Søk i nettsamfunnet

Hej! Från Sjöberg & Mjöberg productions kommer nu en vinterversion av Femundsmarka vandring från Påsken 2014. Det planerades för en härlig vår-vinter tur med fint väder, is-fiske och några toppturer men det slutade med att vi blev insnöade i ett par dagar med stormvindar och bara korta stunder av solsken. En grym upplevelse ändå och i filmen så visar vi ett par av de bästa stunderna! https://vimeo.com/99986582 Hoppas ni gillar den! PS: Titta även på vår sommarfilm ifrån Femundsmarka här: https://vimeo.com/59515038

For turrapport med stemningsbilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1352 Kalenderen viser godt ut i mars og vinteren er på hell. Etter en snøfattig vinter er jeg på ingen måte mett av snø, og jeg setter kursen mot Kleivvatn i Gjerstad. De siste rester av snø har for lengst forsvunnet langs kysten, men i 300 meters høyde er det fortsatt rikelig. Jeg setter fra meg bilen på parkeringsplassen ved Kleivvatn, sammen med en rekke andre skilystne. Pulken er pakket med det mest nødvendige og fellene montert på skiene. Jeg legger i vei innover de preparerte løypene som bader vakkert i sol. Jeg har kun på meg en tynn ulltrøye, og jeg kjenner at det er mer enn nok. Det er nydelig natur og løypa følger vannkanten før den første stigningen opp til Kleivvassmyrene. Med feller byr det ikke på noen utfordring. Videre innover er det ganske flatt og det er bare å nyte finværet. Jeg går løypa til endes, det vil si det som er endepunktet på denne tiden av året. Det er nemlig også her oppe, for lite snø til at hele løypa er åpen. Det gjør meg ingen ting. Det er fantastisk å forlate sporet til fordel for mer ugått natur. Jeg skal ikke så langt, men nok til at jeg får være alene dette døgnet. Jeg går opp et juv og ser grunnen til at løypa ikke er preparert videre. En liten elv har banet seg vei gjennom løypa. Jeg tar av meg skiene og vasser over med pulken i armene. Glad for at jeg ikke har pakket altfor tungt, tar jeg fatt på det bratteste terrenget på turen. På toppen flater det ut og jeg finner meg et fint område for leiren. Selv om det ikke er behov for bål for varmens skyld, starter jeg allikevel med vedsanking. Og siden planen er å la flammene brenne lenge, finner jeg noen tørka furustokker og lager et nying-bål. Favoritten når jeg ønsker et bål som brenner lenge og behovet ikke er størst mulig flammer. Det vedlikeholder seg på egenhånd i timevis uten menneskelig innblanding. Jeg har planer om mest mulig avkobling og har med meg mat av enkleste sort. 3 måltider Real-poser og noen Kvikklunsj. Med ferdig oppvarmet vann på termosen, tar det ikke mange minuttene før turens første måltid er fortært. Teltet blir satt opp i nærheten av bålet og med åpningen vendt bort fra vinden. Så er det bare å sette seg godt til rette og høre på bålets knitrelyder, blandet med fuglelydene som har livnet til med finværet. Med en god kopp kaffe og kveldens mørke som sakte brer seg utover terrenget, kjenner jeg at den indre roen er i anmarsj. Flammene danser etter hvert med stjernene som blinker over luften som holder noen få minusgrader. Jeg kryper inn i teltet, og med åpen inngang, lar jeg flammene sakte men sikkert døse meg inn i drømmeland. Neste morgen starter like fint som dagen før, og jeg fyrer opp et lite kaffebål og fortsetter der jeg slapp. Jeg suger ut den siste nytelsen, før jeg vender nesen hjemover og tilbake på jobb. Det har vært en fantastisk flott tur, og jeg føler meg privilegert som har muligheten til få oppleve det magisk naturen har å by på.

