Gå til innhold
  • Bli medlem

elgen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 829
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    12

Alt skrevet av elgen

  1. Ja, men det blir litt flisespikkeri. Mitt point er å påpeke, at de blå UTM linjer på kartet ikke nødvendigvis går rett Nord, som veldig mange tror. Misvisningen er heller ikke av praktisk betydning i Sørnorge. På sjøkart vil ingen drømme om å trykke UTM ruter. Der bruker man selvfølgelig L/B. Man må så lære sig å regne annerledes enn med 10-tall system. Jeg har et yrkesmessig forhold til British Admiralty sjøkart, som jeg har oppdatert i 5 år etter kurs i England. Elgen
  2. Hei Stakkels Mercator presenterte sin projeksjon i 1569, så han skal da ikke ha skylda! Fra wikipedia: Nord i UTM-projeksjonen er ikke sann nord, altså retningen mot Nordpolen. Avviket ved 60° nord er 3°. UTM-systemet i sin nåværende form ble utviklet av U.S. Army Corps of Engineers etter andre verdenskrig, men Wehrmacht utviklet et lignende system i 1942–43. Systemet har lenge vært brukt på militære kart i Norge, men til sivil bruk har ulike lokale koordinatsystemer vært vanlige. NGO1948 var et nasjonalt norsk koordinatsystem, men de store byene hadde egne koordinatsystemer. I første halvår 2009 ble EUREF89 UTM det offisielle koordinatsystemet i alle norske kommuner. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Hensikten med målestokksfaktoren er å minimere projeksjonsfeilene over hele sonens bredde. En kan likevel få et avvik på opptil 4 cm pr. 100 m mellom målt avstand i terrenget og avstanden i kartplanet. Denne feilen spiller som regel liten rolle, men kan ikke aksepteres der en bruker prefabrikerte elementer i oppføring av store bygg eller lange bruer. Statens kartverk innførte derfor i 2013 en sekundær offisiell kartprojeksjon i Norge, EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Det finnes en del ulike kartprojeksioner til ulik bruk, som hver har sine feil og ulemper bruk. På British Admiralty sjøkart brukes en "modified Mercator". Hele verden i klassisk Mercator gjør fx.de polare områder uforholdmessig store. Elgen
  3. Har det noe med "skjeteknikken" å gjøre??😉 En lang skje skal vel inn omtrent rett forfra som sabelsluker. Sideveis gir slitasje munnviken. Men vanskelig å huske, når man er sulten på tur. 😄 En gang kunne man få barneskjeer som var vinkelbøyd sideveis, så det er enklere å ramme munnen, men jeg klarer ikke å finne foto av de nå. Kanskje de er gått av moten. Men kan vel bøyes i skruestikken, gjerne av Hærens modell. Elgen
  4. hei Exped syn- og downmat og tilsvarende oppustelige underlag er i prinsippet "bare" en luftmadrass med isolerende fyll. Det er en gammel kjent sak at man ikke bør pumpe luftmadrasse knall hardt, for så blir de for harde å ligge på. @espen øruds tommelfingerregel høres bra ut og svarer vel omtrent til min: hvis jeg sitte rett opp ned på baken går jeg i akkurat "bunn". Jeg sørger altid for å ha ventilen oppe ved hodet, så jeg kan justere litt. Blir det sluppet for mye luft ut, må jeg så opp og pumpe litt. 7 cm holder fint for meg - også om vinteren- , men long wide - ellers dumper armene ned på den kalle bakken. Elgen
  5. Ja, et UTM koordinatsystem, som egentlig er litt dumt, når man nå har et utmerket lengde, breddesystem, som faktisk er tilpasset jordens runde form, hvor lengde går fra de 2 poler og derfor altid er rettvisende Nord. Lengde går altid Øst-vest. Så vidt jeg vet bruker fx. Luftambulansen bredde/lengde, men kan selvfølgelig omregne på GPS'en. Lengde/bredde er som regel markert med en liten svart strek og tall i kanten av kartet. Streker du lengden opp med blyant, kan du se/måle, hvor mye UTM avviker fra Nord. Som regel ubetydeligt, men visse steder (nord og Femunden og kanskje Sylarne av noen betydning) i sammenheng med misvisning noe. Så er håndholdt kompass ikke det mest nøyaktige å gå etter heller, men mer enn bra nok. UTM kan sammenliknes med å klæde jorden med flate takpanner, som derfor ikke passer helt og derfor er delt i hovesoner. Selvfølgelig en amerikansk oppfinnelse av landkrabber (ingeniørkompani). (man har vel sine fordommer, før Trump dog!) Elgen
