elgen

Hei Nei, man skal ikke være helt ensidig og gjerne ta litt kostforandring fra Real turmaten. Til trøst for REs så syns jeg Amsterdam er en veldig trivelig by, som med sine kanaler og byplan i hvert fall er er meget annerledes enn de fleste storbyer. Det er flere kjente museer som man kan være mer eller mindre interessert i. Et interessant bymuseum, hvor man kan tenke på at store deler av byen står på norske tømmerpåler. Et tropemuseum fra de gamle Nederlandske kolonier, samt et bra maritimt museum, med en fullstørrelse av en Ostindienfarer. Et veld av mørkebrune cafeer med godt øl og MEGET bra kaffe som serveres med en liten krydderkake, spekulaas. Dere bør spise på en av de mange bra indonesiske restauranter. Dette er meget bra avveksling fra turmat! Desuten pleier nedrlendere og skandinaver å trives ganske bra sammen jf. nederlenderne som flytter til Norge. Bare noen tips! Elgen

Hei En gang i urtiden i forrige århundre padlet jeg mye kajakk i mange år - noen år mellom 1 - 2000 km om året og deltok i langdistanse - konkurranser. Så jeg er helt enig i utsagnet om padleteknikk!. Jeg har ikke sett hele videoen nøye, men det ser stort sett meget riktig ut med pagay-tak fremme og tett til kajakken, vri i kroppen så man får et tak som sluttet litt forbi hoften. Man drar samtidig med den nedre arm og skubber med den øvre som også har et løst grep om skaftet så man unngår å bruke underarms musklene hele tiden og krampe. Et kort og grovt resymé. Rasmussen og Slettsø utviklet nettopp wing-åren med dette i tankerne - at den skulle stå fast i vannet som en påle. Men det blir ganske upedagogisk å vise det i en brei balje av en elve-kajakk for her blir teknikken svært lite synlig. Så vedrørende rulle: Ganske mange kajakker har så stort og åpent cockpit - sittebrønn- at tanken om rulle som berging er en illusjon. Velter man uforvarende i bølger i kajakk skjer det meget plutselig og overrumplende (Jf. Kjelliver: Blupp-blupp tråden), så i alle disse kajakktyper faller man rett og slett ut av kajakken under vannet. Overtrekket kan fastholde en i noe omfang, men det får man alltid av. Ellers er jeg enig i Cornix's beskrivelse av rulle-teknikken, hvor han nettopp forutsetter tilstedeværelsen av en knestøtte. Derfor har noen havkajakker og alle elvekajakker et trangt cockpit, hvor man sitter fast og faktisk kan bruke rulle til berging. Jeg kjenner en som er ved å ta våtkort, som selvfølgelig er fornuftig.. Men det blir talt mye om makkerredning. Selv om du er på tur med en makker kan han jo være 50 m borte borte og dermed til liten hjelp, førenn det blir oppdaget, at du ligger med hodet ned. Dessuten padler mange alene. Så er mye snakk om årepose. Også vel og bra i sig selv, men å ligge og puste sådan opp i en kritisk situasjon er ikke lett. Man skal alltid ha kontroll på pagayen og ikke miste den (eller kajakken). Åresnor er det fullt mulig å surre sig inn i i en kritisk situasjon. Min morale er, at du må bruke den selvrednings teknikk som er relevant til den kajakktype, du padler i - og øve selvberging uten assistanse. Rulle, makkerredning og årepose er ikke noe fasitsvar. Den vanskeligste delen er faktisk å snu kajakken uten at cockpitkarmen skovler masse vann inn - uten tørrdrakt på altså. Hilsen Elgen

Hei Bortsett fra at Barcelona også har en del historie og ølse i brød er en "HOT DOG"! i Danmark, så er jeg da i blann også på storbyferie med hunden parkert hos sin hundefamilie med 12 andre huskyer. Man ser tydelig at de kjenner hverandre igjen og han o søsteren og onkel Ferrari finner hurtig sammen i voldsom aktivitet, så jeg har ikke dårlig samvittighet. I storbyferien har vi som regel innlagt en utflukt fra byen f.eks leid sykler og sykle fra Wien langs Donau. Wien er faktisk godt tilrettelagt for sykling i motsetning til norske byer. London ut på landet og til Oxford og i pubben til insp. Morse (Turf Inn) - vanskelig å finne i et smug. Dette bar som eksempler. Det har fungert fint med et sådan innslag av "luft". Hilsen Elgen

