Søk i nettsamfunnet

Hei, Ser XXL har tilbud på Helsport Nordmarka 3 Camp til 1200kr. Står ikke noe om vekt der, men hva burde et relativt lett 3-personers telt veie? Bruktsområde er kun enklere telt-liv uten ekstremovernattinger, men ønsker at det skal være av grei kvalitet og blant de lettere innen sin type.

Hei Endelig ble det tur med fjellsportgruppa igjen. Etter at høstens turer ble avlyst på grunn av dårlig vær var vi endelig i gang med en ny sesong. Lørdag morgen satte vi kursen mot Stryken stasjon. Her ble pulk og sekker justert før vi satte kursen mot Store Daltjuven. I deilig solskinn var ikke bakglatte ski og store sekker merbare. Turgleden var på topp! Vi nøt turen oppover, riktig nok ble turen noe lenger enn de 5 km som vi annonserte på planleggingsmøtet, men alle tok det med godt humør. Etter å ha funnet kremplass til camp-en var det tid for lunch i sola. Etter på falt noen for fristelsen med vafler på Sandvikshytta, mens andre satte i gang med å lage camp. Det å grave sofa og bålplass var krevende, siden det var godt over 1 m med snø. Godt teamarbeid resulterte i den beste campen ever! Søndag våknet vi til knall blå himmel og sol! Etter kraftfrokost med egg og bacon bare det av sted - de gode vaflene på Sandvikshytta fristet og det ble første stoppested. Turen tilbake ble lagt over Fyllingen og Gjerding før retur via scooterløpya over Grimsvatnet. Lavvo og utstyr ble ryddet og vi akte ned Nyseterveien. Langbein Rise fikk fart på pulken og var ikke å stoppe selv om det var meget dårlig skiføre de siste km til Stryken (på grunn av tømmerkjøring). Det er mass snø igjen i marka! En tur anbefales!

Forholdsvis ny her på forumet. Det vil si det er mitt først innlegg. Har lest en hel del, så derfor tenkte jeg å debuttere med en liten reiseskildring fra Nordmarka sist helg. To kamerater og jeg gikk Normarka på "tvers og langs" i helgen som var (tors-sønd). Fra Jonsetangen over Øyangen i scootersporet, 10 nye cm med snø og pulk gjorde de 4,5 km litt drøye. Fin tur med hodelykt. Overnattet på Sinnerdammen. Fin liten hytte med sengeplasser til 4 personer. Dagen etter var det flott føre, ble tatt igjen av preppemaskinen rett før Sinnera og hadde derfor fin løype helt opp til Tverrsjøstallen. Fra Tverrsjøstallen fulgte vi veien rundt Johannestjern og gjennom Kalvedalen ned til Gjerdingen. Her slo føre helt om og det ble tråere med festet. Fant en fin leirplass midt på Grimsvatnet. Noen timer med leirforberedelser og vi kunne kose oss med øl, vin og Irish. Etter hvert som natta kom sigende forsvant også skydekke og stjernene og måneskinn kom til syne. Alle som har opplevd dette vet hvilken ro det gir i sjela. Det å sitte å se på stjerner og høre bålet sprake og se gnister fra bålet ”blande” seg med stjernene. Dagen etter var det å bryte leir, pakning på og sette i marsj. Fra Grimsvatn gikk turen på vestsiden av Store Daltjuven. Igjen så var vi heldige og retter en takk til scootermannen som vi snakket med og som akkurat hadde kjørt løype ”til oss”. Der scootertraseen treffer veien fulgte vi veien til vi traff scooter sporet som går over Stålmyra. Så fulgte vi myrdragene ned til Trehøringen. Her la vi oss til på tarmen som stikker ut midt i Trehøringen. Litt kæs med å få våt furu til å brenne gjorde at vi brukte litt tid på å komme skikkelig i leir, men omsider så satt vi rundt bålet og hygget oss. Søndag morgen fikk vi gjort unna resten av matlageret i pulken og satt kurs mot Hammaren. Dessverre så bomma vi på smøringen (det vil si, vi fulgte rådet fra skiforeningen) og manglet totalt feste. Det gjorde at det ble en del prøving frem og tilbake. Turen hjem gikk over Helgern, ned langs Myrtjern og Myrtjernelva. Fra Gåslungen fulgte vi veien bort til Rypetjernet. Så gikk vi finne løyper over Kamphaugåsen ned til Skjærsjødammen og langs elva ned til Hammaren. Fra vi gikk torsdag kveld og til vi kom til Fortjernet på søndag traff vi toppen 25 personer… Fra Fortjernet og ned til Hammaren møtte vi over 200! Klarer ikke helt å se sjarmen med å gå i kø når så store deler av Marka ligger for ens føtter. Fortsatt ligger det mye snø i Marka og forholdene er veldig fine. Og har man tid så er det deilig å bruke litt tid på å gå i marka og ikke stresse fra en side til en annen. Hvis jeg ikke tar helt feil så blir det fire fylker og fire kommuner på fire dager. Og drøye 5o km. Flere opplevelser vil komme i fremtiden. Andreas Eikli

