Søk i nettsamfunnet

Her kan du lese om mitt mye brukte fire sesongs telt: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/05/23/helsport-svalbard-high-3-camp-vintertelt-gronn/

Kjøpte i vinter ett Helsport fjellheimen xtrem 3 camp som i dag skulke få sin første natt ute. Ble mildt sagt meget overrasket da jeg oppdaget flere små hull i området rundt borrelåsen på dør i innertelt. Er det virkelig meningen at borrelåsen her skal kunne ligge å gnage på teltduken? Må døren være rullet sammen for at borrelås ikke skal ligge mot innerteltet?

Jeg har kikket og kikket men har problemer med å finne et telt som passer meg. Et krav er at det er kuppeltelt og at det har to innganger, et annet at det er langt og bredt nok. Jeg er 191 cm høy og vil ikke ha soveposen min pressende mot innerteltet så den blir våt. Jeg har testet ut Helsport Reinsfjell Superlight 2 hjemme i stua, men synes 120 cm bredde blir for lite. Det blir ikke plass til to brede underlag. Lengden på innerteltet var imidlertid perfekt på 230 cm. Irriterende at det var så smalt, hadde det vært 140-150 cm bredt hadde det vært perfekt for mitt bruk. Det neste teltet jeg testet var et mye billigere North Face Talus 3. Det hadde akseptabel vekt på 2,7 kg og hadde grisebra bredde på 160 cm og oppgitt lengde på 226 cm. Det stemte imidlertid ikke i virkeligheten. Reell lengde var ca. 210-215 cm og gjør meg bekymret at soveposen vil presse innerteltet opp i ytterteltet og at det blir vått. Spesielt siden North Face-teltet virker å være vesentlig dårligere kvalitet enn Helsport-teltet. Mulig teltet ville blitt litt lengre hvis jeg hadde spent opp bardunene, men det jeg så gjorde meg i sterk tvil. Etter litt research har jeg funnet noen alternativer som jeg er usikker på. Kan jeg stole på de oppgitte lengdemålene? Er de bra nok? Noen som kjenner til dem? Jeg trenger kun et tresesongers telt, og planlegger ikke å være mye ute i dårlig vær. Bruken vil være vandring sommer og høst med veksling mellom overnatting i telt og på hytter i fjell- skogs og vestlandsterreng. Har dere noen erfaringer med nedenstående telt, eller kan dere tipse om noen andre? Vil selvfølgelig ha så lav vekt som mulig, men tenker at jeg er villig til å strekke meg til 3,5 kg hvis det gir tilstrekkelig gevinst i form av kvalitet og komfort. Er villig til å betale litt for det rette teltet, men kan også klare meg med et av litt dårligere kvalitet hvis det er billig (da kjøper jeg kanskje ett til senere). Marmot - Vapor 3P: oppgitte mål for innertelt er H 229 cm, B 137 cm. Vekt er 2,7 kg. Koster 2800-3300,-. Tvilen min går på om de oppgitte 229 cm i lengde er reelle og om det har grei nok kvalitet. Fjällräven Abisko Dome 3: oppgitte mål er 225 lengde og 180 cm bredde. Av en eller annen grunn stoler jeg mer på oppgitte mål fra denne produsenten. Dessuten er det så bredt at det går an å ligge litt på tvers. Det er imidlertid litt tungt med 3,68 kg. Og litt dyrt med 9000,-. Fjällräven Abisko View 2: ser grisefett ut og er i motsetning til Abisko Dome et lettere tresesongerstelt på 2,7 kg. Oppgitt lengde er 220 cm, men er det så langt i virkeligheten? Det er litt bredere enn Reinsfjell med 130 cm. Det betyr akkurat plass til to brede underlag. Mulig jeg kan klare meg med dette hvis lengden er reell. Også litt dyrt med 7000,-. Mountain Hardwear Drifter 3: Dette teltet finner jeg ikke til salgs i Norge, men det ser helt perfekt ut på papiret. 239 cm lengde, 168 cm bredde, to innganger, 2,7 kg. Noen som kjenner til det? Er det mulig å få bestilt noe sånt til Norge uten masse tollkaos, gebyrer og drit? Mountain Hardwear Skyledge 3 DP: 224 cm lengde og 147 cm bredde på innertelt. Veier 2,2 kg. Er igjen litt skeptisk til om denne 224 cm lengden er reell (jf. North Face Talus 3). Ca. 5000,-.