Oh well, ikke alle her inne på fjellforum er superdrevne, noen av oss trenger faktisk litt støtte og trygghet i å gå sammen med andre av og til (les: for det meste, i alle fall om vinteren). Når DOT inviterer til snøhuletur på Vegglifjell som for en gangs skyld ikke bare er for ungdommen, der det bare å henge seg på. Jeg synes jo det er kjett at alt det ekstra morsomme bare er for tenåringene. Skal ikke tredveåringer få grave snøhule?? Joda, denne helgen skulle de. Faren var stor for at det ikke ble tur, da vi var for få påmeldte, men jaggu fikk ikke turleder med seg storebroren sin og da var vi mange nok. Gruppen møttes på Veggli og kjørte derfra i samlet flokk til skisenteret. På med sekker og ski. Med _litt_ for tøff arbeidssesong denne vinteren i kombinasjon med begredelig vintervær, var dette første tur med ski på bena for sesongen. Hva er vel da bedre enn å slenge en 13-14 kg på ryggen i tillegg.. Første utfordring er smøring.. Den første som kommer med forslag vinner og alle smører skiene med det samme. Det spørs vel om det er like lurt bestandig.. Og la meg bare legge til at stålkanter er skarpe saker; plutselig stakk det litt men jeg tenkte ikke mere over saken, så stakk det litt til og blodet rant nedover hånden. Da får man jo testet førstehjelpsutstyret også - og jeg hadde bare sett at det lå en pakke med plaster i sekken og var fornøyd med det. Såklart var dette meterplaster og jeg hadde ikke saks. Heldigvis fungerer tidligere nevnte stålkant perfekt for kutting av meterplaster.. Men, turen! Sikten var rimelig liten, og vi ble anbefalt å gå opp dalen fremfor å ta skiheisen opp på toppen og finne kvistingen der. Som sagt så gjort, en kort tur på 4,5 km og vi var fremme ved en ikke altfor kald Daggrø. Her ble en liten lunsj inntatt før vi tuslet oss bort til skavlen hvor vi skulle grave. Med åtte personer på tur ble det avgjort at vi skulle ha to snøhuler. Den ene gruppen startet med to innganger, lagde en brisk og tettet igjen den ene inngangen Dette førte til en lav inngang hvor man ikke kunne stå oppreist og at alle lå på rekke og rad på brisken. På den måten at alle måtte klatre over hverandre skulle de ut eller inn. Gruppen jeg var på hadde også turens høyeste medlem om bedyret at det var viktig med god takhøyde for å stå oppreist, så det ble det. I tillegg til en dobbelbrisk for to personer på ene siden og enkelbrisk på den andre. Total gravetid var om lag fire timer, ca 12 timesverk. God rotasjon og bytte av arbeidsoppgaver gjorde at vi var effektive og hadde det fantastisk morsomt mens vi holdt på! Jeg skal heller ikke legge skjul på at det er ganske så deilig å kunne komme inn på ei hytte og spise middag, samt å ha utedo. Litt luksus kan man jo ha på snøhuletur - hehe En god natts søvn er upåklagelig, og dette var helt herlig. Jeg sover med vinduet åpent på soverommet hele året, men her i hulen ble det endelig kaldt nok. Det beste var jo at neste morgen var det ingen som omtrent var våknet før klokken var ni! I og med at det var omtrent nulltemperatur ute var vi ikke så nøye med å lage dyp inngang, så det var ingen fare for manko på oksygen. Etter våkning og sjokoladefrokost på sengen (snarere _i_ sengen), gikk vi over til hytta for å nyte frokost. Veien tilbake til Vegglifjell skisenter ble litt mer utfordrende enn først antatt, da kvistene viste seg meget vanskelige å se. De er lenger fra hverandre enn på vidda som jeg er vant med, og bare en pinne, ikke kvist. Men, vi kom oss ned og til bilene og kjørte hvert til vårt. Noen lokallag av DNT har sånne fellesturer - som ikke nødvendigvis er de dyre turene med påmelding langt i forveien mm, men som rett og slett bare er folk som vil på tur og gjør det sammen. Det liker jeg. og får man noen nye venner med det samme så var jo alt bare gull. For de som er interessert - jeg sov i aklima langbokser og ullnettinggenser samt tynt lag ullundertøy i tillegg. Tynn ullhals og lue. 20 år gammel Tyin tresesongers og Mammut liggeunderlag.

