elgen

hei Ja men du kan jo printe ut fra retkikartta!? I valg fri målestokk.jeg har selv printet en haug med planleggingskart derfra. Evt. kan du laminere, hvis du vil ha vannfaste kajakkkart. Hilsen Elgen

hei Finland har noen fine interaktive kart som kan gå helt opp i 1:10.000 med signatur for padleruter, skuter/skiløyper, hytter mv. på www.retkikartta.fi Inari er et meget stort vann, så langt jeg husker er der i hvert fall noen hytter/gapahuk på øyer i den sydlige delen. Elven derfra går til Norge. Jeg vet ikke hvor mye stryk og fosser der er underveis, men dette kan vel finnes info om.

Hei Jeg skrev FORSIKTIGT. Men jeg mente nå bøje den ande vei altså parallelt med skia. En svært lite justerin for vil gi masse på helen. Jeg er så gammel, at jeg er vokst opp med rottfella på Bonna treski og har ved tyrt bøid bindingen og bøid den tilbake igjen. Telemark bindinge er noe stivere, men etter min oppfatning ikke i "superherdet"alu som er sprøtt. Så langt er det gått bra for meg og jeg har også gjort det nylig. Min erfaren er at 75mm støvler med "støpt" såle er ørlite breiere over fotbladet. Crispi og Varg sine beksømstøvler er håndarbeide og slipt i 75 mm form i en eller annen jigg. En Varg støvle jeg hadde var ørlite skeiv og skrent innover seolvom bindingen var korrekt montert. Fischerstøvlen med "støpt" såle satt korrekt. Tema har vært oppe i en tråd for 2-3 år siden. Jeg finner den ikke akkurat nå, men det kan vel søkes frem. Hilsen Elgen

Hei Har opplevet samme slarket med ulike 75 mm støvle fabrikater i samme bindingen. Noen er ørlite smalere og det gir mye slark bak på helen. Bruk samme par støvler i samme bindingen og juster "vingerne" på bindingen inn/ut så det passer med en stor skiftenøkkel og minst like stor forsiktighet når du bøier metallet. Det er dette, de gjør på skiverkstedet, når de monterer med støvler. Hilsen Elgen

Hei Går mye i dette område. Du skal ikke langt utenfor hovedløypene førenn du får freden. Søndag ettermiddag virret jeg rundt i Bærumsmarka på ulike "elgtråkk" og scooterløyper og traff ingen førend jeg kom ut på hovedløypene i Fosssum området. Hilsen elgen

Hei Europris har iblann et lite børstesett med en ståbørst, messingbørst og nylonbørst. De er små og billige. Messingbørsten duger til skisålen og nylonbørsten bruker jeg til å polere glider med og snøbørste til sko, klær og telt. Rensker den litt i lærflaten i hansken, så får det litt polish og klær får ikke glider. Hilsen Elgen

Hei Jeg er enig i jankj sin problemstilling, for det er ganske tregt å gå med "flate" fjellski, som subber i spor, scooterspor og skare. Dessuten blir smurningen slitt av veldig raskt. Det er egentligen forholdsvis sjeldent at fjellturen foregår i dyp snø - silkeføre. Men det er vanskeleg å finne fjellski med ordentlig smørespenn og veiledning- kompetanse i butikkene er liten. Fischer er i år begynnt å merke sine ski utover lengden med vekt klasse. Men selv short-cut modellene i største lengde er blott merket > 85 kg. Så hva hjelper det meg i 100 kg klassen?? Egentligen bør ski selges etter vektklasse (spenn) og ikke lengde! Jeg har et par litt eldre Karhu BCX ski som har veldig bra smørespenn for meg. max bredde ca. 63 mm og går derfor i løype. De er visst "made in Canada", for Karhu eies vel nå av K2 ski. Jeg tror ikke, at du får Karhu ski i Norge for tiden. Dem bruker jeg ganske masse også i Marka, hvor jeg dog nok kunne ønske meg et par Fischer Powerlight. Selvom dette er en short-cut modell må jeg opp i største lengde, selvom jeg med alderen og stivere bein egentligen vil ha så korte ski som mulig. Før hadde jeg i mange år et par Fischer 99 ski med bra smørespenn, men det var for-for- forrige modellen, hvor de meget muligt har endret spenn mv. siden. Til pulk - sekk- påske mv. turer har jeg et par Fischer snowbound ski. De er en short-cut variant av fischer 109. Der betyr gli ikke så meget og jeg er storfornøyd med dem til dette bruk. Dem får du nok heller ikke i Norge. Jeg fik dem fra canada. Men forlang for all del til å få målt spenn som på langrennsski i butikken! Så vet du hva du får. Hilsen elgen

