Omnilite

Det er flatt bortover langs veien og greit og gå. Det er kvistet løype over vannet også, den starter rett etter leilighetsbygget der beltebilene går fra. Løypa går svakt venstre straks du kommer ned på isen og går rett på Tyinstølen. Scooterløypa til Tyinkrysset går videre opp samme sted som du går ned på isen.

Er det 17.05 bussen fra Oslo, så kjører den videre til Årdal. Den bussen stopper på Tyin (21.57). 2km derfra langs riksveien er Tyinstølen hvor det er overnatting. Det kan være et plan B alternativ om dere ikke får fatt i de på Fjellstua. Kan hende dere får sjåføren til å stoppe der, han kjører tross alt forbi. Regner med det er Sulebu som er neste stopp. Veien videre retning Sulebu blir enten 2km over vannet og renne ned til Tyinkrysset via scooterløypa og så ta en av løypene til Sulebu. Eller dere kan gå løypa fra Tyinstølen via Slettningsbu-Kyrkjestølane og så til Sulebu. Førstnevnte tar kanskje litt mindre enn 1 time til Tyinkrysset. Den andre tar nok 4t til Kyrkjestølane om dere følger kvistingen.

Da har jeg prøvd en tur med røde flexer på fjellskiene. De er merkbart stivere å gå med. Merker forskjell på at det blir gradvis mer motstand når hælen løftes, det fører også til at frontpartiet på støvlen bøyes mer enn tidligere fordi flexen stritter i litt mot. Motstanden er altså litt progresiv, minner litt om følelsen ved løft med stive stag med fjærer på en telemarkbinding, men ikke så stram som en wire på 3pin som gir umiddelbar motstand ved løft av hælen. Har ikke prøvd de kjøremessig, de stiver selvsagt ikke opp noe sideveis, men kanskje den progressive motstanden tilfører litt mer "følelse" med skiene. De gamle flexene var blitt temmelig slapp i fisken etter en del mil. Synes de røde myknet ørlite grann etter noen km, men det kan også hende jeg ble mer vant til de. Konklusjonen så langt er i alle fall at de røde flexene blir værende på skiene.

Litt dumt alle ikke produsentrr oppgir hvilke FP standard som er brukt. Det er FP 50-60 forskjell på US kontra EU når en kommer opp i høy FP. Uansett, jo høyere FP, jo mindre er tilgangen på dun med så høy kvalitet, derfor blir prisen deretter. Western Mountaieering har f.eks gjennomgående høy dunkvalitet i alle sine poser, de oppgir 850+ som dunkvalitet. I henhold til faq siden deres ville omtrent enhvær dunsample de bruker måle over FP 900, men når dunet pakkes inn i stoffet i posen blir det i realiteten litt mindre. Derfor oppgir de en "edruelig" verdi på 850+ http://www.westernmountaineering.com/faqs/

Levde lenge lykkelig med den innebygde pumpen, fikk etter hvert bra dreis på teknikken. Men så kom UL underlagene "og tok meg", der fulgte det med Schnozzel bag så det var mye "lurere" å kjøpe et Synmat UL til da 900,- fremfor å bruke 3-400 på en pumpebag.

"Snøgg" sportstape (kjøpt i 2-pak på XXL) synes jeg sitter dårlig. Så lenge jeg er knusktørr på beina sitter den, men blir den våt så løsner den.

