elgen

Hei Helt enig. På Forsvarets støvler er det vel ingen "mellom-dempersåle" men selve ytre slitesålen som er av polyurethan. Ecco sko/støvler var beryktet for samme problem og elgkalven måtte gå ned etter tur på Norefjell med duc-tape viklet om Ecco-støvlen. Ecco vet godt om problemet, men sir de har byttet såle - underleverandør og/eller fått endret skumblandingsformlen. problemet var vel større for noen år siden, så det kan gjerne være at såle leverandørene har skjerpet sig. Dessuten er jeg ganske sikker på at demper mellomsålene blir fremstillet i samme materiale/densitet uansett om det er str. 40 til dame på ca. 60 kg eller str. 46 hvor man -fabrikanten! kan forvente en mann i 100 kgs klassen. Derfor blir mine sko/støvler ganske rask "skeive" uten at selve slitesålen er egentlig slitt. Men det er ikke bare mellomsålen som kan være juks. Jeg har et par ganske bra kraftige tursko, hvor sålen den ny såle hadde kraftige knotter a la Vibram. etter relativ kort tid ble dog sålen dog slitt voldsomt, fordi selve slitelaget bare var få mm tykt og demperskum viste sig å fylle de kraftige knotter. Samme på et par liknende Eccotursko. Så kraftig såle kan gjerne være bare juks!! Moderne gummistøvler viser sig å råtne uansett dyre merkevarer eller billigkjøp for meg i løpet av et drøyt år uten at jeg har brukt dem i svinestall eller annet fiendtlig miljø. Jeg har da fått flere par byttet - et par til et bra fiskehjul innej jeg gikk over til Felleskjøpet "Nylonstøvler" Litt for smale dog. Og et par neopren som er veldig behagelige, men der er hælen oppbygget i en hul firkantmønster i støtdempingens hellige navn, så de ble helt flate i hælen. Denne fikset jeg ved å fylle med baderoms silikone, så de funker da enda. Svigerfatterens gummistøvler fra 1970-tallet feiler ingenting!! Så et eller annet er gått tapt i skomakerkunsten! Ønsker man demping kan dette jo oppnås med innleggsåler. De såler som følger med - selv med dyre - merkesko er nesten alltid heller dårlige. Jeg har nå tyske Meindl støvler som er holdbar kvalitetsvare og fås også i brei lest. Demper sålen der er ikke gått i oppløsning etter en del år. Elgen

Hei Jeg liker også "løs og ledig" best og mener at det faktisk varmer bedre enn en ullgenser som sitter "tight". Strikketøyet bør jo inneholde mer isolerende luft enn utspennt som et pølseskinn😉 Elgen

Hei Noe slitasje av sålen er sikkert bra så den får litt "småriper". Men Vibram gjør såler av ulike kvaliteter fra hard til myk gummi og jeg har i tidens løp hatt både harde glatte og myke og bra Vibram såler - så en kan ikke skylde på Vibram merket alene, men på såle kvalitetsvalget til støvlefabrikanten. Det er visst mulig å få anmarsjsko med "klatresåler" (og "skatersko") som står bra. Elgen

Hei Mulig å huke tak i med en krok i snor?? Elgen

Hei Marianne Reusch er dr, jus på allemannsretten og drev en hjemmeside til 2018 med tolkninger og FAQ om dette. Siden eksistere stadig, men blir ikke opdateret, men har stadig svar på mange spørsmål. Hun understreker i mange tilfelle pliktene i forbindelse med allemannsretten. Såfremt det ellers er korrekt som refereret i pressen både fra siste år og i år, så skjer telting sågar på kirkegårde på steder som Lofoten. Det er selvfølgelig hensides (også internasjonal) folkeskikk, Samme å bruke hager som do. Der ville jeg ganske aktivt kaste folk ut. På innmark finnes andre metoder: "Pass på sint okse går løs."- skilt. Hyppig møkkaspredning (ingen vil vel telte der.) I særlig provoserende tilfeller kjøre møkka sprederen inn mellom teltene. Løse geiter - de pleier å kunne spise telte og barduner i løpet av 20 minutter. 😉 "Svigeronkels" geiter spiste håndverkernes tegninger til en kaksehytte i Hemsedal foruten å trippe rundt i det nystøpte betongdekke en gang de slapp ut. Elgen

