Omnilite

Med unntak av det enkelte kaller joggepinner og på fjellskiene som har BC (og bakkeskiene), så har jeg montert bindingene på de resterende skiene med Quiver Killer Inserts. Det betyr at antall ski og bindinger ikke nødvendigvis er det samme. Jeg kan da bruke samme binding på flere skipar, eller forskjellig binding på samme ski, alt etter som. Bindinger er billigst på våren. Forøvrig bra vi ikke har begynnt å telle skistøvler og staver enda..

Shait..da røk jeg på en 442 fra Bikester jeg også. Var den siste de hadde, så da ser det ut som vi har tømt lageret..

Ingen skisesonger er like, noen er dårlige, gode eller sånn passe. Å kvitte seg med skiene etter en dårlig sesong fordi en ikke fikk brukt de er en dårlig ide. Jeg kommer høyt på skalaen hva antall par angår, men jeg har to "skiboder", en hjemme og en på fjellet. Noe er derfor duplisert av logistikkmessige hensyn. Jeg har ski i stort sett alle kategorier: Langrennski: Grus, trening, racing og skøyting. Fjellski: med BC for lengre turer. Med 75mm for løsere forhold, sporbrøyting og litt brattere terreng. Med 75mm som glir litt over i telemark/topptur men som kan likevel kan gåes med som fjellski. Telemark: Bakkeski, brede for pudder, lette for topptur. Rando: 82 og 98mm midtbredde. Miniski. Jeg har brukt 7 forskjellige par hittil i år, og på det meste 3 par på samme dag.. På dagsturer på fjellet velger skitype og kategori ut fra vær, føre/snøforhold, hvem jeg er på tur med, og hvor det passer best å gå der og da. Lengre turer ut fra type tur. All ære til de som greier seg med ett par, så lenge man er happy med det er det veldig bra. Jeg har skisesong som forhåpentligvis starter i november og varer ut mai så jeg har ingen problemer med å forsvare å ha flere par. Kjøper ikke ski midt i sesongen, men seint på våren/tidlig på høsten når butikkene skal ha ting ut. N+1

Nei, det var Fjellsport, det var samtidig som de flyttet lokaler og på sommeren. Sånn sett betydde ikke forsinkelsen noe for meg. Jeg hadde ski på plass til sesongstart igjen. Når jeg purret gikk det lynfort å få løst saken. Det gikket skall av den plastdelen som gikk gjennom skien, slik at kjernen viste. Den er bare limt fast så relativt enkel å bytte. Den må monteres rett vei og er litt tykkere enn skien, så det ekstra som kommer på oversiden må files bort. Jeg fikk 4 foringer av Åsnes så jeg har 3 ekstra liggende.

"Mangler" står i hermetegn, det betyr ikke at det er dagslys borte, men at det dagslyset som er, er en time forskjøvet. Det krever tidlig start på turen for å prøve å komme opp/ned i dagslys siden turen tar en hel dag. Snøforholdene er avgjørende for hvor raskt en kan forflytte seg. Samme gjelder fysisk form, hvor lange pauser dere tar og om dere stopper for å ta bilder osv. Vi brukte ca litt i overkant av 5 timer opp fra Spiterstulen, da var det såpass hardt at det var nødvendig med skarejern på skiene. Med truger vil nedfarten kanskje ta litt kortere tid en opp.

Kjipt, jeg hadde "tilsvarende" problem med Åsnes på et par Ingstad og fikk samme svaret mhhp "feil bruk", slik at det ikke var noen form for "garanti" som dekket foringen. Så der er de like. Der jeg kjøpte de tilbød seg å reparere skiene gratis, men de rotet bort reserveforingen.. Til slutt fikk jeg nye ski i stedet fordi det tok så lang tid. Jeg fikk beholde de gamle, og ved å sende mail til Åsnes fikk jeg ny foring i posten. Så regnestykket ble ikke så aller værst totalt sett.. Jeg ville gjort et forsøk på å spørre Fisher direkte om de har reservedeler eller evt kan skaffe en foring om du ikke har gjort det alt.