  6. Hei Det har tidligere vært diskutert i denne tråden, hvis det kan hjelpe deg: Elgen
  7. Da må denne artikel omtrent had samme utgangspunkt som Aftenposten, hvis det er noen år siden. Uten å starte en for-debatt, så blir jeg ganske mistenkelig, når jeg nå om dager ser dyrt spesialfor for engelske settere, spesialfor for pointer mm dukke frem. Og de utrolig mange tilfeller av for-allergi hos hunder. Det er samme rovdyrfordøyelse, ellers skal man kanskje heller se på avlen. "Jeg har svigerforeldre som har tre Bernere. De får kiropraktorbehandling ved behov, akupunktur, den ene har gullnål i den ene poten mot smerter og tror den ene fikk noe healing også (trøste og bære). Glad vi har hamster..." Med al respekt for dine svigers, så antydet jeg noe om overbehandling. (Guld implantater i rygge på hunde med prolabser var på mote en periode hos "Fiffen". En av mutterens siste hunder fikk prolaps i ryggen og lam i bakkroppen. Hun prøvde 1. gang med veterinæren. Da det kom tilbake var det avliving. På det tidpunkt var mutteren en gammel "hundetante" dame, men visste altså, når tiden var inne. Pommeraninen fra Thailand?? Det blir litt feil å sammenligne priser derfra. Og jeg er egentlig motstander av både rasehunde og gatehunde import fra utlandet.Pgr. av sykdommer og falske sertifikater. Det er masser omplasserings hunder i Norge, og endelig vil jeg da promovere de norske hunderaser, som det er for få av: Lundehund, Buhund, Halden støver mm. Elgen
  8. Jeg mener heller ikke, at alle varer produsert i billig land nødvendigvis er av dårlig kvalitet. Hvis produsenten klare å spesifisere og fastholde kvalitetskrav - kontroll kan det være nok så bra. Eller bedre enn engelsk slurvet bilproduksjon. Made in Japan er jo blitt kvalitetssymbol, men var det ikke tidligere. De asiatiske arbeidere er heller fingerferdige og raske! Materiale kvaliteten blir vel som produsenten spesifiserer - og ønsker denne billigst mulig sluttprodukt blir det kanskje knepet på materialerne. For en del år siden var Polen og de Baltiske lande "billigland". Jysk hadde dengang noen tre klappstoler med "polsk" lakk som ikke tålte fukt eller regn. Nå blir de produsert i Kina med bra lakk. Vi hører jevnlig om fabriks branner i Østen, hvor mange arbeidere brenner inne, ekstremt lange arbeidsdager, og så kommer ofte totalt manglende miljø og forgiftningskatastrofer forhold ofte i forbindelse med tekstil produksjon. det var en nylig i India. Jeg har sett dokumentar om beaching og opphugging av skip i Pakistan, Bangaladesh, India som er forbudt nå av IMO men stadig foregår. Hvis man forestiller sig skipsopphugging med skarpt metall, glass, asbest iført lendeklede og tåneglene som vernesko, har man bildet. Jeg har gamle kollegaer som har beached tankship i Pakistan og mente, at det var en sælsom opplevelse. Norge og Nederland er flinke på skipsopphugging under ordentlige miljøforhold. Men ellers er vi jo dypest set enige. Elgen
  9. Hei Aftenposten hadde en artikkel d. 8.6.2020 s. 19-20: Et hundekjøp kan bli rådyrt: https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/b5A9ze/et-hundekjoep-kan-bli-raadyrt-denne-familien-gjorde-alt-riktig-mener-e (Krever abonnement for å lese!) Artiklen kan skræmme enhver potensiell hundkjøper på økonomien! Med mellomrum kommer tilsvarende artikler om prisen på en baby det første året. Premissen er altid at det anskaffes en høyglansforkromet Emmaljunga luftgummihjuls pelsforet barnevogn fra ny og tilsvarende med annet barneutstyr og -merkeklær. Babyen er selvfølge fullstendig likegyldig overfor dette og ligger like gjerne i fetter Antons avlagte barnevogn! Nå, men hund: Altså valpe/hunder fås fra 0 kr for blandingsvalper/omplasseringshund til iflg dagens Finn.no: 28.000 kr. for en pommeranian valp! Blandingshunden Labradoodle skal visst være ganske dyr selvom blandingshund - uten at jeg dog har funnet prisen. Nevnte familie har anskaffet en Bichon valp (normal pris iflg Finn.no ca.10.000 