Hei Jeg har som dykker byttet MANGE mansjetter, slag (krager/halse) av latex og glidelåser på Viking Tørrdrakter -opprinnelig norsk produserte i Stavanger, senere solgt til finske Nokia. Og andre tørrdrakter. For at det skal sitte pent uten folder er det viktig å spile ermet/halsen litt ut med "noe". I ermet kan en konisk flaske av passe størrelse duge. I halsen brukte jeg ofte en liten garnblåse av passe størrelse. Men vi hadde også noen spesialfremstillet tre- og plastkonuser. Vi limte altid med noe så enkelt som "Solution". Det samme som til å lappe sykkelslanger med. Egentlig er det bare naturgummi oppløst i bensin. Omhyggelig liming med rensning og matt-sliping av gummiflatene holdt normalt like lenge som mansjetten/halsen. Elgen

Dumt, men så vidt jeg kan se er det da i det minste døde treer som felles. Jeg har et par ganger i Bærumsmarka sett noen som har fellet ferske treer i skulderhøyde til til bålved!! Det tar normalt minst et år å få tørret veden. Jeg la i sin tid foto ut her på FF av dumskapen. Mye uforstand og ingen har tydeligvis hørt om forhugg ved trefelling. Elgen

Hei Hundekjøring er en livstil på linje med flere islandshester på småbruk. Min bilmekaniker gir ikke kreditt til hundekjørere og hestefolk.😉 Men man kan altså drive rasjonelt hundehold uten bruk av "bling"halsbånd. Elgen

Hei Jeg har faktisk retro Nokia 3310 fra 2017 utelukkende pgr. av batterikapasiteten. Den holder minimum 1 dage med samtaler/SMS. Dårligt kamera oppløsning. Ved forstørrelse blir det snart "pixler." Men jeg har bragt fotos med det her på FF! Ikke vanntett, men kan jo legges i en plastpose. Kan ikke ta Yr værmelding og tilsendte fotos på MMS. Men det får jeg jo på PC'en. Fornøyd med ikke å skulle lade hele tiden -høyst hver 14 dag. Men det er selvfølgelig ikke en "Iphone" som teknisk anmelderen tror. Jeg gir blaffen i spill og sådan dill-dall. Jeg er ganske fornøyd. Har en annen gammel Nokia modell med ganske bra kamera og faktisk GPS med et Google liknende kart. Dette fungerre bra - også uten mobildekning og i utlandet dvs Europa. Men den har dårlig batteritid. det er altid lurt å ha et etui til mobilen. Det forlenger levetiden voldsomt og den er uten riper. Jeg har sydd et elegant etui i grøn oasegeite skinn. Fine kan det ikke bli, men Clasen har visst noen i ulike materialer. Elgen

Ja, det skal ikke være nemt å finne passende støvler😉 Elgen

Som flere andre: Håndtaket! når den skal plukkes opp eller evt. med snor i, så du kan vinsje den inn. Elgen

hei "Tungen" på 75 mm skisko har etter min mening litt lett for å hekte sig i lyng og tuer - sådan litt "snabelsko"-aktigt. jeg har faktisk lykkedes med å få et par gamle Kandaharbindinger til å fungere med et par vanlige fjellstøvler med litt justering foran. Det krever dog at støvlen har litt "kant" både foran og ba, men det har en del støvler til steigeisen. Elgen

Vel. egentlig er det ofte greit å få noe varmt i sig? Skal noe bløtes med øl finnes et dansk pulver produkt: Øllebrød!! Ja, Dansk selvfølgelig. Danske barn blir opfostret på det1😜 Elgen

hei jeg har ganske høy vrist og det går greit med Meindl bl.a pgr av snøringen. Kjøpte jeg nå ville jeg kjøpe Wide modell str. 46,5 men har hatt 46 i en del år - og de holder flere år fremover. Også noen av de eneste sko, hvor GTX faktisk holder - formentlig støvlens levetid! Bare våt, når vannet går oppover støvlekanten Føttene burde få en 100.000 km servise med bytte av slitedeler likesom forstillingen på bilen får byttet gummiforinger og kuleledd. 😀 Elgen

@ZIMWALKER Mfl. Ved netthandel kan man jo returnere, men ofte må man betale returportoen, som kan bli en hel del. Best er å prøve skoene i butikk, men fx. Meindl vet jeg ikke hvor jeg kan få - jo i Tyskland og Danmark - men ikke her i Oslo området. XXL hadde en kort periode. Passform er jo vanskelig og en del fjellstøvler er ikke særlig "fotformede". Forgjengeren til danske Jacosko og evt Ecco gjorde en gang både fjellstøvler og beksøm skisko, men det er mange år siden. De tyske er nok beste bud og evt. Alfa. Min fotlengde tilsir nå str. 45, men bredden altid str. 46. Skal det være vinterstøvler med tykk raggsokk blir det sikkert 47, men da blir de ofte for lange. Bruk av ulik type innersåle er ganske avgjørende. Mine føtter blir til stadighet noe mer "uttråkkete". Jeg har et par Keen sandaler, som er bra fotformet. Men jeg trodde amerikanerene var store og feite og derfor også hadde feite føtter! Her må jeg bruke str. 47 bare for å få dem på. Når de er på er de så egentlig litt for store. Det kostet et par returer i sin tid. Elgen