3,5 kg iflg tilbudsavisa??Litt tungt for et 2 - (3)manns telt? Hilsen Elgen

Hei Nå får du forslag om alle typer støvler. Så vil jeg gjøre oppmerksom på tyske Meindl mange ulike modeller både med og uten membran. De finnes i vanlig- og damelest og ekstra wide i flere av modellene. Du får ikke alle modeller her i Norge, men skal du på hejsa tur til Tyskland eller København er det stort utvalg og til meget bedre priser enn her. De er lette og tysk højkvalitet, men passe skal de jo! Hilsen Elgen

Hei Jeg brukte før sandaler med tykkere eller tynnere sokker som leir-sko om sommeren. Men i vått gress eller regn ble jeg jo våt på beina. De kunne også brukes til vad. Nå bruker jeg crocs. De er lettere og har mer tåkappe foran, så jeg blir mindre våt og isolerer bedre, så man kan gå barbeint i dem i kjøligere vær. De kan også brukes til ikke alt for voldsomme vad. Jeg bruker str. 46 (bred fod) så jeg har vanskelig ved å finne store nok "pirat crogs". Jeg har sett noe på disse fiber-futter som hyttetøfler og dunsokker med såle. Jeg syns ingen av dem har bra nok såle, om går høyt nok opp til leir-bruk i vått gress/regn. Muligens har jeg feilbedømt. Om vinteren bruker jeg Neos fotposer (liten model) med god kraftig såle utvendig, 2 varmesåler + filtsåle + diverse sokker innvendig. De tåler slaps langt opp på beina og kan for så vidt brukes på truger om nødvendig. De har fungert bra ned til under - 22. Hilsen Elgen

Hei Jeg er nok mest på tur i snaufjellet, men der et det også mulig å sette opp en tarp med litt hjelpemidler som gåstaver. Men i dårligere vær er et telt med romsligt fortelt å foretrekke til matlaging og bagasje. Største problem med tarp er når vinden snur i løpet av natta og du får avkjøling av soveposen med vinden. Det merkes ganske tydelig. Der er det jo le hele tiden i telt. Min tarp er et gammelt overseil fra et A-telt. Dessuten har jeg den minste Biltema presenning å ligge på. Jeg finner telt mest komfortabelt i dårlig vær med regn og vind. Hilsen Elgen

Hei Datteren har Helsport Nordmarka 2. Det er ofte på tilbud hos xxl til Under? 1000 kr. Sittehøyden får du vurdere selv i forhold til din overkropps høyde. Det har vært seriøst brukt til langturer om sommeren på Nordkalotten (Norge-Finland) og på en lengere tur på New Zealand i særdeles våt subtropisk/temperert regnskog! Hun har aldri klaget på tettheten. Litt lite til 2 voksne, men OK til voksen +1 barn. Hilsen Elgen

Hei Her i slapseføret bruker jeg smørefri ski med flytende glider for å unngå klabbing - og få gli. Jeg kunne ikke finne glideren forleden, men kom i tanke om noe silikon - guffe - voks : "Armor all" til å bruke på gummi,vinyl, plastdeler på bil. Dett gnikket jeg på skiene med en klut. Beklager Swix, men jeg har aldri hat så glatte og raske ski før. Og det holdt ganske bra. Har brukt det en gang før hvor det holdt til en tur på ca. 20 mil. Hilsen Elgen

Hei Orreleiken ved hytta er for så vidt i gang nå, men de virker noe forvirret, fordi det er masse snø og ingen bare flekker hvor leiken vanligvis foregår. Så nå klukker de både på dagstid formiddag og sen ettermiddag oppe i skogen baken om. Det er noen få bare flekker der, Men så langt har jeg ikke fått sett annet enn trestubber med kikkerten. Men de er der og i gang, men det er et spørsmål, hvor mye det blir ut av det. Det meste jeg har sett for et par år siden var vel en 6-8 par overfor hver andre. Røyene ser man nesten ikke. De trykker sig i gresset litt bortenfor. Til gjengjeld så jeg i dag et trane par på dagens skitur med huskyen. Vått og tungt føre, men hunden gjorde hvad den kunne for å trekke meg. Hilsen Elgen

