Skaaningen

Billig ull kan fås på https://www.forsvarsbrukt.no/ . Generellt, så kan man få ganske mye greie ting om man leter etter brukte arméting. Selv fikk jeg en ubrukt ullbokse for 160 SEK på en liten shappe i Sverige. Ellers er det mye som handler om avveining mellom 'trenger' og 'vil ha'. Å sove gott, være tørr og varm, og ikke få skavsår på føttene er greit.

Man skulle trott at dette var en natt i snø og kulde, men ikke: Tvertom, en natt i gapahuk. I sørsverige, ved påske: Jeg hade med min gamle (15 år? 20 år?) topp-of-the-line pose, som jeg ikke trengt å bruke på mange år; den var ju for varm. Men så skjer noe: Først synker temperaturen. Litt kalt. Så snur vinden. Dessverre betyr det at innflygningen til flyplassen endres, og det ene flyet etter det andre flyger in tett ovenfor gapahuken. Wrooom. Wroooooooooom.... Temperaturen synker noe mer, og luften er fuktig: Dette gjør at alt føles verre enn hva temperaturen sier. Jeg kryper in i soveposen, og - til min fase - ser at jeg ser ju rett gjennom! Tidens tann hade flyttet rundt nokk på isolasjonen, att det mer var flekker av isolasjon, og ikke ordentlig isolert. Posen - som man da kunde se gjennom - fikk nytt navn: 'Neglisje-soveposen'. Normalt skal man like slikt materiale, men her var settingen ikke helt bra. Lang kall natt, med innflyningen av morgenflyene i slutten.

En smule kansje - men du verden så inspirert jeg blev! Mener selv at alle er helt normale - men vær og en på sin egen måte.

Har en annen bomullspolyester-lavvo, som nog priser seg ut. Kan bare si at den fungerer veldig fint for 4 årstider. På høst og vinter tar jeg med en vanlig pressenning, som jeg viker vekk i 50% av lavvon. Da er det ingen utfordringer å fyre. Får en 'fuktig' og en 'tørr' sone i teltet på den måten. Dersom du skal fyre, så prøv å få noen lavt plasserte kanaler med frisk luft in i lavvoen. Da får du litt av en 'pipe-effekt', med mindre røyk inne i teltet.

Ikke lett med referenseramme her, men her kommer det: På påskeskitur med mellomtung ryggsekk går jeg med åpen jakke, og tunn ull. Da er det ingen utfordringer med svette - for min kropp. Dersom det blåser stenger jeg mer eller mindre: jeg begynner med kunn en knapp eller to. Etter hvert lukker jeg mer eller mindre av glilåsen, og evt tar jeg på hetten. Ved pause tar jeg på noe utenpå. Ved kallere (prøvd i -20, men negligerbar vind), tar jeg ullfrote underst - ellers ikke mer. Jeg har prøvd med netting, ull og ullfrote ved denne temp, men det var for mye. Trakk pulk med lite vekt. Dette er ikke en regnfrakk, men den tåler en skur, og lite regn under noen timer..halvdag. Yttre laget sveller og blir litt hardt; omtrent som tynn kartong. Når det gjelder hardheten kan man nog jamføre med en gammel skokartong, som er svekket av vann. Den innre laget er helt tørrt! Jeg har vart ute noen timer i småregn, og det er kunn nederst på ærmene noen millimeter er gjenomfuktet. Tror egentlig dette er vann nedifra, ikke som gått gjennom to lag. Når det regner mer tar jeg på en poncho over. Da er jeg svettfri og har god rørlighet. Bruker en fra Magasinet, da den har armer og god lufting i sidene. Det finns noen anledninger jeg ikke velger denne jakken: Vektfokus: da er nokk en lettveks plastjakke med lufting under armene bedre. Fra regn til minusgrader: da vil evt fukt i ytterlag fryse. Kombinasjon av mye regn og mye vind: da vil ponchon blaffre for mye Best syns jeg jakken er ved tørr luft. Jeg hade nog idag vurdert en enkellagsjakke og poncho, til priset av mer lyd fra ponchon. Jakken selv er nest intill lydløs. For mitt bruk har jeg nog funnit den rette jakken: mest i relativt gott vær, og ikke mer fukt plus vind enn at jeg kan ha en poncho utenpå mot regn. Jeg har et super innenfor jakken klima, og regulerer varmen med mer eller mindre ull og fleece.