Som nevnt er truger eneste alternativ til ski på den årstiden, truger glir dårlig både opp og nedover så det blir en lang tur. Gikk høgruta på ski tidlig i april for 2 år siden, da fulgte vi omtrent sommerruta fra Spiterstulen og opp på piggen. Fordelen med dette rutevalget er at en slipper å ferdes over bre. Spiterstulen starter sesongen rundt mars, antar at det da også er brøytet dit, eller de har en eller annen form for transport. Det er temmelig bratt til tider fra Spiterstulen og opp (relativt). I Jotunheimen er det full vinter i mars, normalt kan en ikke forvente hele døgn hvor temperaturen er kontinuerlig over 0 grader før etter 1ste mai. I mars "mangler" det også en time dagslys siden det også fortsatt er vintertid.

Traverse er med 10mm oppbygningsplater og 2 bøyler til 2 hælløfternivåer inkludert. Det kan være at du får fatt i 10mm Voile plater i løs vekt, da kan det hende at ikke bøylene til hælløfterne følger med. Voile platene er i grått plastmateriale og er solide. Rottefella har plater som passer, disse er i gjennomsiktig hardplast. Jeg brukte dette før Voile hadde 10mm plater (Voile hadde da kun 20mm). Rottefella platene sprakk i filler etter 3 turer fordi plasten var for sprø. Riktignok brukte jeg Quiver killer inserter som kanskje gjør at skruene ble strammere enn treskruene, men uansett ambefaler jeg å bruke Voile platene.

Alle vintre er forskjellige, i år frøs de store vannene som f.eks Tyin nesten en måned før den har gjort de foregående årene. Øyangen har et undervanns-vannuttak i sør, det betyr at deler av den kan være åpen selv midt på vinteren. Dette gjelder den søndre delen, der pleier det også settes opp et slags "gjerde" som viser hvor det er farligst. Skal du ned Yksendalen er det uansett ikke så langt sør det er aktuelt å krysse. DNT pleier kviste løype til Tomashelleren fra Tyinstølen, den går over et lite steinkast nord for hyttene som ligger mellom Øyangen og Steinbusjøen, der var det også mulig å krysse tørrskodd i sommer selv om det definitivt ikke ser sånn ut som på kartet. Det er skutt ut "renner" mellom Øyangen og Steinbusjøen for å få vannet til å renne i mellom. Se screenshot fra Norgeskart med merke. Det går som regel spor på baksiden av Målegge som treffer på løypa til Tomashelleren, kommer du innpå den kvistede løypa kan du følge den nord for Stornakken til du kommer vest for Haldorshovda, og så bryte nordover mot Yksendalen etter hvert. Da er kryssingen trygg, og det er ikke så veldig mye lengre enn å krysse over Steinbusjøen i direkte linje retning Steinbue. De fører tilsyn med noen av hyttene i området, da kjøres det med scooter og de krysser normalt over, dette gjøres av lokale som kjenner forholdene. Jeg følger noen ganger disse sporene, men den tryggeste kryssingen er den jeg har beskrevet over. Vannene tappes ganske mye ned og er relativt grunne, så nordre del av Steinbusjøen er i realiteten tørr på seinvinteren. Edit: Lagt til bilde tatt i slutten på april i fjor. Hyttene mellom Øyangen og Steinbusjøen er litt over kanten av skyggen fra skyene. Nedtappingsgraden varierer, men som du ser er det i prinsippet "2 mindre vann". Det er en åpen råk i Øyangen som starter rett utenfor høyre bildekant som ikke vises på bildet (nede til høyre). God tur!

