Omnilite

Skal du gå nå når det er tørrføre er det mohair som gjelder. 45mm burde passe uansett skitype. Syntetisk er for vått føre og når det er isete, mohair trekker vann og slites fortere på isete føre. Glem ikke å ta med smurning, at the end of the day så glir det bedre. På tørrføre bør det være greit å få feste med voks. Så lenge du er på den "blå siden" av voks-skalaen er det bare å klaske fellene oppå ved behov for mer feste. Mykere vokser bør skrapes av for å unngå at de setter seg i limet.

Med unntak av at kanskje støvler+binding er noen 100g tyngre enn tilsvarende i BC, så synes jeg der ikke er noe mer motstand i gåbevegelsene med dette enn med BC. Støvelen flexer naturlig og det gir ikke noe følelse av at det er noe som "holder igjen". Det er en rad med "lissekroker" mindre på Svartisen støvlene kontra f.eks Stetind. Jeg strammer alltid lissene godt på Svartisen, men plastspennene er kun hektet sammen, strammer de kun i nedoverbakkene når jeg også bruker wire. Det gir en veldig fin bevegelse i ankelen til å gå med plastspennene løse, og støvlen sitter godt likevel til tross for at den tilsynelatende mangler et lissepunkt. Altså det er kun litt økt vekt som er bakdelen slik jeg ser det, men jeg synes ikke strengt tatt det merkes noe særlig. Jeg har dette på Ingstad, lengste dagstur har vært 4mil+ eller 2mil+ med brøyting i 20cm løssnø. Det er nok mer viktig å smøre skiene oftere for å utnytte gliden bedre, i stedet for å ukritisk klaske på kortfeller og labbe avgårde. Jeg vurderer alltid føret og velger smurning når det er enkelt å smøre, og det gir best resultat, så bruker jeg fellene når jeg trenger mere feste. Det går mye mer krefter i vasken ved å kjempe mot dårlig glid enn "tapet" i bindingssystemet noensinne vil gjøre.

"Voile 3pin Traverse" er en 75mm der det følger med 10mm plater. "Voile 3pin Cable" er samme binding men uten platene. Som @Lompa sier så reduseres muligheten for at bindingen tar nedi snøen i ekelte tilfeller dersom skien kantes dersom den monteres med plater. Med plater oppnår man også mer kanttrykk. Dersom skiene går ned i oppkjørte spor vil trolig bindingen også skrape mindre i sidene på sporet siden den kommer litt høyere.

