Vinnerliste

Tur til Høgevarde i dag 1460 moh. Fra Høgevard på en klar dag er det utsyn over et område på ca. 40 000 km², mer enn Galdhøpiggens ca. 35 000 km², og bare slått av Gaustatoppens ca. 60 000 km². Opp hit var målet, startet på 877 moh. knallvær Men frostnatt, så startet seint. Dette er kl 12.33. Fikk høre i helgen at disse røde «T»ene stod for Tempelseter som ikke ligger lang unna 😂 Gammelt skilt Tydligvis mye dyr i nærheten 🙈 Høgevarde hyttene, den ene er DNT. Flere som var på kosetur og tok artige bilder! Skiva på toppen viser alle toppene.

Gikk rundt Snøhettamassivet 7./8.september. Tog til Hjerkinn, og gikk et par kilometer innover fra Snøheim for å finne en teltplass. Neste dag gjennom skaret ved Larstinden. Nydelig natur, men mye ur og måtte bære hunden den siste delen av ura før Langvatnet. Campet foran Drugshøi. Neste dag videre forbi Åmotdalshytta, over Leirpullskaret og camp i nærheten av Reinheim. Så en liten slutt-etappe tilbake til Snøheim. Behagelige dagsetapper, men sekken var pakket alt for tungt. Hadde også med 3-manns Fjellreven-telt på 4,2 kg. IMG_0444.mov IMG_0453.mov

Jeg pleier å blåse opp liggeunderlaget og legge det på varmekabler eller et varmt sted en times tid. Så slipper jeg ut lufta og gjør det samme et par ganger til. Varmen gjør at fukta inni fordamper, og når du bytter ut lufta flere ganger blir det sakte men sikkert tørt inni. Og en ting jeg kom på; det er viktig å bruke en pumpe eller pumpebag når du fyller det opp igjen, så du får inn mest mulig tørr luft – ikke blås opp med munn, da tilfører du bare mer fukt.

Rekker innom furuskogen innimellom også:

Fint hvis vi kan holde diskusjonen rundt M77 sine egenskaper som fjellstøvel sånn som overskriften tilsier og ikke dra oss over mot forsvarets innkjøpsavtaler.

Da ligger det ute podcasten jeg var gjest på. Emne er kartapper. Alltid hyggelig med besøk av Randulf 🤗. Tur-nerder prater lett 😂

Nei det er sannsynligvis hvitt, når lysstyrken er så lav må det nesten være hvitt for at du skal kunne se noe. Har forøvrig muligheten for lav lysstyrke på min Led Lenser H7R, der har jeg mulighet for 15 Lumen hvitt lys i 65 timer. 15 Lumen er forøvrig mer enn nok til å kunne klassifiseres som nyttig lys, selv når det er helt bekmørkt er det nok til å lyse opp noen meter fremfor deg med vid stråle, eller når jeg konsentrerer strålen så er det nok til at jeg kan se gjennom skogen på 25 meters avstnad. Det er null problem å gå en tur gjennom natten på en smal sti med slik lysstyrke, er ofte den jeg har brukt til nattfiske for å ikke ødelegge nattsynet helt

Tusen takk for alle gode innspill! Det var nyttig å lese ulike erfaringer med M77. Etter å ha tenkt litt lander jeg på å gå for en fjellsko med Vibram-såle og god ankelstøtte siden jeg tror det gir bedre grep og tryggere fjelltur til mitt bruk.

To løsninger for BC-støvler: Over: Grivel Air Tech. Nedenfor: Petzl Leopard. Merk at Grivel-modellen ikke er modulær – du bestiller den enten med kurver, som vist (modell «New-Classic») eller med spaker bak/stang foran (modell «New-Matic»). Eksemplet som vises på bildet mitt veier 430 g (én stegjern). Petzl (modell Leopard Flexlock) kan endres til spaker/stang på nøyaktig samme måte som modellene Irvis og Irvis Hybrid. For- og bakdelen er av aluminium og de er koblet sammen med dyneema-snor. Eksemplet som vises på bildet mitt veier 190 g (én stegjern). Jeg har også Petzl Irvis, men for øyeblikket er de konfigurert for randonnée-støvler (spak/stang).