Jeg har en lang jakke i dobbelt lag Ventile (tettvevd bomull). Jeg bruker den fire sesonger. Meget fornøyd. Har ikke brukt den i snøsludd, men ved torr snø. Da en hyggelig opplevelse. For meg er dette Jakken, så lenge det ikke er veldig mye fukt som kommer oppifra.

Begynn på Fretex. Førre våren fikk jeg tak på 4(!) røde anorakker, varav en eldre. 100kr per stykk var prisen. Har sydd om dem til fotposer... I Storbritania finns i hvert fall to leverandører av klassiske anorakker og 'anojakker'. Den ene: http://www.snowsled.com/outdoor-clothing/ventile-clothing/classic-smock/ og den andre er http://www.west-winds.co.uk/antarcticsmock.htm . På nettet finner man å referanser til en firma som heter sas eller sass, men den tror eg har opphørt. Materialet brittene bruker heter Ventile, som er tettspunnen bomull, oppfunnet på 40talet. Hillary og Tensings dunjakker hade dette som yttermaterial. Idag *tror* jeg at Klattermusen har brukt dette, men under annet brand name. Epic er noe liknende, men tråden i tyget er behandlet (silikon??) før å få et vanntettere tyg.

Har nå brukt et Tentipi Safir 7 i bomullspolyester med Pro innertelt, og teltovn 'Fibistove III' sommer, høst og vinter, og her kommer samlede erfaringer. Jeg er ikke assosiert i det hele tatt med telt eller ovns produsent/forselger.Har nå brukt et Tentipi Safir 7 i bomullspolyester med Pro innertelt, og teltovn 'Fibistove III' sommer, høst og vinter, og her kommer samlede erfaringer. Jeg er ikke assosiert i det hele tatt med telt eller ovns produsent/forselger. Dette er et ganske dyrt set, og tungt. Det er ikke noe man ønsker å dra langt på, men med pulk, sykkelvogn, eller bil går det fint. Teltet Pro: o Velgjort som bare den. Varenda detalj har en funksjon. o Fungerer fint på snø (prøvd uten innertelt, men med en vanlig presenning som gulv o Fungerer fint i regn (topphatten stenges innifra med en tau) o Lett å fyre i. 3 store luftinntak i lav høyde gjør at du fint kan fyre uten å ha døren åpen. Deilig å på sommeren. Luftinntaken kan stå åpne i dårlig vær uten at teltet lyfter, eller at været kommer in i lavvoen. o Tålig tygmaterial. Det er en bomullspolyester, så man får utrolig deilig 'inneklima'. o Ingen kondens inne, om man bruker innerteltet. Jeg har ikke opplevd kondens uten innerteltet heller. Con: Tungt Dyrt. Dette er det eneste som trekker ned karaktæren. Læringer om teltet o Et 7-personers telt fungerer fint til en familie på fem med pakking. Gott om plass; det blir en naturlig avdelning for pakkning, for barn, for voksne, for skor/fyring/ved. Vi har sovit 7 i teltet, men då med annen organisasjon av ting og tang.. o Tørkeringen man kan kjøpe til er fantastisk. Alle klær tørker fint om man fyrer. Jeg bruker tørkeringen både med og uten innerteltet. En familie trenger kun en tørkering. o Pro-teltet kan åpnes i gulvet for å kunne fyre. Dersom man setter opp teltet på en fotbollsbane (=sportsleir) og vannet står på banen... så blir det bløtt innuti innerteltet å. Det lekker gjennom åpningene i gulvet. Jeg hadde egentlig ønsket en annen konstruksjon der, men då får man ju ikke bålet. I 'vanlig regn' blir man ikke bløt inne i det hele tatt, det er kun ved oppsetting 'i stående vann' jeg opplevd lekkage fra gulvets åpningsmuligheter. o Pro-teltet er meget lett, til forskjell fra hovedteltet. o Vi burde ha kjøpt en pakkpose for 9-personers telt; da er det lett å pakke både ytter- og innertelt i samme pose. I syv-personers-posen går det, men det er trangt, og ikke tilrådeligt dersom teltet er regnvått. o Dersom det regner mye, og teltet står på samme plass en tid, så blir det vått og leirigt i inngangen der alle går in/ut. Noen av konkurrentene har en inngang, og produsenten av Tentipi selger fra i år et 'påheng' med inngangs-'tunnel'. Jeg er klart spend