Du kommer deg fint frem, opp, ned og bort uansett om du går for bc eller 75mm. Til syvende og sist er det også den oppå skiene som har en del å si for resultatet. Hvis du f.eks hadde prøvd en skøytestøvel på de skiene du har i dag så ville du merket forskjell i stabilitet nedover. Men en skøytestøvel vil være litt "unaturlig stiv" i ankelen om du går klassisk med fullt strammet skøytestøvel. Vekt er en forskjell på BC og 75mm. Jeg har Crispi Svartisen i begge typer. 75mm støvlene veier 150g mer pr støvel i str. 45. En 75mm binding vil også ha litt høyere vekt enn en BC binding. Uten gummifleksen på BC bindingen ville det vært enda mindre bøyemotstand i BC systemet, men den stabiliserer også skien. På en 75mm må hele sålen på støvlen bøyes, hvor mye avhenger litt av hvor stram en har tåjernet trykket ned. Strammes det ikke helt vil motstanden bli litt mindre fordi det blir litt slark mellom bindingen og støvlen. Hvor mye motstand det blir, avhenger av hvor stiv sålen på støvlen er. Altså gåmotstanden er litt mindre på BC. Ser man på gåegenskapene alene: Skal du langt er altså utstyr med BC vektmessig lettere, og du bruker i teorien litt mindre krefter for hver gåbevegelse. Det er 2 BC modeller: Manuell og Magnum (Auto er utelukket). Platen som støvlen ligger an mot er litt bredere på Magnum, det gir litt mer kraft på kanten av skien ved traversering og kanting av skien. Det er egentlig ikke noen grunn til å velge noe annet en Magnum. MEN, BC systemet er avhengig av en vridningsstiv støvel for å bli bra. Er støvlen for myk blir det uansett ikke bedre med BC enn det du har på skiene dine i dag. Jeg hadde tidligere Alfa Skarvet støvler, det er er en mye solgt støvel som heldigvis er gått ut. Den er for myk, og i min verden ubrukelig til alt annet enn islagte vann. Det var som natt og dag å bytte til Crispi Stetind og Svartisen. Plutselig ble BC systemet brukbart. I en 75mn sitter hele fronten av støvlen nedi bindingen, i teorien får du litt mer trykk på kanten, men hvor mye avhenger av hvor stiv støvlen er her også. Bindingen stiver også av den delen av sålen som er nedi bindingen, bindingen har altså sidestøtte når hælen er litt løftet, stivheten i støvlen spiller også inn. Med en 75mm med wire påmontert vil dette gi ytterligere sidestøtte. På BC er sidestøtten best når støvlen ligger nedpå skien, da hjelper det langsgående sporet til dette. Løfter du hælen forsvinner mye av støtten og det er kun stivheten i pinnen foran og støvlen som gir deg støtte. Altså jo stivere støvler, jo stødigere blir det uansett bindingssystem. Wire øker stabiliteten ytterligere. BC kan for enkelte være mer befengt med gnagsår en 75mm. Jeg har 2 "identiske" støvler: Crispi Svartisen. BC modellen gir meg gnagsår på hælen på begge føttene. 75mm støvlene kan jeg ta på meg dagen etter jeg har fått gnagsår, og gå som ingen ting hadde hendt med kun en vanlig plasterlapp på sårene. Støvlene er identiske bortsett fra sålen, det jeg har funnet ut er at BC støvlen er på grunn av såleforskjellen lavere bak ved hælen. Det gjør at foten trykkes ned ved hvert tråkk. Ingen stramming i verden kan stoppe den bevegelsen. Ved å bygge trinnvis opp hælpartiet til 4-5mm bakerst fikk jeg kurert problemet. Til mitt bruk har jeg BC på Åsnes Amundsen. De er for de litt lengre og flatere turene. Skiene er mer gå orienterte og støvlene lettere. Denne kombinasjonen var ikke kjørbar før jeg byttet ut Alfa Skarvet støvlene. Med Crispi Stetind/Svartisen var det altså som natt og dag. Også ved traversering var det et problem med Skarvet som ble kurert ved å bytte. Jeg har Ingstad med 75mm Voile Traverse og Crispi Svartisen. De er for litt brattere turer og når jeg brøyter egne løyper. Sko/binding er litt tyngre enn BC, men gåkomforten med denne kombinasjonen er fenomenal, altså veldig behagelig å gå med, kanskje litt tyngre totalt sett, men det kommer også av skitypen. Svartisen støvlene har litt mykere såle enn utseendet skulle tilsi. Det gir den fenomenale gåkomforten, men de er ikke så stive som de potensielt kunne ha vært. Wiren hjelper på dette, men det er mer å hente med en stivere støvel. Jeg liker best og bruker dette fjellskiparet desidert mest, men det kommer også litt av type turer jeg går Så 75mm trenger ikke nødvendigvis være tungått om litt stivhet ofres. 75mm'en er uansett stivere enn BC med "samme" støvel. Håper du ble litt klokere på forskjeller, fordeler og ulemper.. men for å konkludere er en av de stiveste BC kombinasjonene BC Magnum og Crispi Svartisen. En 75mm som kan fint matche gåkomforten til BC og vel så det, men er ørlite tyngre, er Voile 3pin Traverse og Crispi Svartisen. Økt gåkomfort gir ikke maksimal stivhet som du kunne fått med 75mm systemet, og en enda mer sålestiv støvel, men mer enn god nok stabilitet til å komme trygt ned fra hvor som helst.