Så så, det er faktisk ikke SÅ viktig hvem av dere som har størst tiss ... Skal vi nøste oss tilbake til tema?

Elles har petzl også liknande modellar, som kan byggast om. For båe merke gjeld at ein kan velje alu framme/bake eller alu/stål.

Jeg likte også veldig godt Petzl stegjern og kjøpte et sett Vasak med hurtigfeste bak, samt ekstra kurv/bakfeste så de kan brukes med støvler uten hurtigfeste. Vasak var på tilbud og billigst, men nå jeg hadde heller kjøpt Irivis siden jeg har skostørrelse 41. Hele systemet er modulært så man kan også kjøpe ekstra bak- eller framdeler og bytte ut. Man kunne for eksempel kjøpt Lynx ekstra framstykke hvis man også tenker å klatre litt is. Petzl Irvis hybrid virker også som et god alternativ hvis man ønsker lite pakkevolum og relativ lav vekt. Så kan man kjøpe vanlig bakdel og mellomstykke i tillegg og og bruke det som vanlig stegjern til brevandring o.l. For referanse: https://www.petzl.com/NO/en/Sport/Crampons Blue Ice Harfang stegjern: https://www.blueice.com/collections/mountaineering-crampons De er veldig lette og pakkes kompakte. Harfang er dog kun for støvler som har hæl for hurtigfeste, mens det følger med to typer fester foran, både for sko med spor og vanlig tå (som Tessatroll viser over). De kommer i flere varianter som man ser av siden deres, og man får også kjøpt delene individuelt så man kan bytte på samme måte som Petzl. Båndet under må strammes passe, kan strekker seg litt og egner seg kanskje best på sko med ganske stiv såle. Og i tilfelle noen bruker NTN støvler, så passer ikke bøylene på verken Petzl eller Blue Ice. Petzl anbefaler Fil Wide for NTN og for støvler til snøbrett, mens de har egen frambøyle for 75mm støvler. Jeg skal prøve å bøye til bøylene som fulgte med Vasak og se om de kan passe på NTN-støvlene mine likevel.

Mange stegjernsmodellar kjem med tilbehør og moglegheiter for ombygging, det gjeld også desse

Har prøvd mye oppigjennom, lette telt og tunge telt, tunneltelt og kuppeltelt. Min favoritt er Hilleberg Niak kuppeltelt om vår, sommer og høst. Kuppeltelt er latterlig enkelt å slå opp, flytte rundt for å finne " det rette underlaget", god takhøyde, veldig god plass til en person som liker å " strø" innholdet i sekken utover/ event hund🫣 god lufting. Vinter ligger jeg under åpen himmel/ eventuelt tarp v dårlig vær, vel og merke i skogen.( Ikke oppe i snaua).

Jeg anbefaler deg å ta en kikk på Helsport Sarek2+ superlight. Jeg har dette, og synes det er god plass i teltet, og spesielt godt fornøyd med stort fortelt. Vekten stopper på ca. 1,6 kg, så det er jo veldig lett mtp. at det er 2 mannstelt. Det er ikke i produksjon lengre, så du må nok finne et på finn.no sjekk ut Sarek Superlight 2+Camp, Tomannstelt - Turtelt - Sarek Superlight 2+Camp, Tomannstelt | XXL