kr, men opp til 20.000 kr). og det har så kostet dem rett under 40.000 kr de første 4-5 måneder med seng, tepper, skåle, bur hjemme og i bil samt veterinær!! Vet. er selvfølgelig ganske dyr, men det er store prisforskjeller!! Så finn den riktige. Og de første måneder bør det bare være en vaksinasjon, som valper normalt leveres med. Vet. foreningsleder Moseng påpeker ganske riktig at mange - alt for mange - raser er befængt med innavlsproblemer: alle kortsnuter, utstående øyne, KingCharles med for små hoder til hjernen mv. og der av følgende Vet.utgifter. Se endelig BBC's skremmende documentary og oppfølgeren om innavl, hvis dere kan finne den på nett/youTube via: https://en.wikipedia.org/wiki/Pedigree_Dogs_Exposed I oversikten oppgir Aftenposten veiledende pris for Valp: 15-20.000 kr. kanskje litt i overkant. Utstyr startpakke: tepper, 2 bure, seng, halsbånd, bånd mv. 6.000 kr. Løpende pr. månedtil hundeposer mv. ca. 200 kr. ?? Hunde bæsjer ca. 2x dagen a max 0,5 kr = hundeposer for ca. 30 kr/mdr Mat: i gjennomsnitt 800 kr./måned Forsikring: ca. 500 kr/mdr = 6.000 kr i året? I alt ca. 1100 -1.600 kr pr måned. ved levetid på 10 år: 130.- 200.000 kr. iflg Afteposten Jeg burde jo være ruinert nå med 2 huskyer!! Jeg kjøper Vom i den lokale hundebutikk, fordi jeg ikke har stor fryseplass for ca. 25 kr/500 g pølsen, som holder 3 dager til 2 hunder + kraftfor: Pr måned for 2 huskyer: ca. ca. 700 kr inkl diverse snob. dvs. 350 kr for 1 relativ stor og altetende hund!! I hundebutikken kan jeg jo se priser på halsbånd med swarowsky diamanter og hundeklær mm. til exorbitante priser. Hunden bryr sig faktisk ikke om det. Slett ikke klær! Tynnpelset hund skal selvfølgelig ha et dekken, men det kan jo være lurt å kjøpe hund med pels tilpasset norsk klima uansett! Kjøper man hundetepper, seng mm. hos fx Biltema, Jysk, Jula, så kan man kanskje diskutere kvalitet, men jeg har faktisk noe derfra og kjenner holdbarhet - også fra min gamle buhund som ble 17 år. Den hadde 2 lærhalsbånd og 2 sporseler gjennom livet. Jeg syr så selv bånd av nylonwebbing eller spleiser av fortøyningstau med BG kroker eller svirvel karabiner fordi jeg ikke kan kjøpe det ferdig, som jeg vil ha det. Bur fås fra ca. 500 kr til småhunder, men veterinærer har da nylig kritisert utstrakt bruk av bur hjemme. Mine huskyer beveger sig fritt rundt i huset har et par sacco senger og har hule under sofabordet. Bilbur er selvfølgelig bra sikkerhet og kan gjerne være ganske dyre, hvis man ønsker det. Jula priser: Hundeseng: 250 kr, teppe: 100 kr, hundeposer 240 stk 60 kr = 0,25 kr /stk (Voksen bæsjer ca 2 ganger dagen, valper hele tiden!) Bra klotang 60 kr.. kam, børste 30-50 kr. Jeg kan godt finne spesialkam i hundebutikken til 500 kr!! Jeg tror ikke at den er bedre. Halsbånd i lær 100 kr. Kobbel i lær 300 kr. Avlær hunden å bitte i kobbel! Det er en uting! YoYo kobbel hvis man liker det - husk, at det er stoppknapp på det! Faktisk originalt Flexiband hos Jula: 200 kr. Rustfri mat og vannskåler 25-30 kr stk. Hunden vil like gjerne ete av en plastskål/isboks, gammel gryte, som du kanskje har i forveien. Min startpakke blir altså ca. 2.000- 2.500 kr. Jeg har selvfølgelig trekkseler og -liner og karabinkroker til huskyene, men det blir likesom noe annet enn vanlig hundehold. Men trekkseler til ca. 500 kr bruker de kanskje 2 av i levetiden. Da elginnnen er gammel klatrer har vi huset fylt med merkelige karabiner. Hundeforsikring. Da jeg fik huskyene sjekket jeg og det ble veldig dyrt og de har mange unntak og dekker som regel ikke i hundens siste leveår, hvor de sikkert blir mer syke like som oss andre. Anskaffer man sig sunde hunder/raser kommer man til å betale mer til forsikring enn til veterinæren. Jeg spurte veterinæren, da jeg fikk hundene. Hun svarte: du fik dem fra Petter? Så trenger du ikke forsikring, sett mindre av til vet. hvert år enn til forsikring. Jeg sørger for vaksinasjoner og tannrensning. Gjennom 7-8 år har det ikke vært annet enn en tjuvparring, hvor det ikke passet med valper. Kloklipping bør man som hundeeier kunne klare selv. De misliker det som regel, men det går bra. Hunde lever lenger nå enn før, bl.a pgr av bedre foring, men også fordi mange kanskje får overbehandling hos veterinæren. Det skal man nøye overveie, hva som er et verdig lengere hundeliv- og en hund skjønner ikke alle pinslene den må igjennom ved store operasjoner, hvor den kanskje ikke får det bedre. Altså vil jeg avvise artiklen som skremmende vås, hvis man bare tenker sig litt om. Elgen