3pin's stivhet regulerer man med hvor mange trinn tåhjernet klemmes ned, det kan fint være litt slark, trenger ikke klemmes så den sitter dønn fast. Wiren brukes kun i nedoverbakker. Det blir et mye mer naturlig ganglag med 3pin og lærstøvler enn med en binding med gåfunksjon. Pivot-punktet blir likke helt naturlig med en binding med gåfunksjon. Det blir heller ikke noen naturlig flex i støvelen.

Det kommer like mye an på hvilke støvler du har. Med lærstøvler holder 3pin i massevis. Da er det mer å hente på å gå over til plaststøvler som f.eks Scarpa T4, men da ofrer du litt gåkomfort. Ingstad, 3pin og Crispi Svartisen er det desidert mest komfortable oppsettet jeg har.

Det er samme klips for åpning av kompresjonsreima, men ikke den ekstra spenna ytterst i enden på båndet.

Det er 2 løkker nede på sidene, 1 på hver side. Strekker jeg de ut er de ca 12cm mellom sømmene når de ligger inntil stoffet i hovedrommet. De har tilsvarende funksjon som de litt brede polstrede løkkene på Targee. Så er det to kompresjonsremmer i høyden og løkker til stav/skaft på isøks øverst. Alpinisto mangler stroppene med beskyttelsesgummien som du kan fiske ut av hullene nederst på fronten på Targee om du bruker disse. Så vidt jeg har forstått har ikke Targee 45 hjelmholder. Jeg har satt stripps i festene til kompresjonsremmene og bruker en løs hjelmholder fra Klattermusen på Alpinisto, den løsningen fungerer fint. Tyngste børa jeg har hatt på den er rundt 22+kg, det var en senlig høsttur og jeg hadde telemarkski med 115 midtbredde, tunge støvler og truger stroppet utenpå sekken. Bæresystemet taklet fint den vekten.

Støtter @Tessatroll med å se på Gregory sekkene. Jeg har både Alpinisto 50 og Targee i 26 og 32. 26 syntes jeg det er for liten plass i. Rommet for skredutstyr er fint, men stjeler mye pakkvolum. Den jeg liker best er Alpinisto (ser det er kommet ny modell nå). Den har en fenomenal bærekomfort, merker mye mindre til den på ryggen enn til Targee synes jeg. Tåler også mye last, jeg bikket nok 15kg når jeg gikk Høgruta med den, men den sitter så bra på ryggen at den ikke blir baktung og ødelegger kjørefølelsen. Størrelse xs er 40l, s er 44, så i små størrelser er den ikke så stor som navnet skulle tilsi.

Har ikke finlest forskningsrapporten fra NINA, trenger ikke bruke mer en 2minutter på å se videoen til "Makken the tourist" der han sykler Geiranger for å se at det kan være ganske mye slitasje fra en sykkel. Det skal gåes ganske mange opp/ned turer til fots for å slite tilsvarende. Nå er riktignok dette fra den ekstreme enden av skalaen, men en sykkel er en sykkel (elsykkel), og syklister finnes i alle kategorier fra bestemor med kurv til de mest ekstreme. Åpnes det for noe med "helsebringende argumenter", vil reglene uansett gode intensjoner gjelde for alle, men det er ikke de som trenger en helsebringende dytt det er flest av.

Det blir nok Monsen og Rævedilterne minutt for minutt

Du må legge til 0.15kg i rep-sett til å få sammenlignbar totalvekt med Nammatj 3GT på 4.0kg. Fjellheimen har 27 plugger mot 22 på Nammatj. Omgjort til snøplugger på ca 50g/stk er dette 250g ekstra (dog litt fratrekk for 5 org.plugger). Så ca 850g forskjell med snøplugger til 3GT. I Nammatj er det lik høyde i mer enn halve lengden på innerteltet, det gjør det mer hyggelig å sitte oppreist inne i teltet. Utvendige stangkanaler og lik lengde på stengene gjør det veldig enkelt å sette opp. Den buede døra i GT er genial. Har aldri savnet stormmatter, men vært glad for at teltet ikke har det (Jeg har Keron 3GT)