Kan noen anbefale et 3 sesongstelt med plass til 2-3? liker god takhøyde og et ok fortelt, (gjerne kuppel) må kunne tåle mye vind og plaskeregn

Hei. Jeg sov i telt i Grimsdalen forrige helg og da ble Ajungilak Mammut Compact 3-sesongs soveposen for kald for meg. Vedgår at jeg fryser lett, for mannen min og barna på hhv 6, 9 og 13 frøys ikke. Vil bli glad for tips om relativt lett 3-sesongs sovepose helst til under 1500 kr.

Jeg ønsker meg en lett 3-sesongs sovepose i dun. Posen skal brukes vår, sommer og høst i fjellet (juni - september). Ønsker å få mest mulig for pengene. Har sett på Cumulus Panyam 600: http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-bags/panyam-600?gid=59&vid=6 Vil denne bli for varm om sommeren? Og har jeg bruk for denne i fjellet i slutten av september? Vil denne eventuelt passe bedre: http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-bags/panyam-450?gid=59&vid=6 Alternativt har dere andre alternativer til same prisklasse som Cumulus?

Vi skal ha med svigermor til fjells. Ideen er start på Finse (eller annet sted på Bergensbanen). Onsdag morgen til fredag ettermiddag. Starter i Bergen, så andre transportmuligheter enn Bergensbanen kan også være aktuelt, overnatting på turistforeningshytter eller lignende Med på turen er svigermor (nærmer seg 70), junior og junior (9 og 12) og mor og far. Erfaringen fjorårets tur er at dagsturer på 4-6 timer (DNT-standard) er passe. Et alternativ har vært en dag på Finse, med guiding til breen, så tur/retur til Geiterygghytta. Men har dere forslag til andre alternativer? Er det mulig å få til en rundtur? Vi må vel også ta i betraktning at det er mye snø i fjellet/ store bekker. Værmeldinga er heller ikke all verdens.

Jeg har et Hilleberg Kaitum 3 for fire sesongers bruk. For en- to personer synes jeg det er unødvendig stort. Ikke spesielt med tanke på vekt, men varme, oppsett og generell størrelse på teltet (trenger jo en del plass for å få det opp skikkelig). Trenger tips til Hel-sport telt til samme bruk, men mindre, finnes det noe godt alt? Skal kunne brukes hele året av en-to personer. Kan muligens få en god avtale på Helsport telt derfor er det det eneste alternativet.

Hei Jeg har kjøpt meg et lite brukt High 3 fra 2006. Har fra før flere telt av tunelltypen der jeg har brukt Nammatj 2 gt med påsydde stormmatter mest med stort hell. Var derfor spent på dette nye teltet som endelig skulle ha bedre plass til meg og våre to gutter. Etter to netter i teltet i temperaturer fra 7 til 0 C må jeg si at jeg er litt overrasket over mengden kondens. Det er fuktig på på hele innsiden av ytterteltet, nesten så det blir dråper av det. Underlaget har vært fuktig i ett tilfelle (gress) og tørt i ett (fjell). Ventilene (3 stk) har vært helt åpne og døren med nedre del åpen. Lite til ingen fyring i teltet. Har lurt litt på om det er klima med temperaturer ned mot 0 som er ugunstig for et telt som dette (antar det er laget mer for den kaldere årstiden) eller om jeg må stenge f.eks øvre ventil i innerteltet for å få rett flow på luften ut i øvre ventil i forteltet? Noen som har tips til å unngå eller eliminere problemet? Har ikke opplevd dette så sterkt som et problem tidligere i noen av mine telt. Ellers virker teltet meget bra og jeg gleder meg til flere (mer kondensfrie) turer. Takker for alle svar

Håper alle får en fin dag i dag uansett om den feires i byen eller på landet, på fjellet eller ved sjøen.....eller i utlandet Vakre Norge akkompagnert med vakker musikk fra The Green Children:

Jeg lurte på om noen kjenner til eller har erfaring med gode og lette kjøkken å ta med seg på fjelltur hvor man skal lage mat til alt fra 4-8 personer Utstyret bør være lettest mulig og praktisk for bruk i villmarken. Forslag til god mat som kan passe å lage til mange på høyfjellet poster jeg i en annen tråd.

hei, går veldig og lurer på lavvo om dagen, og ser litt på 2 forskjelige fra helsport. varangercamp 4-6, og finnmark. er på jakt etter erfaringer som eier av diss har ghort seg på godt og vondt. finnmark kommer jo ferdig med bunnduk og innertelt, men har en egentlig bruk for innertelt? hvor mye mere robust er finnark i forhold til vind. teltet kommer nok mest til og bli brukt vår sommer og høst og i lavlandet, men det hender en sjelden gang et en er en tur på høyfjellet. er jo også en viss vekt og prisforskjell på disse. så kom veldig gjerne med erfaringer både posetive og negative, eller andre telt jeg kanskje også bør vurdere.

Noen som har erfaring med disse teltene? Eller eventuelt har noen andre telt i ca samme prisklasse å anbefale? https://www.gsport.no/produkt/164456/bergans-trillemarka-3-pers http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-nordmarka-3-camp-telt/p/1100090_1_style?gclid=CNuavbXm2MUCFegMcwodtyoA2A

Kor godt fungerar 3-sesongars telt om vinteren? Må ein kjøpe heilårs-telt hvis det er fare for at det blir brukt på ein vintertur? Og forslag til eit lett og bra 2-manns telt?

Hadde tre deilige dager med toppsamling i Telemark forrige helg. Turen ble noe spontan, men likevel vellykket. Får ikke nok av dette området. LINK: http://fjelltopper.no/report/483/3-dagersraid+i+vakre+Telemark.html

Hei jeg planlegger en Tur som skal begynne i Farsund og som vil gå mot knaben, Og snu og ta turen tilbake til Farsund. Men lurte på om det er noen som har gått eller hvert på denne strekningen før, Som har tips om hvor man burde gå og ikke gå for opplevelsens skyld da. (vil helst slippe og komme nærme vei og folk, siden det gir liten natur opplevelse.) Og om det er noen gode fiske vann også vist noen har lyst til og gi vekk slike opplysninger da. For vet det er mange som liker og holde slikt for seg selv =) noe som kan hvere forståelig. Men takker for alle innspill i hvertfall.

Hei! Jeg er en jente på 14 år. Jeg har akkuratt kjøpt meg en Tyin 5-season sovepose. Den er for varm nå og på sommeren. Jeg lurer derfor på om det er noen som har forslag til en tre-sesongs sovepose. Posen skal helst være lett og tåle noe juling.

Var på en liten rekognoseringstur langs riksvei 51 og opp til Gjendesheim i går. Tok noen bilder fra Båtskaret, Valdresflya og Gjendesheim som kan være nyttige for deg som lurer på tur i dette området til helgen. Besseggen er forøvrig bar som den bruker å være på denne tiden. http://feriebloggenmin.blogspot.com/2010/06/bilder-fra-jotunheimen-17-juni-2010.html

Vi er to voksne og gutt på 12 + en liten dvergschnauser som vil ut på tur.. Så godt som alt utstyr må kjøpes inn. Men telt er viktig å trives med.. komfort før vekt.. Heller ikke altfor mye å rutte med, men det er jo prioritering om drømmeteltet dukker opp Noen tips fra dere? Liker best å dra på tur høst/vinter.. men blir nok litt hele året tenker jeg..