  10. Hei De fleste var vel kinesiske produsenter for Helsport!? Men de skal ha, at de så langt har veldig bra servise. Så hun telt-sydama må Tobakks Andresen altså ta vare på. Globaliseringen har vært omtalt noen ganger av økonomer og journalister nå her i forbindelse med Corona og vanskelighet med leveranser av bl.a medisin og for noen land matvarer. Da har globaliseringen stort sett vært omtalt som i prisippet positivt, fordi i lærebøkene om økonomi står at "produksjonen finner sted der, hvor man er best og mest effektiv til det" Også i min gamle lærebok om Nasjonaløkonomi. Men vi kjenne vel alle eksempler på voldsomt fall i kvalitet når produksjonene legges til billig land i Østen. (fx. Optimus Nova brenner de første Kina år) Altså ikke fordi dette er best, men billigst, fordi arbeidene får luseløn, ofte under nesten slaveliknende forhold og evt. barnearbeide og endelig elendig miljø behandling. Transport med containerskip er billig og produktene blir stadig solgt til til ganske høye priser i Vesten. Dette kalles vel profitmaksimering. Sådan er kapitalismen. Eller var dette nå for politisk for FF? Elgen
  11. Hei Valpen skal såmænd nok følge med dere på ikke alt for lange ture. De pleier å ha bra kondis, men motivasjonen kan kanskje være som hos barn. Men for all del sørg for at det ikke er for varmt, hverken i bil, telt. på turen!!! Og rikelig med drikke vann med til alle, hvis det er tørt! Elgen
  12. I øvrigt: Lappetid på underlag. Det mest tidskrevende er formentlig å finne hullet. Visuell inspeksjon, lytte, heldigvis stille på fjellet. Vann + såpe hvis absolutt nødvendig - eller frem med tungen på kritiske steder! Jeg lappet sykkel forleden - visuell insp. tungen på kritiske steder pgr. av en masse bråk rundt om! Men jeg har lappet tørrdrakter til dykking med stor suksess og lng holdbarhet > 1 år med Tesa lerretstape,. husk bare å runde hjørnene. Tesa er haket over de fleste andre taper - Tysk kvalitet! Elgen
  13. Hei Jeg har det helt motsatt: Jeg døyer iblant med litt ondt over korsryggen, men så er en god langsiesta eller hel natt i køya en herlig kur for meg. Gjerne med et gammelt oppblåsbart termarest underlag i - ikke for hardt oppblåst. Jeg skal ikke si noe ondt om ridgeline, som blir gjentatt så ofte, at det er blitt en vedtatt sannhet. Og jeg skal også eksperimentere med mellom mine perfekte køyetreer på hytta i gode lange siestaer. men jeg er altså opplært på skoleskip med andre ting. Men Skipskøyer er da også litt annerledes enn "indianerkøyer", som selges nå. Man må eksperimentere frem til det som er best for ens egen rygg! Elgen
  14. Tavle og papir??? Spørg Eide! Men: Litt plaster og rep.sett (+ kunnskap!) må vel med hvis man vil være ansvarlig på bare litt lenger tur og om vinteren!? Jeg bruker det relativ sjeldent selv, men har da sydd rem på ryggsekk, rep bindinger og trenser, hvilket var nødvendig for å komme videre. Elginnen kom en gang over ungdommer, som hadde tilkalt Røde Kors, fordi en binding var litt i stykker - få km fra en betient DNt-hytte! Det burde være unødvendigt. På DNT hytter har jeg flere ganger sydd viktige sekkeremme (fx skulder-) som var sund for andre gjester. Litt tråd, seilmakernåler, lerretstape, ståltråd, evt lim klarer det meste og fyller/veier svært lite. Samme med nødhjelps sett. I øvrigt enig med @Lompa (som vanlig) Elgen
  15. Yeps! Helt enig, den klukkende lyden er Orrhane! På Pinsebesøk i hytta sat de og klukket i skogskantene. Noe tidligere, formentlig omkring påske (hytteforbud!) finner de bare flekker i snøen og vi har orreleik tett på hytta. Vi kan bare åpne soveromsdøren ut til balkongen og se på det. Men man kan bli vekket tidlig av disse klukkhøns. De er helt gærne. Elgen