Syntetiske 35mm Åsnes kortfeller glir omtrent som 45mm mohair på de førene de er beregnet på. De har altså litt forskjellige egenskaper på forskjellige fører. Syntet brukes på vått og hardt føre fordi de er mer slitesterke og trekker ikke vann. Mohair brukes på tørrsnø, de slites raskt på isete underlag. Hvis E99 dine ikke har easyskin systemet (Fisher kortfell) må du enten bruke langfeller eller prøve Madshus Inteligrip. De syntetiske langfellene til Åsnes har null og niks glid, det er som å gå på asfalt. Med mindre du skal trekke på noe ekstremt tungt, er ikke dette noe som er anvendbart i marka. Så mohair langfell er da beste alternativt om du må ha langfell, selv om det kanskje skulle bli vått føre. Men langfeller uansett type er overkill i marka, du dreper for mye av gliden og har feste til å gå opp unnarennet i Holmenkollen. Madshus Inteligrip er "kortfeller" som festes i tuppen av skien og har "sålemateriale" et stykke før det som utgjør fellen som er av mohair. Dette er nok beste alternativ til ski uten kortfellefeste. Finnes i to lengder for at fellen skal "havne riktig" under skien. Bakdelen med disse er at sålematerialet kan ha litt dårlig lim. Er det litt hardt og du går f.eks ikke oppi et spor men ved siden av, forsvinner litt retningsstabilitet på den den delen med "sålemateriale" litt. Bakenden på fellen bør avrundes litt, da løsner ikke fellen så lett. Er uforstålig at ikke fellene er litt avrundet fra fabrikken. Uansett, er det -1 eller kaldere og ikke skare vil smurning fungere fint og det er lett å få feste. Har du V40, V45 og V50 kommer du langt. Bruk først den som er "kaldest" i forhold til temperaturen, fungerer ikke den går du opp en variant.

Her er bilder som viser hullene på Crispi Svartisen etter 1000+ kilometer, ett av hver støvel: Til slutt T4 etter ca 100km: Jeg har utelukkende gått med 3pin bindingen i første posisjon, og kun 2dre ved nedkjøringer. Vil vel ikke si at hullene har fått noe voldsomt med juling, det er også vel så viktig å passe på at støvelen er skikkelig nedpå hullene før klemjernet trykkes ned.

Det kan være litt forskjell på tykkelsen på tuppen på støvlene og dermed hvor mye de må trykkes ned. Jeg har gått med Svartisen og T4 i første posisjon, da er det litt vandring i bindingen som gjør det litt mykere å gå med. De gamle Asolo Morgedal jeg har er litt tynnere, så der blir midtposisjonen den jeg har gått med. Når jeg skal nedover klemmer jeg uansett ned en posisjon til. Støvlene er på fjellet, skal prøve å få tatt et bilde hvordan hullene ser ut etter hvert. Det er forøvrig en stålforing i hullene.

Prøv med siliconspray i så fall, det etterlater ikke noen "rester" som setter seg på alt mulig. Festet inne i klossen er et avlangt spor, så ved å ta ut ene skruen og løsne den andre kan klossen dreies rundt. Så kan den forhåpentligvis plasseres sånn noenlunde. Husk å ha lim i hullene igjen for å forsegle de. Mulig bøylen samler mer snø om klossen står bak frem.