Hei Jeg har Meindl Wide i str. 46, som er det samme jeg bruker i vanlige sko og de er veldig bra som 3-sesong støvler. Skulle jeg bruke de om vinteren med tykke sokker ville jeg gå til 46,5 evt. 47. Men dette varierer også mye med hvilke innleggsåler du bruker. Om sommeren er det med en Viking innleggssåle. som jeg ikke klarere å få lenger. Dessuten har støvlene varmefølsomt skumfor som tilpasser sig til foten likesom slalomstøvler. jeg har et par Alfa svært lette "stoff" støvler (husker ikke modellen) - også str 46, som er så romslige i bredden i forfoten at jeg bruker de om vinteren med relativ tykk sokk på hundesleden. Egentlig var de kjøpt som lette sommerstøvler. Men brukes altså om vinteren evt. med en tykk ullfiltsåle Om sommeren med samme viking innleggsåle - da får det svesnke ordet: "trampdynar" en betydning. Håper, at dett var oppklarende, men føtter er jo forskjellige. Elgen

Hanwag skal visst ha en Hallus Valgus modell. Dette er støvler av bra kvalitet, men om de passer for deg er en annen sak. Elgen

Ja, men det blir litt flisespikkeri. Mitt point er å påpeke, at de blå UTM linjer på kartet ikke nødvendigvis går rett Nord, som veldig mange tror. Misvisningen er heller ikke av praktisk betydning i Sørnorge. På sjøkart vil ingen drømme om å trykke UTM ruter. Der bruker man selvfølgelig L/B. Man må så lære sig å regne annerledes enn med 10-tall system. Jeg har et yrkesmessig forhold til British Admiralty sjøkart, som jeg har oppdatert i 5 år etter kurs i England. Elgen

Hei Stakkels Mercator presenterte sin projeksjon i 1569, så han skal da ikke ha skylda! Fra wikipedia: Nord i UTM-projeksjonen er ikke sann nord, altså retningen mot Nordpolen. Avviket ved 60° nord er 3°. UTM-systemet i sin nåværende form ble utviklet av U.S. Army Corps of Engineers etter andre verdenskrig, men Wehrmacht utviklet et lignende system i 1942–43. Systemet har lenge vært brukt på militære kart i Norge, men til sivil bruk har ulike lokale koordinatsystemer vært vanlige. NGO1948 var et nasjonalt norsk koordinatsystem, men de store byene hadde egne koordinatsystemer. I første halvår 2009 ble EUREF89 UTM det offisielle koordinatsystemet i alle norske kommuner. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Hensikten med målestokksfaktoren er å minimere projeksjonsfeilene over hele sonens bredde. En kan likevel få et avvik på opptil 4 cm pr. 100 m mellom målt avstand i terrenget og avstanden i kartplanet. Denne feilen spiller som regel liten rolle, men kan ikke aksepteres der en bruker prefabrikerte elementer i oppføring av store bygg eller lange bruer. Statens kartverk innførte derfor i 2013 en sekundær offisiell kartprojeksjon i Norge, EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Det finnes en del ulike kartprojeksioner til ulik bruk, som hver har sine feil og ulemper bruk. På British Admiralty sjøkart brukes en "modified Mercator". Hele verden i klassisk Mercator gjør fx.de polare områder uforholdmessig store. Elgen

Har det noe med "skjeteknikken" å gjøre??😉 En lang skje skal vel inn omtrent rett forfra som sabelsluker. Sideveis gir slitasje munnviken. Men vanskelig å huske, når man er sulten på tur. 😄 En gang kunne man få barneskjeer som var vinkelbøyd sideveis, så det er enklere å ramme munnen, men jeg klarer ikke å finne foto av de nå. Kanskje de er gått av moten. Men kan vel bøyes i skruestikken, gjerne av Hærens modell. Elgen

hei Exped syn- og downmat og tilsvarende oppustelige underlag er i prinsippet "bare" en luftmadrass med isolerende fyll. Det er en gammel kjent sak at man ikke bør pumpe luftmadrasse knall hardt, for så blir de for harde å ligge på. @espen øruds tommelfingerregel høres bra ut og svarer vel omtrent til min: hvis jeg sitte rett opp ned på baken går jeg i akkurat "bunn". Jeg sørger altid for å ha ventilen oppe ved hodet, så jeg kan justere litt. Blir det sluppet for mye luft ut, må jeg så opp og pumpe litt. 7 cm holder fint for meg - også om vinteren- , men long wide - ellers dumper armene ned på den kalle bakken. Elgen