Våknet 04.40 av meg selv natt til tirsdag, hvorfor? så inni granskauen rastlaus, fikk heller ikke sove mer. Det har bygget seg opp lenge, så nå måtte jeg få noe utav det. Vridde nøkkelen om på bilen presist kl 06.00 å kjørte til Oppdal i håp om at det det som kom som regn her i Trondheim på mandag hadde kommet som snø høyere oppe. Men på Oppdal var det omtrent snøfritt, for langt øst rett og slett. Da var valget enkelt, så for meg Fulånebba ved Sunndalsøra, kunne jeg håpe på 15cm pudder der? Parkerte ved Sanden (180moh) i Viromdalen. Måtte gå til fotts opp til 400m der det begynte å bli ett fast dekke. På rundt 500m lå det 10-15cm pudder, da jeg passerte 1000m lå det noen perfekte 20cm oppå den gamle harde snøsålen. Dessverre var det lite snø, selv på steder der det alltid ligger mye snø. Kunne konstatere at det måtte bli litt slalom i mellom storsteiene på neddoverturen. På 1200m bytta jeg om sko og brodder, kløyv først oppå nordtoppen som er 1m lavere enn hovedtoppen. Dette gikk ganske greit selv om det var mye is og glatt stein. I mellom de to tårnene er det en bratt V som må forseres, nederst her har du ei renne som går ned mot nordøst, en av rutene til toppen. For å komme ned her må du hoppe ned noen gode 3m, og uten tau er det ingen vei tilbake på vinteren, men jeg satsa på at det fantes en annen farbar rute ned. Luftig å fin topp, ble faktisk sittende ei stund å se på sola. Men den gamle varden på toppen så da så stusselig ut tenkte jeg, så jeg tok fram spaden å satte opp en 2m høy varde av snø, litt mer verdig fjellet! Før natta kom klatra jeg ned mot vest for å se om det var en mulig rute (litt kjedelig å fomle seg ned ett så utsatt fjell i mørket). Det gikk fint ned der, selv om jeg måtte nokså langt ned før jeg kunne krysse under stupene å så gå opp til 1200m hvor skiene sto. En time senere var det blitt svart, så det ble photoshoot i 2timer. Fikk faktisk nordlys å! Mye som matchet, var heller ikke ett minste vindpust på toppen og rundt -7c! Det ble seint på kveld før jeg var tilbake i bilen, etter en ganske så strabasiøs vei ned fra fjellet til skiene (den billige hodelykta gir ikke all verdens til lys!), var veldig mye hardpakka skare å evt. skli ned i Sunndalsfjorden på. Selve randoturen til bilen gikk flott, kunne ikke rase ned i all hast, men fikk tatt noen svinger uten å havne i steinene. Alt i alt, en av de aller fineste toppturene jeg har hatt! Nordryggen opp til nordtoppen. Utsikt over Sunndalsfjorden Sola går ned bak Søre Skjorta. Skjorte (1711m) sees til høyre. Den blå timen Litt zoom på Sunndalsøra Fabelaktig natteutsikt! Den nye toppvarden! Nordlyset mot nordvest Nordlyset sett på vei ned Ser tilbake på sporene

Hei, er blitt venner med en hyggelig sibirsk husky, og vurderer å ta den med på langtur i vinter - over en måned. Er ikke ukjent med hunder, men har aldri eid en selv. Er ute etter tips om hva jeg må tenke på. Hunden skal trekke pulk eller gå i strikk. Noen spesifikke ting: Hva er en hensiktsmessig diett, og hva er energibehovet? Hvordan fortøyer jeg den i snø - den har en del jaktinstinkt? Ellers mottas råd og tips med takk.