Her er mine diy oppbyggninger. En bit antiskli-matte for at den skal ligge i ro og 3 stk 1mm gummimatte-biter (Biltema 60-240) klippet i litt forskjellig lengde fremover for ikke få en markert kant. Limt sammen med Liquisole gummilim. Tapen ble egentlig brukt for å holde bitene sammen mens limet størknet. Med 1mm matter hadde jeg mulighet til å prøve meg frem med tykkelsen på oppbygningen. Har lagt de under den originale sålen i Crispi Stetind. Før hadde jeg konsekvent gnagsår på 5'er størrelse på begge hæler etter under 1mil. Har nå gått flere 2mil+ turer uten antydning til noe som helst. Er normalt varm på beina så bruker noen syntetiske Craft langrennssokker som tørker fort. Brukte samme type sokk "før og etter". Har vært å "klemt" på "hælbiten" på XXL flere ganger, men synes den virker litt myk. Siden det ikke er demping men for å stoppe bevegelse "nedover" har jeg brukt harde materialer. Om du "kjenner" oppbygningen når du går på barmark gjør ikke dette noe, når du får støvlene på skia merkes ikke dette. Får du gnagsår på hælen av fjellskisko, kan du kjenne etter om fjellski-skoene luter for mye nedover bak ved å prøve følgende: Ta skoene på og stram snøringen på vanlig måte. Sett hælen mot bakken med 45°vinkel, press hælen mot bakken. Merker du en bevegelse nedover er det trolig denne bevegelsen som gir deg gnagsår. Du kan da prøve å få stoppet bevegelsen ved å bygge opp hælen inni skoen på en eller annen måte.

I de fleste tilfeller av normal bruk vil jeg tro at 2 fester holder, men det vil vel være situasjoner hvor bare ett feste får all belastningen, ved å ha midtfestet så blir kanskje noe av kreftene fordelt til det midterste festet. Handler nok også å ha litt større marginer for å unngå breakdown. Det jeg stusser på er "puklene" på ekspedisjonspulken som det ser ut som ligger foran der meiene begynner (vanskelig å se helt på bildet). Vil ikke de være litt utsatt i møte med skavler/is ved at de går rett inn skroget, siden meiene begynner lavere. Selv om baugen er høyere så var det bare en tanke som slo meg. Pulken ser forøvrig ikke ut som den er av det billige slaget!

Mener @Memento mori har modifisert sitt Trangia sett til å kunne bruke en Primus Omnilite TI i den. Primus Omnilite/Omnifuel er forøvrig bra brennere som har justering både på flaska og selve brenneren. Justering ved brenneren gjør det mye enklere å justere effekten ned til å kunne "kokkelere".

Grattis med ny pose! Jeg har WM's egen dampsperrepose "Hotsac VBL". Trodde i utgangspunktet at en dampsperrepose ble som å ligge i en søppelsekk, men har ikke fått den følelsen i det hele tatt. Temperaturen jeg har brukt den har vært i området til komforttemperaturen til posen (Antelope GWS). Jeg vet ikke om det bli mer "fuktig følelse" om soveposen er veldig varm i forhold til temperaturen i teltet. De gangene den har vært i bruk har turlengden vært bare 2 netter i strekk, men kan ikke si jeg har noen fornemmelse av den ikke gjorde det den skulle, dvs hindre fukt i dunet.

Syntfellene er som asfalt på tørr snø. Tar du de fram igjen på litt slushføre er det ikke så ille glid på de.

For første gang har jeg kjøpt klær brukt, men hva gjør man når det omtrent ikke finnes tilsvarende som lages lengre. Norrøna Sydpolen "ekspedisjon" microfiber jakke og bukse til de kalde dagene. Passer perfekt, og er allerede tatt i bruk og fungerer knall. Well spent 450,- inkludert frakt

Jeg skal ha et par røde på turskøytene, og prøve et par på fjellskiene.

Har du vært inne på tanken å vrenge innom et sted hvor de selger arbeidstøy? Trenger ikke nødvendigvis ende opp med å se ut som du arbeider i veivesnet. Etter et kjapt søk så ser det ut som jakker fra leverandører av arbeidstøy koster omtrent fra 2000,- og nedover. Kan hendede de mangler noen "turvennlige" features, men på den andre siden kan det hende du finner noe som er ålreit og samtidig har flammehemmende egenskaper.

Ja fra V40 og lavere tall. Det vil si fra vel -1 og kaldere.

Det må være en slags ekspedisjons-variant av skiene du har fått. Det betyr at du har mulighet til å "regulere" feste og glid. Normalt vil jeg tro du får greit nok feste og bra glid ved å bruke det bakerste. Skal du trekke pulk eller opp veldig bratt kan der fremre festet gi deg bedre feste, men dårligere glid. Fellene bør da kanskje ha en lengdeforskjell som er lik avstanden mellom festene.

