Vinnerliste

Har vært mye regn i høst men 2 siste helgene har vært fine - særlig forrige helg hadde det vært utrolig mye regn men plutselig åpnet søndagen seg med sol noen timer. Bursfjell og området der er en favoritt og ‘hovedstien’ tåler mye regn uten å bli sørpete (en del av turen er på traktorvei) så valgte den da. I dag hadde jeg egentlig tenkt meg til ristølnuten men siden det ville bli en god del i skygge med lav novembersol var jeg plutselig på vei opp mot fjellet idag og. Fantastisk fint vær og varmt og ikke vind. Forrige helg ble pausen litt lavere men i dag kunne en sitte i ulltrøye oppe på toppen☀️ Jeg fant endelig stien opp fra budalstjørn - andre ganger har jeg gått i Myra oppover men nå fant jeg et tråkk som gjorde det enklere. Tok ikke brattbakken ned så da ble returen samme vei som forrige helg men det går helt fint!

Søndagstur med sol og sorpe. Den siste tiden har det blitt en del turer på omtrent tre timer. Langt flere enn det jeg vanligvis går. Selv om jeg nok kjenner disse turene i beina, så er jeg likevel klar for ny tur, og gjerne en like lang tur, neste dag. Som vanlig er jeg i bedre form om høsten enn på våren. Jeg kunne tenke med nok en litt lengre tur denne dagen, men var noe usikker på om jeg ville være klar til det. Uten å utfordre meg selv blir det i hvert fall ikke enklere med disse «langturene». Nå går det likevel saktere i bakken etter hvert, men det henger mer sammen med hvor mange vår og høst jeg har vært på tur. Det blir ikke lettere med årene, men det er stadig like kjekt. Etter dager med regn, med noe opphold inne i mellom, var værmeldingen for søndagen bra. YR mente det ville bli godt turvær. Det var bare å hive sekken i bilen og komme seg ut. Spørsmålet ble som vanlig om andre ville være med og hvor turen burde gå. Det var ingen andre som meldte seg på, jeg ville bli alene. Siden det var lenge siden jeg hadde vært på en rundtur fra Gramstad, passet det med en slik tur denne gangen. Jeg hadde selvsagt glemt hvor mye sorpe og søle det kunne være i stien oppover mot Bjørndalsfjellet og videre over Fjogstadnuten og Kvitemyr. Det var mer enn hva jeg vanligvis treffer på, men med vinteren foran oss, så er det bare å bli vant med slike forhold – igjen. Nå er det slik at jeg tar turen oppover stien mot Bjørndalsfjellet for å gå Bjørndalsmyra innover og videre opp til Mattisrudlå. Det er like mange høydemeter, men likevel en «snillere» tur. Jeg regnet med at det ville være vått i myra, og hadde helt rett. Det ble nærmest vassing et stykke innover. Likevel var det helt greit å komme oppover mot toppen. Stien er omtrent usynlig, det går mer på kjennskap enn at jeg ser stien enkelte plasser. Det var selvsagt andre på tur denne dagen. De andre som jeg traff ved Mattisrudlå hadde kommet opp Rindå fra Paradis-skaret. Det gikk greit å komme videre og opp til toppen av Bjørndalsfjellet, og så nedover mot veien. Bratte bakker og sorpe, får meg til å gå forsiktig. Det tok litt tid å komme ned til veien, og ikke minst videre oppover mot Fjogstadnuten. Det er ikke ofte jeg har gått denne veien med mer vann og sorpe. Heldigvis er stien fra Kvitemyr og opp til toppen av Dalsnuten godt opparbeidet. Det er steintrapper og steinsatt bakke, og bar granitt øverst. Selvsagt var det mye folk på toppen. Det satt folk rundt hele varden. For egen del ble det en kjapp runde og så nedover mot Revholstjørn. Det var helt greit å gå veien tilbake til bilene. Det var i hvert fall ikke myr sorpe og vann den veien. Tre timer og vel en mil, var dagens tur. En flott tur, men med mye sorpe. Jeg er glad for vanntette fjellsko.

Hjå needle sports får ein kjøpt deler i "lausvekt". Pick'n choose.