Har lett en del inne på dette forumet og internett generelt for å finne svar på dette spørsmålet, men har ikke funnet noe klart svar. Beklager derfor om jeg har oversett en tråd der dette er tatt opp før. Jeg lurer på hva som er å anbefale når det kommer til vintersovepose. Dun eller fiber? Slik jeg har oppfattet det etter mine søk: Dun: + Lette + Enkle å komprimere + Lang varighet om posen blir behandlet bra - mer utsatt for å klappe sammen og miste all varmeevne når det blir vått - Dyre Dun har blitt anbefalt på korte og medium turer i telt. Evt. lengre turer med fuktsperre. Under åpen himmel anbefales et vanntett overtrekk men dette kan også føre til kondens. Fiber: + Tåler mer fukt enn dun + Mister ikke all varmeevne når det blir vått + Tåler røffere bruk + Billig - Tunge - Vanskelige å komprimere - Kortere holdbarhet enn dunposer Fiber blir anbefalt på turer under åpen himmel/tarp. De blir også anbefalt på lengre turer og ekspedisjoner. Jeg har også lest at kunstfiberposer tåler bedre å ligge nærmere bål med hensyn til gnister enn dunposer. Stemmer dette? Eller er den eneste grunnen til dette at fiberposene er billigere så man er ikke så redd for at den blir litt skadet? Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg skal begynne med vinterturer i år. Har tidligere god erfaring med fjellturer sommer/høst. I år tenker jeg kun å gå i skog og sove uten telt. Har derfor sett en del på fiberposer. Men siden jeg skal gå med sekk hadde det vært flott om posen ikke tok opp halve volumet av sekken. Det er derfor jeg lurer på om det jeg har skrevet over stemmer, eller om jeg trygt kan gå til anskaffelse av dunpose til den bruken jeg ser for meg.

Hei. Lurer på om noen kjenner til steder i Vestfold hvor det er fint å klatre is/mix? Kan samtidig spørre om det er noen fine crags i sommerperioden? /Duhs

Hei! Eg tenker på å invitere drømmemannen på skitur etter jul, og då treng eg hjelp av dere! Eg tenker på ein skitur over fleire dagar (ca. 3-5). Helst i januar. Turen må ikkje være for krevande med tanke på at det er ei stund siden eg var aktiv skigåar. Fjellvante er vi begge to, og som avdanka orienteringsløpar er eg god med kart og kompass. Vil allikevel helst gå i merka løyper, fra hytte til hytte. Håper det er nokon som kan hjelpe meg med å finne ein tur som kan friste han til å bli med meg

Jeg har vridd hodet mitt med å finne ut forholdet mellom r-verdi på liggeunderlaget og comfort temp på soveposen. Logisk nok så forstår jeg at høyere r-verdi påvirker comfort temp på soveposen positivt (varmere). Det jeg lurer på er noenlunde hvor mye? I tillegg har jeg forstått at EN standarden på soveposer er gjort med et liggeunderlag med r-verdi på 5. Dette skulle logisk nok påvirke comfort temp på soveposen negativt når den er under 5, og motsatt når den er over, men igjen i hvor stor grad? Kan noen bekrefte at EN standarden blir målt med et underlag på 5? I så tilfelle høres dette rart ut om det gjelder 1,2,3 og 4 sesongsposer. Om sommeren bruker en ofte liggeunderlag som er under 5, og om vinteren gjerne opp til 8+ (exped downmat 9 feks), pluss evt. et lag til under. Om dette er tilfellet burde det jo bety at sommerposer blir oppfattet som kaldere (underlag R under 5) og vinterposer med godt underlag som varmere (underlag over 5). Begge ift. oppgitt comfort temp. Grunnen til at jeg spør er at dette antageligvis blir den først vinteren der jeg kommer meg ut på vinteren. Tidligere har det kun blit noen få turer i skuldersesongen. Så spørsmålet blir, Hvordan påvirker liggeunderlaget varmen i soveposen din? Hvilket liggeunderlag bruker du, og hvilken R-verdi har det/de? Jeg vet at dette blir høyst individuelt, men jeg er interresert i tilbakemeldinger uansett .

Jeg sysler med tanken om å flytte ut i marka i vinter og bo permanent i lavvo. Har lite erfaring med lavvo fra før og skulle gjerne hatt litt innspill. Har sett på Venor ovnslavvo 4-6 manns m/vedovn. http://www.mamut.net/venor/subdet45.htm Har noen erfaring med denne? Kondens? Oppvarmingstid? Behov for innertelt? Har også sett litt på Helsport varanger camp med ovn, men er skeptisk til midtstangs lavvo på vinterstid. Noen erfaringer med dette? http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/_Trek/Varanger_Camp Ellers setter jeg stor pris på alt av tips og erfaringer fra lavvoliv på vinterstid som kan være av interesse!