Du spesifiserte ikke om du tenker på skiturer med fjellski eller randonnéeski. Siden støvlene er betydelig forskjellige, er også typene stegjern som er kompatible. Stegjernene som er avbildet med en hælspak og en stang foran fungerer bare med støvler som har en hylle ved tåen og hælen. Hvis du snakker om fjellski-støvler, trenger du stegjern med en kurv foran og bak, slik som disse (som jeg bruker selv, men på fjellsko, ikke på fjellski-støvler. For Randonnée-støvler bruker jeg stegjern med en hælspak og en stang foran): Petzl-stegjernene er modulære, dvs. du kan endre baksiden fra spak til kurv og fronten fra stang til kurv. Modellen jeg har vist heter Irvis, og det finnes en lettere versjon kalt Irvis Hybrid som har en hældel i aluminium. De lager også en enda lettere versjon kalt Leopard, der både for- og bakdelen er i aluminium, og begge delene er skjøtet sammen med dyneema-snor, ikke en metallstang. Du bør imidlertid være oppmerksom på at aluminiumspigger kan kastes bort etter bruk på stein. De er kun ment for bruk på snø eller is. Petzl stegjern: https://www.petzl.com/INT/en/Sport/Crampons

Hei! Er dere fornøyd med takhøyden i dette teltet? Jeg er 181 cm og må kunne sitte uten probem med lue og liggerunderlag.

Siden du er så opptatt av at folk skal svare deg på det du spør om, så bør du kanskje være litt presis i dine egne tilsvar? Jeg sier at for meg er det uaktuelt å bruke M77 til aktivt fjellbruk uten sålebytte. Det er det kun jeg som har forutsetninger for å uttale meg om. Så at du mener jeg ikke må bytte såle på dem er merkelig, for du er ikke meg sist jeg sjekket (nå nettopp, faktisk), og kan derfor ikke uttale deg på vegne av meg. Mulig du har lest det dithen at jeg mener at man må bytte såle? Altså ikke det jeg faktisk skrev? Jeg har ikke sagt at åpning for bruk av private feltstøvler betyr at M77 er dårlige, hvor står det? Jeg peker på at Forsvaret selv uttaler at de åpner for dette fordi en del sliter med komfort og skader fra M77, og jeg mener det sier litt om omfanget av slike plager med skoene når både skomakermesteren reklamerer for sålebytte kun for M77, og Forsvaret selv kommuniserer at det tillates å bruke private alternativer fordi det allerede er en viss etablert praksis og sedvane. Så fint at du påpeker at folk er forskjellige! Det står dog ikke helt i stil med at du er så fryktelig uenig i min erfaring, og kaller det å svartmale voldsomt. Synes du virkelig det er så hårreisende at andre folk – du vet, forskjellige folk – har forskjellige erfaringer som ikke nødvendigvis sammenfaller med dine egne? Du kan jo heller bare dele dine egne erfaringer i ro og mak heller enn å komme med anklagelser om svartmaling, sære/vanskelige føtter og det som er? Om du leser den første tråden jeg lenket til, så er det flere brukere her inne som ikke akkurat savner M77. Jeg kan for ordens skyld legge til at jeg selv ikke har pådratt meg skader elller vondter gjennom bruk av M77, men jeg legger lista for hva jeg er villig til å bruke penger på høyere enn det, så det er ikke bare folk med "sære" og "vanskelige" føtter som ikke liker M77. Folk har ulike preferanser, og det må jaggu være greit! Som sagt, eneste grunnen til at jeg har M77 er fordi jeg har fått de gratis. De fungerer, men for min del er det en ganske enkel prioritering som gjør at jeg heller betaler et par tusenlapper for sko med bedre egenskaper (for meg) til aktivt fjellbruk, selv om jeg har M77 stående. I og med at trådstarter spør om erfaringer med M77, så tenkte jeg at det var erfaringer verdt å dele, heller enn hvem som har vært med på andre innkjøps- og evalueringsprosesser og hva det måtte være i Forsvaret...

Da svarte jeg vel greit på det. Les artikkelen også. 😉

Tenk også bredde, bredere truger gir mer areal slik at du ikke synker like lett. Men smalere er mye hyggeligere å gå i.