Jeg har lenge hatt denne turen i tankene, men alltid det kommet noe i veien. Stort sett har været og føret (mye snøvær!) vært ugunstig, men siden det nå var meldt godvær flere dager i strekk spanderte jeg på meg en fridag og tok turen. Lurte meg unna morgenkøen inn mot Oslo ved å kjøre Bærumsveien (haha!), og startet fra Sognsvann med pakket ryggsekk. Det var overraskende mye folk i marka i dag, skulle nesten tro det var helg. Er det ingen som jobber lenger? Det fungerte fint med festesmurning VR45 i dag, og jeg følte meg pigg tross at jeg trente hardt dagene i forveien. Skulle nesten hatt med solkrem, jeg måtte i alle fall av med både jakke og lue. Kikutstua var åpen, og jeg benyttet anledningen til å fylle på vann. Var usikker på om Bislingen fjellstue holdt åpent i ukedagene (den var stengt). Fortsatte over Hakkloa og tok en rast på Daltjuvmana, en vakker ås hvor det går en artig scooterløype forbi. Tryvannstårnet begynte å bli riktig så langt borte nå. Rundet Gjerdingen på nordsiden og solte meg utenfor Rajebråtan en liten stund før mördarbakkene opp til Bislingen tok til. Traff på to damer som koste seg med appelsin og kvikk-lunsj, jeg var den eneste personen de hadde sett i marka denne dagen. Tydeligvis er det mindre arbeidsløshet lenger nord i marka enn i sør. Bislingstua var stengt, men jeg hadde heldigvis nok væske til returen mot Kikutstua. Stakk oppom det høyeste punktet i Lunner kommune (693 moh. 32V 6677948 588789) som lå 20-30 meter ifra skiløypa. Enkel fangst i forhold til Mayhassen & co sin tunge ferd til Kjerkeberget i løssnøen noen dager tidligere. Returen gikk via Katnosa (vær obs på overvann på Gjerdingen!) og over til Sandungen. Fikk forresten øye på Kjerkebergkarenes spor fra tidligere i uka. Det var krevende å renne ned til Sandungen grunnet skogsmaskiner som hadde ødelagt deler av løypa. Hadde nå tenkt til å fortsette til Hakkloa, men det ser ut til at denne traséen ikke lenger kjøres opp. Muligens fordi Ivar Formo druknet i nærheten av denne ruta noen år tidligere... Gikk i stedet via Vesle Sandungen og Fyllingen. Spiste en dyr og saftig bolle samt vaffel m/brunost på Kikutstua, dette ga krefter til resten av turen ned til Sognsvann. Ble litt småkonkurranse med andre mosjonister da jeg entret lysløypa mellom Ullevålseter og Sognsvann, god trening mht. Birken. Dette ble en kjempefin tur i vår alles kjære Nordmarka! Turdata: 8t 30min 1430 høydemeter 82 km

Hei, Noen som har vært noe ute i Nordmarka i det siste? Har isen begynt å gå på vanna? Evt. er det noen muligheter i Østmarka? Vurderer å komme oss ut en tur til neste helg, 5-7. April

Rekker vel akkurat å få inn denne før fristen for rapport-konkurransen går ut ved midnatt Lørdag 8. november 2014 Sto opp sju fordi jeg var for lat til å pakke sekken kvelden før - jeg hadde fri fra jobben, så egentlig burde jeg jo dratt avgårde til skogs allerede før lunsj, men istedet presterte å sitte foran PC'n å surfe rundt på Fjellforum det meste av dagen. Så "plutselig" var klokka blitt 22.00 og jeg spant ned i boden for å finne frem litt utstyr. 23.00 var jeg klar for å legge meg og 01.00 krøyp jeg under dyna. Rart med det der. Så, klokka var altså 07.00 på en lørdag og jeg gnei sønen ut av øya med visshet om at stuegulvet og kjøkkenbordet var fullt av turutsyr som skulle på plass i sekken. Så hva er vel mer naturlig enn å logge seg på FF for å sjekke om det har skjedd noe spennende ila natta.... Klokka 08.00 var iallefall frokosten og kaffe fortært, lunsj lefser smurt og FF markert som lest. Jeg var rimelig sikker på at det ikke burde være altfor store utfordringen å få fyllt sekken og halvtimen seinere var det gjort. Her nede i syden var det litt i underkant av lettskyet, mot klarnende og 8 grader, men en kjapp utveksling meldinger med Oslo sentrum skadet ikke. @tronn anbefalte regntøy istedetfor skall og ihvertfall ikke tørrværsklær. Kom meg avgårde som planlagt på minuttet og parkerte utenfor Sentrum Scene i Oslo sentrum ca 45sekunder før Eirik kom tuslende ut med det meste man trenger for å overleve ett døgn i Nordmarka i tilegg til en mengde ting man overhodet ikke trenger, men som er kjekt å ha. Jeg mobbet litt, men skulle bite det i meg bare noen timer seinere. Oppe ved Hammeren sto @Zombiecat og ventet og jaggu trasket vi ikek avgårde omtrent som avtalt. Det var da skremmende så enkelt og greit alt skulle gå i dag. Været hadde holdt seg ganske lett så jeg bestemte meg for å ha regnbuksa lett tilgjengelig istedetfor å ha den på fra start. Big mistake. På stien innover lå det både litt snødryss her og der samt opptil 1,5cm is på enkelte dammer. Istappene på grana ved denne bekken vitnet om at vinteren ikke er så langt unna og allerede har fått herje villt et par netter Rett etter disse bildene var tatt kom regnet. Først litt lett sånn at jeg ble lurt til å fortsette uten regnbukse også var det for sent å ta den på Vi kom oss opp til Fagervann, fant en sånn passe egnet camp site og monterte sovesystem før vi begynte å sanke ved. Eirik, tidligere elitesoldat i Kongen av Danmarks hær, hadde ikke rare problemene med å få i gang bålet selv i monsunen som nå herjet de sørlige deler av Nordmarka. Jeg hadde lagt igjen alle våte klær (65% av alt jeg hadde med) under køya mi, og i de verste vindkastene gikk tanken opp i skogen og leteaksjonen etter diverse pakkposer og småplagg dagen etter. Til alt hell blåste ikke noe avgårde. Siden jeg hadde bommet litt på klesstrategien og i tillegg fortsatt ikke klarer å kle ordentlig på meg var jeg nå for det meste tørr med unntak av begge armene fra albuen og ut til hendene. Før kvelden var omme hadde fuktigheten trukket nesten opp i armhuklene. Digg. Jeg inntok den romerske horisontalen på Bergans extreme sjeselongenb min og foruten at jeg sikkert klagde fælt på hvor våt og kald jeg var mener jeg å huske at det var litt klparing av tenner også. Eirik kom igjen til redningen - litt som Jim Carey i Dum og Dummere (originalen fra '94), som gir en blåfrossen Jeff Daniels ett av sine par med hansker fordi han nå har begynt å svette så fælt - og lånte meg sin ene mellomlag-vest. Den gjorde underverker og var akkurat nok til å holde liv i meg ut kvelden. Sammen med en flaske Fiin gammel portvin og litt Balder dram sjenket av @Björn så klart. Temaet for turen var god mat og det amnglet ikke på innsats selv om været la en demper på seansen. Hjemmelaget diverse fant veien rundt under tarpen sammen med alsken godter både i fast og flytende form. Alltid blide @Mossy så ut til å kose seg på nok et FF treff og det samme gjorde @tronn og @Zombiecat, selv om både hun og zombiedog nok var litt redusert av alt det kalde vannet i lufta @hesthov og @Adelheid stilte også med god turmat, jeg hørte rykter om at det ble grillet noe fisk over bålet, men i motsatt ende av tarpen med vinden i ryggen ble det med ryktene. @Rolf_E var igejn tilstede, men brydde seg ikke nevneverdig over været. Det hadde vel kanskje også løyet litt da disse bildene ble tatt, men tåka hang fortsatt tung i lufta og gjordet meste av fotografering relativt mislykket Iallefall når man kjørte på med litt blitz Eirik bar med seg 8 manns lavvo. Til seg selv. Må innrømme jeg var litt misunnelig da jeg kom meg innunder en klissvåt tarp og inn i en rimelig fuktig køye med kalde og rå quilter. Igjen rota jeg fælt med underquilten og jeg lurer på om jeg rett og slett ikke henger suspension på køya høyt nok på treet, men det får neste treff vise. Søndag viste vel igjen av køye er best og da jeg kom meg ned til campen var allerede Rolf og Bjørn borte. Begge overnattet i køye og det gjorde også Siri og jeg, mens Heidi og Amelie bodde i telt og Rachel var mest macho og bare tarpet. Det var rimelig vått og kaldt skjønte jeg. Vi tok en annen vei ned igjen til Hammeren og slapp noe mer nedbør på søndag. Nok en gang et velykket treff, om enn noe kaldt og vått, men ikke værre enn at jeg regner med alle dukker opp igjen på et FF treff på et senere tidspunkt - det er alltid en fin og avslappet atmosfære uten de dypeste politiske eller sosiale diskusjonene. SÅ hvis du like å smile eller se andre gjøre det er du velkommen på neste treff du også !

