har begge). Har Svartisen også i 75mm de er myke i sålen, spesielt i flex retningen, det gjør de lettere å gå med. Likevel synes jeg de er vridningsstive, men det finnes helt klart støvler som er mer vridningsstive en Svartisen i 75mm. Pass på at du får original Traverse i så fall, altså den med de originale Voile platene og at de blir montert med 4 hull foran som en Telmark binding. Hælklossen har et spor til skruene, slik at du kan løse forsiktig på skruene og flytte hælklossen litt frem og tilbake om så skulle være. Hvis butikken tar en snarvei og bruker Rottefella plater, er ikke hælklossen mulig å flytte på, og wiren sitter ikke fast på den uansett fordi fasongen ikke er egnet for det. 3pin original hælkloss er ikke mulig å feste wiren på, den er for lav. (G3 kloss tror jeg går). Uansett er det lettere å ha wiren i sekken enn å ha de på skia når du ikke bruker de.

Ja det er riktig.. mellom 180 og 200.. Til å gå med i alt annet terreng enn oppover er 180 kort, som turski er 200 passe. Til å kjøre nedover med blir det lettere med kortere ski, og det er veldig greit på hardt føre. Kortere ski flyter også dårligere, ikke bare når du går på tur, men også når du kjører nedover på løsere føre. Det betyr at du må ha større fart for å få flyten, og så spørs det om du har gutsen til det nedover. For å unngå at skiene føles som fyrstikker når du går, bør de ikke være kortere enn 190. Siden du er ute etter all-round ski, kan det hende 190 er riktig, men om jeg personlig skulle kjøpt Gamme hadde jeg valgt 200. Jeg er 180/97 og mine Amundsen er 201 og Ingstad 190 Det er riktig at 75mm traverse er gøyest nedover. Til alt det andre er BC magnum best, men støvlene må være så vridningsstive som overhodet mulig på BC, da er de også brukbare nedover.

Ikke misforstå, men jeg synes det er synd at buksa har blitt skadet, men det er nok ikke kvaliteten eller produsenten som kan lastes for dette. Kanskje kan du håpe på velvilje fra butikken fordi de har solgt deg noe som kanskje ikke var det rette produktet. Du vil kunne få et svar som er "feil bruk". Buksa er laget i N40P som er det tynneste Gore tex stoffet Arcteryx bruker i 3 lag, men selv det tykkere N80P ville ikke hjulpet fordi det har det samme stoffet laminert på innsiden. Buksa har fortsterkninger på utsiden, men det er kun på innsiden av buksebeina, og innsiden er trolig lik. For å tåle slitasjen fra en TLT6 med åpen spenne må du ha en bukse som er forsterket rundt hele buksebeinet nederst, og som er forsterket på innsiden. Eventuelt kan du tre en "Buff" av billigste sort (eller reklame-buff) over støvelen for å få et stofflag i mellom. Vedlagt er et bilde av buksa, hvor forsterkningen synes godt, og av støvelen i gå modus, spenna ligger på utsiden av foten og vil gnage på alle bukser som ikke har en forsterkning på innsiden. Eventuelt kan du feste en reparasjonslapp på innsiden av begge beina eller som @REs foreslo bruke spinnakertape på innsiden, og bytte den når den blir slitt.

@Johan2000 var der i helgen og la ut en tråd du kan søke opp, nå snør det så da endrer det seg.

Rett lengde velges ut fra skitype, ferdighetsnivå på tenkt bruk, hvilke egenskaper som skal vektlegges og høyde/vekt.. og hvilke lengder skiene finnes i.. Lister du opp aktuelle typer, så er det mulig å finne ut av det

Jeg er egentlig ikke så optatt av Prestholdt, men det er heller ikke snakk om veldig mye ekstra lengde på turen for å få med seg litt mer på turen enn å labbe opp og feie ned igjen på kortest mulig tid. Og har man en hel dag på tur, så hvorfor ikke bruke den, og er Prestholdt åpen, så er det et fint sted å ta pause på vei opp. Jeg har gått nok på tur med for tungt utstyr til at jeg har skaffet meg noe lettere. Riktignok har jeg ikke vært på Skarvet på rando, men jeg har vært der flere ganger på fjellski. Er utstyret tungt kan det selvsagt være en metode å ta den "Norske" som er å gå "rett på" altså gå opp det bratteste uten å gå på skrå. Nedover i Europa legges "skin track'ene" mye slakere enn det vi Nordmen gjør normalt, vi går rett opp. I dette tilfellet så vil man gå opp der man skal kjøre ned om en går rett på, det er kanskje heller ikke noe man ønsker å unødig lage spor der man skal kjøre. Å gå på skrå er totalt sett lettere enn å gå rett opp, selv om det er lengre. Trådstarter var nybegynner og ikke kjent i området, den letteste måten å finne frem på er å følge løypa. Bildet viser Hallingskarvet, skaret til venstre er Prestholdskaret hvor en skal opp, deretter kan en velge om en går på toppen øst for skaret (høyre) eller vest (venstre). Bildet er tatt omtrent der løypa fra Ustaoset gjør en sving. Herfra kan en altså feie rett ned og gå direkte på Skarvet, eller kjøre litt på skrå, gå via Prestholdt som er bygningene litt til høyre i bildet, ta en pause, deretter går man på skrå opp retning Prestholdskaret. En kjører ned den bakken man står på toppen av, deretter ned fra Skarvet, og så ned resten bak der bildet er tatt, det blir 3 konverteringer feller av/på.

Har dessverre ikke noe reserve bag. Åsnes leverer kun fellene med "klistremerkepapir, og ikke noe netting. Jeg limer bare fellene sammen lim mot lim, det fungerer fint. Passer du på å lime de sammen nøyaktig er der ikke noen limflater som fellene kan sette seg fast i, da er behovet for bagen også mindre.