  16. Hei Jeg er en av dem som også bruker 2-posesystem. Vinterposer er alle store, tunge og volumiøse i større eller mindre grad - og så har de begrenset anvendelighet tross alt En litt varm 3-sesong pose kombinert med en lun sommerpose vil holde til vanlige vinterturer ned til -20-25 C. Jeg har begge i syntet etter å opplevd våt dunpose. Elginnne som er en frysepinne har en dun 3-sesong og en fiber 3-sesong som hun kombinerer til vinterpose. Hun ville fryse uansett i en sommerpose om sommeren. Faktisk har hun en gammel Ajungilak fiber super vinterpose. Den er stor og tung og fylder enormt og utslitt og lukteer selvdød soldater. Den er i realiteten kassert, men er da i kjelleren enda. For varm pose om sommeren i varmttelt løses som regel ved å åpne glidelåsen oppe og nede eller åpne helt og bruke posen som dyne. Helsport har visst en vinterpose, som i realiteten består består av 2 poser: en Sommer og kraftig 3-sesong. de ville jeg se nærmere på. Ved personlengde 185 cm ville jeg så avgjort ta en pose som er lenger for ikke å ligge og gnikke hodet og føtter mot posen og ha den i "spenn". Elgen
  17. Hei I en del sko/støvler punkterer membranen forholdsvis raskt, særlig i bøyet over tæerne. I mine Meindl Island Pro holder det ennå etter en del år og bruk, Jeg blir ikke våt i disse, bare ved vad, når vannet går over støvlekanten! Eller vann fra bukser som siger ned i støvlene. derfor kan det være viktig å bruke vanntette gamasjer - også på sommerstid i våd bevoksning! Dette bør man ikke overse. Var en gang på våt tur omkring Kebnekaise - en ganske våt sommer. De lokale og ganske mange svenske fjellvandrere gik i gummistøvler uansett hva. Elgen
  18. Hei Ja, Øl flaske kapsler-no problem! Kan åpnes med tenner, giftering, kam, kanten av vernehjelm, vannpistol av plast, bordkant, diverse verktøy mmm, observert gjennom arbeidslivet. 😉 Elgen
  19. hei Selv de mest ydmyke modeller av tradisjonell Schweizer lommekniv har jo både bra boksåpner og korketrekker og flaskekapselåpner!! Så hvad er problemet? Man kan åpne boks med kniv, men skal passe på fingrene! Elgen
  20. sleike litt med tungen på underlaget?? I Pinsen var hyttevegen stadig delvis sperret av snødriver -helt fra innkjøringen. Pulk og truger eller trillebør var nyttesløst. Så blir man fornøyd med den gamle Norrøna Recon Pack med hylle forneden, når alt skal bæres inn. inkl mat boksen med diver juice, melk, skumma kultur poteter mm. Sekken er urimelig tung i sig selv ca. 4,5 kg, men 12 kg gassbeholder og 20 l parafinkanner går ned i sekken og matboksen spennes fin på rammen. På tur ligger telt fint på hyllen. Telt tåler å bli vått og er det pakket sammen vått kommer det ikke ned i sekken til tørre saker. Bærekomforten er altid bra med god lufting på ryggen. Rammen sitter og lever sit eget liv på ryggen. Solide saker uten glidelåser og annet dill som kan gå i stykker. Holder min levetid ut!
  21. hei Jeg har et Terra Nova 1-manns telt. Vekt ca. 1,5 kg. Teltet er på hytta, så jeg kan ikke kontrollere! Kvaliteten er bra nok, men konstruksjonen slik at det nok ikke tåler hard vind. Har lufting langs kanten, ingen ventiler. For så vidt bra nok, men kan gi noe trekk og avkjøling i teltet ved vind. Pluggene er minimalistiske, så der bruker jeg andre. Ikke noe fortelt. Dette fikser jeg dog med ponsjo. Derfor er det bare sommertelt for mig Jeg får plass til mig selv og mine 2 huskyer etter en del knuffing om retten til soveposen, men det med soveposen gjelder også i større telt! Teltet var på tilbud en gang så jeg kjøpte uten å se det slått opp. Derfor blingset jeg på sittehøyden som er under 1 m! Når jeg har sittet med innerteltet gnikkende på hodetoppen, føler jeg mig som en munk med tonsur! Dessverre er det ikke så rikelig med hår å ta av lenger. Jeg blir litt vanvittig av det og har derfor brukt teltet en del uten innertelt, som lett kan klipses av. Igjen OK, men noe mer trekkfullt. Ja, det var tåkete på foto! Elgen
  22. elgen