hei Fiberpels (pile, teddy-bear) er veldig brukt som arbeidsklær i skog, offshore mv. og motsvarer langt i vei fleece/ull. Jeg har brukt det i massevis bl.a. under tørrdrakt til dykking supplert med ullstillongs og ullgenser. Interessant i denne tråd er nok engelske Snugpack (forsøk å google det!) som har tilsvarende til rimeligere priser. Deres "smocks" mv. har været brukt av det engelske forsvar i mange år. Hilsen elgen

hei Tyskene er faktisk flinke til foldekajakker og har lang tradisjon for de. "Klepper" er et av de store merker. Forsvaret i ulike land bruker ofte disse til ulike snik-operasjoner. Så de er ganske solide. De er dyre og relativ tunge. www.globetrotter.de pleier også å ha andre merker enn Klepper. Hilsen Elgen

Hei Ja, det er ikke så lett! Først og fremmest kan du lese på hjemmesiden til DNT om hvilke løsninger som finnes, for de er ikke ens i landet Ganske mange betiente hytter har løsning, men som regel med hund i uthus. Trondheim Turistforening har løst dette åpenbart vanskelege problem på utmerkt vis på sine selv- og ubetiente hytter med eget rum for hundefolk. Jeg har aldrig hørt noen klager over denne løsningen. Dermed er bla. Dovrefjell og Sylarne en mulighet for tur med hund. Men moskusene i Dovre er svært mistenksomme overfor hunder - så hold god avstand! Hilsen Elgen

hei Jeg har brukt pariser pulk i flere år og på flere turer i varierende terreng. Jeg er enig i at den er best på ikke alt for bratt terreng, men pakkes den omhyggeligt med lavt tyngdepunkt og litt baktung kjører den stort sett bra. Den er lett, billig, slitesterk, sklir bra - også på de glatte steiner på Oslo S!- Men jeg har så utrustet den med et drag maken på fjellpulken sitt utført i tynne alu-rør. De er klart sterkere og stivere enn plast el-rør. (Beskrivelsen finnes her på fjellforum). Det betår av en U-bøyle festnet til pulken og ca. 2 m lange rør. Dermed er det et stivt drag og du "svinger" pulken. Pulkkjøring blir altid noe rykk og napp. Fjellpulken har visst i sit ny draget små fjærer innbygd. Svær strikke eller bilbugsertau er jo også en løsning ved taudrag. Jeg liker best å dra med en lett sekk på med klær, dunjakke mv. Sekken fordeler drag-rykket fint på kroppen og tyngden av sekken gir litt enerti, så rykkene føles mindre. Den ene sekken har påsydd D-ringer, den andre har bare en tynn line- løkke stukket/sydd tverrt igjennom hoftebeltet. Dette vil alle kvalitetshoftebelter tåle. I maskin preppet spor har parispulken en slik bredde, at den ikke helt kan bestemme sig til hvor den skal kjøre. Som rgel blir det delvis nede i den ene sporet, men "sidevingen" holden den på plass og rett kjøl. Ved innfesting er det altid best å fordele belastningen, så det ikke blir en punkt belastning i materialet. Men jeg håper da, at merprisen til Acapulka, fjellpulken mv. er berettiget og gir e bedre pulk. Hilsen Elgen

hei Det kjennte svenske firma: Clas Ohlsson, plejer å ha skjekniv i beste svenske mora stål! Hilsen Elgen

