arbe

Tidlig juli 2021. Jeg får omsider gjennomført en idé/plan/tur jeg har tenkt på lenge. Nemlig å reise passe langt hjemmefra og deretter gå hjem igjen. Litt tilfeldig ble Dalsbygda utgangspunktet i sommer. Hjemme er Meldal, så det skulle bli omtrent 70km i luftlinje. Grovt regnet ble det nok 100km i gått distanse. I utgangspunktet satte jeg av en uke så tidspresset ikke skulle bli en ubehagelig faktor. Starten gikk på grusvei forbi idylliske setre. Forollhogna skimtes som en pyramide midt i bildet. Bilturen gikk gjennom idylliske Dalsbygda og oppover den enda mer idylliske Vangrøftdalen. Velholdte og godt brukte setre hele turen oppover til parkeringen ved nasjonalparkens start. Jeg hoppet av, og bilen kjørte sin vei. Nå var det bare én ting å gjøre – gå hjemover! Lite slår påfyll av friskt deilig fjellvann! Lett antrukket, og lett henslengt, ved Rundfloen. Turen er i gang! Vandringen startet svært så idyllisk. Som å gå i en reklamefilm for Freia Melkesjokolade. Videre oppover Snuddudalen. Delvis på sti opp til Rundfloen. Her møtte jeg folk, de første og siste på turen. Merkelig folketomt i disse flotte fjelltraktene. Været er upåklagelig, sol fra skyfri himmel og nok vind til at det ikke finnes så mye som en mygg i mils omkrets. Første camp ved Øvre Budalstjønn. Drøye 1000 moh. og realt høyfjellsterreng. Som om ikke den storslåtte naturen og det perfekte været var nok havner det fort en fin fisk på land. Middagen sikret og en klassisk terningkast 6-dag er et faktum! Det er så man kjenner smaken av deilig fjellørret av slike bilder. Dag to går mot kjent terreng, for her har jeg vært før. Lunsj ved Nørdre Tjuvholdtjørna. Her bor det tusen brødre, og å ordne lunsj er en smal sak. Videre går turen fortsatt nordvestover, med den sterke vinden i ryggen. Vide daler og runde fjell – nydelig vandrerterreng. Går meg bent på en jordugle som legger seg på vinden og studerer meg fra oven lenge. Slår også av en prat med en flokk kyr på utmarksbeite, trivelig. Omsider er dagens etappe over når jeg når Hesttjørnan. Idyllisk område jeg besøkte for et par år siden. Dessverre var det akkurat like vanskelig å lure fisken som sist gang. Utrolig flott i denne delen av Forollhogna, og fritt for folk! Det er mye myr her, men også fine morener og smale passasjer å finne. Null problem å finne fine leirplasser her. Og svært få bålgruer og andre spor etter folk! Noen ganger er det helt all right - selv om fisken ikke biter. Turen går videre – og været skifter. Den sterke vinden som er en velsignelse når solen steker gjør tilværelsen sur og kald når det samtidig regner. I tett tåke og pissvær går turen mellom Hiåsjøene og vestover til Sandfjelltjønna. Får flere flotte møter med villrein. Noen enkeltbukker samt en flokk på borti hundre dyr. De er så utrolig elegante, og det er ikke fritt for at man blir ørlite sjalu på hvordan de formelig svever over bløtmyrene, der man kommer stampende med en litt for tung sekk. Sandfjelltjønna er et lite tjern pent plassert i en lun gryte. Når det skinner opp til kvelds blir tjernet lettet for noen fisker. Sol, fråtsing i deilig mat, vakker natur – i slike stunder glemmer man raskt tung marsj i drittvær! Sandfjelltjønna - en perle. Etter en dag med drittvær... middagen ved Sandfjelltjønna vil huskes. Magisk! Nå går turen nordover. Mye myr på veien mot Nørdre Langtjønna. Fisket blir noe amputert av en rekke drøye regnskurer. Noen ganger er det kjekt med mobiltelefon, selv på tur, og kvelden blir tilbrakt i teltet med EM-semifinale mellom England og Danmark. Greit med oppladning for neste etappe, som var kalkulert å bli den tøffeste. Her forsøker jeg å koke vann ved hjelp av telekinese. Fungerte dårlig. Fant le ved Nørdre Langtjønna, ypperlig camp. Med mindre vind kunne det blitt vier-bål. Femte dag er «langetappen». Straka veien nordover. Forbi Skaumvannet og videre ned for kryssing av E6, snakk om villmarkstur! Men er man først i sivilisasjonen må man nyte godene, blir is og brus før motbakkene på andre siden av dalen forseres. Og her er det seigt altså. Nærmer meg tre mil i skog og myr, og nå har vinden løyet så alle herlige småkryp kommer frem. Omsider ser jeg Ørøvannet. En liten (og fiskemessig uinteressant) myrtjønn. MEN, det som gleder er at her er det furu. Og med vinden ute av bildet kan det fyres BÅL! Turen første sådan. Bål fyres, kaffekjelen gjøres klar… aaaaaah! Så kommer floingen. Inn i teltet. Snart oppholds og nytt forsøk. Ny skur. Men på TREDJE forsøk lykkes det. Bålomanen får sitt velfortjente bål, og samler krefter etter en tung dag «på jobb». Tilbake i skogen - et terreng som er meg kjært. Kan si mye fint om pulverkaffe, men det kan ikke måle seg med real bålkaffe! Sjette dag går turen inn i terreng jeg kjenner som min egen bukselomme. Ilfjellmassivet har jeg trasket, trent, fisket og teltet i mang en gang. Dessverre får jeg en uhyggelig telefon som forteller om en fremskyndet sommerferie, så i stedet for å nyte området en dag eller to må jeg krumme nakken og gå på nok en maratondag. Været er upåklagelig, og naturen nytes ved samtlige pauser. Det vil alltids by seg muligheter til å besøke dette terrenget igjen senere. Like før jeg bikker meg ned fra fjellterrenget møter jeg folk, første person siden Rundfloen første dag. Inngangen til Irfjellet - min egen bukselomme. Kort oppsummert en svært flott tur. Fisket var ikke det helt store, men heller ikke helt svart. Ja visst er det mye myr i denne delen av landet, men de runde myke formene tiltaler meg virkelig. Greit fiske. Fin natur. Masse villrein. Jo, terrenget kan anbefales på det varmeste. Mot slutten av turer er det alltid fint med litt mental debrief... Og ideen med å gå fra A til B? Prima. Nå vet jeg at 100km er kurant på en uke. Kanskje kan det dobles neste sommer?