AB553446BU er batteritypen. Normalt er mytrendyphone billig på batterier og reservedeler, dessverre har de ikke dette inne for øyeblikkert. Bruk Google på batterinummeret, så finner du andre som har.

Vanskelig å si hvor mye feste du egentlig taper, men de vil definitivt gli bedre. Festet avhenger av føret og om snøen er løs eller hard. Løs snø krever litt mer felleareal enn hard for å sitte. Men brorparten av festet er ikke rundt området ved hælen, det er fra omtrent rundt tåballen og fremover. Altså der mesteparten av kroppsvekten trykker ned skien. Husk å uansett å runde av fellen litt i bakkant for å unngå at den løsner lettere.

Jeg har prøvd å finne noen som selger løse BC flexer, men har ikke sett noen steder som har i nyere tid. Har sett det tidligere. Hvis du finner noen som har, er det fint om du poster et hint om hvor.

Det er stein/grus stort sett som er underlag, derfor trengs det et standard underlag under. R verdien på Thermaresten holder fint, men det er komforten som er viktigst. Høyden kan gå litt ut over "soveevnen", da gjør det ingen ting å ligge godt. Regntiden var akkurat over tidlig i januar når jeg var der. Det året varte regntiden litt lengre enn normalt. Selve området rundt Kilmanjaro ligger på 800-1000m, Moshi f.eks er på 830m. Det kan hende litt høyde og nylig avsluttet regntid gjør at det ikke blir super-duper varmt. Kroppen min slutter også å virke ved alt over 25°C, jeg opplevde ikke at varmen var like problematisk som jeg har gjort andre steder. Safaribilene er åpne og har "solseil", dvs presenning-tak. Så det er skygge i bilen. Det er litt "transportetappe" til f.eks Arusha/Ngorogoro, der noen safarier har utgangspunkt fra. Det gjør at en 2dagers safari "safarimessig" er en ettermiddag (Lake Manyara) og en formiddag (Ngorogoro). Safari ambefales på det sterkeste. Jeg hadde 2 dager, men merket helt klart at jeg utmerket godt kunne greid en dag til eller mer på safari! Det finnes også en "ekstra dag" på selve Kilmanjaro. Det er en leir som heter "Crater camp", som normalt ikke er med på rutene, men er et tilvalg på de lengste. Det er en enda høyere leir enn normalt. Så det avhenger helt klart av at en takler høyden (det er umulig å vite på forhånd), men da får du i praksis en dag på toppen, og kan tusle rundt "alene" der etter å ha vært på topp-punktet. Kan også være noe å sjekke ut, jeg var dessverre ikke klar over denne muligheten på forhånd.

Spørsmålet er også hvor mer lettsvingt nye Ingstad er kontra gamle. Det virker på beskrivelsen som om de har gjort de mer svingvillige. Lengdene er nå også på "5", altså i 10cm intervaller, men i 175, 185 osv, og ikke 180, 190 osv som før. Gamle Ingstad er "sporbrøytemaskiner" av rang, dvs veldig gode til å lage egne spor der ingen har gått før. Svingvilligheten er ikke så god som målene skulle tilsi på grunn av stivheten. Men tør og kan du kjøre, så kjører de bra.