    Bøss i teltet

    Derfor foretrekker jeg egentlig telting om vinteren! Også pgr av "kuldegropen" eller rettere "sittegropen"! Men snøbørsten kan jo ha en funksjon også om sommeren. Elgen
  23. elgen

    Bikepacking

    Hei jeg syns at han Lofoten Bianci typen får litt høyt tyngdepunkt med sekken på en setepinne bagasjebrett. Det er vel bedst å få vekten ned mo hjulnavene vha av sykkelvesker og evt low-riders foran. Jeg brukte tradisjonelle sykkelvesker på tradisjonelt bagasjebrett, men hadde telt/ soveposen på tvers i en daypack ryggsekk, som så fungerte som pakpose. dermed kunne jeg pakke litt om og ta ture på beina bort fra sykkelen - lås den godt! Elgen
  24. elgen

    Bikepacking

    Man kan bli meget våt av å sykle i regnvær uten regnbukser! Norge er regnfullt - også om sommeren. Elgen
  25. elgen

    Bikepacking

    Hei Jeg skal ikke si noe særlig mot bikepacking, men jeg liker ikke for stor vekt på styre/forhjul og har derfor unngått low-rider frontvesker og tunge styrtaske ut over pass, penge foto "dagligvarer". Styringen kan let bli tung og noe vinglete, særlig hvis oppakningen "svupper" litt fra side til side. Jeg vet ikke hvor tykk den grønne pose i rammen er , men jeg ville nødig sykle med noe stort der, så man må hjulbeint. Sykkeltasker på bagasjebrett har aldri vært i veien for meg, men har da ikke syklet på helt smalle skogsstier. Eller ved trekking. Faktisk er de ganske fine å sette sykkelen fra sig opp mot treer, hus, gjerder mv. Elgen
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.