Vinnerliste

Landet på Flesland godt utpå ettermiddagen denne nest siste søndagen i oktober. Web kameraet på Ulrikken viste tett tåke før avreise mot Bergen, men nå var det i ferd med å klarne opp. Etter litt bal med å få ut leiebilen kunne jeg sette kurs mot Askøy. Tok av mot Florvåg og Erdal og tok vestover på øya på veg 217 til Steinrusta. Her gikk der sti rett sydover mot Kolbeinsvarden - 217 moh. Merket at harde fjellsko ikke var rette fottøyet her som tusenvis av fururøtter krysset stien. Ganske sleipt var det etter en del tidligere regn. Hadde litt problemer med å følge en femåring innover som spratt avgårde på egnet fottøy, gummistøvler. Kolbeinsvarden var en positiv opplevelse. Ryddig toppunkt, flott varde, et par benker og ei dreieskive med en hel del bergenstopper avsatt. En klar femmer for denne Askøys kommunetopp.! Klokken var nå 18 00 og sola sank snart i Nordsjøen. Før jeg var tilbake til bilen var det allerede halvskumt. Ferden gikk videre til Sotra og Øygarden. Kommunetoppen Kolbeinsvarden - 231 moh på Askøy Kommunetoppen i Øygarden kommune, Blomøyknuten er ikke av de høyeste med sine 74 moh. Heller ikke langt fra vegen. Kun 277 m i luftline da jeg parkerte nede ved riksvegen. Måtte snike meg gjennom et tun og stod snart på toppen. Klokka var nå 8 om kvelden, mørkt, men stjerneklart og halvmåne oppe. Vindstille og egentlig god utsikt fra denne knatten. Selve toppen var ikke all verdens. En jernstake markerte topp punktet, en gammel tyskerbunker holdt fortsatt stand, samt et betongtak med mobilmast. Har sett det værre så terningen stanset på en svak toer. Kommunetoppen i Øygarden, Blomøyknuten, 74 moh. Turen gikk så tilbake til Fjell kommune og en pitstopp på den lokale Texacoen. Fant vegen inn til Fjell festning og fulgte denne til en sti tok bratt opp mot Liatårnet - 341 moh. Med 1000 lux i hodelykta, stjerneklart og månelyst gikk det greit oppover. Stod på toppen halv elleve denne søndagskvelden. Ingen estetisk nytelse akkuratt her oppe. Om det var en varde eller en røys som var rasket sammen skal være usagt. Toppboka var plassert i et hull nede i varden, men her ytterst på kysten er vel ikke snøen noe problem. En toer får det bli. Utsikten var god. Vår tredje største by lyste godt opp i nattemørket inne på fastlandet. Kommunetoppen i Fjell, Liatårnet, 341 moh. Så var det en snau time ned igjen til bilen, durte videre nedover Sotra til Sund kommune og parkerte i 24 tiden ved skolebygget. En gjørmesti førte innover myrene og vått var det nesten helt til topps på Førdesveten 248 moh. Godt ikke dette været som hadde passert herjet nå. Like oppunder toppen stod minnesmerket over Catalinaen som i 1947 durte inn i fjellet i tett tåke. 13 omkom, to overlevde mirakuløst. Varden på toppen var flott, men her oppe var det også mye rusk og rask så det holder med en treer. Hadde litt nattmat på bord og benk. Klokka var nå passert ett på natta og det smakte med kaffe og brødskiver før nedturen. Var nede bortimot 02:30 og tok fatt på bilturen mot Bergen og Gullfjellet. Minnesmerket oppunder toppen på Førdesveten: Kommunetoppen i Sund, Førdesveten - 284 moh: Noe av rasket på Førdesveten: Kjørte inn på fastlandet og gjennom Bergen med en pitstopp og en promillekontroll og var oppe i Bjørndalen 03:30 på natta. Kasta oppblåsbara og en liten dunpose ned i sekken og tråkka i veg opp mot Redningshytten. Var oppe på 3/4 time og slengte meg i gresset for et par timers søvn. Gikk videre før det lysnet og følgte storvardene opp mot toppen. Det var vel denne ruta Jon Tvedt likte og det kan jeg forstå. En flott rute oppover mot Gullfjellet, 987 moh, Bergens høyeste. Fint terreng og en feiende fin utsikt. Var det ikke Folgefonna som glitret der nede i syd ?. Kom til topps litt etter soloppgang. Nydelig vær med et par kuldegrader. Selve toppen var ikke det store. En masse stålstenger markerte fareområde mot nord. Hva slags tøys og tull er dette. Folk som går på toppene må da kunne bedømme dette selv, eller holde seg hjemme. Mer enn en toer blir det ikke for dette virvaret. Turen ned igjen var flott og jeg lå lenge og slumret i solskinnet i gresset. Merkelig var det at jeg bare observerte to personer hele dagen over Redningshytten. Bergenserene kjenner tydligvis ikke sin besøkelsestid. Nede på parkeringsplassen igjen, 342 moh. Fornøyd med dette kommunetoktet. Nå var det å komme seg på hotellet og få med seg seminaret de to neste dagene. Kjempekjedelig i forhold til å gå på kommunetopper. Kommunetoppen i Bergen, Gullfjellet - 987 moh Flere stenger på Gullfjellet:

De fleste av dagens utstyrsdiskusjoner handler om vekt. Da vinner stort sett alltid plast. Men om man har to andre prioriteringer: a) Holdbarhet (10+ år for vær del i utstyret); b: miljøvennlighet - hva er det da man skal satsa på? Tanker: Klær Ull bokse og ull stillongs Ull genser, ullundergenser og bomulls/bomullspolyester jakke Regn-poncho, uten en masse DWR Skor/støvler Lær og voks, ikke GTX, ikke plast Telt Blir man henvist til bomullspolyester? Eller er det tarp som er holdbar nokk? Eller et lager tett bomull med tett ull under? Sovepose Ullpledder? Hva sover man på? Ikke oppblåsbart i hvert fall? Kokkeutstyr Eldgammel primus, eller ny med slange? Håper på en intressant diskusjon, som ikke helt følger de kortere trendene.

Lurer på om det er noen miljøgevinst her. Sjekk link: http://www.dagbladet.no/2012/09/19/nyheter/norrona/fleecejakke/fabrikk/miljovennlig/23460879/

Jeg har et par Swix langrennshansker og for guds skyld: STYR UNNA! De er etter min mening ubrukelige. Ikke er de varme, snarere tvert i imot, og de trekker vann som om de var en svamp og blir dermed enda kaldere.Nytter ikke engang å børste snø av skiene uten at de har trukket til seg fuktighet fra snøen. Puster dårlig gjør de også, så når man blir varm og svett i hendene er hanskene gjennomvåte og iskalde. Hvordan det er mulig å lage så dårlige hansker til vinterbruk skulle jeg likt å vite!

Det fins mange hulveier spredt utover hele landet, men de fleste er kun bevart i bruddstykker her og der. En hulvei er et gammelt veifar som er dannet av slitasje an folk og dyr. De har en U-form, noe som viser at de ikke er brukt med hest og vogn. Gamle veifar lagde sjeldent like dype spor i flatt terreng. Det er i skråninger at sltasjen blir så stor at det dannes hulveier. For moro skyld gjorde jeg et søk på www.kulturminnesok.no Det ga 833 treff på hulveier...

Har fått prøvd ut buksa nå og er godt fornøyd. Den kunne nok vært litt smalere i passformen, skal jeg pirke på noe Det blir nok å kjøpe jakken også etterhvert.

Ja, Dag, Preikestolen er jo ein klassisk skitur.