på hvordan denne er; den vil være positiv i regnmiljø. o Uten innertelt får man in alle jentene i en skoleklass før å spise pølse i teltet. o Meget vindtårlig. Masse barduner dersom man ønsker, men kan settes opp med kunn 8 teltspiker dersom man ønsker. Settes lett opp av én person. Jeg har ikke prøvd oppsettning i vind, kun bruk i vind. Ovnen Ovnen jeg bruker er en Fibi-style zeltovn(?) versjon III. Denne er... o Lettfyrt o Rustfri (=kostbar) o Rørmodulerne pakkes i ovnen, som kommer i en trelåda. Rørmodulerne er av tynt material! o Ovnen har et litet glass i hver dør(!) Dette gir bål-lys uten røyk i teltet. Fantastiskt på vinterstid/nattetid! o Opplevs som sikker i bruk. Selve ovnen er av ganske tykk metall, og den har ikke vridd seg tross intensiv fyring. o Ovnen plasseres med fordel oppe på noe ved snø. Ved pulkbruk tar jeg med en brukt ovnsplåt (vanlig inbyggningsovnsbakeplåt) som jeg bruker som underlag. Da står ovnen bra på snø uten å smelte snøen, og sommerstid tenker jeg ikke på at det kan komme ut litt glød under ovnen, der luftinntaket sitter. o Er toppmatet - man trenger ikke å åpne sideluken før å legge in ved. Dersom det kommer ut litt gnister, så tåler ytterteltet dette. Jeg har ikke prøvd ovnen i innerteltet, men det burde gå det å. o Ovnen har én kokeplate. Dette gir bedre plass i inngangen på teltet, men mindre kokekapasitet en 'horisontellt orienterte ovner'. o Er ikke så lett. o Bør sotes etter to netter. Jeg har en diskborste med før dette; Sotning er gjort på noen minutter. o Før å sette opp pipen kan man stå på boksen som ovnen transporteres i. Denne doblerer å som fyringsvaktstol/kjøkkensjefs-stol. o I mitt tykke en meget pen konstruksjon. Neppe hard-core-utseende, mer 'tysk turist som aldri sett en rein'. Konklusjoner Dette er utstyr for basecamps og 'glamping' (glammig camping ). Det bidrar til 'større fellesskap' en kunn familien. Erstatter hytte for meg. For sitt bruk har jeg bare godt å si om teltet og om ovnen. Grunnet vekten på teltet hadde jeg ikke valgt teltet i bomullspolyester for vandringsturer med litt lengde, men så er jeg heller ingen stor man på jorden. Dersom jeg på nytt skal telte på en fotballbane med stillestående vann vill jeg enten i) velge et annet telt; ii) skaffe et annet innertelt; iii) telte utenfør sjøen på fotballbanen. Having that said: De som teltet i Smart-club telt var vesentlig bløtere ved samme anledning. Det var kun de telt som var specc:ade for minst 6000mm vannpeler i gulvet og 'oppsydde kanter i bunn på innerteltet' som vart helt tørre. Click here to view the article

Det er en forferdelig følelse når man innser at det man har er godt nokk, samtidig som man liker å tenke utstyr. De valg jeg sett for meg selv er: a) Bruk mer tid på utstyr til barna; bruk mer tid til samtaler om utstyr på FF; c) begynn jobbe i sportsbutikk; d) elda opp, eller miste noe utstyr 'av mistak'; d) fortelle seg selv at gammalt=risikofyllt, må erstattes. I tillegg kan man bli vesentlig større på bredden... Og evt begynne med andre klimasoner?

Om man skal ta det helt ut, så har jeg en historia fra min far. Far'n min jobbade før Verdenshelsoorganisasjonen (WHO), og hade en del dager ute i forskjellige djungler i Asia. En gang blev han skikkelig dårlig i magen, men var heldig: Han hade kontakt med en sovjetisk forskningsgruppe på samme sted. Han fikk et ark med ganske store tabletter, i en umerket forpakkning. Den var rød. Instruksen fra Sovjeterne var: Du trenger kun én for å bli frisk. Så til saken: Ikke bare blev han frisk på 24 timer, men det fanns ikke en insekt som likte honom på 48h. Vi vet fortsatt ikke vad det var, og det var sikkert ikke nyttigt (hela huden blev knottrig), men om man virkelig vill, så ær sikkert røda umerkte piller standard issue i visse kretser.

