Omnilite

Prøv med siliconspray i så fall, det etterlater ikke noen "rester" som setter seg på alt mulig. Festet inne i klossen er et avlangt spor, så ved å ta ut ene skruen og løsne den andre kan klossen dreies rundt. Så kan den forhåpentligvis plasseres sånn noenlunde. Husk å ha lim i hullene igjen for å forsegle de. Mulig bøylen samler mer snø om klossen står bak frem.

Det er kram snø og når det er litt "slushy" at det pakker seg på den fremoverrettede løfteren. Så forhåpentligvis opplever du det ikke før til våren. Alle Voile bindingene har nå samme patent på løfterne. Den fremoverrettede får støtte på baksiden, mens den bakoverrettede er mer avhengig av å ha godt spenn i bøylen og at den snapper riktig på plass. Er ganske godt spenn i bøylen så den burde holde, den korteste skal være bak. 20mm hælklossen som jeg har på Tind skiene er en litt eldre utgave, den er litt mindre og har kun fremoverretter bøyle (kun 1 nivå), så dette problemet er utelukket på de. Jeg har ikke brukt hælløfterne på Ingstad skiene veldig mye, men jeg har ikke opplevd at de feiler det lille jeg har brukt de. Har vært på noen turer der noen av de andre på turen har hatt Switchback eller Traverse, de har brukt løfterne aktivt uten at jeg har observert at det har vært problemer. Det skal dog definitivt ikke være sånn som du opplever det.

I årevis hadde fattern alltid en sånn med i sekken. Det var på den tiden det var "vedtatt" at man skulle ha med en sånn, og vi gikk på treski.. Treskiene knakk/splintret kanskje lettere i tuppen enn andre steder, med en kniv var det mulig å spikke på skia så den passet. Lurer faktisk på om den ikke ble brukt en gang også. Han kjøpte seg i alle fall et par nye Bonna smørefie ski på et tidspunkt, og det må ha vært fordi det skjedde noe med de gamle skiene. Moderne ski har gjerne stålkanter, og tuppene er kanskje for brede til å få skvist tuppen innpå, tykkelsen vil også spille inn. Det kan bli litt vanskelig med hvilket verktøy en skulle brukt for en slags field repair for å få tuppen til å passe. Som nevnt er kanskje bindingsområdet mer utsatt nå til dags. Bindinger og støvler er kraftigere, og en kjører kanskje røffere enn før. Jeg har sett et par Ingstad ski med "brist" i tuppen, det var i fjor, skiene var velbrukte og av første utgave med "dårlig oppløsning" på trykket. Dvs. de var en del år gamle, men de var fullt mulig å bruke med skaden. Selv har jeg opplevd stålkantbrudd på midtpartiet, ikke i skruehullene, men i kantene på oppbygningsplatene. Stålkantbrudd kan være litt guffent om kanten "kommer ut" og hekter tak i noe. Bindingene kan også gå fløyten, en turkamerat fikk en fatal feil på en BC binding så skoen ikke satt fast. Dette var en førsteutgave av BC, som ikke er identisk med dagens, låsemekanismen var litt anderledes. Det gikk overraskende greit å komme seg tilbake til sivilisasjonen likevel. Du gjør nok ingen fatal feil med å ha reservetuppen med deg, den veier ikke så allverdens mye heller. Men den bør kanskje flankeres med et multiverktøy og duct tape. Så kan du kanskje på brutalt vis få den til å passe, eller i værste fall greie å feste den på er vis med tape, eller bruke den som "spjelke" ved å tape den fast. Men jeg tror nok at oddsen for at du får bruk for den er noe mindre nå til dags enn det var før.

Jeg skal prøve å legge noe i tomrommet i lokket for å se om den holder lengre på varmen. Jeg hadde forøvrig 2 Lifeventure kopper der lokket "poppet av" med litt trykk, eller hvis jeg skrudde for hardt gikk gjengene over. Det så ut som det manglet en omdreining på gjengene. Sendte en melding fra hjemmsiden til Lifeventure og de sendte meg 2 nye lokk.

