Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'klatring'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Categories

  • Intervju

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmer

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Heisann, Jeg har drevet noen år med innendørs buldring (sporadisk) og har brukt et par lite aggressive "5.10" til dette. Har slitt en del med å stå stabilt på små chips, så tenkte jeg nå skulle kjøpe et par sko som var litt mer aggressive for å ta buldringen til nye høyder. Til vanlig bruker jeg 46 i sko, dvs føttene mine er ca 29.5 / 30 cm. Mine gamle "5.10" er 45 i størrelse og var sånn at jeg kunne gå rundt med de påsnøret uten smerter i timesvis. Etter fjellsports størrelsesguide kjøpte jeg "Shaman" skoene i samme størrelse jeg bruker til vanlig, 46. Fikk de i dag og fikk såvidt presset de på (måtte virkelig jobbe), og smertene er til de grader sånn at jeg lurer på om jeg klarer å buldre noe som helst med disse. Jeg vet at de ikke er til å labbe rundt med, og jeg klarer såvidt å stå oppreist i mindre enn 10 sekunder. Skoene klemmer aller mest på 2. og 3. tå fra stortåen. Har også lest på nettet at de vil utvide seg, men hvor lang tid tar det? Må jeg brekke meg gjennom flere uker med buldring før skoene passer? Eller burde jeg bytte de til 0.5 nr større? Hadde lyst å prøve ut skoene i dag, men hvis jeg skal returnere de så må de nesten være ubrukt
  2. Hei Må kjøpe meg nye klatresko, har evolv bandit nå og er veldig fornøyd med dem. Men finner ikke de til salgs på nett lengre, i Norge. Noen som har prøvd samme sko og har forslag til en annen sko med samme kvaliteter?
  3. Turrapport fra sommerens store fjelleventyr! .........................
  4. Har nylig lest om fenomenet «scrambling». Det innebærer slik jeg forstår det en mellomting mellom lett klatring og gange, der man bevist oppsøker ruter i fjellet der man i varierende grad må bruke hendene for å komme seg opp. Samtidig at det ikke er nødvendig med tau, og selvfølgelig ikke er like teknisk som ordentlig klatring. Er dette noe som bedrives i Norge? Flere toppturer vil innebære litt klyving, men jeg tenker på spesifikt oppsøke denne typen ruter heller enn å velge enkleste rute til toppen.
  5. Jeg tenker å dra på flere helgeturer fra Oslo til Jotunheimen fra rundt februar og utover, og vil gjerne ha mer erfaring fra mer krevende turer. I vinter tar jeg toppturkurs og isklatrekurs, og skal på en lengre skitur i Breheimen i februar-tiden. Men jeg har problemer med å finne krevende turer som kan involvere litt bruk av stegjern og isøkser i området. Har også fjellski. Så jeg lurte på om noen visste om turer av dette kaliberet i området og som ville brainstorme litt. Gjerne foreslå alt, eller gi en pekepinn på hvor jeg kan lese om det, så kan man se hva som passer best til erfaringsnivået. For øvrig, hvis noen har lyst til å lage en liten helgeturgjeng, dele bensinkostnader og slikt og kjøre opp så er det også en mulighet. Jeg har ikke så mye erfaring med uteklatring med egne sikringer, men har veldig lyst til å stille opp som turkamerat hvis noen mer erfarne vil ut på tur og synes det er greit å være på led og være mentor i en stund. Tenker jeg skal ut på tur en helg i måneden.
  6. Hei dere, Jeg håper noen kan hjelpe meg å finne frem i jungelen av jakt-radioer osv osv . Er på jakt etter walkietalkie's som skal brukes i ski-kjøring's sammenheng, men også på klatreruter, hvor man mister kompisen ut av synet. Er det noen som har noen gode erfaringer med et merke, eller kan fortelle meg hva jeg burde velge? På forhånd settes det stor pris på hjelpen.
  7. Hei! Det ryktes at det er et klatrefelt i Grefsenkollen i Oslo. Jeg bor 5 minutter unna, så dette synes jeg høres interessant ut. Er det noen som vet hva slags ruter det er (vanskelighetsgrad, lengde, bolter..?), og evt. hva som bør medbringes av utstyr? Har funnet en guide frem til der ruten begynner på google, så jeg vurderer å gå opp og ta en titt.