Syntetfellene glir vesentlig dårligere, og har vesentlig bedre feste enn mohair. Når disse fellene blir brukt er det på vått (slushlag) eller vekslende isete føre. Da er underlaget som regel "stabilt", slik at en ikke synker nevneverdig langt ned i snøen. Da gir 35mm nok feste selv på Ingstad, og de tar ikke for mye knekken på gliden. Da sitter fellene likevel bra og glir "omtrent" som 45 mohair. Altså breddeforskjellen utligner noe av forskjellen på feste/glid. Er det "pill rotten snø" synker du til rett til bunns uansett, da må det være større areal på fellene, men det er umulig å gå en hel tur utelukkende på sånnt føre. (det er kanskje kun mindre felter som er rotten). Den gamle fellelåsen "bråker" når det er hardt, og det oppstår en bremseeffekt på grunn av den. Derfor velger jeg ofte å gå litt på siden av et hardt spor hvis det der er et tynt løst lag (men stabilt under), fremfor å gå nedi sporet. Da bremser og bråker låsen mindre og det glir bedre. Jeg har kun de gamle fellene med gammel lås, etter beskrivelsen å dømme har Åsnes greid å lage låsen mer "aerodynamisk" slik at den kanskje bremser mindre enn den gamle. "Skin protector" refererer nok til at det skal være mindre friksjon og slitasje på fellen akkurat i overgangen mellom låsen og fellen. Jeg har til tross for veldig mye bruk ikke slitasje foran på mine feller, bare bak. Dette ka være litt avhengig av skitype og spenn på skien (jeg har Amundsen og Ingstad). Men "skin protector" kan like godt være et "spark" til Fisher som har en litt annen løsning der fellen kommer gjennom skien og dermed kanskje slites mer.. Så den nye låsen bremser trolig mindre, men det betyr ikke at den gamle er ubrukelig av den grunn. 35mm syntet er nok bredde til all turbruk der du ikke skal veldig bratt eller trekke pulk. Det er litt dumt å slite for mye en hel tur for å være sikker på å komme opp den ene bakken som er brattere enn alle de andre. Jeg har utelukkende brukt kun 45mohair og 35syntet. Jeg har også andre bredder av begge typene, men aldri brukt de. Får du 35mm syntet rimelig av den gamle typen, så ville jeg gått for det. Ising har jeg ikke opplevd som noe problem. Kan selvsagt være at friksjonen i låsen i teorien kan lage litt varmgang så det kan "smelte" snøen, og det da fryser bakover og setter seg iskorn i fellene. Fellene har klabbet, men da har det vært hele fellen og ikke kun låsen. Er det noe som har satt seg i fellen, løsner jeg det ved å dra fellen av og sette den på igjen.

Kjøpte en neve røde flexer på rottefella.no (79,- i frakt) De røde er merkbart hardere enn de sorte når de klemmes på . SH 60 kontra SH 40 (Shore). Betyr omtrent at den røde er 1.5x hardere enn den sorte.

Tror ikke du skal ned i lengde i alle fall. Du "ticker" begge boksene for lengde rett ut, så sånn sett kommer du rett på 195 i tabellen. "Tørrvekten" din er dessuten i nederste del av vektområdet i tabellen, så flyten burde som sådan være innafor. Litt kortere ski er litt lettere å få med seg rundt i svingene, og tråkkes ikke så lett på bak om du skal ut i fiskebein. De bli heller ikke så korte at de vil føles "langrennsmessig stutte" når du går. Du må uansett ha "litt" fart for å få de til å flyte, regner du deg selv som nybegynner, er det kanskje mer håndterbarhet som tar deg fint nok ned bakken fremfor flyt. Når du går på løst føre vil nok heller ikke lengre ski gjøre den helt dramatisk store forskjellen. Jeg har ikke Nansen, så sånn sett har jeg ikke erfaring med akkurat den, men jeg har Amundsen i 201 og Ingstad i 190. Jeg er 179. Ut fra kroppshøyde i tabellen skulle jeg hatt 190 i Nansen, men ut fra vekta sier tabellen 205.. Skulle jeg gått for Nansen til meg selv, ville jeg uansett ikke hatt de lengre enn 195.