Det er nok forskjell på termokopper, men jeg syntes ikke Lifeventure koppene mine holdt lenge nok på varmen på vinteren. Jeg har derfor "konvertert" til Thermos Light&Compact 0.35l. Jeg har testet hvor godt den holder på varmen. Vannet var 72° etter 5 timer liggende ute i -6. Noe som er meget bra. Jeg har funnet en kopp som fungerer fint sammen med den. Det er Sea to Summit Delta Mug, det er kun en "enveggs" kopp i litt tykk plast, men den har akkurat passe varmetap siden vannet strengt tatt er for varmt når det helles i koppen. Siste skvetten synes jeg ikke blir for kald heller. Det som er greit er at koppen er finfin til å varme fingrene på samtidig.

Vet ikke om det er en "idiotsikker" metode, men riper i et titanmateriale vil ha/få samme farge som overflaten. Titan oksyderer på en måte så det gjenvinner farge. Jeg har en klokke som fikk hard medfart etter et uhell på sykkel, alle hakk og riper vises, men har samme farge som resten. Mulig alu legeringer har forskjellig grunnfarge, men når det "behandles" er det vel bare på overflaten. Så hvis ikke jeg er helt på jordet skulle en ripe avsløre hvilket materiale det er.

Jeg har visst 6par skisko: Asolo Morgedal, 75mm Binding og gamle travere kjøpt sent på 80 tallet, brukt senest for en uke siden. Crispi Svartisen, 75mm Binding. De desidert mest komfortable skoene jeg har vært borti. Har jeg fått gigantiske gnagsår av hvilken som helst av de andre støvlene mine inkludert rando, kan jeg sette på et vanlig plaster og gå neste dag med disse uten å merke noe som helst. Men sålen er litt myk, det gir god flex og gåkomfort, men totalt blir ikke stivheten så god som en skulle tro selv med plastspenne strammet, men de blir merkbsrt stivere med plastspennene strammet. Scarpa T4, 75mm Binding. Dette er lave støvler i plast, og egentlig en telemarkstøvel. Den har "pin hull", det betyr at den går på telemarkbindingen din også. Den er kjempestiv sammenlignet med de to andre, det gjør at den føles litt anderledes å gå med enn skinnstøvler, men har definitivt en helt annen stivhet enn de andre, så det er en bra kjørestøvel. Alfa Skarvet, BC Binding, komfortabel men alt-alt for myk såle som gjør den ubrukelig til annet enn islagte vann. Stivere innleggsåle hjalp ikke, så denne bruker jeg ikke. Crispi Stetind, BC Binding, komfortabel støvel som har god stivhet, natt og dag i forhold til Skarvet så denne går å kjøre med. Får gnagsår på hælen av den. Crispi Svartisen, BC Binding, komfortabel støvel, men hakket under 75mm varianten på komfort. Blir stivere enn Stetind med plastspennene på. Brukt også til turskøyter, til det er den super. Får gnagsår på hælen. Jeg får altså gnagsår av Svartisen BC, men definitivt ikke av 75mm varianten. Det ligger i en forskjell i høyden på hælen. BC støvelene generelt virker å være lavere bak, så hælen trykkes ned! Det er umulig å stamme støvlene nok til å hindre bevegelsen nedover. Jeg har derfor bygget opp hælpartiet 3-5 millimeter med noen gummibiter på 1mm tykkelse limt oppå hverandre på en måte som ikke lager bratt kant fremover. Dette kurerer problemet med gnagsår! Med utstyret du har er det Svartisen og T4 som passer bindingen din. Selv med en superstiv støvel vil du ha en begrensning i bindingen. Før leverte Rottefella en samme variant med kabel bak. Ved å klemme tåjernet max ned strammer litt, men mer stabilitet får du ikke før du får kabel bak. Volie 3pin Cable passer i skruehullene, 3pins Traverse (med plater) også. Eventuelt kan du se om du får tak i et par brukte Rottefella Riva3, de har kabel, men kabelen må være der hele tiden. (Volie 3pin kan brukes uten kabel) Et tips om du er i butikken og prøver skisko: Er det en trapp der prøv å gå ned den, de som er dårligst i trapper er stivest. Skisko skal føles god på foten, men skal ikke nødvendigvis føles gode å gå med som en vanlig sko. Det bilr straks noe helt annet når de kommer på en ski, da er det et helt annet gåmønster hvor også bindingen spiller inn.