Hei For å unngå for mye ekstrautstyr kan noe sterk tau eller bedre 20 mm webbing være en bra løsning. O gjerne med 2 tørn rundt treet som tiur3 sir. Jeg ville bruke en bakhand knop. Enkel å knytte, sterk og kan som en av får knop håndteres både under og etter stor belatning. Hilsen Elgen

hei Parafin lukt forsvinner også i løpet av noe tid- og så vil jeg heller ha litt lukt enn eksplosjonsfare. jeg har parafin ovn på hytta og er godt vant med søl på hansker om vinteren ved tapping fra kanne til fat. Henger hanskene ute er lukten borte etter et døgns tid. Hilsen Elgen Elgen

hei Jeg bruker Optimus Nova, hvor du ikke trenger bytte dyse, men bortsett fra dette, er det begge multifuel brennere. Jeg kjører konsekvent med tennveske til grill nesten svarende til parafin av brann hensyn, hvor bensin damp/lekkasje er mye mer katastrofalt. En parafin/tennveske lekkasje er søl, men ikke farlig, da dampen ikke tar fyr uten videre. Sprit i primus vil kreve spesial dyse, Jeg hadde det i båt og det var svært dårlig brensels økonomisk og varmemessig, så det ble dysebytte til parafin. Jeg har leilighetsvis brukt fyringsparafin og det lukter hakket mer enn tennvesken, men ikke noe særlig når du er ute eller med lufting i forteltet. Jeg bruker ikke sprit til forvarming, men pumper trykk i flasken - slipper ut i knap 10 sekunder og tenner i forvarmeskålen og lar nesten brenne ut og åpner så på hendlen. Funker fint ned til ca. -22. Når du slokner ved å stenge/vende flasken får du en liten parafin promp - men til å leve med i utelivet. hilsen elgen

Hei Jeg har jo disse til salgs: Ski: Tua Escape fjellski 65/54/60 mm, 2,10 m uten bindinger. Stålkanter, Går akkurat i oppkjørte løyper. Omtrent samme dim som amundsen. Lite brukt, ingen riper i sålen. rimelig pris - gi bud Bindinger kan du kanskje flytte fra de gamle ski? Hilsen Elgen

Hei I forhold til solbrillene må det i så fall være en bitte liten bjørn (unge) netop kommet ur av hiet. Det samme med jerv. Så grevling /mår er etter min mening mest sannsynlig. Beverspor har jeg ikke greie på, men skulle tro at de er mye større? Hilsen Elgen

hei Spor med spor oppi??? Kan ikke se det. Men det er vel en sålegjenger. Grevling?, mår? Jeg vet ikke hvilke som lever ved Vulusjøen. Hilsen elgen

Hei Før var det noe med at man som medlem av noen Fjell/klatreorganisasjoner som Deutsche elle Østerreicher Alpen Verein var automatisk dekket med henting search and rescue worldwide. Men det kan jo ha blitt for dyrt for de, så de har endret det. Det går an å sjekke på hjemmeside og evt bli medlem. Hilsen Elgen

Hei Fint at noen har lundehund. Det er en sjelden norsk rase og derfor genetisk truet!! Hilsen elgen

Hei Ingen fjell, men åser. Mest øde område er vel nasjonalpark Thy ved Hanstholm - Thisted, bortsett fra den gamle hippie - leir Thy lejren. Eller sør for Skagen. Kviksand gjør det ut for bre sprekk. Dessuten er det jo nå både ulv og bever i Danmark. Bornholm er fast granitt fjell - og så er der jo både Færøyene og Grønland. Hilsen Elgen

Hei Det er en gammel nyhet at Varg skistøvler -støvler etter al sannsynlighet ble fremstillet på Andrew shoes i Italia. Alle modeller var kliss like og med samme grønne snørelisser. Se om du får tak i disse: http://www.oslosportslager.no/produkt/andrew-expedition-laces-fjellskistovel-30124.aspx Eller fra www.andrewshoes.com hilsen Elgen