Kan ikke min konas mål, men hun har ganske mye (fantastiske! ) former. Fjellreven har en del boksemodeller som heter 'W' i slutten, der W betyr Woman. Hun har funnet et par Fjellreven Noe W, med stretch på noen deler, og ikke-stretch på slitedelene: Disse boksene er hun svært glad i. Se for eksempel http://www.fjallrave...sutstyr/bukser/ og krysse i passform 'Kvinner'. Jeg tror at boksen er denne: http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-keb-bukse-dame-p-279-c-165.aspx Jeg har sen tidligare hittet en storlekstabell før Fjællræven hær: http://www.naturkomp...-Fjallraven.jpg NB: Jeg er ikke assosiert med Fjellreven på noen måte, og det finnes sikkert annet bra. Jeg er bara kjent med att disse fungerer for min kone.

Kommer fra Sørsverige, der det er vesentlig fuktigare enn der jeg bor i Norge. X grader i fuktig luft og noe vind opplever jeg på samme måte som X-5 grader i like mye vind, men ikke fuktig luft. Nøkkelordet er nog 'opplever'.

Specifik rekommandasjon kring bomullsjakke med glidelås, slå med knapper, og vottvenlig: http://www.snowsled.com/outdoor-clothing/ventile-clothing/osprey-jacket/ -- Denne er ikke så rimelig, men du får den sydd på mål. Her noe produktdata (og nei, jeg er ikke assosiert i det hele med tilvirkeren, og selger intet som har med saken å gjøre): * Dobbel bomull: Yttre laget blir fuktig/hardt ved regn, innre laget tørt * Slå, glilås, knapper * Lang * Midjebånd og 'bunnbånd' * Raglan armar - ingen sømmer på akslene * Alt kan reguleres med votter på. Jeg har satt et ekstra bånd i glidlåset for kartlommen for vottregulerbarhet. * Ekstra lommer: Det er bare å be om ekstra lommer på innsiden. Jeg har der mobillomme, lommebokslomme, samt to digre lommer for ekstra votter/luen * Jokselær langst ned på ærmene for økt slitestyrke * For meg meget bra fast hette. * En av frontlommene er foret med 'no grip'-tøy, som gjør det ekstra enkelt å 'slida in/ut' en GPS eller liknende. Det er å en hyske der, slik at man kan ha et fast feste i jakke for ting. * Tips: Be om mørk utside og rød innside. Da har du muligheten å se grei ut i bymiljø, og ved nødssituasjon Fjellet: Snu jakke og ta det røde utad. (Nei, jakke er ikke vendbar i utgangspunkt, men det er mulig.) Alltså, en super jakke så lenge man vil ha bomull. Hadde jeg kjøpt idag hade jeg å vurdert Fjellrevens jakke 'Tur'.

Ull og opprinnelse: Jeg tror ikke det er stor forskjell på Island/Færøyene/Norge. Derimot er australsk ull av en annen type. Dersom man jamfører alpakke og saueull: Hvor mye varmere er det? Og en del mer "eksotiske" ulltyper (merino, ...) er ikke så slitesterke som sau: Hvordan er alpakka i slitestyrke? Jeg såg å en kort tid på myskoxe (beklager mangel på norskt ord - det er et digert tyrliknende dyr som lever i kaldt klima, med langt hår), men da blir fort en sydenreise rimelig jamført med en genser.

Leste et eller annet sted at turistinformasjonen på Færøyerne kan hjelpe til å finne noen strikker privat. Burde være varmt. Noen som har erfaringer fra dette? En 'islender' av ubehandlad ull (alltså med lanolin kvar) burde være både varm, litt vannmotstandsdyktig, og ... helt livsfarlig. Man luktar nog sau, og er det en varg i nærheten vet man ju ikke hva som skjer. Har selv en Devold Islander. Helt ok, men kunde vart ennu tykkere.