Vet ikke om det er verd å nevne, men da jeg var oppunder 100 kg, med mine 42/43 i str., så hadde jeg såpass med mage at selv det å knyte sko var kronglete. Så trugeturer med Tubbs da, gjorde ikke saken bedre med "fix" hurtigsnøring og greier...som ikke fungerte så bra lell. Har noen, men vært mest fornøyd med de hjemmelagde med lærbinding, hvor helstroppen bare kunne vippes opp bak(inntil trugene knakk).

Utstyret du tar med avhenger av turtypen. For eksempel, på den klassiske Haute Route (eller lignende) må hver deltaker ta med isøks, stegjern og harscheisen (ski-steigerjern), samt en lett klatresele og Prussik-løkker. Steigerjernene er imidlertid ikke ment å brukes til å klatre ut av en bresprekk. Jeg har gjort dette selv, men ikke som en redningsaksjon, bare for å øve på å klatre på bratt is om sommeren/høsten. I så fall brukte jeg det samme utstyret som jeg ville brukt på en frossen foss om vinteren, ikke "vanlige" stegjern og isøkser. Den riktige måten å redde et offer som har falt i en bresprekk på, er ikke å gi stegjern ned til dem (hvordan vil offeret ta dem på hvis vedkommende har brukket en arm/et ben eller er bevisstløs?). Den riktige måten (og Børge Ousland burde vite dette) er å lage et sikkert anker/sikringssystem og rigge opp et trekksystem. Løkken, med en karabinkrok (ideelt sett inkludert et trinsehjul), sendes deretter ned til offeret som klipser seg fast og trekkes opp. Hvis offeret er bevisstløs, må noen gå ned i sprekken og feste tauet til ham – noe som åpenbart ikke er mulig hvis det bare er to deltakere. I så fall kan det å sende en SOS for profesjonell redning være det beste alternativet – med mindre andre skiløpere er i området og kan tilkalles for å hjelpe. Hvis det bare er to deltakere og offeret er uskadd, kan han, gitt en sikker forankring av tauet, klatre opp tauet selv ved hjelp av Prussik-løkker. I praksis er det svært vanskelig for én partner å ankre/sikre når hans 80 kg tunge partner henger fritt i tauet og drar ham mot sprekkekanten. På en «tørr» isbre (blåis) lages ankeret med isskruer, mens på en snødekt isbre brukes et T-anker (med en nedgravd isøks). Disse teknikkene læres best på et kurs med en fjellskole, og når de først er lært, må de øves regelmessig slik at de kan brukes instinktivt under stress. Det er i utgangspunktet ingen forskjell i teknikken for redning fra bresprekker (pully-system) enten det er til fots eller på ski. På alpine skiturer brukes stegjern/isøks på samme måte som på sommerturer – nemlig for å klatre bakker som du ikke kunne klatre med ski/felle eller med ski/harscheisen. Det er best å unngå breturer om høsten/tidlig vinter, spesielt etter en sesong som forrige vinter da det ikke var nok snø til å danne stabile snøbroer.

En gång tränat på att komma upp ur en spricka på sommaren,då var det ej stegjärnen som gjorde att jag kom upp utan de repöglorna som man knyter runt kängorna och i repet man har mellan med knutar som kallas prusikknop som går att flytta obelastad men låser vid belastning. Finns även att köpa nu vad jag vet med en mer oöm bandslinga som fäster på repet. Att sätta på sig stegjärn nere i sprickan är ju svårt och passar sämre på skidskor. Vad jag läst och hört krävs det mkt god vana på att läsa hur snön ligger på Glaciären för att försöka lista ut var sprickorna finns ,och inte åka längs med sprickzoner utan tvärs och hoppas att skidorna hindrar dig från att åka ner i en spricka. Att åka skidor ihop knuten med flera är nog en konst,att åka utan rep är ju att utmana ödet,då det är repet som göra att du kan räddas ur sprickan,utan rep kan du falla så djup att du ej kommer upp samt skada sig och avlida omgående(även med hjälm) När jag gick i Breeheimen i somras förstod man bara av namnet vilka man ska undvika både sommar och vinter.