Kjør på. Så lenge man er til fjells og ikke møter folk går alt bra. Så lenge man ikke snakker så høyt om det.

Over to kilometer kryssing med over en mil åpent vann i begge retninger? Da skal det være ekstremt rolig vær. Kjenner folk som har krysset Femunden i kano, samtlige har i ettertid sagt at det var dumdristig. Billig med båttaxi over sjøen.

Bytte turbukse? Aldri i verden. Har hatt samme i 15-20 år, og duger enda. Noe tynnere/lettere etter slitasje, men det gjør den bare enda bedre. Noen små svihull etter X antall bål gir bare plagget sjel. Blir en trist dag den dagen Gaupa-buksen pensjoneres. Den har vært med på ALLE mine turer i skog og mark.

Bør vel være relativt magert kjøtt. Fett harskner. Selv bruker jeg viltkjøtt. Og da helst rådyr. Da kreves det lite fiksfakseri for å få det godt.

Tynne skiver. Salt+pepper. Legg på rist i stekeovn (med liten åpning for å slippe ut fukt) på 60 grader over natten. Sånn, da har du satt deg inn i det. Vel bekomme!

Var høyere jeg. Sipmek var sommerlig. Jetnamsvannet vårlig, og Øvre Jetnamsvann/Ranserdalen var grå, trist, snøfull og isdekt. Men fjoråret vart svært unormalt da, såvidt jeg har forstått. Fisk fantes heller ikke forresten.

Får håpe på tidligere vår enn i fjor. Var der i starten av august og fant is på vann og vårflom i bekkene.

En god dæsj lime er effektivt for å få litt smak. Har man i tillegg fisk stekt i mengder med smør og noe løk har man et herremåltid.

Den kan også være ganske stri, med en halv ally på kanoen, plenty mygg og sterk varme. Du har kanskje GPS-spor fra da vi bakset oss over der? Den bør du dele, vi traff vel brukbart på veivalget, mener jeg å huske.

Når jeg glider mine ski gjør jeg som følger: 1. Smelter på glider. Skal du ha det i en sammenhengende stripe må du legge nedpå kanten av smørejernet, vær kjapp og ikke ha smørejernet på samme punkt lenge. Da brenner du sålen og ødelegger den. 2. Avkjøle 3. Sikle i full bredde, 2-3 ganger 4. Ta siklingen på høykant og ta hver halvdel 2-3 ganger 5. Børst noen drag med bronsebørste PS for å ta rennen i midten er det genialt med slike runde "siklingspinner" man får kjøpt på sportsbutikker. Dette duger i lange baner til treningsbruk.