Ja, et UTM koordinatsystem, som egentlig er litt dumt, når man nå har et utmerket lengde, breddesystem, som faktisk er tilpasset jordens runde form, hvor lengde går fra de 2 poler og derfor altid er rettvisende Nord. Lengde går altid Øst-vest. Så vidt jeg vet bruker fx. Luftambulansen bredde/lengde, men kan selvfølgelig omregne på GPS'en. Lengde/bredde er som regel markert med en liten svart strek og tall i kanten av kartet. Streker du lengden opp med blyant, kan du se/måle, hvor mye UTM avviker fra Nord. Som regel ubetydeligt, men visse steder (nord og Femunden og kanskje Sylarne av noen betydning) i sammenheng med misvisning noe. Så er håndholdt kompass ikke det mest nøyaktige å gå etter heller, men mer enn bra nok. UTM kan sammenliknes med å klæde jorden med flate takpanner, som derfor ikke passer helt og derfor er delt i hovesoner. Selvfølgelig en amerikansk oppfinnelse av landkrabber (ingeniørkompani). (man har vel sine fordommer, før Trump dog!) Elgen

Hei Det har tidligere vært diskutert i denne tråden, hvis det kan hjelpe deg: Elgen

Da må denne artikel omtrent had samme utgangspunkt som Aftenposten, hvis det er noen år siden. Uten å starte en for-debatt, så blir jeg ganske mistenkelig, når jeg nå om dager ser dyrt spesialfor for engelske settere, spesialfor for pointer mm dukke frem. Og de utrolig mange tilfeller av for-allergi hos hunder. Det er samme rovdyrfordøyelse, ellers skal man kanskje heller se på avlen. "Jeg har svigerforeldre som har tre Bernere. De får kiropraktorbehandling ved behov, akupunktur, den ene har gullnål i den ene poten mot smerter og tror den ene fikk noe healing også (trøste og bære). Glad vi har hamster..." Med al respekt for dine svigers, så antydet jeg noe om overbehandling. (Guld implantater i rygge på hunde med prolabser var på mote en periode hos "Fiffen". En av mutterens siste hunder fikk prolaps i ryggen og lam i bakkroppen. Hun prøvde 1. gang med veterinæren. Da det kom tilbake var det avliving. På det tidpunkt var mutteren en gammel "hundetante" dame, men visste altså, når tiden var inne. Pommeraninen fra Thailand?? Det blir litt feil å sammenligne priser derfra. Og jeg er egentlig motstander av både rasehunde og gatehunde import fra utlandet.Pgr. av sykdommer og falske sertifikater. Det er masser omplasserings hunder i Norge, og endelig vil jeg da promovere de norske hunderaser, som det er for få av: Lundehund, Buhund, Halden støver mm. Elgen

Jeg mener heller ikke, at alle varer produsert i billig land nødvendigvis er av dårlig kvalitet. Hvis produsenten klare å spesifisere og fastholde kvalitetskrav - kontroll kan det være nok så bra. Eller bedre enn engelsk slurvet bilproduksjon. Made in Japan er jo blitt kvalitetssymbol, men var det ikke tidligere. De asiatiske arbeidere er heller fingerferdige og raske! Materiale kvaliteten blir vel som produsenten spesifiserer - og ønsker denne billigst mulig sluttprodukt blir det kanskje knepet på materialerne. For en del år siden var Polen og de Baltiske lande "billigland". Jysk hadde dengang noen tre klappstoler med "polsk" lakk som ikke tålte fukt eller regn. Nå blir de produsert i Kina med bra lakk. Vi hører jevnlig om fabriks branner i Østen, hvor mange arbeidere brenner inne, ekstremt lange arbeidsdager, og så kommer ofte totalt manglende miljø og forgiftningskatastrofer forhold ofte i forbindelse med tekstil produksjon. det var en nylig i India. Jeg har sett dokumentar om beaching og opphugging av skip i Pakistan, Bangaladesh, India som er forbudt nå av IMO men stadig foregår. Hvis man forestiller sig skipsopphugging med skarpt metall, glass, asbest iført lendeklede og tåneglene som vernesko, har man bildet. Jeg har gamle kollegaer som har beached tankship i Pakistan og mente, at det var en sælsom opplevelse. Norge og Nederland er flinke på skipsopphugging under ordentlige miljøforhold. Men ellers er vi jo dypest set enige. Elgen