Vi var tilsammen 4 stk som skulle gå fra Teigekrysset ved Goppollen og inn mot Lyngen og overnatte på lyngbua som DNT har. Turen ble litt annerledes enn planlagt. Når vi etter hvert fikk startet var det relativt fint vær, og lite vind. Etter å ha gått bare 10 min ca, begynte vinden å øke betraktelig. Den økte jevnt opp til ca 15-17 m/s, og vi hadde heldigvis vinden i ryggen hele veien innover så alpint/ski-briller var godt å ha! Først gikk vi samme løype som jeg gikk tidligere i uka opp mellom Høgtind og Herratind, før kursen gikk i retning mot Jogrimshøgda. Etter å ha sett topografien med egne øyne, valgte vi å gå ned på sør-siden av Jogrimshøgda, forbi Tittersætra og følge Jogrimslia ned mot Skjelbua hvor vi skulle spise før vi gikk videre inn mot Lyngen. Skjelbua er en åpen bu som eies og styres av Øyer fjellstyre og er åpen for alle som ønsker å sove i eller gå innom på tur. Det er gratis å sove eller gå innom for en rast. Det er vedovn, og primus med gass som fritt kan brukes, i tillegg består den av tre senger. Etter å ha passert Tittersætra begynte vi å bli sultne, og fortsatte mot Skjelbua. Da vi endelig kom frem til skjelbua, måtte vi grave oss inn til døra. Vi hadde også med spade! Det er også spade der som kan brukes, men den stod i skålen like ved, og vi måtte grave oss inn der også. Når vi kom inn i bua, dro vi frem termosene, for å fylle opp i Real Turmaten som vi også tok med. I tillegg ble det en kopp kakao før vi skulle ut igjen. Mens vi satt inne i bua hadde vinden økt i styrke. Himmelen var imidlertid blå, det var ingen nedbør, men vinden var så kraftig at den dro opp snøkorn slik at det ble en hvit vegg på ca 5 meter, uansett hvor man så. I en slik vind var det ikke lenger noe poeng å fortsette, og vi valgte da å fyre opp i hytta og bli der over natta. Når vi gikk inn mot skjelbua var det kun snøkorn som ble dratt opp i knehøyde, og dere kan tenke dere hvor mye sterkere vinden ble når snøkornene ikke lenger var i knehøyde, men mellom ca 5 meter opp i lufta. Så var det å starte med snøsmelting og begynne å falle på plass i hytta. Vi var riktignok fire stk i en hytte med tre senger, så det ble litt trangt den kvelden. Jeg hadde riktignok god plass. Jeg dro opp Jervenduken min, og hang den opp på veggen, og ned på senga, slik at jeg slapp å få en rå vegg inn mot soveposen. På kvelden måtte også cognacen frem, men også mozellen var med på turen Og ute foran døra var det en god del snø, men det var en såpass stor vegg med snø rundt dørpartiet, slik at vi ikke var særlig bekymret for å snø inne. Døra er forresten todelt. Jeg tok desverre ingen bilder på turen inn til skjelbua, noe som igrunn var litt dumt, da jeg skulle tatt bilde av den høye veggen med snø som gjorde at vi måtte holde oss på Skjelbua. Jeg gjorde dette imidlertid på vei tilbake til bilen. Dagen derpå for Skjelbua i perfekte værforhold! Her er bilde av lyngkampen (vi skulle nesten til foten av fjellet). På vei tilbake mot Teigekrysset og bilen, valgte vi en litt annen rute. Vi valgte å gå opp ei li som kalles Skjæla, og i motvind på 5-6 m/s var det perfekt å gå tilbake på, hvor vi passerte Jogrimshøgda på innsiden. Når vi passerte Høgtind på vei tilbake, så vi det hadde gått noen mindre skred ganske så nylig. Nå var det bare nedoverbakke til bilen igjen, og jeg avsluttet med det beste bildet på hele turen! Helt perfekt!

