Gå til innhold
  • Bli medlem

Omnilite

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 650
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    14

Alt skrevet av Omnilite

  1. Fortelt fra vinden. Modellavhengig selvsagt, men fotenden skrår trolig mer og er dermed mer aerodynamisk. Uten åpning er styrken også trolig høyere. Når glidelåsen åpnes svekkes konstruksjonen. Med åpningen i le fanger ikke åpningen vind, og teltet blåser seg ikke opp. Regner det, blåser ikke regnet inn.
  2. Sett den fast i en ski, ta tak bak på hælen og prøv å vri den. Er støvlen stiv skal ikke sålen vri seg veldig lett.
  3. 1+ på 3pin Traverse, er 30% på de på Sportsnett for øyeblikket. Du kan vurdere å droppe den foroverrettede hælløfteren og bare ha den som går bakover. I kram snø pakker det seg snø innimellom der og hælklossen, det er litt irriterende. Støvlene du har til BC bindingene kan være årsaken til dårlige kjøreegenskaper. Det er himmelvid forskjell på en slafsete støvel kontra en vridningsstiv når du har BC.
  4. Jeg har handlet på Alpkit og Clamcleats som er i UK, der ble engelsk VAT trukket fra. Hvis du lager deg en profil der du tenker å handle, så er det mye mulig du legger inn land i profilen. Denne informasjonen brukes da til å få varene uten VAT. Grensa er 350,- inkl frakt om du skal få det momsfritt inn. Ellers så legges det på 25%mva og gebyr for å behandle varen mvamessig, gebyret avhenger av transportør. Har handlet bildeler fra Frankrike, der ble mva behandlingen utført av selger slik at det jeg betalte var fiks ferdig med alt. Så det kan variere litt hvilke løsninger nettbutikkene har.
  5. Så lenge forflytning foregår med kano, vil all utsikt være med utgangspunkt på det laveste punktet i terrenget. Vannsystemene er også veldig lange, da vil heller ikke turen forsere noen store fjellmassiver. Altså blir kanskje varisjonen i terrenget mindre spennende, og utsikten litt begrenset. Det blir selvsag ikke helt som å kjøre bil i de dype Finske skogene. Kanskje dette er noe av årsaken til at det er mye fisking, og fortæring av denne etterpå under tarpen.
  6. Teltet har også kun myggnetting i deler av innerteltet. Myggnetting er ikke snøtett, får du snøføyke inn mellom inner og ytterteltet, vil myggnettingen kunne gjøre at du får snøen videre inn i innerteltet.
  7. Har du tenkt deg ut på vått føre er det bare å legge skiene i "tjærebad" så så får mettet de helt og holdent.. Jeg har fortsatt mitt dårligste skiminne fra barndommen når jeg måtte GÅ ned bakkene på Geilo med vasstrukne treski i påskeslushen.. Hver eneste meter jeg gikk av alle de 15 kilometrene over fjellet der snøen var tørr, gledet jeg meg til bakkene..
  8. Tror kansje jeg ville brukt Araldit, og helst av den som tørker seinest. Imidlertid kan den være litt vrang å få til å renne ned i hullene. Prøv f.eks å press limet ned i hullene med en engangssprøyte. Hullene foran passer, det kan hende hælklossen trenger et nytt hull. Det er ikke noe særlig å gå med kabelen på. Jeg prøvde å henge den bak hælkossen, men jeg syntes skiene ble merkbart tyngre, og den snek seg for ofte inn på støvlene. Derfor har jeg den bare i sekken. Det kan lønne seg å tape den litt så den ikke justerer seg når den er tatt av. Jeg har bindingene på Ingstad ski, og farter medt rundt på den sørvestlige delen av Jotunheimen. Det blir merkbart stivere og kontrollerbart med kabel. Støvlene er også en del av helheten, så den gjør ikke hele undrrverket alene. Du må også ha gutsen til å kjøre for at resultatet skal bli bra.
  9. Da har de valgt feil strategi, den første delen av stien burde vært dårligst, og så kunne den blitt bedre etterhvert..