Rapport med bilder og kart: http://peakbook.org/tour/21499/Magisk+tur+til+Gro%C3%9Fglockner.html Forord I sommer kontaktet Nils Hermann meg i anledning en konferanse han skulle delta på i Salzburg i september. Han spurte om jeg ville bli med ned for en langhelg og bestige Grossglockner (3798), Østerrikes høyeste fjell. Først var jeg skeptisk siden dette var helgen like etter jobbstart, og det ville være flaut å be om fri for en langhelg like etter en 5 mnd ferie. Men etter å ha sett litt på bilder fra fjellet ble jeg mer og mer tent på å ta turen likevel, jeg signaliserte at jeg var interessert og etter å ha blitt noenlunde belest vedrørende turen og bestemt rute var vi til slutt fem mann som skulle på tur til «the black mountain». Flyreise til München og biltur til Glocknerhaus Stod opp grytidlig på fredagen for å rekke flyet som gikk fra Gardermoen til München 07.40. Møtte Øyvind, Morten og Arne på flyplassen og praten gikk lett hele flyturen ned til Tyskland. Nils Hermann hadde tatt et fly kvelden før og skulle møte oss når vi ankom. Vel framme var det bare å finne leiebilen vi hadde bestilt og få minutter senere lå vi i godt over hundre på autobahnen med nesa rettet mot de østerrikske alper. Bil-GPSen var ikke helt oppdatert så vi holdt på å ta noen tullete snarveier i ny og ne. Stoppet undervegs for å spise en saftig middag på en tysk veikro samt handle litt brød og pålegg til turen. Terrenget langs bilveien ble sakte men sikkert mer og mer dramatisk jo lenger inn i Alpene vi kom. Langs med veien var det også en del dyreliv til Arne og Mortens store begeistring. De er utrolig observante og har et falkeblikk når det kommer til fugletitting! Vi var glad for at vi hadde beregnet oss god tid, for plutselig havnet vi midt oppi VM i traktorkjøring. Måtte passere flere hundre tøffete traktorer, noe som tok sin tid. Rakk heldigvis bommen til Großglockner Hochalpenstraße som nattestengte allerede 16.30. Været var suverent i dag og vi fikk god sikt mot toppen vårt fra bilvinduet, dæven for noen fjell som finnes her nede! Siden normalruta via breen Hofmannskees ifølge hyttevakta på Erzherzog-Johann-Hütte var uframkommelig pga bresprekker valgte vi å gå ruta via Salmhütte og overnatte på denne. Parkerte ved innsjøen nedenfor Glocknerhaus og begynte å gå kl. 17.15. Innmarsj til Salmhütte Turen til Salmhütte gikk langs en god sti (typisk alpestandard) over en demning før det bar opp en seig motbakke på snaut 500 høydemeter. Nils og Øyvind var veldig spente i forkant av denne turen. Nils hadde omtrent ikke trent i hele sommer på grunn av en kneskade og en vond ankel og Øyvind var spent på hvordan ryggen ville takle turen etter prolapsen han pådro seg i Afrika. Det ble tid til en god pause på toppen av bakken før vi fortsatte i skråningen inn dalen mot Salmhütte. Veldig fint landskap. I grunn minner toppene her inne mye om Jotunheimen på grunn av bergart og formasjon, bare i en mer massiv utgave. Etter hvert fikk vi øye på hytta og da var det ikke lange biten igjen. Nils var en periode litt eplekjekk og mente at vi bare kunne fortsette til Erzherzog-Johann-Hütte, men etter hvert innså han at det var greit å stoppe mens leken var god. Inne på hytta var stemningen god og vi ble servert nydelig mat; Nuddelsuppe, en slags kjøttpudding med poteter og frisk salat og til dessert fikk vi fruktsalat. Slo av en prat med en annen kar som også skulle opp til toppen neste dag. Det ble ingen sen kveld på oss til Arnes store skuffelse, han hadde håpet på et lystig lag til langt ut på natta. Men vi skulle opp allerede kl. 03.00 og søvn er viktig før en slik tur. Personlig sov jeg som en stein denne natta, men hørte i ettertid at det var noen som sleit med både snorkelyder og spørsmål om astma... Toppstøt i magisk vær Da mobilvekkerklokka ringte med kvinnestemmen; «på tide å stå opp, klokken er 03.00» hadde vi ikke mye lyst til å stå opp. Men sekken var ferdigpakka og frokosten stod framme til oss. Ute var det stjerneklart og måneskinn, det hjalp på motivasjonen til å ikke lukke øynene på nytt. Frokosten var ikke mye å skryte av med tørre brødskiver, lunket tevann og kjedelig pålegg, men vi fikk nå maten i oss, skal ikke være for kresen. Vi så silhuetten av Grossglockner i måneskinnet og vi rakk å ta noen bilder med stor blenderåpning og lang lukkertid før vi begynte å marsjere litt over 04.00. Det var ingen problem å følge stien før vi kom til en liten isbre (dekt med mye løs stein). Her forsvant den bort i intet. Brukte lang tid på å lete. Jeg valgte å følge breen opp et stykke og prøve å klyve meg opp noen sva til sadelen over breen. Plutselig så jeg at stien gikk opp svastupene, men langs noen tau og boltede trinn lengst mot høyre, jeg prøvde å klyve meg bortover dit, men det var bratt, løst og negative tak hele veien. Til slutt hadde jeg klatret så langt at det var like farlig å snu som å klatre seg lenger oppover veggen. Det ble en farefull og skummel solering oppover med hjertet i halsen. Øyvind ropte at jeg ikke måtte ta noen unødvendige sjanser, men jeg visste at jeg ikke hadde andre valg enn å fortsette. Godt å komme opp på trygg