  8. En tur som jeg har pønsket vel og lenge på skulle endelig bli iverksatt. Værgudene har ikke vært på lag i det siste så det var i hui og hast at jeg og Bernt bestemte oss for å legge avsted da det plutselig ble meldt sol i Romsdalen. Plana var å overnatte i telt på Trollstigen fredagsnatta før vi skulle legge avsted tidlig lørdag morgen. Dette ble selfølgelig et dilemma da værmeldingene endret seg og det skulle komme inn regn utpå lørdagen. Vi bestemte oss for å bruke natta på turen for å slippe regnværet, så kl 01.00 pakka vi sammen teltet, fordelte utstyr og kjørte ned til Sogge. kl 02.10 var vi i full marsj opp den tettvokste skogen mot Norafjell. Det er en seig anmarsj opp til Nordre Trolltind, men stemninga var god og vi var godt fornøyd med avgjørelsen om å dra på natta, det er jo fjellfestival for tiden så på denne måten var vi sikre på å ungå taulagskø. kl 05.50. Utsikten som viser seg fra Nordre Trolltind er enkelt og greit spektakulær, jeg har lest turrapporten til Oddis ca 1000 ganger og som han sier, "stikk dit selv så skjønner du"! Trollveggen lyste opp da morgensola krøp opp den enorme fjellveggen, det er ikke feil å være her oppe ved soloppgang. Jeg er litt usikker på når vi trødde til med rapellen ned fra Nordre, grunnet at vi fotograferte, beundret og fråtset en god stund før vi fortsatte ferden. Tror vi fortsatte ca 06.30 Selve klatringa opp Nordøsteggen var kanskje en smule overaskende, eggen ser virkelig brutal ut på avstand men når vi kom igang med klatringa så var det mindre utsatt en det så ut. Det dreier seg stort sett om 3-4èr klatring, innimellom enkelte opptak og avsatser på 4+. (som føreren sier) Fjellet er ganske så begrodd og dekket av svartlav, så at dette er et helvete i regnvær kan jeg gjerne forstå! Har ingen problemer med å forestille meg turen til Oddis da regnet tok til på tur opp eggen. For vår del var det sol, litt avkjølende vind og knusktørt fjell. Vi kjørte tempo opp eggen og klatra annenhver taulengde. Kl 11.05 toppa jeg Store trolltind på 7 taulengde. Trollveggen er så brutalt kul at det er vanskelig å forstå at dette er i Norge, kunne like gjerne vært i pakistan.. På ny gikk vi bananas med fotoapparatene før vi satte igang med returen ned normalvegen. Bruraskaret var like artig som forventet, men etter dette er returen en kjedelig og langdryg affære i steinur. Jeg vil herved anbefale alle å ta med en fallskjerm og jumpe ut exit`n fremfor denne nitriste returen. kl 15.00 var vi nede ved Trollstien, 13 timer tok det oss totalt å gjennomføre denne turen. Alt hadde gått på skinner, ikke et feilskjær så vi var storfornøyde da vi satte kursen mot Esso og en fettete hamburgertalerken. Nok en klassiker i boks
  9. Hei! Vi er en liten gjeng (3-6) rimelig ferske klatrere fra Sandnes, som har lyst på en telttur i sommer. Vi er mest sugne på å dra litt sørover, og er ute etter et sted hvor vi kan campe i telt så nær et klatrefelt eller to som mulig. Vi befinner oss (dessverre, kanskje) for øyeblikket bare rundt grad 4 til 6- og klatrer kun boltede ruter. Naturlig blir for skummelt for oss. Er det noen som umiddelbart kom på et sted eller to vi bare absolutt bør sjekke ut når de hørte dette? Noen som har noen linker? Alt fra Kragerø til Bergen er egentlig interessant, men som sagt - vi hadde helst sett for oss en biltur sørover. Kjipt å måtte kjøpe alt som er utgitt av førere for å finne et cragg eller to, hehe. Da er det bedre med litt konkrete tips, slik at det kan holde med én. Kom med tips - alt mottas med takk!
