Søk i nettsamfunnet

Jeg har begynt å gå litt aktivitetsferier, begynte med The Kerry Way i Irland i fjor, og i år så falt valget på vandreruten "Coast to Coast" i Storbritannia, som går fra St Bees ved Irskesjøen i The Lake District og 300km på tvers av England til Robin Hood's Bay i Yorkshire Har lagt opp turen til å ta 14 dager, inkludert en hviledag midt i. Lengste etappen blir da 37km, men den er realtiv flat så burde gå greit (fra Richmond til Ingleby Arncliffe). Er bestilt opplegg via reisebyrå (samme jeg brukte i fjor) og er da gåing fra "hytte til hytte" som vi ville sagt i Norge - fra overnatting til overnatting og det er et bagasjebyrå som frakter hovedbagasjen mellom stedene så alt jeg trenger er en dagssekk med mat og litt skift (just in case). Er også bestilt lunsj til de fleste dagene. Har binget en del videoer av turen i det siste, og håper på bra vær og at formen slår til - har aldri forsøkt meg på en så lang tur (turen i fjor var 8 dager gåing over 200km).

Har tenkt å gå noen turer på nordsiden av Hallingskarvet i slutten av Juli. Har tenkt å bruke Raggsteinsdalen som "base". Er det noen som har noen forslag på "fotogene" turer i dette området? Har noen f.eks gått fra Raggsteinsdalen til Storekvelvi langs skarvet? mvh Tomas

Ønsker du å få skogsfølelsen med trær og stille småvann kombinert med nydelig utsikt til alle kanter mot de nydelige fjordene i distriktet, anbefaler jeg en tur til Veraland rett sør for Ims og Nord for Tengesdal. Kun 30 minutter i bil fra Stavanger finner du Veraland som med rette kalles for å ligge i hjortedyrenes rike. I dette området kan du gå enkle dagsturer, en rundtur eller overnattingstur i et vakkert område. Denne Lørdagen var det ikke mange på tur utenom meg selv, kanskje da tåka lå tjukk i lavlandet og ikke innbød til fjelltur for de fleste. Men det er bare å snøre på seg skoa og komme seg ut og oppover, for over tåka er det jo som regel alltid sol Link til området på UT.no

