Vinnerliste

Var nylig på hengekøyetur. Godt å rusle med fjellstøvler på beina, lett sekk og se våren på vei i fjellskogen. Trivelig å se fuglene i full aktivitet med sitt. Kaffeoppkok har man alltid tid til. Første overnattingstur med kløv for unghunden. Ca. 2,5-3 kg totalvekt på den. Det holder for nå. Og "gamlefar" fant veien oppi hengekøya.

På 17. mai hadde vi storfint besøk av en mår, som var på tur til fuglematerne våre bak huset. Fikk en lang serie med bilder, men synes dette ble finest. Det er noe med den lave kveldssola som lyser opp overkroppen. Bildet er tatt halv ni på kvelden.

Da ankom mitt nye liggeunderlag i posten, Nortent Torv 7. Som en glad guttunge blåste jeg det straks opp i stua. 8 pump med den medfølgende pumpe- og oppbevaringssekk. Kvaliteten kjennes god ut, litt lyd men overkommelig. Gleder meg til helgens tur.

10 dager inn i turen nå (inkl. hviledag) og 265 km tilbakelagt. En god del på vei, men også en del i fjellene. Vi er "endelig" ute av Agder og inne i Telemark. Frem til første hviledag har jeg vært litt småskeptisk til å få til ~30 km hver dag i senere etapper med tanke på hvor vonde kropper og sinn blir etter en sånn etappe, men i går klarte vi jaggu 41 km (13 av de i fjellet) for å både spise noen kilometer av neste dag men også sikre oss bedre teltplass på en campingplass (det ble hytte uansett 😅). Føttene er selvfølgelig skikkelig møre, men egentlig ikke mer enn det en 30 km etappe har føltes som før turen. Jeg tror og håper kroppene faktisk har begynt tilvendingen. Målet er at 30 km skal føles "lett". Angående pakkingen er det lite jeg har følt at jeg ville gjort annerledes så langt. Sekken, Lundhags Padje Light 60 har vokst på meg. Spesielt mesh-løsningene er veldig praktiske for pakkingen. Likevel ligger min Kajka 65 fremdeles på Geilo om jeg ønsker å bytte den ut med noe bedre når vi kommer oss dit. Så lenge vekten holdes under 16-17 kg føles den ganske bra. Det er bare én etappe i nord som kommer til å overstige dette (oppe på 20 kg). Teltet, Abisko Lite 3 er vi fornøyde med når vi finner flat nok teltplass. Dette er ikke alltid lett, og de første dagene hadde vi noen grusomme teltplasser med dårlig pitch som gjorde at innerteltet bke veldig klaustrofobisk. Vi har et Abisko View 2 også liggende i backup om vi ønsker å bytte ut underveis på turen. Selv om det er et 2-mannstelt har det en mye bedre romfølelse for 2 personer, og man får hver sin inngang og fortelt. Kompromisset er litt høyere vekt og sannsynligvis ikke like motstandsdyktig i høy vind. Det siste er nok ikke så viktig/utslagsgivende.

Fått unnagjort en natt med mitt ute, og må si at jeg sov veldig godt på det! Ikke noe plager med lyd, og syns vekt/pakkstørrelses-"tollen" er vel verdt det for min del, mtp komforten. Turvenninne tok over madrassen på morgenen og nektet å bytte tilbake, så det er vel også et slags kvalitetsstempel. Forsøkte å dytte underlaget inn en Amok-køye, og det funket sånn passe, var utrolig tungvint å få på plass, måtte tømme for masse luft og stakk utenfor, så til det finnes langt bedre alternativer. Rullet litt mer rundt på det hjemme og sammenlignet det med Nortent Torv 7 og Exped Synmat 9(lw). Vil si at Neoloft gruser de på komfort, og stretch-stoffet er noe for seg selv, samt at tykkelsen virkelig får deg opp fra bakken. Anbefales! Under kan dere se noen bilder av størrelsesforskjellene, uten at jeg har vært supernøye på pakkinga. Torv 7 imponerer med hvor kompakt det er opp mot Synmat 9, iom at Torv faktisk er litt tykkere. Synmat er faktisk tyngst, og tynnest. .

Hørtes veldig bra ut den der ja!

Fantastisk bilde 👏🏻

Jeg har Barents Outdoor Trollheimen UL 4 til bruken du skisserer. Om det er plass nok er sikkert veldig subjektivt...vi har to breie liggeunderlag og to vanlig brede (alle thermarest), det dekke hele bunnen i innerteltet. Ulempen er inngang i bare den ene enden. Det kan bli litt travelt når alle skal inn og ut Nye Dindalen 4 Ultralight, eller andre telt med innganger i hver ende virker forlokkende. Ulempen er økt volum og vekt.