Hei Epoke kom vel rett etter at Bonna treski var det "hotteste"? Epoke var utført i en boxkonstruksjon, som betød at de var jernsterke. En konstruksjonsmåte som er kommet frem igjen. Om jeg husker rett, så var det 2 modeller: en blå og en gul? Tom Murstad ved Tryvann brukte Epoke til utleieski, da de ikke brakk. For ikke så veldig mange år siden lå det stadig en haug bakenom hos ham. Hilsen Elgen

Hei Jeg kan bekrefte, at det er moskus (i massevis) i Stroplsjødalen langs stien fra Kongsvold til Reinheimen. De beiter på viekrattet langs elven. Jeg har stor tro på, at sidedalen mot nord: Kaldvelldalen er en plass de går, når de har fått nok av turister! Har vært belejret av moskus ved brua over Kaldvell elven på sommertid - med hund. Hund og moskus er en dårlig kombinasjon. Gikk i skumringen på senkvelden. Da ser du mange hårete fjellblokker overalt. Hilsen Elgen

Hei Kapt11 mfl. : Er det mulig å få de der plugg -fallskjerme over disk i sportsbutikk i Oslo?? De ser ganske geniale ut og jeg har sett de omtalt før. Men nu er de snart påske. hilsen Elgen

hei! Du kan gå Troll løypa som vel er ganske brukt i påsken, men fra Gråhøgd og noe lenger frem finnes også en "høifjellsløype: Staurløypa". Står på kartet! Hilsen Elgen

hei for lang tid siden var det en tråd om dette, men under tema "hund og pulkdrag, så muligens har du ikke funnet dette. Der skrev jeg med fotos av avlastning av draget og stivt drag ac alu-rør. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10636. MVH Elgen

hei Det er veldig fint å ha hund med som turfølge i fjellet! Og faren din henger sikkert også med! Men som nevnt tar ikke alle hytter hund inn, selvom noen har "hunderom" Så sjekk både for private hytter og DNT. DNt er ganske restriktive. Offentlig transport med hund er også vanskeleg for bare NSB (tog) tillater hund i særlige kupeer. Norway buss har sluttet med hunde transport, selvom ingen visst noen gang har klaget på hund i bussen. MEN sjekk for al del bestemmelserne for innførsel av hund til Norge fra Danmark. Selvom det er blitt enklere enn før, så krever det vaksinasjon for rabies, antistoffprøve for dette etter 6 mdr.? kur mot mark mm. Kontakt evt. veterineren din for oppdaterte opplysninger og kontroller mot norske opplysninger!!! Jeg er ikke oppdatert på dette lenger, men prosjektet skulle før startes nesten 1 år før innreisen til Norge. Heller ikke alle ferger fra Danmark tar hund med, fordi mange passasjerer ikke har hadd "hundeattesterne" i orden med mye vanskeligheter i forbindelse med returnering av hunden på fergen. Sjekk derfor også fergerne. Muligens e det litt enklere å kjøre via Sverrig, hvor de er litt mere vant med innførsel av danske hunder. det er fritt å ta hund med fra Sverige til Norge, hvis den ellers er innklareret på lovlig vis i Sverige. Hilsen Elgen

Hei Bare hyggelig! Men varm forsiktig for plasttrinsen sakl bare gjøres mjyk. Det er let å svi den! De fleste vanlege varmeblåsere til maling mv. har 2 trinn bruk laveste trinn og veiv litt med luftstrømmen. Ta stavene - spissene med i butikken og finn de trinser, som passer best. Det er faktisk slik de blir fixet på skiverkstedet. Også når spisser eller håndtak skal demonteres, og så monteres de med varme og et drypp smeltelim. Er du på tur kan du bruke primusen, hvis du er rå, eller heller mjykne plasten i kokende vann. hilsen elgen