grunn og kunne puste lettet ut. Nå hadde det så smått begynt å lysne og vi kunne snart se de første solstrålene treffe toppen med hytta 300 høydemeter under. Først måtte vi over en isbre før vi kom på fast grunn. Det var minusgrader og isete så stegjern var helt nødvendig. Soloppgangen vi opplevde på vei opp var virkelig magisk. Kontrastene og fargene var helt spesielle, kanskje på grunn av de mørke skyene som nærmet seg faretruende fra øst. Plutselig før vi visste ordet av det begynte det å snø og sakte men sikkert var toppen forsvunnet i tåka. Forferdelig surt, vi hadde håpet at værfronten ikke skulle ankomme før minst fire timer senere, men vi levde i troen på at det er von i eit hengande snøre. Tok oss en god matpause på hytta og ga doen et besøk (lite hyggelig) mens vi gjorde klar utstyret for det avgjørende toppstøtet. Overraskende nok begynte det å lette litt da vi bestemte oss for å gå mot toppen. Turen fra Erzherzog-Johann-Hütte til Grossglockner er ikke lang, men noe krevende (gradert til PD). Først følger man sporene opp Hofmannskees breen mot sørøstryggen. Etter hvert blir breen brattere og på slutten går man langs en 40 grader bratt flanke (Glocknerleitl). For oss var det bedre å klyve på steinene på høyre side. Det hadde kommet en god del nysnø, så stegjern samt isøks var ikke å forakte. Klyvingen gikk greit og til slutt var vi oppe på toppryggen. Nils hadde IKKE dagen og brukte lang tid etter at vi passerte siste hytta. Dårlig form, lite søvn, klyving og høyde over havet var nok faktorer som spilte inn... Jeg og Morten gikk sammen med ham mens Øyvind og Arne sprang i forveien til toppen. Vi hadde ikke dårlig tid og målet var at alle fem skulle komme seg til topps. Det siste opptaket før toppryggen sikret jeg Nils opp. Snøen som hadde kommet på toppryggen hadde begynt å smelte nå som sola plutselig dukket opp igjen. Vi valgte derfor å ta av stegjern og isøks, men gå på løpende sikringer bort til toppen. Møtte snart Øyvind og Arne som allerede hadde vært på toppen, men med vanskeligere forhold enn det vi ville få pga snøen. De ruslet ned igjen mot hytta, mens vi fortsatte ufortrødent videre. Langs eggen er det satt opp flere boltede jernstenger som man enkelt kan surre ei slynge rundt med karabiner og bruke det til mellomforankringer. På denne måten gikk det relativt radig bortetter ryggen som var deilig luftig enkelte steder. Før høyeste punkt kommer man til en liten topp som heter Kleiner Glockner, herfra må man ned rundt 10 meter før den siste motbakken gjenstår. Grei klyving hele veien, kan kanskje sammenliknes med en bestigning av Store Austanbotntinden fra vest. Da vi så krusifikset på toppen boblet alle kroppene av lykke, spesielt Nils var nesten på gråten av glede! Dessverre fikk vi ikke utsikt akkurat da vi var på toppen, men vi var fornøyde med det vi hadde sett tidligere denne dagen. Vi fikk i oss noe mat før vi returnerte, også nå med løpende forankringer som vi begynte å få en god rutine på. Da vi kom ned til breen hadde overflaten så vidt begynt å mykne av varmen, så vi slapp å bruke stegjern noe mer i dag. Møtte en gjeng som ga oss budskapet om at Øyvind og Arne hadde gått til bilen. Først tenkte vi at da skulle vi ta en snarvei tilbake via Meletzkigrat mot Franz-Josefs-Höhe, men du vet aldri med de to, kanskje de bare lurer oss sa Morten... Dermed stakk vi først ned til Erzherzog-Johann-Hütte hvor de ikke var. Nils var helt tom for krefter og var direkte svimmel og uvel. Han ba oss om å gå videre uten ham. Han valgte å overnatte her på hytta og gå videre neste dag, selv om han ikke eide en eneste euro igjen i lommeboka. Vi fant ut at det var den smarteste løsningen og dermed tok vi avskjed med Nils som har brutt en del barrierer denne dagen! Jeg og Morten holdt et høyt tempo ned mot Salmhütte. Undervegs møtte vi på en steinbock oppi fjellsida. Øyvind og Arne hadde prøvd å gå nærme den for å ta bilde, men da tok bukkene tak i steiner mellom klovene og kastet dem ned mot dem! De hadde flaks at de ikke ble truffet. Omsider nådde vi Salmhütte, og tror du ikke at både Øyvind og Arne satt der med hver sin utepils og koset seg i sola? Denne turrapporten nærmer seg nå slutten, resten av turen gikk fint. Vi hadde griseflaks og kom til bilen akkurat idet det begynte å pøsregne. Dette regnet varte resten av helgen noe som ikke var i Nils sin favør. Han fikk en tuuung tur i mye nysnø neste dag, og han ble nødt til å ta den enkleste ruta via Stuedlhütte tilbake der han endte opp på motsatt side av fjellet. Dumt pga at sekken hans lå igjen på Glocknerhaus... Vi andre koste oss med middag på et utested og overnattet på et hyggelig pensjonat ved italiagrensa. Neste dag hadde vi planlagt å gå på Zugspitze, høyeste topp i Tyskland. Men vi fant ut at været og tiden var for dårlig. Ei heller var sportsbutikken Globetrotter søndagsåpen i München, så søndagen ble ganske kjedelig med venting på flyet som gikk på kvelden. Likevel angret ingen av oss på at vi tok turen til Østerrike denne langhelga. Tusen takk til Nils som foreslo turmål og takk til resten av gutta for et hyggelig lag til et spennende fjell!