@Mareng Et lite tips angående montering av 3pin Traverse. Vurder å ikke montere den foroverrettede hælløfterbøylen på hælklossen. På enkelte fører pakker det seg snø mellom den og hælklossen slik at du tråkker på en issvull som legger seg på klossen. Det kan noen ganger være sinnsykt irriterende og hele tiden måtte pikke bort isen med staven.

Jeg har brukt 35mm syntet og 45mm mohair på Amundsen og Ingstad i 3 sesonger. Har egentlig ikke følt behov for noen andre bredder i forhold til feste. Men på Tind 76 gikk en tur fint med 35mm syntet, men en annen måtte jeg opp i 60mm. Det var på vårparten, forskjellen var at når det var relativt bra hold i snøen fungerte 35mm, men når den ble litt rotten ble det mindre hold og jeg måtte opp i bredde. Har nylig prøvd 35mm mohair på Amundsen, de glir godt og har greit feste på flatene. Har ikke gått i brattere terreng ennå, men merker at de glipper litt opp "fonnkanter" når snøen er løs. Altså fellene sitter bedre når det er litt hold i snøen, er det mykt gjør for mye redusert bredde at de sitter dårligere. Kan hende 45mm i begge er det greieste. 35 syntet glir noenlunde som en 45mm mohair. Så en 45mm syntet vil gli dårligere, den sitter også bedre, så kanskje det vil kompansere litt å ta på de om det glipper med mohair, men er ikke helt tid for langfellene.

Greier du å vippe opp skien kan du kanskje få fisket tak i fellen. MEN, fellefestet bør tas litt forsiktig ut av skien, og ikke røskes løs. Jeg har opplevd at det gikk en bit av foringen gjennom skien så kjernen i skien ble synlig. Jeg reklamerte, men Åsnes sa "feil bruk", selv om jeg er sikker på at jeg ikke hadde vært uvøren i behandlingen når jeg tok fellene av/på. Dog fikk jeg ny løs foring av Åsnes så jeg fikset det selv. Til randoskiene bruker jeg "G3 Love glove" når jeg er på tur. Dette er to dyre tøy-tuber, men gjør det lettere å håndtere fellene i vind. http://www.fjellsport.no/g3-love-glove-1.html?gclid=EAIaIQobChMIs9S5ubLz1wIVzFQYCh1CZg8xEAQYBCABEgK_1PD_BwE

Det var en ting han ikke nevnte i videoen: Det er å runde av enden på fellen når en har funnet den lengden den skal ha. På arket i felleboksen er det en mal, den avklippede enden kan også brukes som mal. Er fellen avrundet i enden, er det mindre sjanse for at den løsner fra skien bakerst.