Ja, har begge typer. Bruker 45 mohair og 35 syntet. Har Amundsen og Ingstad ski, bruker samme fellene på begge. Syntet er stort sett ikke i bruk før det er påskeføre.

Skal du gå nå når det er tørrføre er det mohair som gjelder. 45mm burde passe uansett skitype. Syntetisk er for vått føre og når det er isete, mohair trekker vann og slites fortere på isete føre. Glem ikke å ta med smurning, at the end of the day så glir det bedre. På tørrføre bør det være greit å få feste med voks. Så lenge du er på den "blå siden" av voks-skalaen er det bare å klaske fellene oppå ved behov for mer feste. Mykere vokser bør skrapes av for å unngå at de setter seg i limet.

Med unntak av at kanskje støvler+binding er noen 100g tyngre enn tilsvarende i BC, så synes jeg der ikke er noe mer motstand i gåbevegelsene med dette enn med BC. Støvelen flexer naturlig og det gir ikke noe følelse av at det er noe som "holder igjen". Det er en rad med "lissekroker" mindre på Svartisen støvlene kontra f.eks Stetind. Jeg strammer alltid lissene godt på Svartisen, men plastspennene er kun hektet sammen, strammer de kun i nedoverbakkene når jeg også bruker wire. Det gir en veldig fin bevegelse i ankelen til å gå med plastspennene løse, og støvlen sitter godt likevel til tross for at den tilsynelatende mangler et lissepunkt. Altså det er kun litt økt vekt som er bakdelen slik jeg ser det, men jeg synes ikke strengt tatt det merkes noe særlig. Jeg har dette på Ingstad, lengste dagstur har vært 4mil+ eller 2mil+ med brøyting i 20cm løssnø. Det er nok mer viktig å smøre skiene oftere for å utnytte gliden bedre, i stedet for å ukritisk klaske på kortfeller og labbe avgårde. Jeg vurderer alltid føret og velger smurning når det er enkelt å smøre, og det gir best resultat, så bruker jeg fellene når jeg trenger mere feste. Det går mye mer krefter i vasken ved å kjempe mot dårlig glid enn "tapet" i bindingssystemet noensinne vil gjøre.

"Voile 3pin Traverse" er en 75mm der det følger med 10mm plater. "Voile 3pin Cable" er samme binding men uten platene. Som @Lompa sier så reduseres muligheten for at bindingen tar nedi snøen i ekelte tilfeller dersom skien kantes dersom den monteres med plater. Med plater oppnår man også mer kanttrykk. Dersom skiene går ned i oppkjørte spor vil trolig bindingen også skrape mindre i sidene på sporet siden den kommer litt høyere.