  10. Hei. Lurer på om noen kjenner til steder i Vestfold hvor det er fint å klatre is/mix? Kan samtidig spørre om det er noen fine crags i sommerperioden? /Duhs
  11. Noen som har erfaringer med disse? Virker som et rimelig og godt alternativ i motsetning til mange andre fjellstøvler på markedet.
  12. Hei skal til kang yatze ll 6250m sommeren 2024. Har noen erfarninger med denne toppen, eller lignede? Litt om utstyr, høyde,trening, generelle tips og triks etc.
  13. Lurer på om noen har tips til isklatrespot nær Trysil? Nærmeste jeg har funnet er isfører for Gudbrandsdalen og omegn og tips om Atna/Deset nord for Rena, men skulle gjerne funnet noe øst for Rena (helst i Engerdalen). Ser ut som det kan være noe i åsene rundt Engeren, men har ikke vært der.
  14. Hvordan er forholdene på vestveggen så tidlig i sesongen? Er vestveggen utsatt for vannsig, eller renner smeltevann fra f.eks svaene, andre steder enn akkurat på selve ruta?
  15. Fekk æra av å sjå førpremiæra av "Sunnmøres Alpine Arv" på Volda kino for nokre veker sidan og forrige veke gjekk filmen på NRK. Ein godt laga film med storslått natur og lokale, nasjonale og internasjonale legender inkludert. Anbefalt syning på det sterkaste og lenkjar den derfor her på forumet for dei som ikkje har fått det med seg! Enjoy. https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA50001415/15-03-2016 -Petter
  16. Jeg er på utkikk etter tips om moderate /krevende og luftige fot- og klatreturer i Lofoten. Vi er en gjeng som skal kjøre fra Romsdalen med mål om å gå mye i fjellet i Bodø- og Lofotenområdet. Vi har alle erfaring med naturlig sikring og luftige topper fra Romsdalen, både på toppturer med ski og tinderangling. Tips til turer som passer vårt nivå mottas med takk!
  17. Heisann Som mange andre drømmer jeg om å gå Store Skagastølstind... Er det noen her som har erfaring med Storen? Er rett og slett interessert i å høre dine erfaringer! Jeg er mye på tur, og de siste årene har det blitt noen høye tinder også. Hva kreves egentlig av form og klatring? Jeg har klatret litt innendørs, og har også litt erfaring med toppturer som inkluderer klyving og sikring. Tenker at hvis jeg skulle gjennomført turen nå, at guide utvilsomt hadde vært nødvendig... Takker for alle innspill
  18. Jeg drar på topptur til Store Storen 2405moh denne uka. Er det noen som nylig har vært der og vet litt om snø & føreforhold. Jeg har Turtagrø som utgangspunkt. Lars Tore
  19. En overraskende mulighet åpnet seg, og jeg kan skryte på meg Storen! Med bilder: http://peakbook.org/tour/21023/Storen+i+sol+og+t%C3%A5ke.html Etter en del om og men kom vi oss avgårde fra Oslo en del senere enn forventet, med stopp for middag og mathandling i Hønefoss kom vi oss etter hvert til Turtagrø rundt 23-tiden fredag kveld. Da en av oss hadde medlemskap i NTK kom vi på at vi kanskje kunne bruke Tindeklubbhytta som overnattingssted i stedet for teltene vi hadde planlagt. Da dette gikk i orden, ble det gjort en rask ompakking av sekkene, og vi la i vei 23:30-tiden. Etter et par timer gåing med hodelykt kom vi opp til hytta 01:30, da var det bare å legge seg, lang dag i vente neste morgen. Opp i 07:00-tiden, planen var avgang 08:00, vi ville gjerne at solen skulle smelte unna mest mulig snø oppunder Storen. Etter hvert som vi gikk opp mot bandet, så ble det bare mer og mer knallvær, og alt så veldig lovende ut. Det var såpass mye snø