En rå og fuktig onsdag 24.10 gikk turen fra Grua togstasjon langs Gjøvikbanen med sykkel, en turkamerat og jeg. På veien skulle vi innom Lamannshaugen, før vi etter det skulle sykle gjennom Nord-marka tilbake til Oslo. Og for et utsyn som skulle vente på oss oppe på Lamannshaugen, litt over 700 moh. På veien opp trodde vi det holdt på å letne og klarne opp, men så var det bare det at vi skar gjennom det lave skylaget og kom over det. Fantastisk utsyn fra denne lokale toppen. Skyteppet som lå foran oss var utrolig å se ned på.Geografien gjør at man ser mye og langt. Hadeland ligger vel rett nedenfor, da Lamannshaugen på en måte utgjør siste del av Nord-marka, og terrenget vender nedover herfra. Onsdag var det noe disig i det fjerne nordvest, men forrige gang jeg var her kunne man klart og tydelig se kjente strukturer i det fjerne. Kikkerten var jo her til god hjelp. Tjørnholstind og alle de andre fjellene som ligger ved siden av vestover lyste fram.. Jeg er ganske sikker på at også Knutholstind kan sees. Gaustatoppen ser man klart. Absolutt en tur å anbefale, da dette er et praktfult utsiktspunkt. Men sykkelturen hjem til Oslo er en lang tur, særlig hvis været er så vått og rått som det var da vi kom under skylaget på vei hjem.

Hei folkens . Hvordan er stemingen i Nordmarka for tiden ? Er det mulighet for fotvandring utenfor skogsveiene eller bør man ha planker på beina fortsatt? Når pleier snøen å forsvinne fra skogen i nordmarka ?

Har Helsport Nordmarka 2 teltet og Nordmarka Tarp med meg på kanoturene. Da jeg nå planlegger fotturer bør jeg ned i volum og vekt. Jeg har tenkt å beholde teltet i alle fall en sesong til. Ved å bytte plugger veier det nå 2,360 kg. Teltet har ikke ripstopp duk men en Helsport Polyester 75D duk. Har noen av dere erfaring med styrken i denne duken? Lå på en forblåst plass med kraftig regn ved Store Krekkja i sommer med vindstyrke 10 - 12 m/s og teltet fungerte bra, men hadde vært greit om jeg hadde mere kunnskap om hvor mye teltet tåler. Synes Nordmarke serien til Helsport/XXL er et godt tilbud til nybegynnere som vil prøve friluftslivet uten at det koster for mye å komme i gang.