Med barnefri helg og godvær i bøtter og spann så fikk jeg huka tak i en av firmahyttene våres på Rauland denne helgen. Var delevis på impuls og hadde ikke vært her oppe før og således ikke kjent i traktene. Etter noen gode turtips her på forumet så ble kursen satt mot hytta på fredag ettermiddag. Planen var å bruke hytta som base for å være ute på tur hele helga, jeg hadde også bestemt meg for å prøve litt fiske, kanskje ørreten lot seg lure? Jeg ankom hytta ved 19 tida på fredag, den ligger oppi lia ved Holtardalen, såkalt ski-in/ski-out, selv om skiføre var heller dårlig så skulle det da heller bli hike-in/hike-out Jeg kastet øl og matvarer inn i kjøleskapet og la et par kalde bokser i den ferdig pakkede tursekken. Siden det begynte å bli sent så bestemte jeg meg for å ta bilen opp til Rauland høyfjellshotell og bestige Killingnuten, en topp på omlag 1155m på toppen av skitrekket der. Selv om det bare var snaue 1,5km til toppen så kunne jeg tydelig merke på kropp og ben at jeg hadde vært litt lite aktiv den siste måneden, blodpumpa hosta og gikk som et treskeverk å sa tydelig ifra om et noe optimistisk tempo oppover. Vel fremme på toppen var det uansett en flott utsikt og fjellene rundt badet i kveldssola: Det var ingen andre folk å se her oppe til tross for det flotte været, mange har sikkert andre planer på en fredagskveld. Jeg rigget meg til med litt fersk aeropress kaffe å kunne konstatere at livet er herlig når man kan være på tur i slikt vær! Det blåste ganske friskt så jeg bestemte meg for å finne vindjakka i sekken men hva har jeg selvfølgelig glemt på hytta? Joa, er ikke første gangen Larsen glemmer den jakka gitt! Finner derimot flisgenseren som gir en liten trøst, et godt stykke fra å være vindtett men varmer da noe Har med kamera og bestememr meg for å venta på solnedgangen som nå ikker er før nærmere 2230, med så fint vær som nå blir det sjeldent veldig spennende men det er noe skylag så får da tatt et ok bilde før det bærer ned igjen og hjem på hytta. Lørdag morgen på hytta sitter jeg og glaner litt på norgeskartet for å finne et turområde for en noe lengre dagstur. Etter litt frem og tilbake blir jeg enig med meg selv om å ta turen opp i Silkedalsfjella, det ser ut som et fint område med et fint høyplatå. Det er også et ørretvann der inne, Oksatjønn som jeg handler fiskekort til på inatur. Sekken blir pakket, noen øl finner veien oppi sekken og denne gangen er også vindjakka med! For å komme opp helt på toppen så går jeg drøye kilometeren opp til toppen av trekket ovenfor hyttfeltet jeg er i, det er en flott utsikt nedover når jeg nærmer meg toppen, her oppe møter jeg en hyggelig kar som kan melde om fine turforhold innover og rundt nutane som ligger her. Etter en liten avsjekk på kartet finner jeg ut at jeg vil bestige en av toppene her oppe, den høyeste er på 1177m og ser ut til å kunne gi et bra utsikt innover der jeg skal vandre. Etter snaue 2km er jeg på toppen og kan skue uttover platået å jeg kan se Oksatjønn der nede i det fjerne!: Det er ingen tydelige stier ned på fremsiden av toppen jeg er på så etter beste evne tar jeg meg nedover mot dalen, her nede merkes det at snøsmelting har foregått, det er ganske bløtt endel partier så jeg navigerer etter beste evne og ser etterhvert at elva som går her må krysses et fornuftig sted. Jeg finner ingen opplagte steder jeg kan krysse tørrskodd og siden det er så fint vær så bestemmer jeg meg for å ta av skoene og vade over. Det passer uansett med en pause å det er bare deilige å få kjølt ned føtter og lufta skoa. Jeg setter meg ned på andre siden etter en vellykket krysning uten uhell, åpner en boks øl som fortsatt er god og kald oppi sekken og kan igjen konstatere at livet virkelig kan være deilig! Etter en halvtimes tid hiver jeg på meg sko og sekk og setter kursen for Oksatjønn, i følge kartet skal det ettervhert være en merket sti lenger inn i dalen som tar meg siste biten inn. Etter litt trasking i terrenget og forsøk på å navigere utenom de værste myrhøla finner jeg stien. Herfra er det en lek å komme seg inn til vannet å jeg konstaterer samtidig at solkrem er en fin oppfinnelse jeg snart burde lære meg å ta i bruk Jeg rigger meg til, jekker en øl og nyter det fine vannet og det deilige været. Klokka er bare 16:00 og jeg regner med det fortsatt er litt tidlig for det store kveldsbettet men rigger stangen og prøver noen kast uten særlig mye respons. Etter en drøy time bestemmer jeg meg for å flytte til nordsiden av vannet. Her rigger jeg opp gassbrenneren og får i meg litt nydelig kaffe, sulten som jeg er tenker jeg å spise litt real turmat. Etter litt febrilsk leting i sekken kan jeg konstatere at maten nok ligger igjen på hytta! - du verden så vanskelig det kan være å få med seg de viktige tingene Selv om jeg var sulten så konstaterer jeg tørt at jeg nok overlever kvelden uten mat så fremt jeg har kaffe og kalde øl liggende i vannet. Etter å ha vært igjennom hele sluk og spinner boksen fisker jeg frem den trofaste rappala wobleren og jaggu sitter ikke en passe fin ørrett på omlag 300-400g etter noen få kast Det blir med denne ene ørreten og når klokka nærmer seg 22.00 bestemmer jeg meg for a pakke sammen sakene og begi meg på veien tilbake. Noen fine bilder ble det: Veien til hytta gikk unna på drøye timen og til kveldsmat ble det fersk ørret, nam nam! På søndag bestemte jeg meg for å ta turen ut til Kromvik og vandre opp den steinlagte ruta opp til Falkenuten. Et imponerende arbeid nedlagt av sherpaer og skikkelig mokkasinføre opp til toppen Flott utsikt her oppe: Så forøvrig et litt snodig følge på toppen her med skikkelige tursekker inkludert ski og staver Tipper de var noe skuffa over skiføret her inne - he he ! Bestemte meg for å gå ned til Møsvatn og forsøke fiskelykka. På veien ned snublet jeg jaggu over et rådyr som hadde forvillet seg på høyfjellet også. Vel nede så fisket jeg meg hele veien bort til selve Kromvik uten et eneste napp. Møsvatn var ganske nedtappet å sånn sett kanskje ikke optimalt fiskeføre Alt i alt en herlig helg på Rauland!