Titankjele på ca 3 liter. Feks denne: https://backpackinglight.no/products/snonix-titan-kjele?variant=42184336736411 Du pakker jo ting oppi kjelen som feks brenneren, mat etc, så da tar den i praksis nesten ingen plass.

Nei, nei, nei, nei. Feil igjen. Det er for seint på kvelden. Det betyr at vann leder varme bedre enn papir. Da jeg oppdaget fadesen ble jeg nysgjerrig på hvorfor det allikevel er mulig å koke vann i papir. Papir antenner jo typisk i underkant av 400 grader (Wikipedia spesifiserer 360 for skrivepapir og 175 for avispapir). Pappen til melkekartongene tipper jeg ligger mer mot skrivepapir enn avispapir i hvert fall (problemet med avispapir er nok mest at det vil revne lenge før noe som helst blir kokt) Jeg prøvde meg på et tankeeksperiment. Si at han varmet opp en halv liter vann og at det tok 300 sekunder (=5 minutter). Det tok sikkert lenger tid, men klarer jeg å finne ut at det ville ha gått med 5 minutter koketid uten at kartongen brant, så går det i hvert fall med 10 minutter siden man da trenger mindre varmefluks (varmeenergi pr tidsenhet). Jeg vet ikke hvor varmt vannet hans var, men det ble i hvert fall 100 grader til slutt. Så da sier jeg at det ble varmet opp 90 grader (fra 10 til 100). Vann har spesifikk varmekapasitet lik 4,1813 [J/gK]. Det vil da gå med 4,1813*500*90 = 188159 J for å varme opp vannet. Dette må tilføres gjennom kartongveggen. Kartongveggen måler jeg til 0,5 mm, men i bunnen varierer den fra 1 til 2 mm pga bretting. Jeg setter i snitt 1,5 mm. Bunnen er 7x7 cm. For enkelthets skyld sier jeg at all varmen går gjennom bunnen. Klarer vi å koke alt vannet via bunnen vil det også gå om vi i tillegg bruker veggene til å overføre varme siden vi trenger mer varmefluks pr areal jo mindre arealet er. Så da sier jeg at arealet A = 7 cm * 7 cm = 0,049 m^2. Da vet vi at vi må tilføre 188159 J i løpet av 300 sekunder via et areal på 0,049 kvadratmeter som er 1,5 mm tykt (0,0015 m tykt) 188159 J / 300 s = 627 W (J. Vi må altså føre 627 W gjennom pappen for å varme opp 500 gram vann på 300 sekunder (dvs. varmefluksen er 627 W) Temperaturdgradienten over pappen ΔT er beskrevet i formelen: dQ/dt = K*A*ΔT/x der K er varmeledningsevnen, A er arealet, dQ/dT er varmefluksen i W og x er tykkelsen ΔT = (dQ/dt)*x/(K*A) = 627* 0,0015/(0,1*0,049 [K] = 192 K. Utsida av pappen må altså hele tiden være 192 grader C varmere enn innsida for å hele tiden tilføre 627 W (K og C er det samme når man snakker relative verdier). Siden vannet koker ved 100 grader vil temperaturen da altså aldri bli høyere enn 100 + 192 = 292 grader C som vanligvis er godt under antennelsestemperaturen til papir. Nå foregår jo ikke dette med en helt jevn tilførsel av varme, så litt opp og ned går det nok, og antakelig er man såpass forsiktig at man bruker enda lenger tid enn bare 5 minutter, så alt i alt er det nok gode marginer. Kanskje er vannmengden mindre også. Det var jo til bare én kopp. Og hadde bunnen vært tynnere ville ΔT vært enda mindre siden varmemotstanden hadde blitt enda mindre. Og så bruker man jo også litt av veggene til å tilføre varme, noe som øker arealet og gir enda mindre ΔT. Bruker man 10 minutter i stedet for 5 kan man fint koke en hel liter vann her. Jadda jadda. Sånt blir man nysgjerrig og bruker tid på når man har godt om tid. Men nå er den saktegående trakteren min ferdig med neste kaffekopp, så jeg fikk da brukt ventetida til noe (nyttig?)

Er vant med at priser settes opp før et salg, men ikke under salget og at en "skryter" av det Derfor har jeg ikke kjøpt denne:

Begrepet "svartkjele" har vel noko å gjere med ein kjele,,,,,,,,,som er svart. 🙃 😄