Det er kram snø og når det er litt "slushy" at det pakker seg på den fremoverrettede løfteren. Så forhåpentligvis opplever du det ikke før til våren. Alle Voile bindingene har nå samme patent på løfterne. Den fremoverrettede får støtte på baksiden, mens den bakoverrettede er mer avhengig av å ha godt spenn i bøylen og at den snapper riktig på plass. Er ganske godt spenn i bøylen så den burde holde, den korteste skal være bak. 20mm hælklossen som jeg har på Tind skiene er en litt eldre utgave, den er litt mindre og har kun fremoverretter bøyle (kun 1 nivå), så dette problemet er utelukket på de. Jeg har ikke brukt hælløfterne på Ingstad skiene veldig mye, men jeg har ikke opplevd at de feiler det lille jeg har brukt de. Har vært på noen turer der noen av de andre på turen har hatt Switchback eller Traverse, de har brukt løfterne aktivt uten at jeg har observert at det har vært problemer. Det skal dog definitivt ikke være sånn som du opplever det.

I årevis hadde fattern alltid en sånn med i sekken. Det var på den tiden det var "vedtatt" at man skulle ha med en sånn, og vi gikk på treski.. Treskiene knakk/splintret kanskje lettere i tuppen enn andre steder, med en kniv var det mulig å spikke på skia så den passet. Lurer faktisk på om den ikke ble brukt en gang også. Han kjøpte seg i alle fall et par nye Bonna smørefie ski på et tidspunkt, og det må ha vært fordi det skjedde noe med de gamle skiene. Moderne ski har gjerne stålkanter, og tuppene er kanskje for brede til å få skvist tuppen innpå, tykkelsen vil også spille inn. Det kan bli litt vanskelig med hvilket verktøy en skulle brukt for en slags field repair for å få tuppen til å passe. Som nevnt er kanskje bindingsområdet mer utsatt nå til dags. Bindinger og støvler er kraftigere, og en kjører kanskje røffere enn før. Jeg har sett et par Ingstad ski med "brist" i tuppen, det var i fjor, skiene var velbrukte og av første utgave med "dårlig oppløsning" på trykket. Dvs. de var en del år gamle, men de var fullt mulig å bruke med skaden. Selv har jeg opplevd stålkantbrudd på midtpartiet, ikke i skruehullene, men i kantene på oppbygningsplatene. Stålkantbrudd kan være litt guffent om kanten "kommer ut" og hekter tak i noe. Bindingene kan også gå fløyten, en turkamerat fikk en fatal feil på en BC binding så skoen ikke satt fast. Dette var en førsteutgave av BC, som ikke er identisk med dagens, låsemekanismen var litt anderledes. Det gikk overraskende greit å komme seg tilbake til sivilisasjonen likevel. Du gjør nok ingen fatal feil med å ha reservetuppen med deg, den veier ikke så allverdens mye heller. Men den bør kanskje flankeres med et multiverktøy og duct tape. Så kan du kanskje på brutalt vis få den til å passe, eller i værste fall greie å feste den på er vis med tape, eller bruke den som "spjelke" ved å tape den fast. Men jeg tror nok at oddsen for at du får bruk for den er noe mindre nå til dags enn det var før.

Jeg skal prøve å legge noe i tomrommet i lokket for å se om den holder lengre på varmen. Jeg hadde forøvrig 2 Lifeventure kopper der lokket "poppet av" med litt trykk, eller hvis jeg skrudde for hardt gikk gjengene over. Det så ut som det manglet en omdreining på gjengene. Sendte en melding fra hjemmsiden til Lifeventure og de sendte meg 2 nye lokk.

Det er nok forskjell på termokopper, men jeg syntes ikke Lifeventure koppene mine holdt lenge nok på varmen på vinteren. Jeg har derfor "konvertert" til Thermos Light&Compact 0.35l. Jeg har testet hvor godt den holder på varmen. Vannet var 72° etter 5 timer liggende ute i -6. Noe som er meget bra. Jeg har funnet en kopp som fungerer fint sammen med den. Det er Sea to Summit Delta Mug, det er kun en "enveggs" kopp i litt tykk plast, men den har akkurat passe varmetap siden vannet strengt tatt er for varmt når det helles i koppen. Siste skvetten synes jeg ikke blir for kald heller. Det som er greit er at koppen er finfin til å varme fingrene på samtidig.