Hei Heldigvis fiberpose -lettere å vaske! Sjekk om stoff og fiberfyll tåler den nevnte jordslagsfjerner eller klorin i svagere dose eller Rodalon. Det siste bør den kunne tåle, da det brukes mot sopp/mugg bl.a. i stall og levnedsmiddel industri. Klorin i svagere dose bør også gå, men sjekk og prøv på en liten ikke synlig del av posen (f.eks glidelås flapp). Blir trekket litt blekere er det vel bedre enn mugg? Rodalon: http://www.p-lindberg.no/p/rodalon.aspx - jeg "importerer" Rodalon sammen med andre tollfri rasjoner fra landbrukslandet Danmark, hvor det likesom alkoholen fås i de fleste store supermarkeder. Hilsen Elgen

Hei Jeg er ikke noen spesiell flink innlandsfisker og må innrømme, at jeg av praktiske årsaker bruker en Abu teleskopstang på tur fordi den kan stå innen i den ene side av sekken. Jeg har brukt en steingammel Daiwa snelle inntil siste høst, hvor jeg byttet et par gummistøvler morkne etter 1 år. Jeg fikk returlapp fordi butikken ikke hadde min størrelse. Men de hadde en tysk DAM snelle nedsatt med 50%! Så tok jeg den i stedet for ny gummistøvler. Og fikk altså en snelle i en prisklasse jeg ellers aldri ville ha kjøpt over 1000 kr. Så det er mulig å gjøre varp. Jeg har bare prøvd den noen få gange, men kaster klart lenger og den har bra gange og er fullstendig lydløs - oppfatter det som tysk kvalitet. Dessverre er min erfaring fra havfiske at utstyret i sig selv ikke er avgjørende for fiskelykken. Jeg har desidert fanget mest med en Cola flaske med snøre og stor pilk. Den andre i båten med fint fiskeutstyr ble meget sur! Hilsen Elgen

Hei Jeg har ikke de store floker med bardune og pleier bare å hive dem inn i foldene av teltet under sammenleggingen. De 2 lange fra for/bakendenbruker jeg til å surre rundt "teltrullen" Kjært barn har mange navn i ulike miljøer. Den viste bardunknob kan jo tolkes som en form for stopperknob om egen part. Prusik er også et stopperknop, men kan vel også bindes uten å være av en slynge. Og Tiur3 refererte også til ulike typer stoppere. Men bortsett fra dette flisespikkeri, så bør all flettet line/tau kveiles i 8-taller, fordi det er uten struktur. Det samme med f.eks. hageslanger og el. kabler. Ellers kommer det tvinn i tauet/slangen. Hvis man da ikke behersker teknikken med en "franskmann". Slået/snoet tau har en struktur enten høyre eller venstre om. "fingerhekling" = små 8-tall! og er meget bra til barduner, småliner og høretelefon kabler. Tro meg! jeg har kveilet km-vis av slange/livline i min tid. Hilsen elgen

hei Jeg kan garanter, at de fint innpakket bæsjer i poser slengt på bakken eler opp i treerne IKKE blir pukket opp på noen tilbakevei i de tur terrenger jeg kommer! Derfor er det ekstra dumt. Vanleg nedbrytingstid er vel ca. 1 måned - innpakket vel lenger enn 1 år til posen er ødelagt av UV-lys. Jeg vet ikke hvor lang tid nedbrytbare poser har på sig, men det er tydeligvis sjeldent, at de brukes her i området. Som det fremgår blir jeg minst like provosert som Lindap av slik dumskap. En mente, at det var skjære eller kråker som plukket opp posene og hang dem i treerne?? Og dette var ikke på 1. april. Det har jeg aldri sett skje! Hilsen Elgen

Hei I fjellet fjerner/vipper jeg bort fra sti/løype. MEN i de fleste fjellområder ligger der minst 1.5 millioner sauebæsj + elgbæsj ++. De blir ikke samlet opp, så jeg har ikke dårlig samvittighet - heller ikke i skogen. Bæsjen vil bli forholdsvis rask brutt ned på naturlig måte - også når den tiner på våren. For all del pakk den ikke inn i plast og la den ligge eller sleng den opp i en busk eller andre rariteter en ser. Da tar det virkelig lang tid før det forsvinner!! Hilsen Elgen