vertikal

Det ser ut til å ha vært en fin tur og en sprek jente, ja. 2000 høydemeter er ikke for hvem som helst. Selv gikk jeg opp på Veleta, den litt lavere nabotoppen for et par år siden. Den er betydelig enklere å komme opp på. Fordelen der er at du kan kjøre bilen (fra Granada-siden) opp til 2500 moh, og så går det en grusvei nesten til topps. Denne veien var visstnok åpen for vanlig biltrafikk helt frem til tidlig i nittiårene. Den kan sykles på terrengsykkel, og da kan du fortsette på grusveiene videre i det fjellmassivet Sierra Nevada er. Bakdelen med den turen er at du i praksis går opp på siden og delvis i alpinanlegget i Sierra Nevada, og det gir ikke samme turfølelsen.

Noen svar: 2. Rutetider på Gjende http://www.gjende.no/rutetider.htm. Se også ekstraturer: http://www.gjende.no/ekstra.htm 3. Ca 21.30 bygynner det å skumre. 4. Mange muligheter til å parkere langs den veien. God tur

På bilde P14. Fjellet rett til venstre for Innerdalstårnet på bildet, og som er marginalt høyere, heter Tårnfjell. Bak venstre kant av Tårnfjell ser vi en del av Skarfjell. Og i Innerdalen har jeg bare hørt navnet Snøfjell, ikke i bestemt form.

Giganten ved Holtanna i Molladalen. Letteste vei opp 6-.

Det finnes en plan for Nasjonale Sykkelruter, det er vel 9 ruter på dette nivået. Problemet er vel at de ikke henger sammen og har problematisk trase i en del knutepunkter. En del av rutene er beskrevet er omtalt her: http://www.syklistene.no/Tur_ferie/Test_av_sykkelruter/29594.

Dette tar litt tid med offentlig kommunikasjon. Korteste reiserute blir Turtagrø -Otta - Lillehammer - Hamar -Trysil - Femunden. Tog fra Otta til Hamar, ellers buss. Et annet alternativ er å ta bussen fra Turtagrø til Lom/Otta og videre mot Oslo, og så gå over på bussen mot Trysil/Femunden. Sjekk detaljer på www.rutebok.no

Takk for tilbakemeldningen. Det du skriver rimer med mine egne erfaringer, man har alltid for mye klatreutstyr med seg. At du også velger å ha med 3,6 kg kamerautstyr vitner jo om en entusiast. Og skalljakken er selvfølgelig alltid med. 18 kg - 4 kg - 3,6 kg = ganske nær 10 kg.

Dette må ha vært en fin tur. Men en sekk på 18 kg høres mye ut. Klatreutstyr veier jo en del, men derfor er det også lurt å være bevisst på hva man tar med seg. - Hva slag tau hadde dere med? Antall, lengde, diameter? Hva kan man klare seg med? - Hva fikk dere bruk for av sikringsmidler? - Hva annet i sekken fikk dere ikke bruk for? Min egen oppskrift for å spare vekt er: Kutt på lengde og metall. Det betyr at hvis jeg kan klare meg med 30 meter tau i stedet for 60 meter (gjerne gå litt ned på diameteren) og ha færre karabinere og sikringsmidler. Men dette forutsetter at man vet at man ikke trenger lang rappeller og mange sikringspunkter. Og så bør man ikke gå feil underveis. Det er stor forskjell på å gå med en sekk på 10 kg kontra en på 18 kg.

Det kommer nye regler mot fritidskjøring med snøskuter, unntatt i Troms og Finnmark. http://www.siste.no/Innenriks/article2866478.ece

Denne http://www.klattermusen.se/km_produkter/liv.asp slår fleece på så og si alle områder. Varmere, lettere, tåler mer vind og fuktighet. Puster like bra. Og koster litt mer enn Patagonia R2. Og du vil aldri angre.

Det er bra med sikkerhet, men man trenger ikke overdrive heller. Ett enkelt 7 mm statisk tau skal holde som rappellfeste. Det tåler 13 kN, og du vil ikke klare å ryke det uansett hvor mye du prøver. Pass heller på at det er langt nok, slik at vinkelen der klatretauet festes inn er liten nok. Dvs under 45 grader. Jo mindre vinkel, jo mindre belaster du tauet. Og husk å bruke riktig knute for å skjøte endene. Det er riktig at du ikke trenger å bruke en karabin mellom klatretauet og rappelfestet, men det er ofte greit å ha det likevel. Mindre friksjon og bedre vinkel når klatretauet skal trekkes ned. Om du synes en karabin er for dyr å sette igjen kan du ta med billigere maillons f.eks http://www.klatresiden.no/store/index.php?act=viewProd&productId=307 til 35 kr. Lignende fåes også billigere på Maxbo/Biltema, men er da uten garanterte egenskaper. Mange steder i fjellet hvor det er vanlig å ta rappell, ligger det allerede mange slynger på plass. En grei praksis er da å legge en ny slynge sammen med de som var der fra før, og så sette en karabin som blir klipt inn på alle disse slyngene. Klatretauet festes inn i denne karabinen. Noen teiper over snapperen i karabineren for å sikre at den ikke skal åpne seg. Og siden karabineren ikke blir brent av nedtrekkingen av klatretauet så kan den også gjenbrukes av nestemann som måtte gjenfinne rappellen.