på breen at vi enkelt kunne gå den opp uten stegjern. Tråkket over den store sprekken i høyre kant og gikk greit opp til hytta på bandet. Her var det knallvær, så vi spiste og la fra oss alt breutstyret, og gjorde oss klare for å bestige fjellet. Vi var fire personer, hvorav en av oss hadde vært på Storen 12-15 ganger før. De to andre var gode klatrere, samt jeg som ikke hadde klatret ute i det hele tatt før! regor_img_0682.jpg Etter en stund så kom vi opp til svaene og her var det greit å sikre opp i dag, litt snø og is var det. Snøen lå spredt fra rundt 1800 meter. Etter svaene så var det bare å komme seg opp til hjørnet, med litt forsiktig gange gikk dette greit, viktig å få skikkelig fotfeste i snøen etter hvert som man kommer oppover i høyden. Så kom vi til hjørnet, og skulle ut på galleriene, dette ble egentlig min første klatreerfaring. Vi brukte to taulag herfra og opp. Fant på andre forsøk hvordan jeg skulle komme ut på galleriet, og gikk greit herfra og opp til standplassen. Så videre til starten av Hefteys renne. Denne var full av is og snø, og nå var det slutt på godværet også. Etter mye isbanking kom første mann seg opp og fikk satt standplass på oversiden av rennen. Da var det min tur, og med et lite puff i rompa kom jeg meg opp i renna. Fingrene fikk kjørt seg oppover, og plutselig var jeg oppe av renna. Da var det min tur til å sikret klatrekompisen min opp. Når han var oppe av renna, fortsatt han opp til toppen hvor han sikret meg opp det siste stykket. Var greit å sikre her i dag, siden det var en del snø, vind og is på fjellet her oppe over 2300 meter. Det var godt å være på toppen, men noen utsikt var det dessverre ikke. Klokka hadde gått, så nå var det bare å skynde seg langsomt nedover for å nå hytta på bandet før det ble mørkt. Det ble rask klatring ned til rappellfestet. Her skulle jeg altså ut i min første rappell, en 40 meter lang vegg å komme seg ned! Gikk som en drøm! Da var det å gå forsiktig i den bratte siden med mye snø før vi kom til oversiden av svaene. Ny rappell her, etter dette var det bare å gå raskest mulig ned til hytta på bandet. Vel nede på hytta på bandet var det klar for litt sjokolade og hente breutstyret igjen. Da vi kom ned til breen så vi at all snøen som hadde vært så fint i dag tidlig var smeltet bort, så det var bare å sette på seg stegjern og traske nedover etter hvert som det ble mørkere. Vel over at breen var overstått så var det å gå med hodelykt tilbake til Tindeklubbhytta. Tror nok at dette er den beste, og uten sidestykke den mest utfordrende fjellturen jeg har gått. Regor
  20. Hei Jeg skal opp til Brønnøysund i juli. Har lett gjennom nettet for å finne en fører eller noen fine ruter. Jeg har lyst til å klatre lange ruter på maks grad 6. er det noen som vet om noen fjell eller bøker som kan hjelpe meg? Mvh Eirik B
  21. Snuste litt rundt etter informasjon om den nye høyde-serien til Fjällräven, Bergtagen (https://www.press.fjallraven.com/en/products/?tags=Fall%2FWinter+2017%2F18&filter=48) Noen som har noen tanker rundt det som kommer i høst? Jeg som er storforbruker (Dessverre en av de) av overnevnte produkt syns de virker ganske interessante ut. Også er den fine orange fargen jeg elsker tilbake! 😍
  22. Hei, er det noen som har kjennskap til gode bøker skrevet om svenske klatreekspedisjoner? Gjerne både av eldre og nyere dato(antikvariat ingen hindring ) Setter pris på all hjelp!