Eventyret. Hvor finner man det? Må det foregå under fjerne himmelstrøk og bortgjemte ødeland? Eller ligger eventyret mer i tilstanden, i følelsen av å tråkke utenfor vanene, hverdagen og de oppgåtte sporene? Fra 11. januar til 11. februar gikk jeg i 31 dager fra Sørkedalen utenfor Oslo til Blefjell. Turen krevde mye frysing, relativt mange kilo kroppsvekt og flere tunge tak. Men var det verdt det? Vel. Døm etter bildene. Du finner bilder med bildetekster og stedsnavn her: http://manepe.no/oslo/foto/eventyret/

Jeg lurer på om det er vanlig å gå alene i fjellet på ski om vinteren? jeg har lest mang blogger om folk som gjør det, men man har jo alle lest fjellvettreglene. Nr7 Ikke gå ALENE! men drømmen er å gå en fjellskitur alene til Bossbu i Setesdal, Turen er på 16 km kvistet løype til hytta. Hva syntes folk om dette? vet at RødeKors anbefaler sterkt å ikke gå alene. Men dette er noe jeg har veldig lyst til.

I dag våknet jeg ca i 9 tiden, stod opp og fikk utfordringen av pappa om å gå opp til Rokfjellet, og videre til Våsdalsknappen mtp. han ikke trodde jeg kommer til å klare turen fra Mysusæter til Venabygd som jeg skal gå i morgen tidlig. Jeg tenner på utfordringen, og rett etter han har sagt det kaster jeg i meg tre brødskiver, pakker sekken, setter meg i bilen på vei til fjellet. Jeg tar bilen opp til veslesetra på Tretten, parkerer bilen på parkeringsplassen. har på meg alt utstyret og begynner å labbe i vei. Først følger jeg veien som er brøytet et stykke til, inntil jeg kommer til enge fjellseter. Da starter løssnøen å virkelig vise seg. Det er bare å ta av seg sekken, av med skiene og finne frem fellene. Dra over skisålen for å fjerne snøen som har klabbet seg. Etter skifellene er montert er det bare å starte på første stigning. Heldigvis er det noen som har gått der, enten dagen før eller et par dager før meg, slik at noe av snøen har festet seg, og jeg lettere klarer stigningen. Men uansett hvor mye det er gått før meg er det likevel mellom 10-20 cm med nysnø som jeg må tråkke meg gjennom. Skiene synes bare såvidt under snølaget. På veien opp mot Rokfjellet må jeg opp en relativ bratt stigning, som jeg må gå på kryss for å komme meg opp. Etter å ha gått opp gjennom skogen, begynner ting å åpne seg opp. Og snøen begynner å blir mer kompakt pga. vinden som får bedre tak enn den gjør nede i skogen. Å gå i løssnø i skog er bare helt forferdelig, man bruker så utrolig mye mer krefter på det enn når man har halvveis oppgåtte løyper. Som sagt begynner ting å åpne seg opp, og jeg ser mot varden på Rokfjellet. Herfra og opp er det igrunn bare plankekjøring, og fellene sitter bare enda bedre. De siste par hundre meterne opp til toppen på Rokfjellet er null stress og jeg tar et bilde av en skikkelig hunk med googles. Uten slike briller hadde jeg avbrutt turen for lenge siden. Hadde kommet til å vært snøblind, slik at jeg ikke kan gå på tur i morgen også. Når jeg så har kommet meg opp på toppen av Rokfjellet, knipser jeg så et bilde av et flyfotomerke som brukes til kartbilder etc. Som dere ser på bildet, blåser det litt, og man blir fort kald av å stå der oppe. I tillegg er det en god del snø i lufta så googles er alltid å anbefale å ha i sekken, om man likevel ikke bruker dem. Så kommer neste utfordring. Det er å ta ut kompasskurs fra rokfjellet og til Våsdalsknappen. I snøfokket/tåken er det ikke så lett så langt i fra. Noe annet ville det vært dersom det hadde vært sommertid og fint vær, da jeg er kjent i området. Likevel kan jeg se våsdalsknappen langt der ute, men er det toppen til høyre eller venstre? Kompasset og kartet gir ikke et klart svar, så jeg følger uansett kompasskursen i retningen av begge fjelltoppene. Og får heller finnavigere når jeg nærmer meg. Rett utenfor toppen av Rokfjellet