Jeg har vært elendig til å legge ut turrapporter men begynner å bli så gammel at jeg kanskje må skrive noe ned for å huske hva jeg har drevet med. Så her er turrapport nr.1 på Fjellforum. Det er litt mange ord, sleivete språk og til tider nesten litt useriøst, så dere får lese på eget ansvar. Jeg skulle en uke på tur i juli men hadde overhodet ikke rukket å forberede meg. Tenkte både på Finse-Haukeliseter og Rondane på langs, men dårlige værmeldinger og mangel på forberedelse gjorde at jeg dreiet over på andre alternativer. På en tur Romeriksåsen på langs for et par år siden hadde jeg lagt merke til skilting med Rondanestien og Jotunheimstien. Jeg hadde jo ikke tid til å gjennomføre hele, men tenkte at jeg kunne ta en etappe i hvert fall. Det var meldt knallvær på Østlandet også, så da var det greit å gå ut av døra og starte på Grønland. Hvorfor det ble Rondanestien og ikke Jotunheimstien aner jeg ikke, men de holdt jo følge til Råbjørnhytta nord i Romeriksåsen uansett. Dag 1, søndag Hadde fremdeles ikke forberedt meg noe særlig og klarte ikke å finne noe godt overnattingsalternativ natt 1 så jeg tok Grønland-Hammern som en dagstur. Det var bare å brøyte seg forbi pusherne på Vaterland og komme i gang. Det ble mye slalom mellom Pokemonjegere og de vanlige søndagsgjengerne, men det var fint vær og fint langs Akerselva. Alt gikk ganske bra helt til jeg kom til Bentsebrua. Underveis sjekket jeg GPS-sporet jeg hadde lastet ned fra ut.no. Ved Bentsebrua så det ut som sporet gikk på høyre side av elva og ikke på andre siden der turveien gikk. Tenkte kanskje det gikk en sti langs elva på høyre side. Var litt lei av Pokemon uansett så jeg gikk inn i en bakgård i Bentsebrugata for å sjekke. Og sannelig, der var det noe som hadde tråkket ned mot elva. Jeg fulgte stien i ca.50 meter før den endte i en blokk som stod helt ned til elva. Ikke mulig å komme forbi. Det var en ekstremt bratt skrent opp langs huset, men snu kom ikke på tale. Jeg krabbet opp bakken og oppdaget gjerdet med piggtråd på toppen. Det satt fremdeles langt inne å snu så jeg vurderte nærmeste tre. Der var det jammen meg en gren som lå oppå gjerdet. Hvis jeg bare fikk tak i den så kunne jeg svinge meg over. Etter litt kaving fikk jeg tak i grena og slang ett bein opp gjerdet. Det var da jeg så rett inn vinduet på et karnapp i 3. etasje hvor det satt en mann og leste bok. Uten å hilse klarte jeg å komme over gjerdet og videre inn i neste bakgård. Det er ikke første gang jeg har rotet meg opp i problemer på noe som burde ha vært "a walk in the park" -- bokstavelig talt. Men nå er jeg godt over 50, så jeg burde skjerpe meg... Etter å ha fått rotet meg over brua ved Bjølsen valsemølle fortsatte turen ganske udramatisk til Hammern. Ca. 14km Dag 2, mandag Endelig pakket sekk og bare vente en knapp time på bussen i Nydalen var jeg klar for start fra Hammern, litt sent riktignok. Jeg hadde en rest av en forkjølelse i kroppen og var ganske slapp. Det gikk veldig tungt, og ved Øyungen tok jeg en avgjørelse jeg på forhånd hadde bestemt meg for aldri å ta; slå leir ved Øyungen. Ungeskrik og partyungdom gjorde at villmarksfølelsen var et stykke unna. Ørepropper to the rescue. Sørgelige 9km. Fint i Maridalen også: Btw: kan flette litt inn om utstyr her. Har en slags halvveis lettpakkingstilnærming med noen utskeielser. Osprey Exos 58 sekk, Terra Nova Laser telt, Cumulus Quilt 150, Exped Synmat UL. Skumunderlag har jeg testet i fleng, men jeg har alltid savnet min gamle Bamse (liggeunderlaget altså). Så nå er Bamse alltid med på tur igjen. Startet på ca.12-13kg (med mat og 2l vann. Source 2l drikkeblære, svetter sinnsykt og kunne godt hatt slangen intravenøst. For koking baserte jeg meg på BushBuddy i en passende Primuskjele, men hadde en skvett gass med en Crux Lite i backup (noen som er unødvendig egentlig). Baserte frokost på en musli-/havregryn-/rosiner-/sukker- og tørrmelkblanding som jeg hadde varmt vann i. Lunsj var Snickers oa/rett i koppen og nudler. Middag var uoppfinnsomt nok; Real. Ahlgrens Bilar som trøst. Valgte Crispi Skarven som fottøy selv om jeg bruker mye lave hikingsko til vanlig. Men erfaring med litt fuktighet i Nordmarka og Romeriksåsen fra før gjorde at jeg ville prøve å holde meg tørr på bena. Gikk i shorts hele tiden, med den følge at leggene mine så ut som to sånne vertikale spyd med tyrkisk kebab etter turen. Dag 3, tirsdag Formen var mye bedre og jeg la i vei. Jeg hadde ikke gått mer en 10 min før jeg traff en kar i skjørt som gikk og kikket rundt på bakken. Jeg spurte om han var skotsk, men han var amerikansk og likte å gå i skjørt på tur. Han lette etter sopp. Om det var dette som forstyrret meg vet jeg ikke, men jeg oppdaget i hvert fall at jeg hadde kommet på avveie ift GPS-sporet. Snu kom ikke på tale, så jeg fant en sti på GPS-en (Garmin Montana 600 m/Topo Premium (fint skal det være)) som skulle ta meg tilbake on track. Problemet var at stien kun fantes på GPS-en og ikke i Nordmarka. Snu kom fremdeles ikke på tale så jeg gikk videre. Stien jeg gikk kom innom Liggern Gård. Der var det jammen meg skiltet til Rondanestien. Neste holdeplass var Tømte. Der hadde de satt opp en stor håndpumpe som ga meg masse kaldt godt brønnvann. Deilig i varmen. Det gikk grusvei fra Tømte, men etter noen får hundre meter var det skiltet Rondanestien på sti. GPS-sporet fulgte grusveien. Min filosofi (vel, filosofi og filosofi...) var å bruke sti mest