Sliten sikling? Den bør (les: må) ha skarpe kanter. Mange ski er konkave slik at man må ta en og en side av gangen.

Er i "utforskningsfasen" på vinterovernattinger selv, og har et par viktige tips, som jeg har lært: -ha opptenningsved og nok ved til å få på god lunk i UMIDDELBAR nærhet til soveposen. Å tenne opp på morgenkvisten uten å gå ut er GULL. -tisseflaske - glemmer du det faller litt av poenget med ovennevnte punkt bort... Vinternatt er digg, når man holder varmen.

Veldig se-bar serie! Nesten så man kan bli fristet til å foreta en light-tur med samme konsept. Vil kunne få se og oppleve naturen på en helt ny måte. Seansen med blautmyren var dryg å se på. Opplevde noe lignende en gang, en kompis vaset seg uti en skikkelig blaut svartmyr og satt bom fast. Jeg hadde av uforklarlige grunner ikke på klær, og kunne bistå med å få stakkaren opp. Moral: skal man krysse blautmyr bør klærne kastes!

Det er stuerent i språkrådets stue. Jeg kjenner ingen norsktalende amerikanske indianere, så har ikke fått hørt hva de synes om saken. Og ja, fordommer er fordommer, det poengterte jo jeg og. Var jo ganske interessant når Kvernmo besøkte dene-folket. Han hadde jo et klassisk norsk syn på indianere, som et flott folk i pakt med naturen. Så møter han en gjeng rusmisbrukere som skadeskyter dyr til sin egen store fornøyelse. Jensemann fikk seg en skikkelig øyeåpner der.

Indianer er et stuerent ord å bruke, og bør på ingen måte blandes med amerikanske "indians". I følge språkrådet. Neger er en annen gate, og et ord som er gått ut på dato. Forskjellen på indianere og mørke afrikanere er at fordommene våre (som oftest da) mot indianere er i overkant positive og romantiserende, mens fordommene mot afrikanere er i langt større grad negative. Det er nok derfor disse betegnelsene ikke vurderes likt.

Merkelig å klandre Kvernmo for at indianerne i Canada har store rusproblemer. Eneste han kan påvirke med den seansen er å få frem at våre fordommer mot indianere er altfor positive og romantiske.

Helt på trynet at enkelte kommer i media med slike utspill. Selvfølgelig kan man gå på tur selv om det er jakt! Det er jo tross alt jakt året rundt, unntatt noen få utvalgte helligdager. Det sagt, første helgen/uken i elgjakten prøver jeg å ta hensyn med å ha på meg sterke farger og holde meg fortrinnsvis på merket sti. Møter jeg en jeger spør jeg gjerne hvor de jakter/har tenkt å jakte, slik kan man unngå å løpe seg rett inn i jaget, eller skremme opp rypene unødvendig. Jeg er så naiv at jeg tror man møter forståelse, om man selv viser forståelse. Kjenner man tilfeldigvis noen elgjegere i området man har tenkt seg kan man jo spørre om hvor de IKKE skal jakte, men skjønner at det kan være uoversiktlig i sentrale strøk.

Restitusjon betyr ikke at man skal ligge i ro på sofaen, men at man ikke skal trene hardt

Her passer det fint å lime inn et dikt av en naturmann alle i Trøndelag har et kjært forhold til - Jon Østeng Hov! Skal hilse fra fjellet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Ser ut som en relativt komfortabel og grei måte å bære på. Men jeg lurer på hva som skjer om man skulle være uheldig og snuble. Går man på snørra ser det litt skummelt ut?

Ingenting er som gode solide gummistøvler. Her av merket Dunlop. Da går de fleste bekkekryssinger lett som en lek, uten å bli våt på føttene.

Har ikke opplevd dette, før i dag. En gjeng gutter på 20-25 år. Labbet ivei med noe alldeles forferdelig vederstyggelighet av noe musikk på full guffe. Merkelige greier. Men dette var på T-sti da, og der ser man jo litt av hvert, så det plaget meg på ingen måte. Bare interessant å se hvor forskjellige vi er.

Høres ut som meg selv. Alltid reagert sterkt på insektbitt. Kjøp inn allergimedisin, cetirizin. Start inntak dagen før tur og fortsett til to dager etter tur. Klær: lett vindtett jakke fungerer for min del. Mygghatt selvfølgelig. Og hansker (skihansker er tykke nok til at det ikke stikkes gjennom). Klærne behøver ikke være dyre, bare myggen ikke klarer å stikke gjennom

Hun virker over middels opptatt av kjønn, så da er det sikkert greit å få det riktig.