Hei, Jeg er på jakt etter et telt som har bra kvalitet ikke det blir kondens i og et telt som holder mygg ute. Skal bruke det ihvertfall vår sommer og høst. Det skal ikke være for tungt. Pris betyr ikke noe. Hva er det beste 4 manns-teltet på markedet. Har hatt et amerikansk telt tidligere. Det kommer myggen/knott gjennom nettingen. Så vil ha et med myggnetting ikke bare en netting sm beskytter mot fluer. Jeg skal også kjøpe soveposer til vår og høst bruk til meg og barna. Og vi trenger Liggeunderlag. Vil ikke ha liggeunderlag vi må blåse opp. Vi er på jakt etter det beste av det beste og pris betyr ikke noe. Håper ikke jeg har gitt et arrogant inntrykk. Og at noen kan hjelpe. Tusen takk.

Hardangerjøkulen 1863 moh (22. aug 2011) Ronja og jeg satset på en dagstur til Hardangerjøkulen fra Tønsberg 22. august 2011. Noe drøyt siden jeg startet bilturen klokken 23.00 fra Tønsberg søndag 21. august, og tok toget fra Ustaoset klokken 03.42 samme natt. Vi var fremme ved Finse klokken 04.17, og satte i marsj innover den merka stien med hodelykt skrudd på. Ikke så altfor mange som var på tur på denne siden av døgnet, og det var egentlig behagelig stille og rolig. Jeg tok meg en liten pause ved Appelsinhytta hvor jeg var vitne til at solen tittet frem og skapte et behagelig dagslys å gå i. Ronja løp i rundt og snuste på hver en stein med halen rett til værs. Gikk lett opp til Jøkulhytta hvor jeg er sikker på jeg så merkestikker fra minst 50 vintersesonger spredd over breen. Ronja syntes dette var meget morsomt, og fant mer enn nok å sette tennene i. På Jøkulhytta tok jeg en liten slurk fra flaska samtidig som jeg observerte morgentåken som lå tett over brekuppelen. Jeg hadde ikke sjekket så mye om det fantes sprekker på toppen, og det eneste jeg hadde hørt om var et fly som datt gjennom en sprekk her under 2. verdenskrig. Det var sinnsykt mye plankebiter, metall, oljefat og annet tomgods innover breen etter Jøkelhytta. I tillegg til dette var det en del sprekker, slik at jeg måtte gå en del frem og tilbake for å finne en god vei for meg og Ronja. Jeg var litt skeptisk til Ronjas brekunnskaper, slik at hun ikke fikk løpe fritt på brekuppelen. Jeg brukte halvannen time oppe på brekuppelen, hvor mesteparten av tiden gikk med til å finne en god vei mellom sprekkene. Noen av sprekkene virket også relativt dype, men snøbruene var godt synlige slik at jeg unngikk dem og hoppet mellom det som jeg anntok var trygg is. Returen fra Jøkulhytta til Finse gikk ganske raskt, og jeg kjøpte meg togbillett tilbake til Ustaoset klokken 09.40, ca 5 timer og 20 minutter etter at jeg ankom Finse. Det var en flott tur på Hardangerjøkulen, dog med litt tåke på toppen.