Dette var utrolig bra! Likte også Nordmarka-filmen veldig godt, den hadde høy klasse. Skal abonnere på kanalen deres for å få med meg flere filmer. (Det var vel forøvrig nærbutikken min jeg så i første del av Hardangervidda, Rimi på Finstadjordet? Godt å se at unge Lørenskoggutter veit å kose seg på tur )

Gutta er igang igjen med Sesong 2: http://tvh.no/serier/ta-turen-h%C3%B8st-2012/29706

No er det ikkje alltid like fint haustver på Gulfjellet som når Dag G var der. Gulfjellet, med nesten 1000 høgdemeter nesten uti havet, er særdeles verutsatt. I tillegg er tett skodde svært vanleg. Toppunktet ligg like ved eit stup på nokre hundre meter- Glamragjelet, og i dårleg ver seier det seg sjølv at området ikkje er heilt utan risiko, særleg om vinteren i skodd og whiteout. I 1934 var det dårleg ver då eit lag på på 20 skulle gå på ski over frå Gulbotn. I tett skodde på toppen mista dei første retningssansen og seks av dei skrei rett utfor Glamragjelet. Den første blei sittande på en knaus like under kanten, men dei fem etterfølgende ramla hundrevis av meter. Fire av dei ble drepne, mens éin utroleg nok overlevde og klarte å ta seg til folk sjølv. Gulfjellet er eit svært mykje besøkt område til alle årstider, av folk med alle slags erfaringsbakgrunnar. Det er nok for å redusere faren for at fleire skal ta feil i whiteoutsituasjonar at slikt "tull og tøys" er sett opp. I det nydelege haustveret som Dag -G opplevde kan det virke unødvendig. Men gjerdet kan ha hindra eit alvorleg uhell eller to eller tre. Det er ikkje alltid fint klarver der oppe...

Veldig bra gutter. Godt å se hvordan dere koser dere på tur. Likte ekstra godt Nordmarkafilmen. Stå på, håper på flere gode filmer fra dere.

Hjemme igjen. Fikk litt dårlig tid så jeg måtte være i Oslo igjen lørdag morgen. Startet ved Mylla Dam onsdag kveld og gikk veien til Åssjøen hver jeg teltet. I går gikk ferden over Kollern-Roensetra-Elgstøa-Katnoshøgda-Katnosa Gård hvor teltet ble slått opp. I dag tidlig gikk jeg fra Katnosa Gård-Sandungen Gård (vei)-Kringla-Sørkedalen Skole (hvor bussen gikk to min før jg kom) og ned til Røa. Utsikten fra Kollern var spektakulær. Kanskje det kommer en rapport med bilete?

Han får ikke floker, grer han i røyteperiodene for å unngå litt hybelkaniner. Det er minimalt med pelsstell på en Lapphund. De har en såkaldt "selvrensende" pels så de bør bare vaskes når de må, ikke hver gang de har gått i gjørma. Pelsen mister noe av sin funksjon om den blir vasket. Han fikk noen tover på magen da han var valp, men da var også pelsen anderledes. Jeg liker ikke pelsstell, syns det er kjedelig, på hunden min er det akkurat passe mye, syns ikke han røyter noe særlig heller sammenlignet med andre hunder jeg kjenner med mye kortere pels. Så om du vurderer en lapphund, ikke la pelsen stoppe deg

Min største redsel er at når jeg legger inn årene og tar på meg trefrakken, selger min kone alt tur og fiskeutstyret mitt for det jeg har fortalt henne at jeg betalte for det....he he...

Uggen, ugrei og fullbefaren elglokker. Kebab er yndet avslutning på en tur gjennom byens lysløyper. Så får man vurdere selv om det er kebaben kl 0300 om natten eller store mengder styrkedrikker i timene før som er årsaken.

Samlige bøker skrevet av Hans Lidmann. Bøkene inneholder korte historier og spiller for det meste på Nordkalotten. Mange historier handler om fiske, men han har skrevet mange historier om hvordan folk i nord levde, hvordan samene jagde på ski etter ulven, om gullgravere, om spesielle personligheter, osv. Den mannen er bare så flink til å skrive. Bøkene er av og til tilgjengelige via antikvariat, på norsk, svensk eller dansk. F. eks. boken Lapplands stjerne er veldig fin.