mulig så jeg brøt med ut.no og tok stien. Fin sti, selv om svært få noen gang hadde brukt den. Stoppet for lunsj når det begynte å småregne (eneste regnet på turen). Utsikt over Ørfiske. Ble bitt i leggen av en maur. Havnet etter hvert i Karlshaugen naturreservat (under, ikke det beste bildet, men det gir et inntrykk). Aldri vært der før, flott sted. Litt fjellfølelse og modne multer langs stien, mange, nam-nam. Hadde nok ikke vært mye folk her heller i det siste. Etter dette kom jeg ned på grusvei som endte ved Hakadal Verk, men jeg gikk 2km motsatt vei for å campe ved Langvann. Noe fredeligere enn Øyungen… Ca. 13km (ikke så veldig langt, men jeg var på tur og ikke på ultraløp). Camp Langvann: Dag 4, onsdag Kjedelig grusvei ned mot Hakadal Verk. Ingen butikker eller kiosker i umiddelbar nærhet. Gadd ikke å gå kilometern til selve Hakadal Verk for å sjekke heller. Over riksvei 4 og langs asfaltvei i en knapp km. Når man vet at man skal rett opp åsen som troner ovenfor så trenger man vann. Jeg begynte å bli tom så jeg håpet på forsyninger snart. Og ulikt meg var jeg heldig med plassering av et tjern med godt vann på toppen. Jeg synes det er fint i Romeriksåsen og koste meg frem til Storøyungen (håpet det var større unger der enn ved Øyungen..., uff, dårlig spøk, beklager). Ble stukket i leggen av en veps mens jeg gikk, hva hadde jeg gjort den…). Spiste lunsj og ble jammen meg bitt av en maur i leggen igjen, hvor mange ganger skjer det liksom. Fant en utrolig fin leirplass, men klokka var bare kvart over tre. Plassen var så fin at jeg ikke hadde lyst til å gå videre. Svaberg ut i vannet, flat plass i skyggen til teltet, vestvendt, fjordgløtt og hele greiene. Jeg så en hytte på andre siden, men tenkte pytt, pytt. Så la en robåt ut med tre gamle damer som rodde rundt utenfor leirplassen og skravlet som det var siste mulighet (det var det kanskje også om man skulle dømme etter alderen). Jeg gikk videre. Et stykke videre kom jeg til en nesten like fin leirplass. Nå var saken avgjort. Så la en robåt ut fra en hytte på en øy rett ovenfor leirplassen. Det var en far med en sønn på 4-5 år i sin mest spørrelystne alder. Han spurte og grov om alt, og faren svarte tålmodig mens han rodde. Jeg gikk videre langs vannet. Stien tetnet til, det var vestvendt, varmt og fuktig. Kleggen kom frem. Surringen fra kleggen ble bare avbrutt av spørsmålene fra gutten i båten som rodde parallelt med land der hvor jeg gikk. Svetten rant raskere enn guttens spørsmål, mens spindelvev klistret seg til ansiktet. Pussig nok lurte jeg ikke på hvorfor jeg drev med dette her. Jeg kom ut av krattet og mot Øyungshytta. Her var det skiltet med Rondanestien mot hytta. GPS-sporet fulgte veien en km eller så videre før den tok av inn i skogen. Av en eller annen grunn fulgte jeg GPS-sporet og kom til stedet hvor det tok av. Det av en rødmerket løype som så veldig våt ut. Jeg ga opp for dagen og fikk rotet meg ned til vannet igjen. Fant faktisk en flott plass å slå leir. Fikk til og med badet. Ca. 16km Camp Storøyungen: Dag 5, torsdag Flott morgen. Gikk tilbake til Øyunghytta og fulgte skiltingen. Som dere har skjønt nå må man ta andres GPS-spor med en klype ett eller annet. Herfra fulgte to lange fine strekk på sti via Bjertnessjøen til Råbjørnhytta. Fin tur. Jeg hadde ønsket meg matlager på Råbjørnhytta, men regnet med at det var et longshot. Det var det. Det var en stor familie på hytta. Hadde det ikke vært det hadde jeg vurdert å telte på området. Jeg så på kartet at det sannsynligvis ikke var håp om fine leirplasser videre mot Nannestad. Det var det ikke. Det var to tjern noen km videre, men det var myrete. Kroktjern lå ved stien, men var håpløst. Bergstjernet lå rundt 300m fra stien og var større. Jeg tenkte at det sikker var mulig å finne ett sted å slå opp teltet og få vasket seg litt. Det var hengemyr rundt hele tjernet og umulig å komme til vannkanten. Jeg så en enkelt furu på et flatt område hvor det var flatt og relativt tørt. Det var et utilgjengelig og ikke spesielt fint sted. Men ikke mer øde enn at det var fyrt bål der jeg ville ha teltet. Med tilhørende tom ølboks og rester av sløyet og flådd Abbor. Men jeg fikk slått opp telt og sovet. Jeg kunne likegodt ha slått leir ved Drittjern som ikke lå så langt unna. Ca.13km Dag 6, fredag Kavet meg tilbake til stien og fortsatte mot Nannestad. Denne delen av Romeriksåsen er jeg ikke så begeistret for, men det er noen typiske kulturminner i form av gamle seterplasser og bygninger. Men hvor de fikk vann fra lurer jeg på. Fra Råbjørnhytta og til Nannestad er det nesten ikke vann å finne. Det er noe avrenning fra myrer som sildrer et par-tre steder, men det var ikke veldig fristende. Jeg drakk allikevel og det gikk greit, men anbefaler å ta med godt med vann fra Råbjørn. Jeg hadde for så vidt tiden til søndag, men jeg var tom for alt av mat og snacks. Jeg kunne ha funnet butikker i Nannestad, men det var et stykke å gå på vei etter dette så det ut som. Jeg bestemte meg for å avslutte for nå og fortsette senere. Jeg ringte min datter og gråt til hun sa seg villig til å ta bilen og komme hente meg. Ca.10km Noen mener Rondanestien er kjedelig, i hvert fall denne strekningen. Jeg kom innom mange fine områder og koste meg. Jeg hadde knallvær og det hjelper selvfølgelig en hel del. I løpet av de dagene jeg gikk i marka møtte jeg absolutt ingen (bortsett fra "skotten") på stiene. Merkingen var så som så:

Beklager, men jeg tok altfor lite bilder denne gangen Fredag 13:40 Rute 200 - Ekspressbussen fra Oslo til Hønefoss hadde et øyeblikk av identitetskrise da den langt fra er noen ekspressbuss. Det vil si – kan hende den kjører ekspress fra Sundvollen til Hønefoss, men fra Oslo Busstermainal til Sundvollen stopper den på alle stopp som finnes og noen ganger der det ikke er holdeplasser også virket det som. Bussen ble stappfull og vi var etterhvert 10-12 minutter forsinket, men med hytte-nabo Heidi som reisefølge gikk turen ok. På Sundvollen var der bare å vente på Rakel som, uten at vi hadde spesifikt bestemt noe, jeg var rimelig sikker på skulle ankomme omtrent 15:00, som oss. Sundvollen....det er litt mer enn bare et kryss (ikke mye mer, men litt) så vi bestemte oss for å sette oss ved noen benker på bensinstasjonen så vi var lett synlige uansett hvor på Sundvollen Rakel måtte være, eller om hun skulle komme kjørende. Da vi hadde spist is og sett på kart og enda ikke hadde sett noe til henne klokka 15:45 bestemte vi oss for bare å begynne å gå. Det var en del høydemeter som skulle tas første timen, så de kunne jo være ok å ta i bedagelig tempo. Og akkurat i det vi reiser oss opp fra benken får jeg øye på Zombie Apocalypse K-9 Response Unit-bilen til Rakel på andre siden av parkeringsplassen. Rakel var, som "Response Unit" seg hør og bør klar til å gå med en gang, så vi satt avgårde oppover bakken, 3 personer og 2 hunder. Etter en runde med feilnavigering rundt på byggefeltet bestemte vi oss for å gå nedover igjen til der stien mot «Kongeutsikten» begynner. Akkurat i det vi kommer ned til stien møter vi et par nye FF fjes; Daniel og Jørgen som hadde kjørt bil fra Økern kl. 15.00 - så da var vi plutselig 5 personer og 4 hunder. Stien oppover er en 1-3 meter bred ubehagelig hardpakket sak som stort sett går spiker-rett oppover. 130 meter for sent oppdager sjefs GPS-fikler Jørgen at vi har klatret noen meter for mye i forhold til den avstikker-stien vi skulle tatt, så da bærer det ned igjen littegrann til vi finner stien som skjærer østover og oppover til den krysser asfalten, går gjennom bregner og frodig underskog, forbi en hytte og spytter oss ut på en grusvei. Er vi oppe på flata? Ja, ser nesten sånn ut. Jeg har lyst til å bade. På kartet er det noen hundre meter til et lite vann så da lar jeg meg ikke be to ganger. Årets første dypp er himmelsk og etterhvert har alle fått vasket av litt svette og myggmiddel og er klar for nye utfordringer. Det tar ikke lang tid før svetten pipler igjen. Vi er inne i årets hittil varmeste helg og det er meldt opp mot 30 grader i sør Norge. Da vi står og ser på litt kart og vurderer ferden videre over en stor setervoll hører vi folk nedenfor oss på stien og ikke lenge etter har alle hilst og vi er en svær gjeng på til sammen 9 personer og 4 hunder. Vi er ikke så langt fra dagens mål; Myromstjern, men det går ikke sti helt frem så vi må pløye gjennom et hogstfelt før vi til slutt står på feil side av vannet. Litt etter har alle hilst på en gammel kjenning; Roger, som sitter ved tjernets eneste leirplass og soler føttene mens han teller maur og ellers bare nyter. Tradisjon tro hadde Roger startet på Røa i Oslo dagen før, men mot normalt hadde han faktisk kommet frem denne gangen og ankom Myromstjernet omtrent 4 timer før oss andre. De fleste begynner å lete etter en ok plass for telt, tarper og køyer da treffets siste deltaker kommer smygende. Carl Christian var nok et nytt fjes for meg – artig at det stadig dukker opp nye fjes på disse FF treffene. Av boliger mener jeg vi hadde følgende spredd rundt mellom furuer og maurtuer Telt Thomas Jørgen Heidi Roger Køye Eirik Siri Amalie Tor Magnus Tarp Carl Christian Daniel Rakel Det var lite paprika å se rundt om middagsbordet litt senere, men diverse hjemmelagde brennere fikk kjørt seg så vannet kokte. En forbannet seg over at han ikke hadde med skje, en annen at han ikke hadde med multitool, men generelt var stemningen på topp. Verst var det for han som ikke hadde med myggnett.