Åsnes har tydeligvis fornyet fellesortimentet sitt til årets sesong og frontfestene er også i nytt design. Men materialegenskapene på Mohair vs Syntet er fortsatt de samme, selv om "hårlengden" kanskje kan gi litt forskjell i glid/feste fra de gamle utgavene. Jeg har 3par ski med kortfell: Amundsen, Ingstad og Tind 76. Jeg prøver utelukkende å gå med smalest mulig fell, da glir det best og sitter i de fleste tilfeller bra nok. Med en smal fell er krysningspunktet "når det er lurt å smøre i stedet" ikke så langt fra hverandre. Dvs punktet der det er idiotsikkert å få feste med smurning og det dermed glir mye bedre med smurning enn med feller. Jeg har brukt 35mm syntet, 45mm mohair på alle parene, og 60mm syntet i tillegg på Tind. Det er noenlunne samme glid på 35 syntet og 45 mohair, bredden kompenserer litt for glidegenskapene. Syntetfellene til Åsnes har 0-glid, det er som asfalt, men er de smalere enn skien kompenserer det for dette. Har Åsnes syntet langfell som jeg har brukt på ski uten kortfellefeste. Det eneste stedet de kan brukes er å gå rett opp, dvs glem traversering gå rett opp. De glir så dårlig at det er tungt å føre de i snøen i alt av terreng. Mohair: Tørr snø, dvs myk snø/nysnø, men også vindblåst snø som er hardpakket uten å være isete. På +/- 0 føre som er typisk klabbeføre kan også feller klabbe. Har ikke helt funnet "logikken", men klabber ene typen, er den andre typen ikke så ille. Men begge typene kan være befengt med klabbing som gjør det umulig å gå med. Syntet: Våt snø, skare og is, altså til det man regner som påskeføre. De trekker ikke vann så de blir tyngre. Glir dårligere men sitter bedre. Slitestyrken er mye bedre. Er snøen våt, men har hold (dvs overlag med slush) kan en smal syntet sitte godt nok til mye, men er snøen mer rotten så en synker mer nedi må fellen være bredere for å få nok feste, det er her jeg har brukt 60mm til Tind. Det som kan raskt ta knekken på mohair er "panzerføre", dvs skare eller ishinne om det har vært mildvær med litt regn som har frosset på. Samme gjelder oppkjørte løyper eller scooterspor som er "malt is". Det er når du glir slitasjen oppstår, altså om du renner ned bakker og går på flatene. Min søster "slet" ut (ble felter uten hår) et par mohair feller på en enkelt dagstur på 3mil med panzerføre, det var med Amundsen ski som har smørelomme. Jeg gikk samme turen med Ingstad og 35mm syntet, det var på ingen måte samme slitasje på de. Altså jo hardere underlag, jo mer slitasje. Med å variere bruken mellom 35 syntet/45 mohair har jeg et sted mellom 150 og 200mil på de to parene til sammen uten at noen av de er utslitt. Limet holder enda også, lagrer de lim mot lim.

Kanskje skiene var for våte/isete under når du byttet til syntet slik at limet ikke satt? Da fikk du rett og slett mindre friksjon mellom skien og fellen enn mellom fellen og snøen.. Skiene bør være tørre under og limet sitter bedre om fellene er litt varme, dvs de har bedre av å være i innerlomma enn i sekken. Det er syntet som skal brukes på vått/isete føre. Mohair trekker vann og kan bli utslitt på et blunk om det er isete og hardt. Nylon trekker ikke vann, men det kan sette seg "slush" i de, og den kan selvsagt fryse.

Ja, jeg synes 3pin er bedre å gå med. Med Switchback får en følelse av slags "vipp" når en løfter hælen. 3pin gir mer føling av litt flex i mot. Hvor hardt du klemmer ned tåjernet (trinn 1 eller 2) regulerer flexen.

Jeg gikk for en uke siden med Switchback X2 samt Voile 3pin begge med T4 støvler. Switchback har ingen motstand i gåmodus, 3pin gir gradvis mer motstand også uten wire fordi sålen på støvlen gir litt motstand når hælen løftes. Det føles litt mer naturlig å gå med 3pin, enda mer naturlig blir det med en lærstøvel. Er du redd for at ikke 3pin blir stiv nok, så tror jeg ikke det er forskjell på det når støvelen er nedi tåboksen, altså hælen ikke er løftet. Når du løfter hælen så er det mer progressiv motstand i Switchback, wiren strammer mer med en gang. Det betyr at Switchback føles mer naturlig å kjøre med. 3pin vil veie vesentlig mindre enn Switchback oppover og bortover siden wirene ligger i sekken. Har du noen lærstøvler liggende kan du få bedre gåkomfort og bruke dette om du skal litt snillere og lengre turer. Får du tak i stagene til et par Rottefella Cobra R8 så passer disse på 3pin. Jeg bruker dette når jeg har T4 støvlene og wire når jeg bruker lærstøvler. Med stive stag nærmer 3pin'en Switchback litt mer i stabilitet. På en såpass "liten" ski som Falketind burde det holde.

GWS stoffet til Western Mountaineering. Kondensdråper og rim er bare å børste av, det perler seg på overflaten som på en nypolert bil. En ny Rab Andes (modellen før hydrofobisk dun, men samme ytterstoff som nå), så våt ut i samme telt. Har Antelope GWS, den holder fint temperaturen som den lover (-15) og veier 1275g. Trodde dampsperrepos (Hotsac VBL) skulle være som å ligge i en søppelpose, men det er den ikke. Soveposen må vrenges for å greie å pakke den i pakksekken. Dog er de ikke snill med budsjetter.