Hei "Og innen samme merke, modell og lengde varierte det med over 30 cm på det meste." Interessant opplysning, for det er ikke altid at selger har tid/lyst til å måle på alle relevante ski. Da gjennemsnittsvekten nu engang er økende, burde skifabrikantene innenfor samme skilengde fremstille og MERKE et lett - medium- og heavy spenn eller merke med en vektangivelse. Hilsen Elgen

Hei, her var det lite respons! Jeg vet ikke om exel staver stadig er i handlen, men varmes en vanleg, billig plasttrinse med varmeblåser går det som regel an å krenge den på. Mål diameter på stavspissen og finn en trinse som er akkurat litt mindre, varm den og kreng den på. Du må også sjekke hvilken type "feste" spissen har. trinsen må jo være av samme typen. Du kan også se blandt trinser til "gå staver", men de er som regel mindre og dermed lite egnet i løssnø. Hilsen Elgen

hei Jeg har ennå ikke truffet den ideelle turbukse og har derfor flere par alt etter årstid og fremherskende værsituasjon, turlengde mv. Pris: Rimelig selvsagt, men jeg vil selvfølgelig betale godt for den ideele buksen, når produsentene en gang får samlet alle mine krav i 1 bukse. Det har de ikke gjort ennda! Vinn og vanntett må den være og absolutt pustende og samtidig tørke veldig rask. Dette får man ikke 100% i en bukse ennå etter min mening! Jeg har et par microfiber bukser, som puster ekstremt bra og er vinntette. Men regn og slaps blir man altså veldig, veldig våt av. Men de tørker meget rask. Skalbuksene mine er fint vinn- og vanntette, men puster ikke noe særligt. Dette fungerer så noenlunde med åpen lufte-glilås og så er pustingen i bukser ikke helt så viktigt som med jakken. Fjellrevens G-1000 stoff, gjerne vokset er for så vidt OK: vinntett, tørker rask, pustende og noe vannavstøtende. Ikke noe krav, men buksene kan gjerne ha højt liv. Det krever som regel også seler,som kan være litt upraktiske, hvis buksene skal ned uten å ta jakken av. Vanlege lommer og baklommer kan ikke brukes med hofterem på, men er greje å ha til vanleg bruk. Derfor bør der være minst 1 lårlomme, gjerne 2, men kanskje ikke helt så mange som på fjellrevens bukser. Men lårlommene skal være så lange at de rummer et norsk standard turkart. Det er det ikke mange som gjør. Mange fjellbukser har noe som ligner på kne- og (bak)forsterking. I mange tilfelle er dette bare juks og et stykke stoff i annen (mørkere) farge! Altså ikke 2 lag med stoff. Real kneforsterking åpen forneden til kneputer - evt. gjort av en liten bit liggeunderlag - lissom på snekkerbukser vil jeg ha! Når en kneler ved teltet, bålet, matlaving mv. er det meget praktisk å ha slike kneputer for å skåne (og varme) kneerne både sommer og vinter. (Monsen anbefaler med rette et lite stykke liggeunderlag til samme bruk). Dette bør vi stille krav om til produsentene!! Derfor blir mine neste fjellbukser sikkert et par snekkerbukser i G-1000 liknende stoff fra et byggemarked! God jul Elgen

Hei På "primushjelpetråden" s. 1 kan du se, hvordan jeg har gjort med en "revesaks" med hul i! Hilsen Elgen

Hei Ski må da være et kjennt fenomen i Finland?? Jeg har sendt ski med Kgl. Norske Posten/Bring/utland:Carry-on-business den motsatte veien: nemlig fra Oslo til Finland. Så dette må være muligt, at overbevise finnene om! Hilsen Elgen

hei Asolo Morgedal = Varg Morgedal??? Ingen vet dette utenom Vertikal, som av forretningsmessige årsaker vel helst ikke opplyser, hvilken italiensk skofabrikk, som gjør Vargstøvlene sine. Prøv at se her! www.andrewshoes.com Hilsen Elgen