  23. Innerdalstårnet og Innerdalen er godt kjent blant fjellfolk og fjellklatrere. De fleste tar imidlertid normalveien opp. Denne ruta krever ikke sikringsutstyr, bare fortrinnsvis tørre forhold. Vi tok derimot sikte på en klatrerute opp vestveggen. En rute som i føreren ble gradert til 4+. Det ble en flott, men lang høstdag i fjellet. 12 timer viste klokka når vi returnerte til teltplassen i skumringen. Se bilder og video fra turen på ifriluft.net Asfalten var våt da vi rullet nedover Sunndalen med kurs mot Innerdalen. Tvilen bredde seg sporadisk blant turdeltakerne. Hadde internettmeldingen lurt oss igjen? Heldigvis tittet stjernehimmelen frem fra skyene når vi omsider tok fatt på oppoverbakkene langs veien inn til Renndølsetra og Innerdalshytta. Dette lovet godt for morgendagen. Temperaturen var svært behagelig der vi svettet oss oppover. T-skjorte fungerte utmerket. Fra parkeringen er det ca. 4 km inn til enden av veien ved Innerdalshytta. En avstand som var mer enn lang nok når tålmodigheten ikke akkurat var på topp. Sekkene var nedlesset med sikringsmidler, slynger, tau og telt. Teltplass er ikke alltid like lett å finne med kun lyset fra små hodelykter som hjelp. Vi fant en plass like ved elva som renner ut i Innerdalsvatna. Ola sitt ”fancy” North Face telt var med denne gangen. Selv om klokka viste godt over midnatt ble det tid til en kaffekopp pluss noen skiver før vi tok kvelden. Vi våknet klokka 0700 til et strålende høstvær. Sola kastet sine første solstråler på toppen av Skarsfjellet, og til disse vakre omgivelsene var det ikke vanskelig å få søvnen ut av kroppen. Det er sjelden jeg stresser om morgenen når jeg befinner meg i fjellheimen. Stressing ble det ikke denne gangen heller. En god frokost pluss et par kopper god morgenkaffe ble inntatt i behagelig tempo før vi omsider la i vei mot Tårnet klokken 0900. Selv om det var siste dag i september var det svært varmt i lia opp til Storvatnet. Svetten silte der jeg prøvde å holde følge med tempoet til Ola. Den høyeste toppen i Trollheimen, Store Trolla viste seg for alvor når vi kom opp på flata inn til Storvatnet. En alpin og majestetisk topp. En traversering av disse toppene står på ønskelista, gjerne med start på en klatrerute opp til Skarsfjellet. Vi tok fatt på stigningen opp til innsteget på klatreruta litt til venstre for Litltårnet. Vi fulgte den bratte renna som går opp mellom Lille og Store Innerdalstårnet. En ganske løs renne som krevde stor forsiktighet for ikke å løse ut farlige steinsprang på turkameratene lenger ned. Etter litt problemer ved et ”skjær” i renna kom vi oss opp til den gressbevokste hylla der Vestveggen-ruta starter. I føreren stod det at ruta starter ”noe til venstre” for en rygg som krysser hylla. Fjellformasjonene er veldig like i denne delen av veggen, så en nøyaktig plassering av innsteget var så å si umulig. Vi startet derfor klatringen på et sted vi syntes så egnet ut. I ettertid skulle dette vise seg å være for langt til venstre for den tidligere omtalte ryggen. Vestveggen Første taulengde startet bra, men etter noen litt dårlige kileplasseringer ble taudraget stort. I tillegg prøvde jeg å spare tid ved å gå ut 50 meter på den første taulengden. Dette fungerte etter litt funderinger på vei oppover veggen. Standplass ble satt på en gressbevokst hylle etter om lag 50 meters klatring. I og med at vi klatret i vestveggen ble det dårlig med direkte sollys denne dagen. Veggen la stort sett i skyggen hele dagen. Dette gjorde imidlertid ingen ting