Bilder og kart her: http://peakbook.org/tour/17007/Regntung+tur+mot+Galenstock.html Dagen før, etter en lang og varm kjøretur gjennom Tyskland ankom vi Furkapass sent på kvelden. Vi hadde planer om en liten akklimatiseringstur til Galenstock neste dag. Overraskende nok kunne vi kjøre opp til en parkeringsplass ved Matten 150 meter høyere enn Tiefenbach. Betalte noen få sveitsiste franc for å stå her. Neste morgen startet vi å få opp den gode stien til Albert-Heim-Hütte. Møtte hyttevakta på firhjuling nedover stien, skulle vel sikkert hente forsyninger og materiell. Etter en snau time var vi oppe ved hytta. Strengt tatt hadde vi ikke trengt å gå helt opp dit, men vi ville ta en titt. Jeg benyttet også anledningen til å ta en tur på toalettet. Spurte en nepaleser om ruta til Galenstock, og han pekte og forklarte hvor det var vanlig å gå. Vi fulgte en fin sti i moreneområdet bort mot Tiefengletscher. Et sted svingte stien til høyre, men vi valgte å heller gå bort til bretunga, så vi dro mot venstre. I ettertid fant vi ut at stien som svingte til høyre nok gikk opp til breen, men kom innpå ved pkt 2765. Plutselig så vi et lite pelsdyr som sprang over stien og gjemte seg i ura. Aner ikke hva det var, men artig å se litt dyreliv. Ved breen tok vi på oss stegjerna og spaserte oppover. Det hadde så smått begynt å regne og det dannet seg små smeltebekker i breen som var litt gufne å gå i. Ved 2700 moh måtte vi over noen bresprekker, ved å gå litt på kryss og tvers kom vi over uten større problemer. Vi hadde fin blåis oppover, så vi behøvde ikke tau med det første. Lenger oppe kom vi til slutt inn i tåkeheimen. Begge merket en svak trøtthet. Vet ikke om det var pga lite søvn i natt eller høyden. Da vi passerte 3000 moh dreide vi i u-sving mot venstre og traverserte i den bratte breflanken øst for Galenstock. Her var det mer snø og til dels store og lumske sprekker, så vi valgte å ta på oss tau. Nå begynte det å regne noe voldsomt, og ovenfra begynte det å rase ned løse steiner. Ikke moro! Tåka var tett, og det var vanskelig å finne den korrekte oppgangen til sadelen nord for Galenstock. Jeg hadde trodd at det var en snørenne opp dit, men det viste seg å være svært løs klatring. Etter litt leting og prøving på å klatre opp valgte vi å blåse i toppen. Fjellet var meget glatt og råttent og det raste ovenfra på grunn av regnet. Den er dog gradert til AD, samme som Matterhorn via Hörnli-grat, så det var ingen skam å snu. Man skal jo kose seg på tur. Vi hadde jo kommet over 3300 moh, så litt akklimatisering hadde vi vel fått. Returen ble en våt og kald opplevelse. Jeg hadde bestemt meg for at kvelden skulle tilbringes på et tørt og varmt hostell. Buste ned breen og på en annen sti tilbake mot hovedstien ved hytta. Vel tilbake til bilen kastet vi de våte klærne i skiboksen, skrudde på full varme og kjørte ned til Brig der det ventet en McDonalds-middag. Nå var alpeturen godt i gang!