  10. Det kan hende de har noe på Geilo Sport. De har en 2dre etasje med knickers i forskjellige slag. Dog er det sannsynlig at de fleste de har ikke er myntet annet realt fjellbruk enn til after-ski'en på dr. Holms. Der er bare å kontakte de for å spørre
  11. Kaitum 4GT er litt lettere, men det skrår litt her og der. Det betyr at det netto kan det virke litt mindre romslig. Jeg har Keron 3GT, Keron teltene har rette vegger i lengden, og veggene er bratte på sidene. Det betyr at arealet du ser på tegninge kan mer eller mindre utnyttes til fulle, og det er dermed ikke noe "lureareal" som er så skrått at det ikke kan brukes til noe. Høyden er også lik i hele lengden på teltet. Keron GT teltene er gjennomførte til minste detalj, har enda ikke greid å finne en eneste irriterende egenskap med teltet mitt. De trenger selvsagt litt plass der de skal slås opp, og er ikke blant de letteste, men finner dere ut at Keron 4GT er stort nok til dere, så er det er godt valg. Forskjell fra Kaitum er også at det er myggnetting i ventilene og du kan ha kun myggnetting som stengsel i det store forteltet på Keron. Den buede døra er genial, du kan reise deg opp og ut av inngangen, eller stige inn og bøye deg ned. Har du f.eks footprint og en liten matte å stå på på innsiden, kan du trå inn på matta, ta av deg skoene på vanlig måte og så krabbe videre inn. Skal du ut, setter du støvlene ute, reiser deg opp og ut av åpningen, og trår oppi støvlene på utsiden. Litt annen prosedyre om det regner, men du kommer deg raskt og smidig ut da også uten å bli våt på knærne.
  12. Kansje Monsen må beggynne å si "sjekk den fisken"
  13. Tja, du bør ha en foring inni hullet og lime den fast så ikke det kommer vann inn i trekjernen, hvis ikke risikerer du at kjernen råtner. Det du ikke ser er at Åsnes foringen ikke er bare et avlangt spor, det er en kant inni der også som sørger for at festet sitter. Du må også foreta en kvalifisert vurdering hvor du skal ha festet. Foringen må også slipes til for å passe tykkelsen på skiene, og altså sitte rett vei i hullet. Hvis du ser på en Åsnes ski, så sitter ikke sporet sentrert i lengderetningen på foringen, det er på grunn av hakket inni. Jeg har reparert/byttet foring i en av mine ski, og jeg fikk løs foring ved å henvende meg til Åsnes. Regner ikke med de strør om seg med foringer, så du bør si du skal reparere en ski og ikke bygge om..og forhåpentligvis får du 4stk. Til Fisher sitt system regner jeg med du må ha en anordning oppå skien, men kjernen må uansett beskyttes.
  14. Kanskje et "long shot" men hva med å bruke en skotørker, forlenge ene slangen litt og lage en stuss så du får luft inn i utblåsningsventilen, så åpner du innblåsningen og håper at luften sirkulerer nok til å tørke ut madrassen. Fungerer fint til duggete billykter før EU, ved å ta ut pæra og kjøre tørkeren litt
  15. Vil ikke et skumunderlag oppå en Thermarest "gjøre den om til en hvilken som helst lufmadrass"? Den virker etter prinsippet varmerefleksjon, legges et skumunderlag oppå vil det forhindre varme å stråle ned i underlaget og dermed også i å reflektere tilbake. Da blir det kun skumunderlaget som varmes opp som utgjør isolasjonen.
  16. Traverse platene er 52mm brede, siden skiene skrår innover bør ikke toppplaten på skiene være smalere enn ca 50mm. Platene ikke er massive og det er 47mm til en kommer inni rutemønsteret inni platene. Amundsen er ca 47mm på toppplaten der bindingen havner. Jeg har brukt 20mm plater på et par Madshus Glittertind som et eksperiment, de er 50mm på toppen, og 56mm på midten. Hadde noen ganger en følelse av å "vrikke foten", altså de kunne en skjelden gang vippe over på siden. Men selve gåegenskapene merket jeg ikke forskjell på, og kantgrepet var formidabelt. Har 10mm Traverse plater på Ingstad, og det gir ingen negative egenskaper i det hele tatt. Rottefella sine plater passer også, det kan hende de er smalere. Jeg har erfaring med at plastmaterialet ikke er det aller beste, mine sprakk i alle fall i filler etter kort tid fordi plastmatetialet er en slags hardplast. Det som skjer når skiene er i smaleste laget til skiene, er at støvlene/bindingene skraper. Dvs at skiene ikke lager så brede spor at du unngår at det blir en liten "plog" på midten der bindingen er. Det skal også mindre til før bindingen tar nedi når du kanter skiene. (Det fikser plater). Så det er egentlig ikke sånn at det absolutt ikke fungerer med 75mm på smale ski, men bare at det blir litt mer bakdeler jo smalere skiene blir.
  17. Har du for "kald" smurning glipper det, har du for "varm" er det bråstopp. Det betyr at du må fjerne varm smurning når det blir kaldere, men kan legge varmere oppå kald smurning når det blir varmere. Men som alt annet er det ikke bra å "smøre for tykt på". Legg smurningen litt kortere, stopp midt under skoen og 10cm kortere foran for å se hvordan det blir da.