Ja, har gått der og det er en fin runde. Etappene er ca 12, 18 (Folddalen, ikke over fjellet), 16 og 21 km, med Jøldalshytta - Gjevilvasshytta som den lengste. Men det er lite stigning så de er lette å gå. En hvile/lekedag på Trollheimshytta kan være lurt å legge inn.

Heisan. Må seie meg enig, som med PTG over, at her trengs det litt oppfrisking og terping på metoder og utførelse. Spesielt innen sikring og flertausklatring. Når det er sagt er spørsmåla på slutten greie si noe om. Når det kommer til om han matet tau akkurat i falløyeblikket, så KAN han ha gjort det, men da hadde han sansynligvis merket det og kunne opplyst deg om det. Tauet hadde da fått en sterkere dragning i hånden og muligens sluret litt før full bremseeffekt. Mega jul er en assistert taubrems så viss han håndterte den feil, som å holde den i oppreist posisjon kan den ha sluret en god del før den tok. Viss han brukte dobble tau, kan han i tillegg ha holdt dei feil i hånden. Du nevnte at dere brukte ulike taubremser. Husk å sjekke at dei BEGGE kan brukes på samme taudiameter og at dere bruker korrekt taudiameter til bremsen. Taudiameter har også mye å sei for om hvor langt tauet vil strekke seg ved fall/belastning. Tynne tau vil vere en god del mere strekk i og gi lengre fall lengde før du stopper opp. Samme ved klipping av berre eit av dei to halvtauene, viss dere brukte dette. Når det kommer til klippingen eller ikkje klippingen: Mener du da at du klippet både slynga og tauet? I så fall vil slynga henge på plass i bolten viss tauet skulle "avklippet" seg i fallet. (altså tauet klippet seg ut av en innklippet karabin) Dette kan skje og ivertfall viss du hadde klippet tauet feil vei inn karabinen i slynga. Dette vil resultere i ekstra lang fall lengde. Når det kommer til mating (gi ut tau) når en ikkje kan se hverandre er det slik at man kan ha en LITEN slark i tauet, slik at det ligger i en liten bue. Dette må ikkje vere mye, men nok til at du ser at den blir mindre og mindre når personen drar opp tau. Du gir ut mer når slarken er oppbrukt eller nesten oppbrukt. Slarken utgjør gjerne berre 50 cm tau, men kan vere mer eller mindre avhengig av situasjonen og erfaring. Viss denne slarken raser kjapt ut, KAN det vere snakk om fall, men det kan tildømes også vere kjappe flytt... Trykket på tauet og hånden vil da ikkje vere så hardt og konstant som ved eit fall, og heller ikkje vere vedvarende. Når det kommer til fall som ikkje ses, ver klar over at det slett ikkje er sikkert at sikrer får med seg at førstemann har falt. Viss en har masse tau ute og det i tillegg er mye taudrag, kan det vere vanskelig å oppdage selve fallet. Det vil vere vagt press på tau og brems som vedvarer, og tauet strammes, noe som igjen kan indikere at klatrer har falt og no henger i tauet. Videre fremgang her kommer helt ann på hva dere som klatrepartnere har avtalt og hvilket utstyr som er medbrakt. Har dere med walkietalkies, hvilke taurop er avtalt, er det avtalt meldinger via rykk i tau osv. Erfaring klatremessig, kjenskap til hverandre som klatrepartnere, og flere ulike ting vil vere avgjørende i en slik situasjon. Stort sett en av tre ting vil så skje: 1: Klatrer begynner å klatre igjen og du gir forsiktig ut litt tau for å se om det er faktisk dette som skjer. (tauet og bremsen vil da bli avlastet) 2: Du må binde av tau og sjekke status for videre fremgang. 3: Du firer klatrer ned. Dette krever at du har noelunde kontroll på situasjonen før det utføres for å ivareta makkers sikkerhet. Når det kommer til stykket, er det mulig at det dere opplevde var eit langt fall i kombinasjon med mye tau ute. Dette skaper mye dynamikk i tauet og med 40m utklatret tau vil du falle langt ned før du stopper da tauet vil strekke seg veldig masse. (Fallengde ned til slynga som begynner å ta, pluss, lengden tauet strekker seg før det stopper deg.) Som du skjønner er det ikkje lett å gi noe svar på hva som skjedde, men berre noe kalkulert synsing rundt situasjonen og temaet. Liker at du/dere ettergår hendelsesforløpet og stiller spørsmål. Det betyr at dere bryr dere og vil søke kunskap og forbedre dere. Dette er en god egenskap. Annbefaler på det varmeste å ta eit profesjonell klatrekurs for flertauslengder for å lære i dybden om temaet. Be safe.

Kortreist tur, rett på baksiden av huset (østmarka): Dagen derpå, kaffe må til:

17. mai hælja er over, noen dager i Nordmarka med Norges flotteste 17. mai tog utenfor teltet.