Flere turer på NORHIKE Kaldavatnet Med Tau ferja i dag tidlig fra Stavanger gikk turen over til et vakkert område i Hjelmeland, Saupstølheia. Ikke ofte jeg tar to turer på en helg, men med resten av familien på ferie benytter jeg sjansen. Anbefaler de som skal gå her å ta med seg godt og vanntett fottøy da det er enkelte områder med mye myr. I dette området er det virkelig mye flott høyfjellsnatur og flere flotte fiskevann, så husk telt og fiskestang burde være klart neste gang. Stien er IKKE merket, kun noen nødlinger her og der og sauetråkk å følge, en del av turen gikk i åpent terreng. God tur! Link til turen på UT.no. Ved enden av Kaldavatnet Noen uker til.... Solheimsheia har sin egen "skarv" Tilbakeblikk mot Årdal Solheimsstølen Undestølsvatnet på høyre side, jeg går til venstre her Brendaknuten på høyre side, nærmer seg rundturens slutt

Den 16. august reiser vi på Hardangervidda. Hjemreise 1.september Vi er to voksne (22 og 28) og to labradorer. En på 3 år og en på ca. 8 mnd. Eldstemann skal gå med kløv og kan forhåpentligvis bære litt av maten til de to. Vi er begge nybegynnere på vidda, og vet derfor ikke helt hva vi kan vente oss. Ruta vår er som følger: Finse - Kjeldebu - Dyranut - Besso - Litlos - Hellevassbu - Haukeliseter Det er også lagt opp til noen stopp mellom et par av hyttene, bla. mellom Finse og Kjeldebu, og Dyranut - Besso. Planen er å ligge i telt mesteparten av tiden, unntatt på Besso. Vi har 15 hele dager på vidda, og lurer derfor på om det er en litt "kort" distanse? Om vi burde legge inn noen avstikkere (f. eks. Hårteigen fra Litlos) Teltet vi har med er to-manns, så det er relativt liten plass. Lurer derfor på om man finner noen steder å binde hundene i campen, fremfor å ha de i teltet? Lurer også på om noen har erfaring med potesokker i teltet, for å spare duken? Planen sålangt er også at bikkjene skal fôres halvt med frysetørket vom (sparer vekt) og tørrfôr, noen erfaringer? Været begynner jo også å bli betydelig kaldere. Vi hadde nok regnet med dagstemeraturer rundt 10-14 grader, men det vil kanskje ligge mye under dette? ELLERS, alle tips mottas med takk!

Hei, Er det noen som vet hva som er normal sesong for fottur (har stegjern og breøks) til fjellet Jakta i Hjørundfjorden (Sunnmørsalpene)? Har planlagt en tur dit ca. 11 Oktober, men da er det vel en viss fare for snø over en viss høyde? Noen erfaringer? Mvh. Ferdamann

Noen som har gått Utladalen, fra Sognefjellshytta og ned til Øvre Årdal? Har tenkt å ta turen i sommer. Er det fine teltplasser på denne ruten?

Skal i sommer gå Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Planlegger å starte med Gudbrandsdalsleden øst til Hedmarken (Hamar-traktene), og deretter ta oss til Rena og gå Østerdalsleden derfra. Lurer nå på om noen vet en rute fra Hamar til Rena som ikke involverer å følge bilveier størstedelen av ruta; er allerede klar over muligheten for å gå til Lillehammer og følge birkebeinernes fotspor til Rena, men er det noen glemte stier som for eksempel går fra Hamar til Rena om Elverum?