Ser sånn ut, Trail er da en mindre "terrenggående" variant enn Pro og som dermed er mer comfy på flatt underlag der Pro piggene kan føles noe høye. Magasinet refererer til en "best i test 2017" på Trail, testen har jeg ikke greid å finne.

Se video i posten over.

https://youtu.be/YSfIDHxWSXI Snowline video, forklarer forskjell på pro og trail, relativt "funny" om en hører på teksten. Magasinet har pr nå begge til 399, ser ut som de også har de på lager.

Jeg har outsourcet peanut sjokoladen til Snickers mini. På vinteren er det ikke nødvendig å forsøke å holde den varm, men bare la den fryse. Når den er god og frossen blir den "crispy", og nesten lettere å få tygget i seg enn ellers.

Jeg har i enkelte sammenhenger erfart at standardtrinsene til mine Black Diamond Traverse og Expedition staver er for stive. Når føret er hardt og terrenget bratt, kan trinsa hindre spissen få tak og staven "glipper" fordi vinkelen gjør at trinsa tar i underlaget før tuppen. Samme skjer noen ganger ved litt rask/inspirert gange på fjellskiene. Så et tips til dere som har Black Diamond staver, og gjerne skulle hatt en trinse av den gode gamle sorten: Reservetrinsene til Åsnes har samme skrufeste som Black Diamond. Jeg har satt Åsnes trinser på et par Black Diamond Traverse, fungerer supert! Gipron stavene mine som er vesentlig tyngre men har lærtrinser har dermed blitt stående i boden. Black Diamond original puddertrinse. Åsnes reservetrinse.

Krossbu ligger ca 300m høyere enn Bessheim, så i "praksis" gikk de 300m mer opp enn de kjørte ned 🙂 uansett er det en stor prestasjon å gå så raskt. En Høgrutetur trenger ikke nødvendigvis følge eksakt samme "spor" som de forrige som gikk der, det er fullt mulig å variere topper underveis og velge alternative ruter. Men en Høgrutetur er en jakt på topper, så en ønsker seg opp for å kjøre ned, det betyr også at en prøver å unngå mest mulig flate partier. En fjellskitur kan også gå fra samme A til B, men her kan en lett reise være målet, det betyr at ruta legges mest mulig ned i dalførene for å spare høydemeter. Det er også mange alternativer for å kombinere de to "idealene". Har du mulighet for å "shoppe" pudderdager er temmelig breie ski supert, men fingern i snøen så er de dagene skjeldnere enn alle de andre. Din egen "egenvekt" er også en parameter for hvor bra en ski flyter, for smale ski bryter også lettere gjennom for en tyngre person dersom det er gjennomslagsføre, så det er ikke bare i pudder litt bredde kan hjelpe. Det gjelder å finne det man tror er den beste middelveien. N+1