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/16114/Gisen.html Kjørte fra E6en og opp Steinådalen (bompenger per SMS kr. 50,-) til Telttjønna der det var greit å parkere. Sola stekte og kleggen og bremsene var veldig interessert i både meg og Øyvind. På grunn av disse plageåndene holdt vi et høyt tempo for å komme raskt opp i høyden, der ville de mest sannsynlig gjøre retrett. Fulgte en sti forbi ei hytte, hilste på eierne som smilte blidt til oss. Etter tjønna gikk vi på måfå oppover i fjellsida. Litt myrete i starten, men tørrere lenger oppe. Siste partiet bød på en del blankskurte berg og litt klyving for den som vil. Dette området var i grunn veldig idyllisk, spesielt rundt tjønna. Om dette området hadde ligget nærmere Drammen skulle Øyvind tatt med skau-naboen sin hit. Pausen på toppen ble i korteste laget på grunn av en noe sur trekk fra sørøst. Men utsikten var flott selv om det hadde skyet over en del. Vi så Kvigtind, Jetnamsklumpen, Tunnsjøen, Heilhornet og Lomsdal-Visten! Ned igjen sklei vi på noen snøfonner som sparte knærne våre en del. Da vi kom ned til kleggen igjen ble det non-stop vandring helt fram til bilen. En flott tur i Børgefjells ytterkant! 8,5 km 3t 30min 770 hm

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/16115/Jetnamsklumpen.html Kom fra E6 ved Namsskogan og kjørte via Røyrvik inn i Sverige og nordover mot Stekenjokk. Parkerte langs ved en Røde Kors hytte der Jetnamsälven møter hovedveien. Tydelig at en del bobilturister har campet her da det lå møkk under de fleste steinene i skråningen nedafor. Overnattet i bilen her med god utsikt mot neste dags mål. Dessverre ble vi overrasket av tåke på toppene da vi våknet! Ifølge yr.no skulle det være delvis skyet i dag, men skylaget var for lavt. Etter å ha lest rapporten til Ole-Petter fant vi en sti som følger platået innover en kilometer nordøst for elva. Der ryggen opp mot pkt 1111 begynner forsvant stien. Vi fulgte ryggen opp forbi pkt 1111 og skrånet etter hvert nordvestover ut i hallet ovenfor Jetnamsvatnet. Hele veien var det muligheter for vannpåfylling. Jetnamsklumpen hadde fortsatt ikke tatt av hatten da vi kom til foten av fjellet. Vi angrep toppen fra nordøst. I øvre parti måtte vi forsere en klyveparti rundt grad 2+. Steinene var litt glatte på grunn av den fuktige tåka, så vi gledet oss ikke veldig til returen. Vel framme ved varden prøvde vi å vente og se om det kom noe utsikt, men det ga vi opp etter hvert. Returen gikk fint for seg, Børgefjell er jammen et paradis! Her skulle man hatt med seg telt og fiskestang. Eneste problemet er all myggen. Skled ned en fonn øst for ryggen ved pkt 1111. Fikk øye på to nysgjerrige reinsdyr på vei tilbake mot bilen. De kom sakte men sikkert nærmere oss og lurte fælt på hva vi drev med. Artig! Tross tåka ble dette en minneverdig tur til Nord-Trøndelags høyeste topp! 8t 15min 27 km 1150 hm