p.g.a. den høye temperaturen. Svetten silte under jakka der jeg forserte meg oppover. På andre taulengde møtte jeg på noen gamle bankebolter, som indikerte tidligere klatreaktivitet på ruta. Bankeboltene var satt på et markert crux på denne taulengden. Et crux som vi mener lå et godt stykke inn på 5-tallet. Etter dette cruxet med de to bankeboltene traverserte jeg noen meter horisontalt via en stor løs blokk før jeg kunne sette standplass på en stor bevokst hylle (se bilde). Hylla var svært løs og tauet løste ut flere mindre steiner. Taulengden ble på ca 35 meter. Ola og Steffen fulgte etter på hvert sitt halvtau. En kile satt svært godt, så Ola fikk en litt dårlig start på denne taulengden. Tredje taulengde så finere ut enn de to første. Dette stemte godt når jeg klatret meg oppover. Et fint riss halvveis var artig å forsere. Denne taulengden ble p.g.a taudrag litt kortere enn jeg hadde tenkt. Standplass ble satt på en hylle litt til høyre for en større hylle som vendte ut mot Tårnets nordvestegg. Dette indikerte samtidig at vi var langt utenfor den beskrevne ruta. Dagen hadde gått fort etter mye fundering underveis, og vi hadde ikke mye ”ekstra” tid å ta av. Vi ønsket å ha litt dagslys igjen til returen via normalveien. Jeg startet derfor raskt på fjerde taulengde. På denne taulengden traff jeg også på noen gamle bankebolter ved et markert crux. Denne siste taulengden var ganske dårlig sikret, så det ble en ganske lang ”run-out” etter cruxet før jeg fikk satt en siste sikring etter et delvis mosebelagt sva. Standplass ble satt i noen blokker noen få meter unna toppvarden. Det var godt å stå på toppen. Jeg var dyktig sliten etter 4 taulengders leding. Når Ola og Steffen stod på toppen var klokka blitt 1830. Det hadde begynt å skumre, så noe langt opphold på toppen ble det ikke. Litt fotografering og litt påfyll av mat var det vi rakk før vi satte kursen ned nedover langs normalveien. Denne veien byr ikke på større problemer på tørt føre, og nedstigningen gikk derfor greit. Mørket hadde nesten falt helt på når vi var tilbake ved teltet slitne etter dagens innholdsrike tur. Ola lanserte ideen om å rive leir for å dra videre til Venjedalen for bestigning av Romsdalshorn på søndag, men dette ble (heldigvis) nedstemt. Resten av kveldstimene ble brukt til å fyre bål, spise en halv grilla kylling og drikke noen ekstra gode kopper med kaffe. Bålfyringa var ikke akkurat noen suksess. Det var dårlig tilgang på ved, og den veden vi fant var av det fuktige slaget. Grå og fuktig søndag Søndag morgen hang skydekket tungt, og den gode værmeldingen fra dagen før var plutselig snudd på hodet. Det var imidlertid godt å tenke på at vi ikke hadde tatt oss sørover til Isfjorden og Venjedalen for å ligge ”værfast” ved foten av Romsdalshorn. Det var ikke mye vi kunne få klatremessig ut av denne dagen. Heldigvis for oss var det en skoleklasse på tur til Innerdalen denne uka. De hadde fått satt opp en taubane over elva like ved teltplassen vår. Her så vi en mulighet til å få oppleve noe nytt og spennende selv denne grå søndagen. Etter at vi hadde vært så heldige å få slengt oss med på skoleklassens opplegg hjalp vi til med å kveile sammen de to 200 meter lange tauene som var spent opp over elva. Jeg må innrømme at man blir ganske lang i armene etter en slik jobb… Som takk for hjelpen fikk vi en kald halvliter av det hyggelige vertskapet på Innerdalshytta før vi igjen satt kursen hjemover mot Trondheim. En verdig avslutning på en innholdsrik helg i Innerdalen.