kan jeg se ned i en dal, hvor det er vann/myr, og velger derfor å gå denne veien. Når jeg kommer meg ned fra Rokfjellet og beveger med over vannet/myra kjenner jeg det plutselig blir utrolig tungt å gå i snøen. Det viser seg at jeg har gått nedi vann, slik an snøen klabber seg skikkelig på skiene. Jeg må derfor gå på siden av vannet/myra, ta av meg skiene og få bort alt som har festet seg før jeg kan labbe videre. Bilde av meg igjen, hvor jeg akkurat er ferdig med å få av snøen som har festet seg på skiene. Etter hvert som jeg kommer meg gjennom løssnøen og bortover myra nærmer jeg meg begge toppene som jeg så fra Rokfjellet. Jeg tar igjen frem kartet og finner ut hvor jeg er sånn ca og ser at jeg har skinnfjellet på min høyre side som igjen har en rygg omtrent helt bort til Våsdalsknappen. Våsdalsknappen er da toppen til høyre og jeg staker ut kursen. På vei over den store, siste myra ser jeg langt bak meg at det ser ut som det har gått en full sjømann over der Skisporene etter meg er riktignok ikke rett frem. Jeg kommer meg omtrent til foten av Våsdalsknappen og prøver å finne meg en vei opp mot toppen. Utgangspunktet mitt er å finne sommerstien som går der om sommeren. Jeg tar av meg sekk og ski, setter på fellene og begynner å vasse oppover i snøen. Etter å ha tullet meg inn i skogen finner jeg tilslutt sommerstien på vei opp mot toppen. Jeg må riktignok traversere på vei opp i dypsnøen. jeg fant ut at snødybden der var opptil 160cm. Stavene mine er 155cm, og jeg nådde ikke bunnen med staven. Så det ville ikke forundret meg om det var opptil to meter med snø noen steder. Men snø er jo bra Etter å ha kommet meg et stykke opp i lia ser jeg endelig toppen, og jeg har bare kort vei igjen opp til toppen. Jeg går videre opp til toppen og forsøker å knipse noen bilder, og tilslutt begynner mobilen min å fuske. Noe som også blir noen av de siste bildene av turen. På neste bilde ser dere Våsjøen fra Våsdalsknappen. Dette var også det siste bildet fra turen da mobilen ikke lenger ville være samarbeidsvillig. Jeg gikk ned fra toppen igjen og til foten av Våsdalsknappen hvor jeg hadde satt på meg fellene. Her dro jeg frem primusen, kokte vann av snø, fant frem forsvarets stridsrasjon med oksegryte fra 90-tallet en gang, og et par sukkerbiter til dessert. Siden det var sånn halvveis kaldt å bare sitte der i snøen med bamse underlaget mitt dro jeg også frem jervenduken som jeg kunne sitte å varme meg i! Noe så herlig og smart! Etter å ha tatt pause i halvtime-tre kvarter labbet jeg tilbake i de samme sporene som jeg kom i. Foruten når jeg kom til foten av Rokfjellet igjen. Her valgte jeg å gå rundt fjellet, mens jeg passet på å holde samme høyde for å finne igjen sporene mine når jeg gikk opp til toppen. Jeg brukte Endomondo for sporing av hvor jeg var, men dette varte ikke lenger når mobilen fusket. Ruten kan dere se her. Den siste halvtimen ned mot bilen var klokken blitt ca 5/halv 6 og det begynte å bli mørkt. Jeg hadde riktignok med meg hodelykt, slik at det uansett ikke ville vært noe problem om jeg gikk litt i mørket.

Hei, Jeg lurte på om noen kunne komme med tips til et basecamp/vintertelt som ligger på under 8kg, kan brukes året runt i skog og fjell, bæres med i sekk og pulk og med plass til minimum 4 personer. Ståhøyde eller i hvertfall rundt 1,5m innvendig høyde er et must. Pris opp mot 7000,-. Teltet tenkes brukt på familietur for fire, basecamp under høstjakta og med i pulken på isfisketurer. Noen som har brukererfaring med Bergans Wiglo 4LT, Holmeslet Riverside/Explorer? Er telt som ser ut til å oppfylle kriteriene. Tradisjonell enstangslavvo er jeg ikke interessert i. Håper på gode tips og erfaringer fra dere Ps: Har planlagt tur til indre Troms i april så hadde håpet på nytt telt til da