  18. Og hvor viktig det er at flammesprederen er festet til brenneren med en nøkkelring så den ikke forsvinner.
  19. Ha! Jeg var lettpakker i barndommen uten å vite det. Høvlet nemlig bort mønsteret under "Cherrox'ene" for å få de glatte og fine på snøføre
  20. Fornøyelig lesing Dårlige ski i ung alder har nok drept mye skiglede rundt om kring. Å være et vintermenneske består veldig mye av å "ha vinteren i seg", altså rett innstilling til vinteren, og være litt i motsatte ende av en skala der "alt er kaldt og fælt" ytterst. Å knekke koden "kunsten å kle seg" øker gleden med å være ute. Så er det bare å finne de aktivitetene en liker, og ikke være redd for å prøve nye. Et godt magadrag med litt kald frisk vinterluft er slett ikke ille
  21. Prismatch burde vel i utgangspunktet fungere?
  22. Selve Zeta modellen er vel en slags hybrid med lignende hetteløsning som Alpha, men med lengden til Theta. Når det gjelder membran og materialer, så er Zeta "Gore Tex", altså standard membranen. Materiaktykkelsen ellers er "70" Aplha er i "Gore Tex Pro" som er en videreutviklet membran . Den skal "puste" 28% mer enn "Gore Tex pro shell" som var generasjonen før det igjen og som også var en videreutvukling. Ar er en blanding av "80" og "40". Tallene angir materialtykkelse på ytterstoffet. Så en del av prisforskjellen ligger "naturligvis" i materialene, så spørs det om den ene er mer "overpriset" enn den andre på grunn av dette.
  23. Jeg ble litt kurert for "stormkjøkken" a'la Trangia etter å ha fartet en del rundt på motorsykkel. Det tok alltid litt for stor plass i koffertene og stjal dermed mye pakkvolum. Har derfor aldri brukt dette på fjellet eller i skogen. Har nå en hel liten samling med brennere og kjeler som velges ut fra hvilken type tur jeg skal på. Det letteste jeg kommer fra det er en 45g toppmontert gassbrenner (FMS 300T), en 15g titan vindskjerm (inkl pose og 2 binders) og en Toaks 550ml kopp/mug med lokk som veier 100g. En 100g gassboks og brenneren går oppi mugga. Dette er kun for koking av vann Skal jeg ha god kaffe er mitt neste alternativ en Jetboil Zip med kaffepresse. SVEA 123r går nedi Toaks'en hvis jeg ønsker litt bensinfyrt nostalgi. Neste trinn er en 900ml Evernew ultralight titankjele som veier 115g med nonstic, den er tynn så den bør ikke kjøres "tørr" på høy varme, men den kan kokes i og også stekes i med litt forsiktighet. Videre har jeg et eldre Primus Litech sett med to gryter 1.7l og 2.1l og stekepanne alle med non stick. (Kan sammenlignes med dagens Litech Superset). Dette er kanskje det jeg har brukt aller mest, drar ikke alltid med meg alle delene, noen ganger kun 1 av grytene og lokket. Kan fint steke i grytene. Har en større 2.8l Evernew kjele med keramisk belegg og en stor 6l eloksert alukjele som jeg skal bruker med Soto Muka for å smelte snø i en fei. Bruker slangebrenner for kun gass og Primus Omnifuel/Omnilite TI, der Omnifuel'en er den som er desidert mest brukt, Omnilite bruker jeg når jeg skal fyre med bensin og bære på utstyret. Konklusjonen er at du selvsagt ikke trenger alt dette. Min oppfatning er at et "alt i ett kjøkken" som Trangia og de nye Primus settene selvsagt er stødige og enkele i bruk, men at en ender opp med et litt for stort pakkvolum på mange turer, fordi det inneholder deler som alltid må være med (store vindskjermer), men som fint kan erstattes med lettere og mer pakkvennlige løsninger. Så kanskje et sted å begynne er et kjelesett a'la Primus Litech superset, der du kan velge å ta med en eller flere av delene, og en slangebrenner enten i form a ren gassbrenner (for mindre vekt og pakkvolum) eller en multifuel om du også skal bruke den om vinteren.
  24. Kan det hende at Monsen har gjort noen refleksjoner i forhold til hva som skjer om han skulle få en omfattende rift i posen ved et uhell? Syntposer har vel stort sett fyllet vevd som en "matte". Dun er i "løsvekt". Det betyr trolig at ved en stor rift i en syntpose på et mest mulig "ugunstig tidspunkt", så blir syntfyllet værende i posen. I verste fall kan innholdet i ett eller flere dunkammer være over "alle hauger" før en vet ordet av det.. If the shit hits the fan.. Altså kan pose sees på som noe av det viktigste sikkerhetsutstyret på en lengre ekspedisjon i kalde strøk.
  25. Ikke sært i det hele tatt. Har man greid å bære 3 øl med innhold, så greier man også å bære de tomme boksene tilbake. Pakkvekta er tross alt 1kg lavere.. Jeg tar med meg selv de miste spor av søppel jeg kommer over som andre har etterlatt. Til og med plastembalasje fra en tannpirker har jeg tatt med fra en fjelltopp i Jotunheimen..
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.