Det er ikke samme regler som vanlig sykkel. Du risikerer bøter i forbudsområder.

Er det lov til å forsøke seg med noe høststemning rett fra mobiltelefonen? Har ikke heeeeelt samme skarphet og detaljrikdom som speilrefleksen dog...:

Ja og nei, på en måte. Det er vel ikke noe krav om at det må være skiltet som jeg ser det, så lenge grunneier på en eller annen måte har gitt uttrykk for at det ikke er tillatt/ønskelig på eiendommen. Og eventuelt kan det være forbudt gjennom forskrift i deler av kommunen, for eksempel verneområder, som du nevner. Det er vel naturlig å tenke at kommunen eller andre offentlige grunneiere opplyser tydelig med skilt, men hos private grunneiere kan det nok være ganske så variabelt hva de anser som "godt nok". Et par kilder: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/friluftsliv-og-allemannsretten/ofte-stilte-sporsmal-om-allemannsretten/#elsykkel (saken i sin helhet kan finnes på eInnsyn: ref. 2022/2663) https://www.nots.no/el-sykler-i-utmark-klima-og-miljodepartementet-presiserer/ Sistnevnte viser til svar fra KLD, med sitat: Det er også presisert at el-sykkel ikke omfattes av allemannsretten (friluftsloven), da den er begrenset til å gjelde tråsykkel uten hjelpemotor

Det er vanskelig å tolke, og det kommer også stadig vekk nye forslag om at det skal bli lovlig her og der men så kommer det motstridende forslag som sier det skal bli ulovlig.. Og det er ikke så enkelt å følge opp sakene om de faktisk har blitt vedtatt eller ikke. I tillegg kan både kommuner og grunneiere sette egne regler for områder og stier. Og i nasjonalparkene er det i utgangspunktet ulovlig, men også der finnes det unntak, blant annet enkelte hvor det er lovlig i veier og kjørespor. Rondane har også både lovlige og ulovlige soner i samme park som gjelder på veiene, men ikke på stier, men jeg har hørt det er skiltet godt.

Tja, jeg synes de er ganske dyre sett opp mot hva de er, sammenlignet med alternativene som finnes. Som regel er vel utsalgspris på kr 1500+, typisk kr 1800–2000. Når man heller kan kjøpe nevnte Lundhags Vandra II High direkte fra Lundhags (i outlet) til kr 3010, så synes jeg det virker som at man får mye mer per krone. Alternativt Lundhags Forest II High som også selges til ca. kr 2500. Om man ser på jaktstøvler med membran osv. blir såklart summene noe høyere, men det er ikke en aktuell sammenligning her. Begge Lundhags-modellene er også nevnt i en annen tråd om membranløse sko, og det virker som de fleste har gode erfaringer med dem: Hvis jeg skulle tatt i bruk M77 som fjellsko til aktivt bruk, så hadde det kun vært aktuelt dersom sålen hadde vært bytta ut med en bedre en hos skomaker, à la slikt som SkomakerMester Våge gjør (kr 1600+). At det er en tjeneste som Våge reklamerer for sier vel kanskje også sitt (han samarbeider vel med Alfa, om jeg ikke tar helt feil). Er ikke mange andre støvler slikt eksplisitt tilbys for som jeg vet. Kostnaden med det er også høy sett opp mot å kjøpe andre sko, kanskje med unntak for de av oss som allerede har flere par M77 stående fra tidligere, som har fått disse gratis. For all del, M77 er ikke ubrukbare, men for min del er ikke M77 i nærheten av å nå opp som aktuell når det kommer til komfort under bruk (ikke engang om de faktisk var billige), i all hovedsak på grunn av den håpløst dårlige sålen, som henger langt etter alternativene. Jeg synes jo også det på en måte sier sitt når Forsvaret visstnok har åpnet for bruk av private feltstøvler i påvente av arvtakeren til M77, blant annet på grunn av komfort og skadeforebygging.

