Vinnerliste

Turen som ble til likevel Jeg spurte her inne om tips til teltur i nærheten av Jotunheimen. Planen var klar, sekken pakket og jeg hadde tatt fri fra jobb. Men i siste liten fikk han jeg skulle dra med en akutt kneskade. Så der sto jeg, tidlig fredag morgen, med alt klart – og alene. Jeg sto der med tungt turutstyr ment for to personer og to sekker. Jeg måtte tenke raskt. Et tips jeg hadde lest her tidligere dukket opp i minnet: Øyungen i Nordmarka. Kort og lett tilgjengelig, men likevel naturskjønt. Det ble løsningen. Turen startet fra Skar utfartsparkering. Derfra går det en tydelig sti helt frem til vannet, en tur på 20–30 minutter. Da jeg kom fram og fikk øye på vannet, visste jeg med én gang hvor jeg ville slå leir: på Storholmen, øya midt i vannet. Den så idyllisk ut, og lå perfekt til for både kveldssol og morgensol. Jeg valgte å ikke krysse isen dit ut, selv om jeg gjorde det på vei tilbake. I stedet fulgte jeg østsiden av vannet til jeg fant en myr jeg kunne krysse. Jeg ble selvfølgelig klissvåt, men det var verdt det. Øya bærer preg av å være mye brukt – forståelig nok, med tanke på nærheten til byen. Mange trær var felt unødvendig, og det lå dessverre en del søppel rundt. Jeg slo opp teltet helt ytterst på øya, på en stor, fin plass rett ved vannet. Fyrte opp primusen og lagde meg joikaboller, før jeg ble liggende langs vannkanten i flere timer og bare nøt roen. Jeg brukte litt tid på å rydde rundt i området – fjernet søppel, samlet kvister og tok ved fra allerede felte trær. Været var helt fantastisk – sol hele dagen og en nydelig solnedgang som speilet seg i isen. Når mørket la seg, var det utrolig deilig å kunne sitte rundt bålet med en kald øl fra vannkanten . Flere bål dukket opp på ulike steder rundt vannet, og det var nok 7-8 andre grupper samlet rundt. Jeg regner med at det er stappfullt her på sommeren. På vei tilbake tok jeg sjansen på å krysse isen. Det mest risikable var å komme seg fra land og ut på isen – den var tynn langs kanten. Jeg hadde ikke sekken stroppet på ryggen, i tilfelle jeg gikk gjennom. Men isen virket overraskende solid, og det er nok noen uker igjen før den forsvinner helt. Målet mitt var enkelt: å komme meg ut. Og det klarte jeg.

Rask overnatting i Østmarka. Første gang vi overnatter 2 i Hilleberg Unna... Og kanskje siste gang? Liggeflaten er på grensen, men i og med at alle veggene i teltet er ganske skrå blir det rett og slett for liten effektiv plass. Deilig med overnatting i skogen likevel.

De beste turene trenger ikke å være de lengste. Man trenger ikke et kjempebål for å ha "tur-TV", to pinner som brenner er nok. Høres ut som om du hadde en kjempehelg. Takk fra oss alle for at du rydder søppel etter andre, de bynære områdene er utsatte.

Det ser ut som at Barents kommer med en UL versjon av noe som ligner på "south pole" teltet. Det kan bli spennende. Så så vidt litt av det på storyen deres på instagram. 2 nye faktisk. Børgefjell 2p og Dindalen 4p.

Det var noen her som anbefalte denne karttjenesten for en stund tilbake siden, som storforbruker av karttjenester så registrerte jeg meg og begynte å utforske litt. Og for å si det rett ut, denne karttjenesten er genuint god. Satelittbildene er ofte i bedre kvalitet enn konkurrentene, og den viser også alle veier, ikke bare hovedveiene som feks Google Maps inkluderer men absolutt alt inklusive små skogs og fjellveier samt stier. Noe som kan være viktig når man ser på hvordan man skal klare å komme seg rundt. Og samtidig kan du planlegge turene dine i detalj, og du kan dele dem opp i både dagsetapper og høydeprofiler. Jeg har kun brukt gratisversjonen frem til nå men jeg må si, dette er på nivået hvor jeg begynner å lure på om jeg faktisk skal betale for det. For denne er virkelig god. Den kombinerer mange av de beste funksjonene fra alt fra Vegvesenet Veikart til Norgeskart, Google Maps, Bing Maps og Here-We-Go i en enkelt karttjeste som rett og slett er helt rå.