  24. Det store ønsket for helgen var å prøve klatring på Hægefjell og teste vårfisket i Tjenna. Ankom hytta på Vøllestad fredag kveld i lettskyet pent vær. Etter at solen hadde gjemt seg bak åsene, kom elgen frem på jordet for å hilse oss velkommen. Den var en yngre okse med bastdekte hornknotter. Lørdag morgen kom med lovende vær. Vi sto raskt opp og satte kursen mot Hægefjell (1021) i Nissedal. Det tok i underkant av en time (bomvegen kostet 50 kr). Ved parkeringen var det mange som hadde campet, men ingen hadde kommet seg av gårde enda. Dermed ble vi de første som kom oss til veggen. Etter litt om og men fant vi innsteget til Via Lara (4), ett godt og tydelig riss oppover svaene i sørøstveggen. Ruta er flott og utsikten over Nisser upåklagelig, ikke rart at dette er en populær rute. Vi holdt ikke så stor fart, men gikk jevnt og trutt oppover. Dermed var det flere som stakk forbi oss. Risset er bredt, så det ble ikke nevneverdige problemer. Vi rullerte på å lede. Da vi var ca halvveis og midt i det bratteste kom en liten sky listende og begynte så smått å regne. Det kan da ikke bli verre? – Jo det kan det: det gikk over i en haglskur. Heldigvis varte opptrinnet bare i 5 min og fjellet rakk knapt å bli vått. Dermed var det bare å fortsette. Vi fikk god trening i å sette sikringer og lage standplasser. Etter 8 taulengder var vi oppe. Klatringen tok oss litt over det dobbelte av den stipulerte tiden å komme oss opp til topps, men hva gjør vel det når dagen stort sett var strålende. Det gjorde godt å få av seg svaskoene og få seg en matbit før vi gikk ned igjen. Stien ned går på vestsiden av stupene og er spektakulær nok. Middagen ble grillet i solveggen på hytta og smakte godt. Etterpå ble det litt kveldskos ved peisen inne. Sola sto opp og skinte uforstyrret også søndag morgen. Litt stive og støle var ikke ambisjonene fullt så høye, så vi gikk fra hytta til Løytesåsen (522). Tørmoddalen er bratt og gjengrodd, men lar seg greit krysse bare man ikke har det for travelt. Liljekonvall, kvitlyng, storblåvinge og jonsokkoll sto i full blomst i de varme liene. Fra toppen er det god oversikt over områdene rundt. Vi kunne se at alpinsenteret på Gautefall bygger ut og at nye hyttefelt har dukket opp. Det ble en lang rast helt til sola fant det for godt å gjemme seg bak noen skyer. Ned valgte vi en litt annen rute og nede i en gressbakke var det noe som kraslet. Vi stoppet opp og ventet litt. Etter litt dukket 3 små søte grevlingunger frem. Hiet så vi under noen steiner. Glade trasket vi videre og krysset Tørmoddalen ved noen store gamle beverdammer som ikke er i bruk lenger. Ved Tjenna fant vi frem fiskestengene og holdt på til middagen var sikret. Tilbake ved hytta klippet vi gress og sagde ned noen trær som vinteren hadde skamfert bare for å skjerpe appetitten ytterligere. Ved middagstid var det blitt helt overskyet, så vi satte oss på verandaen og grillet fiskene. Da vi var mette og vel belåtene begynte det å regne. Regnværet holdt på hele natten og det så ikke ut til å lysne på morgenkvisten. Dermed dro vi hjemover etter en begivenhetsrik Pinse.
  25. Morsom og enkel (4+), delvis eksponert klatretopp i Rogaland. Vi parkerte bilen i ei lomme ved siden av veien som går mot Vinddalen (og Skåpet) like nedenfor fjellet. Anmarsjen gir seg selv, det er rett opp lia blant bjørk og steinur. Innsteget gav også seg selv syntes vi, men godt mulig vi hadde litt flaks. Det er ingen sti opp lia, men eggen er godt synlig fra veien og vi tok bare sikte på den. Fra innsteget brukte vi seks taulengder til toppen. To steder scramblet vi fra standplass til ny standplass, da det var enkelt og lite eksponert. Vi hadde med oss ett sett med kiler og seks kam'er og opplevde at ruten var godt sikret. Innsteget er markert på kartet som er vedlagt, det er der den røde streken blir strak. Den andre svarte prikken som ikke er toppen, er innsteg nr 2 etter litt scrambling. Retur fra toppen valgte vi å ta til fots over toppen og ned til venstre gjennom steinur og ned til bekkedalen. Siste 300-400 meter er det sti og etterhvert traktorsti. Nedturen tok 45 min fra toppen. Totalt brukte vi 6,5 timer på turen, inkludert mye grubling, knoting og diskusjoner om været. Alt i alt en flott og passe utfordrende tur for to karer som ikke hadde klatret på en stund. route1995692-Salmonknuten.gpx
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.