Jeg har skrevet tidligere i denne tråden, men denne er litt mer utfyllende mhhp lysmengde. Hvis det også er noe som kan være overpriset så er det hodelykter. I et svakt øyeblikk hadde jeg en Lupine til 4 lakser i en handlekurv, heldigvis tenkte jeg: "wtf hva skal den gjøre, jo lyse...". Det kan umulig være nødvendig å betale mer for en hodelykt enn for en ok pc..så det ble ikke Lupine. Men jo større fart jo mer lys trengs, og lyset må være "fordelt" riktig for å få utbytte av det lyset en lykt gir. Jeg endte opp med en pakke med MS-628C fra xxl når jeg skal ha mye lys. Denne pakken har to batterier (6 og 4 celler) og baklys + fjernkontroll. Begge battetiene passer til hovedlykta. Oppgitt til 3200 lumen. Betalte 999,- som ikke er så ille, ord pris er 1499,-. Det er spesielt til langrennsturer der en også må speide etter ting som kan stikke opp i løypa i raske nedoverbakker det er greit med såpass mye lys (litt dårlige snøforhold). Neste jeg har er Petzl NAO (ikke siste utgave som er "NAO +"). Den har ca 600lm på max, og god lysspredning (lysbildet kan tilpasses via pc). Den holder egentlig til langrenn når jeg har kontroll på forholdene. Jeg har ett lysbilde for gange og swicher over til max i nedoverbakker, på den måten holder batteriet lemger. Den jeg bruker aller mest og har flere av takket være lav utgangspris, 3for2 og cashback... så prisen havnet like under 200,- (ord ca 500) er Black Diamond Spot. Siste utgave har 300lm. Den har trinnløs dimming og kan switches opp til max ved å dunke på den. Den sprer lyset fint og er god til "gangbaserte aktiviteter", leirbruk, arbeidslys osv. Den har rødt lys som kan være greit om en skal beholde nattesynet. Det røde lyset kan også dimmes. Det er også blinkefunksjon i begge farger. Rødt lys kan også brukes til baklys. Lykten veier 83g, har IP67 på alt unntatt batterikassen, bruker 3stk AAA batterier, har batteriindikator og den kutter ikke lyset når batteriene i prinsippet er utladet som ander lykter kan, den lyser bare svakere. På knappen kan låses så den ikke skrur seg på når den ikke skal. Siden den er såpass liten og ligger det alltid en i sekken så jeg aldri glemmer lykt, og jeg har en i jakkelomma i den mørke årstiden. Til all aktivitet der det ikke er høy fart involvert er 300lm nok. Det ble forøvrig publisert en test av små hodelykter nylig, der en Petzl kom godt ut, noe av det skyldes gunstig pris på 349,- http://www.dinside.no/fritid/her-er-de-beste-hodelyktene-2017/68876687 Min gamle lykt er en tidlig utgave av Petzl Mayo XP, den hadde kun 85lm. Til gange og leir lyste den strengt tatt plenty nok, det som var genialt med den var at den hadde en flippbar diffusor som spredde lyset til en wide beam, den lyste da passe bredt og fint til gange også i skogen. Brukte den også til langrenn, det var kun i nedoverbakkene den kom til kort. Pga ledningsbrudd (svakhet) som jeg ikke har rotet meg til å lodde er den pensjonert.

Arcteryx Theta AR har et litt lengre snitt enn andre typiske skalljakker. Bergans Snøhetta også, med den er prisen halvert. På Snøhetta er det stoff på innsiden av lommene for at de kan også brukes til lufting. Men det kan også være en bakdel, dersom ikke glidelåsen (som er vannavvisende) tetter helt vil det kunne være et svakt punkt mhhp lekkasje.

Helfellen til Skitrab glir nok litt over gjennomsnittet kontra en del andre feller, men det er nå engang et vegg til veggteppe. De gangene jeg har brukt Madshus Inteligrip på Skitrab'ene har typiske transportetapper på ca 5km tatt 15-20min kortere tid enn med helfell, jeg har fått en lettere reise men den sparte tiden har gått med på å ta de på/av. Oppover langs veien til Leirvassbu var det noen steder litt i grenseland for at det var nok feste enkelte steder, for å gi et bilde på hvor godt feste det er (tørr snø) På det føret jeg hittil har brukt Tind har jeg brukt 35mm syntet, da har også føret vært litt våt snø, hvor dypt en synker i snøen gir litt variasjon av farten. Har sett på loggene mine fra vårturene, jeg har ikke notert skitype, men snittfarten er vel 5km/t (+/-) da har jeg brukt Ingstad og Tind. På tørrere/hardere føre vil nok Ingstad være raskere. Men skulle jeg tippe så vil en dagsetappe på 20km som ikke er en ren topptur men en kupert fjellskitur med innslag av nedkjøring gi en tidsbesparelse på rundt 1time ved bruk av kortfell kontra helfell. Med kortfell er det en følelse av at skiene glir, med helfell så føres skiene mer løftet ut av snøen. Det er i svake hellinger opp, på flatene og små glistrekker nedover hvor man ikke tar av feller at litt glid kontra nesten ikke glid gir utslag i hvor lang tid en bruker. Med kortfell velger en kanskje også å ta av fellene skjeldnere for å skli ned et strekke, det sparer en også tid på.