Er en del erfaringer i denne tråden: Personlig har jeg særdeles lite sansen for M77, grunnet dårlig (fraværende) demping og for myk såle for min preferanse. Var ikke et ukjent fenomen at flere fikk betennelsesskader på grunn av disse i Forsvaret, som nok også er en del av grunnen til at Forsvaret ønsker å bytte dem ut. Det har skjedd en del på ergonomifronten på nærmere 50 år, heldigvis! Jeg hadde nok sett mer i retning av Lundhags Vandra II High eller tilsvarende, skal liksom ikke mye til før man får mer for pengene enn med M77 etter mitt syn...

Innan jag sände åter mitt MSR hubba hubba 2p såg jag en ide som jag ev redan har lagt upp, Består av ett band som går mellan hörnen med öglor där du han sätta ner stängerna och markpinnarna.

Jeg har selvfølgelig lest artikkelen. Jeg har lest den før også. Og jeg har vært med å testet mye av materiellet som har vært med i evalueringsprosesen (og tidligere innkjøpsprosesser). Det være seg uniform, støvler, våpensystemer. Det å lenke til en artikkel besvarer ikke spørsmålene mine. Siden du er rimelig bastant i uttalelsen i din første post her, så hadde det vært fint om du svarer selv på det jeg spør om her.

Samme regler som vanlig sykkel, hvor vanskelig kan det være? 🤨

Her synes jeg du svartmaler voldsomt. Altså, jeg er ikke uenig i at det finnes mange kommersielle fjellstøvler som er bedre enn M77. Jeg bruker selv noen Viking på elgjakta. Men at de er så ubrukelig at du må bytte såle for å ha de til aktivt fjellbruk er jeg helt uenig i. 1. Jeg brukte de selv som eneste fjell- og skogstur støvler i ca 5 år fra 1990 til 1995. Fra da ble jeg sponset av Alfa og har kunne velge andre modeller som jeg synes fungerer bedre. For meg har Walk King vært en favoritt. 2. Utenom fjellturer på fritiden så har jeg brukt disse i arbeid i snart 36 år i inn- og utland i all slags terreng, og de fungerer. Med unntak av 8 år jeg hadde i spesialstyrkene hvor vi brukte annet materiell, og i ørkenland hvor vi bruker annet skotøy så har det vært M77 jeg har brukt på jobb hver dag året rundt. Og jeg har hatt null problemer med dem. Har aldri hatt. Verken vondt i føttene eller problemer med å holde meg på beina. At Forsvaret åpner for bruk av andre støvler sier ikke at M77 er dårlige. Det sier bare at folk er forskjellige. Du får heller ikke kjøpt en eneste Crispi, Viking, Scarpa, Adidas som passer beina til 100% av befolkningen. At man nå åpner for at de med "sære" og "vanskelig" føtter kan få bruke annet og fortsette sin tjeneste er supert. Det er allikevel veldig få som gjør dette. Jeg har aldri sett noen tall, men hvis jeg skal anslå fra det jeg ser og observerer i garnisoner landet rundt så er antall som bruker annet enn M77 sikkert < 1% Men noen er det. Min eldste sønn som også tjenestegjør nå i den innerste leiren på Rena så er dette også fordi han har fått andre Meindl støvler (forsvaret betaler). Han har så brede føtter at M77 ville gjort at han aldri kunne kommet gjennom opptaket. PS! Dette er også en grunn til at Forsvaret nå sier at alle som skal på opptak på de avdelinger som krever opptak skal ta med egne inngåtte sko.