To lange arbeidsdager i heia. Etter en tur over heia tilbake til Hunnedalen, var det en times kjøring før jeg kunne pakke ut etter turen – og ta en rolig kveld hjemme – trodde jeg. Det er ikke alltid planene holder. Noe kommer i mellom. Bestyrerinnen sto i døra og sa at Per hadde ring. Per er ansvarlig for fjellhyttene til STF, og er den jeg snakker med når det gjelder Blåfjellenden. Per er en grei kar, og siden jeg hadde spurt om han kunne ordne helikopter innover, så ordnet han det i en fart. Det ville bli transport innover neste dag – fredag 16. mai. For å kunne fly på fredagen, måtte ting være på plass – pakket i storsekker og stroppet, på torsdag. Onsdagskvelden, som jeg hadde tenkt å tilbringe i stolen med en bok, ble nesten for kort. Jeg måtte skaffe nytt aggregat, nye tørkehåndklær, ny mopp, og en del ting i tillegg. Jeg hadde også varer hjemme, som måtte pakkes å gjøres klar for transport. Det ble en time i godstolen før jeg stupte i seng, etter en lang dag. Torsdag morgen hentet jeg sengetøy på vaskeriet. Møtte Per på Turistforeningen og var ute og lastet opp lemmer på tilhenger, som andre skulle kjøre til Hunnedalen. Hvor jeg måtte være med å gjøre klar lass til dagen etter. For å kunne gjøre klar returlast på fredags morgen måtte jeg være på hytta torsdag. Av erfaring vet jeg at ting tar tid - dobbelt så lang tid som det ser ut som. Jeg regnet ikke med å være klar for å gå fra Hunnedalen før rundt fem på ettermiddagen. Klokka kvart på fem tråkket jeg i vei oppover bakken mot Oleskaret etter en omtrent full arbeidsdag. Det tar nesten to og en halv time inn til Blåfjellenden,hvor jeg også fikk gjort litt – etter å ha spist middag i åttetiden. Det ble en tidlig kveld. Morgenen ble like travel som dagen før. Siden det var tidsfrist for å få ut ting, måtte jeg få samlet alt som skulle legges i storsekker for transport. Sekken kom selvsagt ikke inn før med første lasset. Første post på programmet var likevel å få av sengetøyet på nesten femti senger. Slikt tar tid. Da siste lasset med ved kom inn hadde jeg returen klar. Omtrent som elektrikeren som hadde anlegget klar da det ble sagt «bli lys». Et under. Nå manglet det bare å få på sengetøy. Jeg klarte nesten halvparten av sengene, før jeg i tretiden var helt ferdig. Det ble halvannen time på benken før jeg var klar til å ta ut mot Hunnedalen i femtiden. Etter to og en halv time på beina, i flott vær med vind bakfra og sol i ansiktet, kunne jeg pakke bilen med det som var kommet ut, og kjøre hjemover. Det ble noen skikkelig lange dager. Jeg tenkte ikke en gang på styrketrening de dagene, armene var lange nok. Ellers var jeg i fin form. Det ble nok en tidlig kveld. Mange vil vel mene det er litt vel mye dugnad på to dager, men for min del syntes jeg det er kjekt å kunne bidra. Jeg fikk jo et ekstra opphold på Blåfjellenden ut av det. Og nytt aggregat på plass.

De dagene jeg forbanner DNT opp og i mente for storpolitikken sentralt, så prøver jeg å huske på alle de flinke ildsjelene som legger ned tusenvis av dugnadstimer, slik du gjør. Takk for innstasen du gjør, som alle vi andre får nyte godt av. Og takk for en flott rapport, gode bilder og morsom lesing. (dette er ikke et forsøk på å starte en DNT diskusjon! Bare sette pris på innsats og engasjement) De neste som kommer på hytta får seg nok en god overraskelse.

Istedet for trekanten i Trollheimen vil jeg anbefale firkanten med barn - gå til Vassenden mellom Gjevilvasshytta og Trollheimshytta. Gå også nede i dalen mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta for å gjøre det en lettere tur.

Hei! Jeg har fått med meg at det er litt diskusjoner rundt forbi ang fottøy til barn når det kommer til fjelltur. Jeg skal ha med meg guttungen på 8 i sommer på en ukestur i jotunheimen, og jeg er litt usikker på hva slags fottøy han skal ha. Han skal gå med en liten lett sekk uten noe særlig tyngde (fiskestang, kroker, vannflaske i hovedsak). Men det vil bli variert terreng hvor noen mindre deler av turen går i ur. 4-5 timer gåing per dag (Og sikkert mye løping rundt hver teltplass) og vi skal gå 1000 høydemeter både opp og ned. Og ser noen sverger til fjellstøvler/tursko så fort de er utafor døra, mens andre bruker nesten utelukkende gode joggesko til barn når man skal ut i fjellet. Noen som har erfaringer, eller noe innspill som har vært gjennom dette og fått noe innsikt?