En flott teltplass jeg har nytt godt av tidligere selv Bra du fikk til en tur uansett!

Jeg kunne velge mellom Silnylon 20D eller 30D, Silpoly er 20D hos MLD. 30D nylon skal være betydelig sterkere enn 20D polyester ( men sikkert overkill på en liten Duomid) Jeg gikk for dette stoffet da teltet skal brukes på lengre turer på vidda/høyfjellet, i tillegg har jeg god kjennskap t il stoffet da jeg har en 12år gammel silnylon (30D) Supermid som fortsatt er i veldig god stand. Silpoly holder nok i de fleste situasjoner, jeg ville bare ha et ekstra sterkt telt + at jeg liker strekken i stoffet da det absorberer vinden + at det er lettere å få til et stramt telt. MLD Bruker Pro silnylon som sagger mindre en andre tarps jeg har i silnylon, men på et telt som Duomid og Supermid så trenger man ikke gå ut for å stramme barduner, man forlenger bare midtstangen fra innsiden.

Du har forsåvidt rett i at skruehullene passer, men balansepunktet (de 3 pinnene) flyttes ca 5.5cm fremover. Da vil det bli mer "bakski" og de vil vippe ned bak. Balansepunktet er på bøylefestet på BC. Det vil funke fint med 75mm på skiene, det var jo det de hadde før.. Skraper i sidene i spor, og bindingen tar kanskje tar nedi når skiene er på kant, men vil helt klart virke.

Bra tips! Jeg sykla Oslo-Andebu-Sandefjord-Strømstad (ferge, selvsagt)-Fredrikstad-Oslo i fjor. Fin tur det også.

Liten teaser fra Helsport. Nye Reinsfjell har stenger hvor alle tre krysser hverandre, istedenfor på gamle-modellen hvor to av stengene ikke var i kontakt med hverandre. Vil vel minimere vindfanget betraktelig langs hode- og fotenden (hvor det før var 1-2 m med rein duk). Man kan også antyde i videoen at det blir rettere innervegger. Spennende dette.

Vi gikk Finse-Krækkja-Dyranut-Sandhaug-(droppet Litlos-Haukeli pga stormvarsel)-Krækkja-Haugastøl i forrige uke. Greie skiforhold, men vi hadde både regn og mildvær i tillegg til mye vind og snøvær, og det er krympende snømengde. På Nygardsvatnet ved Haugastøl (bildet) mye blank is med overvann.

Flott film! Jeg har vært på øya 5 ganger for utførelse av vedlikehold på kommunikasjonsmastene der. Plassen er ikke noe annet en magisk!

Jeg har laget min egen variant for å bruke på turer der jeg bruker pulk. Den står stødig og jeg har laget mulighet for å sette bunnen inni lokket for å få brenneren litt høyere opp. Alternativt kan jeg bruke lokket til en ekstra brenner eller til å sette kjeler oppi. Den er laget av 0,7 og 1,0 alu plater fra Biltema og en 4mm kryssfinèr i bunn og lokk. Lakkert med grunning for aluminium. Jeg har latt det være litt ekstra plass for å montere inn en boks for reservedeler og verktøy. Har bare ikke funnet den boksen jeg ønsker enda. Før jeg lager den neste skal jeg ha et TIG apparat klart og sveise hjørnene i stedet for nagling og liming.