Jeg har en plan om å gå fra Haukeliseter til Finse i sommer, har 2 uker fri fra 10. til 24. juli. Har vært lite på Hardangervidda, og har tenkt å ta bussen til Haukeli og så ende opp på Bergensbanen og ta toget hjem. Med to uker på denen turen har jeg god til fiske og avstikkere, og mulighet for å ligge et par netter på samme sted underveis. Ser for meg å bo mest i telt, men bruke de selvbetjentet DNT-hyttene til å proviantere underveis og evt ta ei natt eller to inne. Har lyst til å holde meg ganske langt vest på vidda, kanskje proviantere på Torehytten og/eller Stavali. Jeg liker å gå litt utenfor de merkede løypene, finne noen gode fiskevann/elver og ikke planlegge for mye i forkant, finner jeg en fin plass så kan jeg gjerne bli der et par dager. Kunne også vært aktuelt å gå opp på Hårteigen, hvor jeg ikke har vært. Når jeg velger å gå nordover i stedet for sørover, er det for å få mer fleksibilitet for hvor turen ender. Da kan den like gjerne ende på Haugastøl eller Hallingskeid som på Finse. Tar gjerne tips for: - Rutevalg, fine steder underveis - Gode fiskemuligheter - Åpne steinbuer Jeg har ingen mulighet til å legge denne turen senere på sommeren, så jeg må ta de snøforholdene som er i juli. Forhåpentligvis er det farbart.

Hei , Lurte på turforslag fra Oslo og opp til Lofoten (inkludert turforslag i Lofoten). Vi vurderer å pakke bilen full av utstyr for en aktiv sommer i Norge. Vi har 3 uker cirka til rådighet og tenker litt på å bruke 1 uke opp til Lofoten, være i Lofoten 1 ukes tid og deretter 1 uke ned igjen. Så lurte på gode turforslag på veien opp og når vi er der. Vi har venner i Kristiansand og Bergen, så mulig det er aktuelt å stikke innom på veien opp. Vi skal så klart ha med oss husky frøkna vår så turer må inkludere henne. Er interessert i litt unike plasser eller stoppesteder på veien. Har sett på hytter ved Kleppstad og Svolvær. Kun fordi dette er hytter som tillater husdyr

Hei, har tenkt å gå tur i sommer (Hvis Corona-krisen er over...) i Raggsteinsdalen og opp mot Ynglesnuten / Ynglesvatnet. Noen som har gått fra Kyrkjedørsvatni opp retning Ynglesnuten til man møter DNT -stien retning Geiteryggshytta ? Hvis ja , noen tips på veivalg? Tips på hvor det er lettest å komme seg opp til toppen av Ynglesnuten? mvh Tomas

Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker. Villcamping er ikke tillatt. Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue. Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur. Vi var i grunnen heldige der. De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen.

Vi er et par som bor i Oslo og ønsker å ta en telttur i Kristi Himmelfarts helgen (onsdag-søndag). Vi ønsker å gå fottur. Ski er uaktuelt. Vi kan ta tog eller bil og tenker maks 5 timer unna. Vi er åpen både for å gå med teltet på etapper eller å ha «basecamp» som et utgangspunkt for dagsturer. Årstiden (snø) krever en tur i lavere terreng. Hvor finner vi dette? Vi trenger tips!