Se feks http://ryskadockor.blogspot.se/2011/09/energibars-for-isprinsessan.html http://www.matklubben.se/recept/honungsfroebit_med_hasselnoetter_och_aprikoser_energibars__81137.html

Hei, min kone har T1 diabetes, og i samband med graviditet gjorde vi en meget grundig gjennomgang av hva som skal til før å 'få det å virke': 1. Du må lære deg å regulere morgen/langsomvirkende insulin jamført med hurtigvirkende. Kona justerer begge mengdene på turdager. Dersom hun ikke vet om at det blir en turdag, så blir det garantert litt høyt/lavt blodsukker. Snakk med diabeteslegen din her. 2. For å finne ut hva som virker, så har hun ført loggbok - detaljert. Da kan du se hva som virker for akkurat deg. Du trenger notater fra flere uker for å kunne se mønster godt nokk. Uten dette så ser vi ting vi tror er mønster, men som er slumpen. Dette er en innebygget menneskelig egenskap; hjernene våre er konstruert før å finne mønster - æven om det ikke finnes mønster. Konkrete saker vi har lært oss er: * Tider mellom spising er viktig, faktisk ofte viktigere enn akkurat hva man spiser. Det blir krøll hver gang vi tukler med mellomrommene mellom spising. * Jevnlig påfyll ved sterk fysisk jobb hjelper, feks en banan i ny og ne. * Laaangsomme kolhydrater er meget, meget bedre enn raske. Feks: Ved ris, blanda i litt ekstra grovt ris. Bruk litt grøvre brød. * Ting som er vanskelig å handtere for en diabetiker: Potetgull (mye), potetmos fra pose, og verstingen av allt: pommes frittes. Stort sett: Ju mer prosessert maten er, jo vanskeligere. Blodsukkeret går raskt opp, og raskt ned. 3. Man må snakke med turkamerater og venner om saken. En ikke-diabetiker kan la være å spise - en diabetiker kan ikke. Det er som en naturlov. Dersom det føles uvant: Dersom noen må ha bioteknisk (tisse pause - da er det alltid ok. Dersom noen må drikke vann - javisst. Spisepause er bare en annen pause, som får -og må- ta like stor plass som andre biologiske behov. Eneste forskjellen er at at timingen er litt mer kritisk enn for de andre biologiske behovene. Det er å så at ved føling man mestrer med druesukker, så kan man fort fremstå som helt kurrant, men det tar noen minutter før man er helt ok. Dette viktigt for turkamerater å huske på dersom man går på 'farlige' sted. 4. Øv deg selv: Ved lavt blodsukker, alltid ta druesukker først. Men én gang - ikke vent. Da sitter det i ryggmergen. I tillegg, ved raskt fallende blodsukker, så får du en sikkerhetsmargin ekstra, slik at du kanskje rekker å bryte den fallende trenden, og kjøper litt tid for langsommere mat. 5. Spesifikt tips: Vi lager, for vinteren, egne 'energy bars'. Det er en blanding av havregryn, sjokolade, honning, sukker, rapsolje.... Jeg tror jeg fant resepten her på FF, men finner det ikke i farten. Man blander allt til en deig, og kjører det i ovnen. Deretter kutter man små ruter. De blir noe kladdige (sjokoladen), men å ha en pose i lomme ved lengre tur, spesielt vinterstid, hjelper til å balansere blodsukkret. Gøy og godt, og mindre mystiske ingredienser enn i kjøpe-ting. 6. Ta med deg glukagonpenn, og lær alle i turfølge å bruke den. Dersom man går veldig langt og er meget sliten minsker sannsynligheten at man våkner av føling på natta. 7. Om du spiser på kvelden, la oss si klokka 19, og legger deg 22, så har blodsukkeret tre timer på seg å stabilisere seg på kvelden. Når du måler sist på kvelden, så ser du fort om du må spise litt ekstra når du legger deg. Dersom du spiser nære sovetiden, så får du ingen god indikasjon på trenden i blodsukkeret når du legger deg. 8. 'Utholdinghetsekstremsport' er ikke lett å få til å virke. Feks klatring i timevis uten spising er ikke tingen. 9. Vi heller litt ekstra ris i posen med frysetørket. Det gir mer kolhydrater. Uansett: Jeg er ikke lege, men har prøvd å lære meg hva som skal til før å få turglede sammen med diabetikerkona. Måling, ikke tukkle med spisetidpunkter, endring av mengde insulin (både langsomt og raskt) er mine topp råd. God tur!