Ikke akkurat fjellvandring, men når man bor i Oslo rekker man ikke alltid komme seg til et fjell om helga er kort. Jeg lurer derfor på om noen har noen fine tips til rundturer med litt utsikt og teltmuligheter i Øst-/Nordmarka, hvor det kanskje ikke er alt for mye folk?

Jeg driver og ser på om jeg skal ta meg en tur gjennom Nordmarka på langs i løpet av en helg. Ruta jeg ser på blir noe slikt som start ved Trantjern gård, så ned til Katnosdammen og Kikutstua. Og så dra sørøstover mot Tømte, Sinober og til slutt Romsås (greit å slutte av hvor jeg bor ). Tidsbruk ifølge ut.nos estimater er ca 13.5 timer.

Hei naturfrelste mennesker. Jeg har iløpet av denne vinter og vår laget en liten naturdokumentar. Jeg har filmet elg, orreleik og tiurleik, pluss mer. Håper den kan være av interesse og til undeholdning. Det er den første naturdokumentaren jeg har laget (om ville dyr og slikt) og setter stor pris på tilbakemeldinger om hva som er bra og hva som er forbedringspotensiale.

I uka før denne helgen hadde jeg grublet meg grønn over hvilken tur jeg skulle ta i helgen. Jeg følte meg helt tom for idéer og følte meg nokså tafatt. Men gløden kom tilbake etter en runde på Peakbook sin listemodul. Jeg kunne jo sette meg et mål om å bestige alle toppene i Oslomarka (les; Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Sørmarka, Kjekstadmarka, Romeriksåsen, Gjelleråsmarka og Follomarka) med primærfaktor over 100 meter. Jeg kom fram til at det var 49 topper, og fra før av hadde jeg vært på 22. Nå visste jeg hvor ferden skulle gå kommende helg! Planen var spikret og målsetningen høy. Vekkerklokka piper kl. 07.45 i Asker, egentlig litt sent å stå opp med tanke på hvor lang tur jeg skulle ut på denne dagen. Etter en halvtimes lang kjøretur (uten kø, deilig!) gikk startskuddet litt over 9 ved Hammeren i Maridalen. Været var grått med et lavt skydekke over meg og Frigg (bikkja), men jeg hadde et håp om å komme over skyene. Vi staket oss bort til Maridalen skole der vi tok av på løypa som går til Øyungen via Båhushøgda. Her var det på med feller og store trinser (en patent jeg fikk av onkelen min) og sluke høydemeter. Løypa var gutt tråkket opp av fotturister, ingen scooterspor før vi kom på nordsiden av åsen. Etter hvert forlot vi tråkket og vasset ut i terrenget. «Fjellrypa» på Fjellforum hadde tipset om gunstige forhold utenfor sporene, det stemte utmerket! Selv med racingski gikk det fint å utenfor løypa. Like etterpå ble det kraftigere sollys og vips så var vi over skyteppet og skuet utover et hvitt og bølgete hav uten ende. Jeg blir like fascinert hver gang jeg opplever dette! Båhushøgda (topp nr. 1) var en fin topp med fin utsikt sørover. Deretter fortsatte jeg ned mot Øyungen der det lå en trolsk tåkedis. Fulgte skiløypa videre til Tømte der jeg la fra meg skiene og spaserte opp på Mellomkollen (topp nr. 2). Selv om noen hadde gått her før meg tråkket jeg gjennom flere ganger, slitsomt...! Ikke den store utsikten akkurat på toppunktet, men litt lenger sør og nord kunne man se langt. Skimtet blant annet Norefjell med sin snøhvite kappe. På vei mot tredje topp som var Glotjernskollen løsnet korken på venstre stav. Irriterende at Swix ikke klarer å lage mer slitesterke håndtak (ikke første gang dette skjer). Dum som jeg var hadde jeg glemt sportsteip i dag, så jeg måtte spørre pent om å låne litt teip på Gørjahytta. Vertskapet her skuffet ikke i dag heller, hyggelige som de er ga de meg teip og jeg kjøpte meg en deilig vaffel. Frigg fikk til og med vaffelrester som de hadde tenkt til å kaste! Glotjernskollen ble en liten utfordring. Opp dit måtte jeg forsere to bratte partier der skiene måtte av, og dermed fløy tida fort for her knotet jeg fælt i djupsnøen. Men jeg kom meg omsider til toppen. Ute på pynten i vestsida hadde jeg god utsikt mot blant annet neste mål – Barlindhøgda (nr. 4). Jeg gikk på ski over Helgeren og bort til odden øst for Sandvika der jeg tok på fellene. Det gikk fint på følge sørryggen til topps, og etter jeg passerte skogsbilveien som står på kartet fikk jeg øye på et annet spor fra noen dager tidligere. Også på Barlindhøgda var utsikten best like sør for toppen fremfor høyeste punkt. Fikk et friskt renn ned igjen til Helgeren og suste videre mot Rådalshøgda (nr. 5). Jeg så på Frigg at hun var temmelig sliten nå, når hun tråkker utenfor sporet så sluker det krefter. Derfor bandt jeg henne til et tre mens jeg stakk opp på Rådalshøgda som forøvrig ikke hadde nevneverdig god utsikt. Neste mål var å karre seg til Kikutstua der det ventet bolle, vaffel og varm sjokolade med krem (nam!)! Etter en verdifull pit-stop på Kikutstua med lagerpåfyll var vi klare for neste topp – Porthøgda (nr. 6), dagens høyeste topp. Hit opp går det skiløype, men den er bratt, så fellene gjorde nytten opp hit også. Etter 300 saftige høydemeter var vi på toppen. I motsetning til sin mer omtalte nabo i øst, Kikuttoppen hadde Porthøgda særs lite utsikt. Men jeg hadde et flott skue mot sør undervegs i det heftige rennet ned igjen til Fyllingen (her nådde jeg en max fart på 50 km/t!). Det gikk mot kveld og kreftene begynte å tære på, men vi skulle nå klare den siste og syvende toppen – Heikampen. Nå måtte vi ta en og en motbakke av gangen, og med den taktikken klarte vi å komme oss opp dit også, YES! Høyeste punktet på Heikampen hadde omtrent ingen utsikt, kun en anonym skogskolle nord på platået. Derimot var utsiktspunktet på 557 moh lenger sør kanskje dagens sterkeste opplevelse. Skuet av Oslo og Tryvannshøgda by night og det svake skumringslyset i vest var utrolig vakkert, man trenger ikke reise så langt unna for å få uforglemmelige naturopplevelser. Dette er nok blant de beste markaminnene jeg har! Endelig kunne jeg konstatere at nå var det stort sett bare nedover tilbake til bilen, eller kunne jeg egentlig det?? Oida, det var visst mer oppover enn jeg kunne huske. Små motbakker ble fort store! Overalt kunne jeg se rester av pappkrus og rosiner, Holmenkollen Skimaraton ble jo avviklet i dag. Scooterløypa fra Deledalsveien mot Bjørnsjøen var ikke opptråkket så alternativet ble å gå via Kobberhaughytta og Lørenseter ned mot Skjersjøen og Hammeren. I bakkene ned mot Kobberhaughytta klarte jeg å tryne i en vanskelig sving og dermed var plutselig høyre stavhåndtak kaputt. Korken datt av og håndtaket hadde flyttet litt på seg, men jeg klarte å bruke det på et vis likevel. Godt ikke staven knakk i alle fall. Etter 10t 15min, 1860 høydemeter og 66 km i og utenfor oppkjørte løyper var jeg endelig tilbake ved bilen. På vei hjem igjen kom den ene hostekula etter den andre, og i tankene stod – middag, sofa og badekaret! Men etter hvert som jeg kom til hektene kunne jeg tenke tilbake på hvilken fantastisk tur jeg faktisk hadde idag. Uten marka hadde vi i Osloområdet vært fattige, derom hersker det overhodet ingen tvil... Bilder fra turen finner du her: http://peakbook.org/tour/10317/Nordmarka+7+summits+extreme.html

Fikk et lite turtips når jeg leste et av DNT Oslos blader her i vinter/vår, om at de hadde merket på nytt et par blå løyper. Hvorav den ene var Hakadal - Tømte - Skar. Etter å ha sett litt på kartene fant jeg ut at det var en veldig grei tur, med en liten modifikasjon for å ende opp der jeg bor. Hakdal - Tømte - Mellomkollen - Movatn - Sinober - Lilloseter - Romsås. Burde ta ca 8 timer. Pakket min veldig lite egnet ryggsekk med masse drikke og mat, samt noen små nødvendigheter (Må kjøpe meg en egnet tursekk tror jeg ), og fikk en kamerat til å kjøre meg opp til Hakadal Verk på søndag, da første buss ikke gikk før en timere senere. Første del av turen gikk på bred skogsvei et lite stykke før de første skiltene mot Store Hyttetjern tar deg inn i skogen. Føret var ganske bløtt da det har regnet en god del i Oslo i det siste. Etter en time var jeg fremme med Store Hyttetjern, hvor jeg fundert på å ta en tur oppom Eiriksknatten (517m), men stod over siden det var så bløtt. Videre mot Tømte passerer man Gruvåsen, et stille og meget vakkert område. Glemte bare å ta bilde der. Deretter gikk det videre nedover mot Tømte. Traff på 2 personen med en hund i den søndre delen av den delen, men ellers var det ikke en sjel å se etter jeg forlot skogsbilveien ved Hakadal. Bare lyden av insekter, fugler og et lavtflyvende privatfly (de fløy rett over meg så jeg fikk ikke vinket). Beklageligvis nedover mot Tømte så begynte mitt venstre kne å gjøre vondt. Det er noe jeg har opplevt på et par turer i marka før, gjerne etter en 3 timer og en del nedover. Føles som det er i underkanten av kneet, og spesielt når jeg tar vekten av benet etter å ha tatt et steg med det, og nedover. På flatmark og oppover er det bedre selv etter det tar til. Bestemte jeg etter at jeg nådde Tømte Gård at jeg bare tar turen opp til Mellomkollen, og så ned til Maridalen og finne transport hjem. Etter at jeg nådde skogsveiene rundt Tømte så var det som regel folk hele tiden, ser ut som området er relativt populært, spesielt for sykkel. Tok turen videre mot Mellomkollen (537m), og fant utkiktspunktet (bra merket av DNT-Oslo), og satte meg der en stund og bare nøt det, samt litt mat og drikke. Fantastisk utsikt, vil vel si at den er bedre enn fra Barlindåsen (øst for Maridalsvannet), da du her fikk med deg Maridalen i forgrunnen. Hinket meg nedover fra kollen (ned via en steinur, som ikke var noe hyggelig med vondt kne og våte steiner), og tok såklart feil sti. Endte opp på parkeringsplassen like ved Sørbråten, istedet for å gå mot Skar. Tuslet videre til Maridalen kirke, hvor jeg fikk meg transport hjemover. Var veldig synd at kneet gjorde at jeg ikke fikk tatt turen jeg ville. Men mye bedre at jeg testet det i Marka, enn å ta en av de andre turene jeg har lyst på (Besseggen f.eks). Får vel se og finne ut av hva det er, og hvordan jeg blir kvitt det.. Alt i alt brukte jeg 6 timer, og tilbakela 20.7km. Kart jeg brukte var Ugland ITs "Oslo Nordmark Sommer 1:50k", samt "Lillomarka 1:25k" fra Lillomarka OL. Hadde også med meg min GPS, men siden turen var såpass bra merket var det ikke så nødvendig. Øystein