Jeg er sånn passe fornøyd etter tur med pulk ved Haugastøl fra andre uka i mars, 2025, fire netter i telt. Det har vært mange fjellturer på meg de siste årene, fortrinnsvis sommer og høst, og stort sett har det vært vellykket. Vellykket har mange faktorer i seg, skal skrive litt om det her. Jeg er fornøyd med at jeg var fire netter i vinterfjellet og kjente at jeg kunne vært der mye lenger. Dette er tredje gangen jeg har teltet i vinterfjellet, fra en natt til to netter til fire. Jeg blir tryggere og tryggere på valg jeg gjør og det at jeg nå har brukt primusen (bensin) såpass mange ganger at det blir en rutine og ikke "et issue," har mye å si. Har aldri vært en bensinmann, men en vintertur i marka med mange blå og gass, gjorde at jeg revurderte. Et par ting på Haugastølturen jeg skriver om her med nettopp bensin, gjorde at det ble et lite minus med tanke på antall stjerner på min tur. Den ene bensinflaska klarte jeg rett og slett ikke å få opp, antagelig fordi jeg dro til for hardt da jeg skrudde igjen korken før turen. Jeg hadde med meg tre flasker, så det var ikke krise, men mindre bensin var en av grunnene til at turen ble kortere enn jeg hadde tenkt. Den første flaska jeg brukte opp begynte å lekke. Heldigvis var det ikke mange dråper igjen, i tillegg hadde jeg flaska i en lynlåspose, samt at den var adskilt fra klær og mat. Den totale vekta inkl. pulk og ski ble på totalt 52 kg. Jeg tenkte at det skulle gå ok, det var jo så flatt der jeg skulle gå. Det var en del små og store ting som gjorde at vekta ble dratt opp; snøsag, søkestang, termometer, tre bukser; vindbukse, alpintbukse (full zip), pluss en Gore-Tex-bukse), stoltrekk, selfiestang og muligens et litt for stort utvalg av hansker/overtrekksvotter/ullvanter. Ankommer Haugastøl, hører fra lokale folk at det kan være overvann noen steder; jeg forbereder meg med brødposer i hue og ræva, har på meg G-tex-buksa og regnjakka, legger kritiske ting, som f.eks. en nødpeilesender, lett tilgjengelig i regnjakka. Jeg så for meg at isen kunne være litt svak et par steder med tanke på pulkens vekt, det så det ut til at jeg hadde rett i; et sted jeg skulle over isen knakte det nok til at jeg ikke gikk utpå isen, så jeg begynte å gå rundt den lille bukta, det var her den "store stigningen" begynte, med retning Krækkja. Jeg var allerede temmelig mør, det hadde vært en lang dag, klokka nærmet seg halv fire på ettermiddagen, jeg satte opp teltet før stigningen, det var her jeg ble liggende resten av turen, de fire nettene. Da jeg så på kartet hadde jeg ikke zoomet godt nok inn på stigninga opp mot Krækkja, banalt nok, og så ikke at det var brattere enn jeg antok, men det var ikke bare det som gjorde at jeg ikke dro opp til Krækkja; det at jeg hadde en flaske med bensin som jeg ikke klarte å åpne opp pluss at jeg ikke hadde så mye mat gjorde sitt. Krækkja-hytta har Real Turmat til salgs, men jeg var ikke sikker på at jeg kom meg dit på en dag, så en totalsum gjorde at jeg skrinla å dra videre. Hadde jeg ikke hatt lite bensin og mat-issue hadde jeg nok kommet meg opp med pulken, men uansett merket jeg at jeg ikke hadde trent så mye med dekkene det siste året i motsetning til de tre foregående årene. Kombi'n med mindre vekt på neste tur og bedre trent er lik suksess, i hvert fall er det et par faktorer å huke av som øker sjansen for nettopp det. Det var gnistrende føre dagen jeg dro hjem, egentlig en fin avslutning, men litt bittert også; det har vært mange dager med superføre der oppe nå. Alt i alt er jeg glad for at jeg har gjennomført turen, det er lett å finne på grunner til ikke å dra på tur, men det er alltid en god investering å gjennomføre. Jeg fikk slappet av og kjent på den deilige stillheten som vinterfjellet gir. Jeg justerer opp "passe fornøyd" til fornøyd. Så får jeg ta med meg erfaringene til neste vinter, blir nok ikke mer pulkturer denne sesongen, men garantert sommer- og høstturer fremover.

Ta deg sammen! Jeg opplyser helt klart i samme post at jeg har tilknytning til AMOK

Nei overhodet ikke..... Jeg kan vel knapt kalles en influencer. Saken er at med dagens generasjoner, så konsumerer det sinnsyke mengder YouTube og streaming kontra Vanlig TV. NRK og TV2 sliter seg i håret vært år, aksepterer dårligere og dårlige programmer i håp om å vinne over ungdommen eller den yngre generasjonen. Så, om du legger bort fortdommene og ser på "influencere" som mer enn bare rosabloggere og dumme naut. Så er det faktisk utrolig mye bra der ute som bidrar positivt til både læring, informasjon og opplysning. Du har vel kanskje aldri sett en YouTube video for noe du har lyst å finne ut av eller se løsningen på du? Når det er sagt, så har jeg personlig ingen problemer med at dronebruk er regulert. Dette gjør at vi får vekk mye useriøse flygere og kaos rundt "instagram" stedene. Men, jeg syntes det tider der er noe rart hvordan det blir regulert. At Youtube har liten eller ingen nytteverdi, mens TV har stor nytteverdi. (ikke at det er tilfelle her) men noen plasser.