I slutten av det lengste løpet er minnene og innsikten om at man vart med om mye det som gjør deg rik. Vakkert!

Deler litt andrehåndsopplysninger, innhentet fra selgere og Internett, da jeg nettopp skaffet to teleskopstenger: Selgere mener at rimelige teleskopstenger fort går sønder, og anbefaler enten dyr teleskopstang eller rimeligere ikke-teleskop. Det er ikke like mye som kan gå sønder på ikke-teleskop. Bland dyrere teleskopstenger er det på Internett en del positivt kring Shimano Beastmaster og Shimano Exage. Jeg vet ikke om dette er 'product placement' eller kunder av disse som fremsnakker disse før å motivere sine egne valg, eller for at stengene faktisk er bra. Leste her på forumet noen som mente at Beastmaster var veien å gå (om enn kostbar). Jeg har på basis av hva jeg lest på Internett, og litt snakk med fiskeutstyrshoppar, skaffat to Shimano Exage teleskopstanger. Ikke prøvd dem enn. Fremstår som korte (40+cm i sammenlagd form), og svært lætte. Kommer å bruke dem for fjellfiske, men sannsynlig ikke for havfiske. De kom i en liten halvhard veske. Fordelen er størrelsen ved transport. Eneste grunnen at jeg ikke skriver noe om noen andre stenger er at jeg ikke vet noe om dem.

Jeg har en Tentipi Safir med innertelt pro: Det er ingen problem med kontakt mellom teltene. Bruk barduneringen på utsiden av ytterteltet. Lufting: det er omtrent like stor lufting i innerteltet som diametern på den største topphatten. Ingen problem. Bunn: pro har flere glidlås i bunnen, hvilket at jeg vet mye regn, og kompakt flat bakke legger en tarp under innerteltet. Dette medfører et tørrere innertelt, både i bruk og ved etterfølgende tørking. Oven uttestet ved flertal ganger høst, vår, og sommer. På vinter bruker jeg kun ytterteltet.

Hei, jeg har prøvd en Tentipi lavvo på fotballbane ved mye regn: det var ingen god ide, da mitt innertelt har glilås i bunn. Vann kommer da in underifra. Dersom jeg hade teltet mye på hard, rett/plan grunn, hade jeg funnit lavvo med badekarsbunn. Jeg vet at Tentipi har flere forskjellige innertelt, men kan ikke variantene på dem. Ute i marka telter man neppe i en vann-damm; der finner man high ground, gjerne ikke så kompakt: der spiller badekarsbunn mindre rolle. For inngangen kan jeg rekommandere absid. Finns både til Tentipi, samt fastsydd til annet merke (som jeg ikke har). Dette tar bort regn rett in i lavvon ved åpen dørr. Vind har jeg aldrig hatt problem med, på min Tentipi. Masser av barduner. Jeg har å prøvd å legge en lett presenning/tarp under innerteltet, på 'porøs hageplenn med mye gress'. Da regnet det en del, og vi fikk ingen problemer med vann underifra. Håper dette kan være til hjelp. Jeg har ellers lagt en utstyrspost om Tentipi lavvo på annet sted her på FF. Du finner den nog bland utstyrstester.

Jeg har et par Yeti Ekstreme. Disse er ... varme. Stort sett bruker jeg dem halvåpne, men så er jeg heller ikke ekstrembruker. Dersom du skulle landa på disse (neppe det Lindap føreslår, som jeg tror er kunnigere enn meg på området), så lete på Youtube etter videoer om hvordan man får dem på. Meget bra å ha sett det før man prøver.

Med dagens kronekurs kan http://www.phdesigns...ing.php?cat=112 være av interesse. Jeg har ingen egen erfaring av dem, men i følge diverse fora er det bra saker. Hva bruker du for tykk ullbukse? Jeg har akkurat skaffet et meg svenska arméns modell 39-58 ('mellomtykk ull'), men vurderer et par Filsons tykkeste. Noe å rekommandere? Er ellers å intressert i å høre mer om Anna.