Tilbakeblikk: Nordmarka 20.04.13 Samboeren spurte om vi kunne spise middag ute den kvelden, og klart kunne vi det! En spontantur i mørket med hodelykt og pølser sier jeg ikke nei til. Vi gikk ca 4-5km retning tryvann (fra rikshospitalet), skrådde ut av stiene og fant oss et brukbart sted. Her ble vi til sent på natt Et dytt i bålet og lang lukkertid på kameraet: Oscar koser seg på sekken:

På tide å skrive litt om turen jeg tok 24 til 26 oktober i fjor. Har lenge hatt lyst til å gå Nordmarka på langs. Tok toget på eftan fra Oslo og gikk av på Grua. Derfra tok jeg drosje opp til parkeringsplassen på østsiden av Mylla. Var allerede blitt mørkt da jeg startet turen så jeg planla å finne en teltplass på nordsiden av Ålsjøen. Det hadde kommet mye regn de siste dagene og alt var vått, men etter litt jobb fikk jeg fyr på bålet. (Bålplass foran stua). I løpet av natten snødde det en 7-8 cm. Italienske farger er ikke hverdagskost. Etter frokost gikk turen mot Kollern, etter råd fra Manepe. Fin sti oppover. Blå himmel rett under null og helt sjef. Toppen. Her traff jeg en gammel mann som gikk på dagstur. King kong utsikt vestover. Norefjell muligens? Flott, krokete furu like syd for utsikten. Så ble det væromslag. Temperaturen sank og det begynte å blåse og snø/ hagle. Brød med multesyltesøy gjør susen. Her er man på veien opp mot Roensetra. Denne gamle steinmuren var vel en hundre meter lang og lå like før jeg passerte Elgstøa. Noen som vet hvilken funksjon den har hatt? Grense? Bygdeborg? Over Katnoshøgda blåste det såpass at jeg vurderte om det var trygt å ferdes. Kom fram til Katnosa gård i åttetiden. Var jævlig kald. Satte meg inne i låven på gården. Like kaldt inne som utenfor, men det var ihvertfall vindstille. Spiste en porsjon Real, drakk kakao og hadde marsipan til dessert. Så var det bare å komme seg i teltet. Natta ble kald. Soveposen var i kaldeste laget. (Fikk en telefon fra en kamerat. (Hadde noe defekt elektronisk utstyr han skulle frakte til Tyskland for service, så da måtte jeg skynde meg mot byen for overlevering.)) Gamasjene lå igjen i gangen hjemme. Snøen som kom gjorde at jeg ikke så klart hvor det var gjørmehull og hvor det ok å sette føttene, så det ble endel plumpinger. Morgenen etter startet jeg tidlig. Kom fram til Sandungen i ellevetiden etter noen timer på grusveien. Lunsj nede ved Vesle Sandungen. Fikk også tørket buksa for is. Hadde med en slik kaffepose. God kaffe. Emballasjen gikk på bålet. Sola varmet og det var nærmest vindstille. Happy camper. Matpause ved krysset ned mot Langlidammen. Havregrøt er snadder! Te? Kaffe! Ohh, the magic ingredient. Ved Kjelsås. Perfekt timing som vanlig. Neste buss passerte ved Sinober, men det gjorde godt å vandre helt ned til sivilisasjonen. Takk for titten.

Hei! jeg har gått en del blåstier rundt omkring i oslos nærmark, men ønsker tips til flere. Gjerne turer som ikke er så kjente! I disse coronadager ønsker jeg å komme meg litt unna steder man kan nå med t-bane eller buss. Jeg, mannfolket og et vennepar tenkte oss på en dagstur på søndag. Vi ønsker gjerne en tur på 10-12 km i lett kupert terreng. Da den ene i følget har en skadet akilles er det litt viktig at det ikke er alt for mye stigning, men ønsker ikke å gå på grusvei - helst stier, gjerne blåmerkede! Noen som har turforslag til steder som kan nås på maks 30 min kjøring fra oslo? Setter veldig pris på tips!

Hei! Vi planlegger en telttur i Nordmarka med varighet fredag etter jobb (ca. kl. 16) til søndag ettermiddag. Vi ønsker primært å komme oss ut for kosens skyld, men også for å teste noe nytt utstyr. I utgangspunktet tenkte vi å ta t-banen til Frognerseteren og gå derfra til et egnet sted. Alternativet er å ta bussen til Sørkedalen Skole og gå derfra. Foreløpig har jeg sett på Kobberhaugene, hvilket etter mine beregninger bør være enkelt å nå fra Sørkedalen skole før det blir mørkt på fredag. Fordelen her er nettopp at det ligger på en topp og således kan by på fin utsikt både kveld og morgen. Er det noen som vet om en av Kobberhaugene er egnede teltplasser? (har et Hilleberg Keron 4 GT, så det tar litt plass). Ulempen er kanskje at det ikke ligger ved et vann, slik at vi vil være avhengige av å ta med oss det vi trenger av dette? Har dere forslag til andre steder som kan være egnet å nå en fredag etter jobb, før det blir helt mørkt? Vi ønsker oss et sted hvor vi kanskje er så heldige å ikke møte på alt for mye folk, og helst på en liten kolle eller alternativt et litt åpent og fint sted ved et vann / tjern. Lørdag flytter vi gjerne på oss til en ny plass. Målet er å være tilbake i Oslo innen kl. 17 på søndag da vi har planer på kvelden. Tusen takk for alle eventuelle tips og innspill.