Ellers får du høvle endene om du ikke er fornøyd med resultatet

Så spesiell er ikke Muka'en. Forskjellen er at pumpen reguleringsrattet på den har flere funksjoner enn åpne/ lukke som andre primuser. Du skal pumpe trykk til det røde merket i trykkindikatoren kommer til syne. Når rattet er trykket ned er pumpa stengt, det kan også fungere som en slags nødstopp å trykke den ned. Start, er "forvarming", du trenger ikke gjøre mer enn å tenne på. Pumpa blander litt luft med bensinen så det er delvis gassform det som kommer ut og det antenner. Run, er driftsmodus når den har forvarmet nok, og flammen kan reguleres fra varm til kjempevarm. Da suges det ikke luft inn gjennom pumpa, men fra enden av generatoren. Air, er for å slippe ut trykk av pumpa. Fungerer på samme måte som å snu flaska på andre primuser. Stop, er stengt. Så for å få liv i den pumpes det trykk, knotten dras ut og settes til start. Tenn på og vent litt, sett den i run og den er i gang. Når den skal skrus av settes den i stop og slukker når slangen er tom. Trykket beholdes så det er ikke nødvendig å pumpe like mye om den skal i gang igjen litt senere. Skal den ikke tennes igjen, settes ratter i Air til den slukker og trykket er ute. Brukes vindskjerm må det være luftinntak i denne, det følger med et lite rør som tres gjennom vindskjermen ved enden av generatoren.

Jeg spurte spesifikt Åsnes fordi jeg har 2par Amundsen som hadde mer enn 10cm forskjell på festet, men ellers er helt identiske. De gjorde det på bakgrunn av brukererfaringer som de hadde fått. Bedre glid og mindre påvirkning fra fellelåsen var årsaken. Redusert feste er en bieffekt, men de virket ikke som det var noe som var lagt vekt på når de valgte å flytte festet.

Tenke, tenke.. Med mindre du er voldsomt frossen av deg, så tror jeg ærlig talt ikke du trenger den. Hvis du i tillegg ikke ser bruksområde for den etterpå, så blir det litt voldsomt å kjøpe den kun for å se bra ut på bildet fra toppen.. Hvis du føler Theta'en begynner å nå end of life, så kan du bruke den og eventuelt la guiden overta den etter turen. Da kan den kanskje gjøre nytte en stund til der nede. Liggeunderlag er viktig, jeg leide et skumunderlag for å spare plass nedover og kjøpte mitt første Exped synmat 7m som jeg hadde med. Soveposen jeg brukte kjøpte jeg for en 100'lapp på netthandelen, det var en "-5 pose", den fikk guiden sammen med noe annet småtteri. Det kan være fristende å "shoppe som en full sjømann" for turen, men det kan også være like greit å tenke litt anderledes. Har du noe i skapet som har flere turer igjen i seg, men du strengt tatt har erstattet med noe annet, så kan dette være tidspunktet for en "clearout". Hvis du f.eks vurderer også å ta turen til Zanzibar (noe som ambefales), så har du bare 1x23kg bagasje for flyet dit og ikke de 2x23kg som KLM har nedover. Jeg følte meg ganske dum som boardet flyet til Zanzibar i fjellsøvler og ikke sandaler..

Åsnes flyttet kortfellefestet på alle skimodellene et stykke bakover for 4-5 år siden. Det forklarer hvorfor det er forskjell på plasseringen.

Du bærer bare på den når du har den på deg, evt om du har den i dagstursekken du har med deg på toppstøtet. Resten av tiden er det bærerene som passer på den, og den må være innenfor de vel 18kg bagasje som du leverer fra deg. Alle utstyrslistene sier noe om "hva du må ha med", men ingen ting om "hvor mye, og når du har bruk for det". Det er egentlig kun natten i siste leir og på toppstøtet det er behov for noe særlig varmt tøy. Jeg hadde hverken dun eller primaloft med, men dro skalljakken over det jeg gikk med ut fra leiren når vinden økte på. Altså du trenger ikke haugevis med isolasjon, men noe som er helt vindtett som gjør at den isolasjonen du har fungerer, og gode dunvotter.

Prøvekjøring av 442'en i -8 innendørs Flammespredningen er ganske vid, selv med en 1.5l kjele kommer flammene ut på siden av kjelen. Med 0.5l væske var simringen litt kraftig, men et "spiralunderlag" gjorde susen og det ble akkurat passe! Brant fint med akrylat til 19.90 literen fra Rusta i Sverige, angrer på at jeg ikke kjøpte mer enn 2liter..