Vet ikke om dette stedet er egnet for topptau: http://home.online.no/~pest/skurve1.html, men det har en del lette ruter.

Jeg mener det i hvertfall er en i Hemsedal http://www.hemsedal.com/index.jsp?a=45964&aic=47456 og en på Munken på Fosen. Og det er vel flere på gang. Det kommer visst en i Stryn snart.

For en dreven kar som deg burde dette gå greit, men noen bratte brepassasjer er det, så stegjern og/eller isøks kan føles godt. Mange bilder og info på denne siden: http://home.eunet.no/~gnilsen/moysalen/

web-camera showing Storen: http://www.turtagro.no/cat_page.asp?cat=28&PageType=M&documentID=297

Fra Presten går man ned på baksiden? Strandåtind er helt klart en kandidat på fjellene. Enkleste vei er vel 5-.

Det er mange topper som utilgjengelige, men da helst fordi det langt og ulendt dit. Jeg regner med at du tenker på det klatretekniske og holder vi oss på Fastlands-Norge, så er vel kandidatene: Fjell: - Storen: Hva som er letteste vei opp? Andrews renne 3+, eller Slingbybreen og opp fra Mohns skar (usikker på grad, 3 kanskje?) - Romsdalshorn: Normalruta er grad 3(?) - Stetind: Normalruta er grad 4 (?) Pinnakler (over 30 meter): Giganten ved Molladalen (nedenfor Mohns topp og Bladet): Hvis jeg husker riktig er denne grad 5 (?) Flere forslag?

Maradalsryggen er ikke enklere, da det er mye mer klatring på den turen. Jeg forslår i stedet Dyrehaugsryggen som start og Skagastølsryggen deretter. Med riktig følge selvfølgelig.

Tidligere, dvs frem til ca 2000, kunne du gå usikret over Skagabreen. Kun enkelte år måtte du seint i sesongen gå litt forsikitig på en snøbru over bregleppa. Skagabreen i 2006 Med redusert snødybde var de nederste 3/4 av breen snøfri i august i 2006. Det var greit å gå over den snøfrie delen, likeså det meste av den snøkledte delen. Problemet var en bred sprekk langt oppe i bakken. Den var ca 2 meter bred og måtte passeres på en snøbru. På andre siden ble det veldig bratt på blåis, og her var stegjern og isøks nyttig. Fra Midtmaradalen mot Bandet Fra Midtmaradalen og opp går det meste greit. Jeg gikk ned der midt i juli 2003, og da var det greit over breen på den siden av bandet. Det var merket trase ned en klippe ved utløpet av breen. Det blir til høyre når du kommer oppover fra Midtmaradalen. Litt klyving, men ikke spesielt utsatt. Så her vil jeg tro det greit for de fleste. Fra Bandet og ned Fra bandet og ned mot Skagabreen (som dere skal) vil det greit å gå usikret tidlig på sesongen, f.eks. juni, mens i august vil dere kanskje trenge sikring. Kommer dere opp på bandet en godværsdag i august er alltids mulig å sikring av noen av de mange klatrerne på vei opp eller ned. Det var i hvertfall noen som brukte den muligheten i fjor.

Jeg kan ikke se at dette skulle være noe problem. Dette er jo ikke et kommersielt opplegg. Jeg tror dette i stedet koster Kolsås klatreklubb en del penger. Det er vel primært rettet mot medlemmene i Kolsås, og kanskje de får noen nye medlemmer på dette? Det er jo en fin anledning til å få noen fine turer med godt turfølge.

Og for oss som ikke har fulgt med, hva er rammene rundt turen? Avmarsj hvor og når? Planlagt fremdrift? Hjemmeside? Det hadde vært fint med litt mer info om planlagt rute sørover.

Den beste treningen er da klatring. Det har hvertfall gjort susen for meg. I klatring må du kontrollere foten på små tak av forskjellige typer. Styrker ankelen veldig bra og MYE morsommere enn balansebrett.

Har hørt ordet "snømørkt" på norsk om dette fenomenet. Var i hvertfall brukt på Oppdal.

Her vises en liste over de aller fleste turer: http://home.online.no/~odvinje/turer/npl/andre.html du kan jo regne på det selv?

Særdeles gledelig at Lars Berger vant VM-gull i dag. De som har sett denne glade og sympatiske mannen i godt driv i fjellet har visst at kapasiteten har vært der.