Du kommer deg fint frem, opp, ned og bort uansett om du går for bc eller 75mm. Til syvende og sist er det også den oppå skiene som har en del å si for resultatet. Hvis du f.eks hadde prøvd en skøytestøvel på de skiene du har i dag så ville du merket forskjell i stabilitet nedover. Men en skøytestøvel vil være litt "unaturlig stiv" i ankelen om du går klassisk med fullt strammet skøytestøvel. Vekt er en forskjell på BC og 75mm. Jeg har Crispi Svartisen i begge typer. 75mm støvlene veier 150g mer pr støvel i str. 45. En 75mm binding vil også ha litt høyere vekt enn en BC binding. Uten gummifleksen på BC bindingen ville det vært enda mindre bøyemotstand i BC systemet, men den stabiliserer også skien. På en 75mm må hele sålen på støvlen bøyes, hvor mye avhenger litt av hvor stram en har tåjernet trykket ned. Strammes det ikke helt vil motstanden bli litt mindre fordi det blir litt slark mellom bindingen og støvlen. Hvor mye motstand det blir, avhenger av hvor stiv sålen på støvlen er. Altså gåmotstanden er litt mindre på BC. Ser man på gåegenskapene alene: Skal du langt er altså utstyr med BC vektmessig lettere, og du bruker i teorien litt mindre krefter for hver gåbevegelse. Det er 2 BC modeller: Manuell og Magnum (Auto er utelukket). Platen som støvlen ligger an mot er litt bredere på Magnum, det gir litt mer kraft på kanten av skien ved traversering og kanting av skien. Det er egentlig ikke noen grunn til å velge noe annet en Magnum. MEN, BC systemet er avhengig av en vridningsstiv støvel for å bli bra. Er støvlen for myk blir det uansett ikke bedre med BC enn det du har på skiene dine i dag. Jeg hadde tidligere Alfa Skarvet støvler, det er er en mye solgt støvel som heldigvis er gått ut. Den er for myk, og i min verden ubrukelig til alt annet enn islagte vann. Det var som natt og dag å bytte til Crispi Stetind og Svartisen. Plutselig ble BC systemet brukbart. I en 75mn sitter hele fronten av støvlen nedi bindingen, i teorien får du litt mer trykk på kanten, men hvor mye avhenger av hvor stiv støvlen er her også. Bindingen stiver også av den delen av sålen som er nedi bindingen, bindingen har altså sidestøtte når hælen er litt løftet, stivheten i støvlen spiller også inn. Med en 75mm med wire påmontert vil dette gi ytterligere sidestøtte. På BC er sidestøtten best når støvlen ligger nedpå skien, da hjelper det langsgående sporet til dette. Løfter du hælen forsvinner mye av støtten og det er kun stivheten i pinnen foran og støvlen som gir deg støtte. Altså jo stivere støvler, jo stødigere blir det uansett bindingssystem. Wire øker stabiliteten ytterligere. BC kan for enkelte være mer befengt med gnagsår en 75mm. Jeg har 2 "identiske" støvler: Crispi Svartisen. BC modellen gir meg gnagsår på hælen på begge føttene. 75mm støvlene kan jeg ta på meg dagen etter jeg har fått gnagsår, og gå som ingen ting hadde hendt med kun en vanlig plasterlapp på sårene. Støvlene er identiske bortsett fra sålen, det jeg har funnet ut er at BC støvlen er på grunn av såleforskjellen lavere bak ved hælen. Det gjør at foten trykkes ned ved hvert tråkk. Ingen stramming i verden kan stoppe den bevegelsen. Ved å bygge trinnvis opp hælpartiet til 4-5mm bakerst fikk jeg kurert problemet. Til mitt bruk har jeg BC på Åsnes Amundsen. De er for de litt lengre og flatere turene. Skiene er mer gå orienterte og støvlene lettere. Denne kombinasjonen var ikke kjørbar før jeg byttet ut Alfa Skarvet støvlene. Med Crispi Stetind/Svartisen var det altså som natt og dag. Også ved traversering var det et problem med Skarvet som ble kurert ved å bytte. Jeg har Ingstad med 75mm Voile Traverse og Crispi Svartisen. De er for litt brattere turer og når jeg brøyter egne løyper. Sko/binding er litt tyngre enn BC, men gåkomforten med denne kombinasjonen er fenomenal, altså veldig behagelig å gå med, kanskje litt tyngre totalt sett, men det kommer også av skitypen. Svartisen støvlene har litt mykere såle enn utseendet skulle tilsi. Det gir den fenomenale gåkomforten, men de er ikke så stive som de potensielt kunne ha vært. Wiren hjelper på dette, men det er mer å hente med en stivere støvel. Jeg liker best og bruker dette fjellskiparet desidert mest, men det kommer også litt av type turer jeg går Så 75mm trenger ikke nødvendigvis være tungått om litt stivhet ofres. 75mm'en er uansett stivere enn BC med "samme" støvel. Håper du ble litt klokere på forskjeller, fordeler og ulemper.. men for å konkludere er en av de stiveste BC kombinasjonene BC Magnum og Crispi Svartisen. En 75mm som kan fint matche gåkomforten til BC og vel så det, men er ørlite tyngre, er Voile 3pin Traverse og Crispi Svartisen. Økt gåkomfort gir ikke maksimal stivhet som du kunne fått med 75mm systemet, og en enda mer sålestiv støvel, men mer enn god nok stabilitet til å komme trygt ned fra hvor som helst.

AB553446BU er batteritypen. Normalt er mytrendyphone billig på batterier og reservedeler, dessverre har de ikke dette inne for øyeblikkert. Bruk Google på batterinummeret, så finner du andre som har.