Bra det ordnet seg så du fikk nye bindinger! Jeg har også konkludert med at det egentlig er støvlene (T4) som er synderen. Jeg har brukt T4 på begge parene jeg har med 3pin jeg etter at jeg kjøpte de sent på sesongen i fjor. Det eldste paret har jeg brukt Svartisen støvler i flere sesonger og gått kanskje 100+ mil med. De har jeg også gått mest med T4 på og der er det synlig slitasje på pinnene. Høyre side er værst, og den ytterste pinnen mest. De nyeste paret har "begynnende" slitasje. Jeg har målt støvlene, og det er her jeg ser forskjell. Begge har 18mm tykk "tupp", men det virker som om hylsen i hullene begynner "dypere" på T4 enn på Svartisen. T4 har hylsen ca 1mm lenger ned i gummien. Svartisen har ca 2.5mm og T4 ca 3.5mm. Det er også noe "gørr" inni hylsene på T4 så de virker ikke så dype. Setter du T4 i bindingen så ligger den heller ikke ned mot hælklossen, men er 3-4cm over. Det betyr at når en tråkker ned hælen på klossen så løfter tuppen på skoen seg, og da med hylsene for langt inn i gummien, så vil nok kanten på hylsen gnage på tuppen på pinnene. (Kan se ut som pinnene er marginalt tynnere øverst som gjør det litt værre). Ved å trykke ned tåjernet i trinn 2 vil forhåpentligvis ikke tuppen løfte seg når hælen trykkes ned. Jeg kommer til å forsiktig manuelt med en borr prøve å rense ut noe av "gørret" i hullene for å være sikker på at ikke pinnene "bunner" i dette. Samtidig vurderer jeg om jeg rett og slett skal pusse ned gummisålen på støvlene ca 1mm for å få de lengre ned på pinnene. (Og deretter kun bruke trinn 2).

Finnes i "tilskjært" utgave: Mammut Alpine mat UL veier 135g

Det du har der er en tidlig utgave av BC som er litt forskjellig fra dagens. En kamerat hadde den typen og den røk på en tur over Hallingskarvet. Det var en metalldel i låsemekanismen som knakk. Selv om din skulle la seg reparere ville jeg aldri stolt på den igjen. Bytt den til en ny BC Magnum, skruefestene burde passe i de samme hullene. Bruk epoxylim.

Sitter du for mye på ræva vokser den også

Skal sjekke støvler og bindinger når jeg kommer meg til fjells. På det ene paret som står på Ingstad skiene har jeg filt av litt på tåjernet fordi det gnagde på gummikalosjeringen på Svartisen. Har ikke gjort noe med bindingene på Tind, men følger med for å se om de må tilpasses litt også.

Oj, det var ikke noe særlig! Har ærlig talt ikke tenkt på slitasje på pinnene i bindingen som en mulighet engang.. Jeg har 2par 3pin, skal sjekke mine når jeg kommer meg til fjells igjen.

Jeg har også Gipron i 155, men de er noe tyngre enn BD stavene og pendelen virker litt "tung". De har ikke "ekstragrep" nedover fra håndtaket. Trinsen i lær er imidlertid større. Er nok mest fjellskistav fremfor rando, men er definitivt solide. Jeg bruker nok BD stavene 95% av tiden.

Jeg har Black Diamond Traverse og Black Diamond Expedition i 155. Forskjellen mellom de er at Expedition er nesten 100g lettere for paret og har mykere håndtak (og muligens marginalt tynnere rør). Jeg har satt Åsnes reservetrinse i "skinn" på det ene paret for å ha myk trinse. Disse passer rett på. Jeg ville gått for 155, jeg er 179 høy og går med stavene på 145, skal jeg stake et lite stykke vipper jeg de opp til 155 for å få mer kraft.

Supert at det løste seg, og den ene kan ikke være dårligere enn den andre!