Her ett par sanne Svenske-historier, før å gjøre noe med selvtilliten til deg, Humle. Jeg er oppvokst i Sørsverige. Der er det - på en snørik vinter - 5 cm snø. Totalt under vinteren. Altså, ikke mye langrenn der, og berg - det finnes ikke. Reiste derimot mye til Alpene som barn med foreldrene, og blev en meget god alpinist. Senere blev det en norsk dam, og norske barn. Disse skulle man ju dra i pulk. Siden man ikke bruker noen smøring till innleide alpin-ski: Smøring till ski var ju bare tull. Faktisk hel-dumt, og sløseri... De tre timene jeg trakk pulk helt uten feste går fortsatt til historien som noen av de verbalt varmeste jeg noensinne vart med om. Da hadde jeg altså lært meg att smøring - det er ju lurt det. Turede sen i flere år på svigerfars tannpirker-ski i pent oppkjørte spår. Så blev vi inviterte til en DNT hytte, som vi vart på tidligere men sommerstid, i det vanlige turområdet. Nære og bra, så vi (kone og jeg) pakkede mye i ryggsekkene våre. Veeeldigt mye. På veien til turområdet mente kona att vi trengte appelsiner, omtrent 10 stykk. Disse parkerte jeg i en plastpose ovenpå ryggsekken. Så drog vi ut i spåret - gikk fantastisk fint, festesmøring er ju bra det. Men efter en kilometer sier guiden: 'Skaaningen, nu skal vi dit' og peker ut i snøen. - Men der er ju ingen spår??? - Nei, det er ingne løyper til den hytten. Tenk deg nå: 25 kilo ryggsekk, med appelsiner oppepå. Tannpirkerski og lette skistøvler. 50 cm nysnø, med 50 cm gammel snø under. Første nedoverbakken: Skaaningen svinger. Skistøvlene svinger. Men ikke svinger tannpirkerskien! Pang. Hodet ned i snøen. Nedtrykket av gigantisk ryggsekk. Apelsinhelvetet kaster seg over bakhodet mitt, pang, pang pang... Strekker venstre arm ned for å trykke meg opp - intet skjer. Trykker ned andre armen - intet skjer, det er ju nysnø... Av med ryggsekken, ser kona straks bakom meg i lignende posisjon. Hun klarer ikke løfte ryggsekken, så jeg trasker opp til henne, løfter ryggsekken hennes, og hun rygger inn og tar den på. Jeg ned til min ryggsekk. Klarer ikke alltid løfte den på meg, jeg bare faller på nytt. Løfter sekken, som kona kjøre frem, tar og holder fremfor seg. Jeg vender meg om, rygger inn till sekken, på med den - begge oppe på ski! Nedover igjen. Maks 10 meter, innen appelsinene på nytt pusser bakhodet, snøen prøver å komme ennu nærmere sjelen min, og jeg får prøvd noen nye internasjonale gloser. ... 1,5 kilometer tog omtrent 5 timer. Når jeg kom frem, fikk jeg den godeste ølen som sannsynlig noensinne er produsert. Til neste år hadde jeg kjøpt fjellski, forhøjningsplate, versting skistøvler, fjellskistaver, 4 lager votter (-20 grader og fortsatt 1,5 kilometer). Tror faktisk jeg leste presis allt som stod på hele Internet om alt av utstyr som hadde med vinter å gjøre. Til året deretter transportpulke, till tross for att Guiden mente at det trengte jeg bare dersom kona var gravid, eller jeg skulle trekke en liten bakke-til-luft-kanon for et lite krig. Deretter har det blitt Ventile-klær, ekstrem-gamacher, og arctic double-ting, tykk ull etc. På en måte har jeg kanskje kjøpt hele den Norske Imagen? Så til saken. Det har tatt meg nærmere 10 år at bli en langrensløper, eller rettere sagt, lanngrens-turgåer. Dersom du bare trener litt, og ikke tar før mange appelsiner høyest oppe på sekken, så løser du saken på mindre enn én vinter. Det er 10 ganger så raskt som jeg. Håper det hjelper på en dårlig dag!

For bruk i lavvo vintertid: to stykk aluminium ovnsplåter. En til primus etc, en til teltovnen. Lav vekt, liten plass, brukes m pulk. Har ikke bunnduk, har ikke hatt problem med smelting av snøen under.