Den lange rusleturen som ble kort. Høsten 2014 begynte jeg å tenke på hvor neste års Påsketur skulle gå. Vi skal ha Påsken på Sjusjøen. Sånn sett ville det vært ideelt og avslutte der når familien ankommer. Forrige påske gikk jeg fra Ringebufjellet og ned til Sjusjøen. Så hva med å ta årets tur med start fra Hjerkinn? Vel, slik gikk det ikke. Et par måneder etter at planen var født pådro jeg meg Tennisalbue. Etterhvert ble det sykemelding. Jeg brukte tiden til småturer, turplanlegging og kartsøk. Januar 2015 og jeg begynner å bli bekymret for snømengden fra Hjerkinn og Rondane. Det er ingen ting som er positivt med Tennisalbue, men det skal sies at du får god tid til drømmer. Jeg er fortsatt sykemeldt og utallige timer tilbringes over kart og med nettsøk. Jeg innser at jeg må ha en plan B. Plan B er like enkel som den er genial tenkte jeg der og da. Hvorfor ikke starte hjemmefra? Nettet ble trålet for innformasjon. Det var fint lite å finne med unntak av et par Blogger fra folk som hadde gått Rondanestien, men da altså på sommerstid. Midt i Januar spør jeg her på Fjellforum også, men uten resultat. For å gjøre en lang historie ,,,,,,,,; Ikke ble det nok snø på mine kanter og ikke var det mulig å bruke høyrearmen. Det ble ingen tur. Planen ble arkivert. Og så går ukene og en planlagt sykkeltur til Danmark med en kollega blir også lagt på hylla. Det skulle egentlig være årets Pinsetur. Min høyrearm er fortsatt vond og å holde et sykkelstyre over flere dager virker umulig. Her kunne egentlig denne historien endt, men det gjør den ikke. Jeg er forlengst tilbake i jobb, men har jo en uke fri i forbindelse med utgått Pinsetur. Den som sparer, eller gjemmer, den har tenker nå jeg. Plan B plukkes fram. Skiføret nå i Mai er omtrent som det var rundt Påske. Med andre ord, perfekt for fottur. Pga dårlige knær har jeg i det senere følt god hjelp i å bruke staver på sommerturer. Om de avlaster,,,? Ja hva vet jeg; De er i hvertfall gode å ha som en ekstra støende hånd. Er derfor litt lei meg for at albuen fortsatt setter en stopper for stavbruk. Jeg går ikke veldig fort, men er relativt god i lengden. Dager på mellom 20 og 30km virker fornuftig i forhold til tiden jeg har disponibel. Plan B ble planlagt på Lommekjent.no og nå printes kartene ut. Ett for hver dagsetappe. Jeg velger å beholde den inntegnede ruten, men vil velge hensiktsmessige alternativer underveis siden jeg nå snakker fottur. Kartene er uten rutenett og målestokk og egner seg best til oversikt. En god ting er at den inntegnede ruten enkelt lar seg overføre til GPS. Siden det er artig å bruke kart og kompass satser jeg på dette oppsettet og lar GPS´en stå for detaljene. Den 14 mai etter jobb og middag sier jeg «ha det» til familien. For å få en myk start velger jeg å starte nå i kveld i stedet for å vente til i morgen tidlig som er etter planen. Jeg har surret rundt på fjellet, i skog og mark i nesten 50 år og føler meg veldig «hjemme -der ute» På disse årene er det bare turutstyret og alderen som har endret seg. Følelsen av frihet og en nærmest berusende lykke over «å være på tur» er den samme nå som før. En kropp som ikke er like smidig lenger får en viss motvekt med lang turerfaring. Hver eneste tur byr på muligheter for å plusse litt på erfaringskontoen. Så også på denne turen. Ikke noe dramatisk, men likevel. Mer om dette senere, nå må jeg fortsette på kjøkkenet før kona kommer hjem.

Første Lørdag i måneden og «Klart det går!» gjengen fra Stavanger Turistforening i samarbeid med Norges Blindeforbund skulle til kulturstien på Bru i Rennesøy kommune. Dette var andre gangen jeg var med som ledsager for blinde og svaksynte og det er en kjekk opplevelse å kunne delta på. Anbefaler alle å prøve å være ledsager en gang. Turen denne gang var med syv stykker som trengte ledsager og noen hadde også tatt med barna. Denne rundturen er på litt over 5 km, er lettgåttt og passer for alle. Men ha gjerne på fottøy som tåler litt dersom det har vært vått over lengre tid da det til steder er veldig gjørmete. Merk at flere av de som var med på denne turen og ble ledsaget tidligere hadde gått både til Viglesdalen og Taumevatn, så denne turen var veldig lettgått i forhold til turene inn til disse turisthyttene. Uansett var det en veldig kjekk tur med hyggelige folk (som alltid på tur) og jeg gjør gjerne dette igjen. Spesiell takk til Randi Miljeteig Bru som bor her, guidet oss rundt og serverte boller og kaffe i sitt koselige naustet etter turen Neste tur finner du her – Bli´me da vel!

