Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Var på en feiende flott tur forleden. I hvertfall var den det veldig lenge. En tur jeg har gledet meg til i årevis. Været var fantastisk. Sol og vindstille.
Gikk opp fra Urdadalen mot sadelen mellom Store og Nestsøre. Mye løs ur, men det gikk veldig fint.
Deretter stod ryggen igjen. Bare 300 hm og grønn trekant i "bibelen". Dette skulle gå fint, og det gjorde det veldig lenge.
Tok en liten pause ca 200 meter fra toppen for å nyte utsikten. 
Når det er ca 100 meter til toppen kommer man til et dobbelt klyvepunkt der man tilsynelatende først må ut på høyresiden og deretter litt til venstre.  Dette er omtalt som "litt luftig, men overkommelig for de aller fleste". For meg ble det for luftig. Jeg klarte å psyke meg opp det første punktet, men tanken på fall eller det å ikke komme ned igjen ble så overveldende at jeg ikke klarte å samle tankene og komme meg over det andre klyvepunktet.

Så der satt jeg 100 meter fra toppen og forbannet verden og høydeskrekken mens kompisen tok bilder fra varden. Resten av dagen var forresten også skyfri - dvs hvis vi ser bort fra mitt sinn.

Har tidligere vært på relativt luftige turer som bandet mellom Vesle- og Storesmeden, Kyrkja og Knutsholstinden uten nevneverdige problemer, men av alle ting ble dette for mye. 

Neste gang skal jeg klare det, men hvordan? Noen med erfaring?

Vis rapporten i Turkartet

  • Liker 2
Annonse
Skrevet
3 hours ago, rayun said:

Kan dessverre ikke hjelpe, men til trøst er det å si: Da er vi i hvertfall 2.

Det er ganske mange av oss :-)
Salige Frank A. Jenssen i Lofoten hadde et råd mot høydeskrekk: "Det er bare å stirre ned i avgrunnen til det går over"
.
Men det fungerer ikke på meg....

Skrevet

Det er bare å fortsette og utfordre «skrekken». Oppsøke høyder og etterhvert vil du sakte, men sikkert takle det som er mer og mer skummelt🤪

Skrevet

Slit med det same......men einaste måten å koma forbi dette er vel å utfordra seg sjølv jamnt. Kjenner at høgdeskrekken min irriterer meg ein del, for eg er ikkje redd for andre ting. Folk eg er på tur med kan vera skvetne ved elevekryssingar eller i mørkret, men slike ting har eg aldri hatt noko av. Det er berre denne helsikes høgdeskrekken då......

Skrevet

Ta med kompiser og tau og en kile eller to? Da kan du sikres forbi det utrygge i stedet for å utfordre deg selv for mye. 

Om det er så at tauet blir hjemme fordi vennene ler - da er det dårlige venner. 

  • Liker 3
Skrevet
ost skrev (På 24.9.2020 den 8.35):

Ta med kompiser og tau og en kile eller to? Da kan du sikres forbi det utrygge i stedet for å utfordre deg selv for mye. 

Om det er så at tauet blir hjemme fordi vennene ler - da er det dårlige venner. 

Takk for konstruktivt svar! Ble så rasende på meg selv etter denne hendelsen at jeg meldte meg på NKF Grunnkurs med videre ambisjoner om kurs i naturlig sikring til våren 🤣 

  • Liker 2
Skrevet
Bjørn J skrev (På 23.9.2020 den 21.27):

Det er ganske mange av oss :-)
Salige Frank A. Jenssen i Lofoten hadde et råd mot høydeskrekk: "Det er bare å stirre ned i avgrunnen til det går over"
.
Men det fungerer ikke på meg....

Er redd den fungerer dårlig på meg også 🤣

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.