Første innlegg her... Vurderer en fottur i begynnelsen av august, og tenkte å ta utgangspunktet i Lakselv (reiser dit med fly). Planen er en tur på 3-4 dager og jeg vil ha med telt. Noen som har vært i området og kan anbefale plasser å gå?

Hei. lurte på om det er noen som har peiling på om det finnes noen gode turområder som er tilgjengelige til fots til påska?? har en liten vennegjeng som er gira på et par dagers lett telttur men dessverre har ikke alle ski så løypetur er ute av bildet og det å vasse gjennom dyp snø blir litt mye. noen som har noen forslag til områder eller stier som passer? hadde vert fint om det var litt "uti skogen" og ikke bare sånn rett ved byen.. om noe jeg sa ga mening:P

Hei, jeg lurte på om noen vet om steder hvor jeg kan slå opp telt for en natt eller to, og som jeg kan nå til fots nå om vinteren, aller helst i Møre og Romsdal. Jeg lure også på om jeg kunne slått opp telt på et lett tilgjengelig sted i for eksempel Moldemarka. Er det ting man må ta med i vurderingen rent bortsett fra loven om dette med inn / utmark, avstand til beboelse. Jeg er total nybegynner, så jeg beklager hvis dette er dumme spørsmål.

Tenker meg på en firedagers fjellvandring, og lurer på om valget faller på Femundsmarka. Starter i Synnervika. Er det mulig å gå i denne marken til fots uten å vasse i råtten snø? Hvilke områder burde jeg holde meg unna til fots? Kommenter gjerne angående alle slags høydemetre og områder

Har endelig mulighet til å ta en fottur i fjellet nå i slutten av mai. Jeg vet at Oslomarka er fin og lettilgjengelig, men vil gjerne komme meg litt lenger! Er litt rådvill på område, så tar gjerne imot tips. Ønsker: Jeg bor i Oslo og er helt avhengig av kollektivtransport. Det er også en fordel om det ikke er mer enn 5 timers reise til startpunkt. Jeg tenker 1 eller 2 overnattinger. Vil helst slippe å slepe på telt, så tanken er å overnatte en eller to netter på selvbetjente/ubetjente hytte(r). Jeg er i relativt god form og liker å gå et stykke. Så: Noen gode tips? Bonus hvis man får klivefølelsen og litt utsikt!

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Jeg er på utkikk etter tips om moderate /krevende og luftige fot- og klatreturer i Lofoten. Vi er en gjeng som skal kjøre fra Romsdalen med mål om å gå mye i fjellet i Bodø- og Lofotenområdet. Vi har alle erfaring med naturlig sikring og luftige topper fra Romsdalen, både på toppturer med ski og tinderangling. Tips til turer som passer vårt nivå mottas med takk!

Trenger tips her folkens, Legg kartet på gulvet, eventuelt bruk PC og tenk deg en linje mellom Noresund og Kinsarvik. Sett at du så skulle bruke beina, full oppakning og så gå fra øst mot vest. Hvilken rute ville du valgt for med minst mulig energibruk å entre Hardangervidda for et godt utgangspunkt videre vestover? Egne erfaringer vil skåre høyt, tett fulgt av synsing i alle varianter

Mellom eksamen og sommerjobb er jeg på jakt etter et område å gå fjellturer første uken i juni, har ca 5 dager til rådighet. Er på jakt etter et sted jeg kan gå uten truger eller ski. Mest mulig fjell, men tar til takke med lavlandet også hvis det blir eneste mulighet. Planlegger å telte, så nærhet til hytter har ingenting å si. Fordi jeg ikke har bil, så bør det helst være et sted meg grei adkomst med kollektiv transport enten fra Trondheim eller Oslo. Noen som har noen tips, gjerne som gjelder snømengden iår?