Søk i nettsamfunnet

Noen erfaringer fra denne ?? . www.norsk-fjellfestival.no

Da setter jeg snart kursen for Elbrus og forhåpentligvis mange fine opplevelser. Er det av interesse så blir det en blogg fra turen. Oppdateres i den grad det er praktisk mulig. http://www.gamme.no/blogg/default.asp?fkBloggId=113

En fantastisk 17 mai helg Krossbu med tilhørende topp turer. Lørdag 16 var Store Bjørn målet. Godt fjell vær, noe varierende, alt i fra blå himmel & sol til "white-out" tilbake til sol/sky. Etter ca 4,5 time (u)rolig stabbing fra Krossbu var vi jammen på toppen Flott der opp får`n si. Været var da sef på sitt mest vekslende... For å ikke misse helt etterlengtet nedkjøringen pga 0 sikt, var det bare å komme seg ned igjen. Ved tilbakekomst til Bjørneskaret klarnet det helt til blå himmel & sol. Kjapp tur opp på Bjørnungen. Må si at det er en flott "gratis" topp ikke selve toppen men utsikten mot Store Bjørn og eggen mot Vesle Bjørn er fantastisk. Etter litt soling, sjokolade og et par skiver, var følget gira på Saksa. Som sagt så var det bare å klyve til topps. Så endelig ski kjøring igjen fin crusing all the way til Krossbu. Ble en laaang dag så litt forsinket middag & øl gjorde seg. 17 mai og gratulerer med dagen å det der. Fint vær med frisk bris. Var litt tungt å komme i gang etter lørdagen. Men kom fort i gange med Kalven som mål. Mye motvind over breen til selve stigningen opp til Kalven. Da løyet det så si til vindstille. Så totalt vindstille at lunsjen ble inntatt på topp punktet av Kalven. Helt fantastisk! Da var det dags for etterlengtet skikjøring igjen, startet i løs & fin pudder så over til litt skavler og fokk snø. En helt kanoen nedkjøring, endelig betaling for drassing på tungt men skikkelig ski utstyr... Dett var min med 17 mai helg.

Gratulerer med dagen folkens!!

Jeg og Morten fikk en fin tur fra mandag til tirsdag i Smørstabbenes rike. Været kunne vært bedre, men tirsdagen veide opp for det dårlige. Teltplassen ble på Veslebjørn (2150) hvor vi håpet å kunne få tatt noen fine solned- og soloppgangsbilder. Resten av turen kan dere lese om her: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/05/overnattingstur-til-smrstabbtindene.html PS: Morten har lagt ut en del bilder fra turen på http://www.fjelletibilder.no/. Du finner dem ved å gå på supersøk og opptaksdato: 12.05.2009 til 12.05.2009.

I høst startet jeg en tråd om hvilken Ally kano jeg burde velge (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14109), og fikk masse god hjelp til det. Valget falt på en "rød" modell (altså med rett kjøl - kanoen er grønn), nemlig Ally 17" DR. Alternativet var den bredere 16,5" Allyen ("modell Lars Monsen"). Til å begynne med virket den som det opplagte valget, siden bred betyr stabil og siden det er "standardmodellen". Men etter mange gode svar som anbefalte begge modellene her på forumet, og etter å ha vurdert mitt bruksområde så falt valget på 17". Jeg var litt bekymret for stabiliteten til en litt smalere kano... og så jeg som bare har padlet én gang før i mitt liv, og det var på videregående (må ha vært i ca. 1992-1993). Jeg har lest bøker om padleteknikk og sett videoer på YouTube om J-tak, hengetak, brekktak og så videre, så teorien var der. Men praksis... der var det altså lite å skryte av. Så i praksis har jeg aldri padlet før. Spenningen var derfor stor sist fredag (8. mai) da tiden var inne for jomfrutur på Barduelva. Elva hadde vært åpen i ca. ei uke, og selv om det lå litt is her og der langs elvebreddene og det fløt ett og annet isflaket forbi, så klarte jeg ikke å vente lenger. Kanoen har stått parkert i Ally-pakksekken siden før jul, og nå var det tid for å teste den. Været var nydelig, det var helt vindstille, og vannet var helt blankt og rolig. Som et speil. Siden Barduelva er demt opp for kraftproduksjon, er det masse vann men lite strøm (en knapp kilometer i timen strøm midt uti elva). Etter å ha fraktet kano og utstyr ned til elva, fylt vann i 3 vanntette poser som ballast (at jeg padlet alene gjorde jomfruturen enda mer spennende, hehe) var det på tide å teste teoriene i praksis og kjenne hvordan kanoen faktisk føles på vannet. Jeg satte meg forsiiiiktig i kanoen og skyvde forsiktig fra mot land slik at jeg sakte drev utover mens jeg kjente på stabiliteten og fikk en følelse med hvordan kanoen reagerte på mine bevegelser. Deretter tok jeg mine første ustø åretak og padlet rolig oppover elva, mens jeg holdt meg helt inntil land. Og den første halvtimen føltes kanoen utsabil og utrygg, den var vanskelig å styre (J-takene virket enklere i teorien enn i praksis), og det svarte vannet virket veldig dypt. Men etter å ha padlet forsiktig i en halvtimes tid, så begynte jeg gradvis å føle meg tryggere. Det gikk greiere å styre kanoen, og jeg padlet helt inntil land og prøvde å lene meg over på sida for å føle sekundærstabiliteten. Og jo mer jeg lente meg over, desto større ble kraften som ville rette kanoen opp igjen, og jeg innså fort at den lille ustabiliteten jeg følte helt i starten er milevis unna det som skal til for å velte den. Det er klart at alle kanoer kan velte hvis man gjør noe dumt, men ved vanlig padling der man ser framover og følger med på det man gjør, så skal det veldig mye til. Og da er det greit at den ikke føles som en flatbunnet flåte når man sitter vanlig i den, men at den får lov til å krenge litt og leve litt. Og så fikk jeg øye på to svaner som svømte ute på elva (og lagde noen forferdelige lyder, hehe). Da de fikk se meg bestemte de seg for å ta av, og det var et fantastisk syn. Det er nettopp slike opplevelser som er blant grunnene til at jeg ble interessert i å kjøpe kano. Og etter hvert som jeg padlet fikk jeg mer og mer kontroll på retninga og mer og mer tillit til kanoen. Da jeg kom tilbake til der jeg startet, hadde jeg padlet over 4,5 kilometer! Ikke verst for aller første testtur. Jeg padlet igjen dagen etter. Det var litt mye vind den dagen, og jeg oppdaget fort at en kano er ganske sårbar for vind. Det var ganske tungt å padle mot vinden (og mot strømmen - disse kom fra samme retning), og på ett tidspunkt hadde jeg kanoen 90° på vinden og strømmen, og hadde store problemer med å vri kanoen mot vinden igjen. Den lette fronten på kanoen ville bare la seg blåse med vinden, og jeg måtte ta noen skikkelige krafttak med åra for å få nesa til å peke den veien jeg ville. Men de plassene der det svingte slik at vinden ikke kom rett langs elva, lærte jeg fort å padle inntil land på den sida vinden kom fra, og brukte skogen som ly mot vinden, så det gikk etter hvert veldig greit. Og det er veldig sjelden at det er vind her på innlandet uansett, så det vil ikke bli noe problem. Denne dagen padlet jeg totalt 9,5 km. Motstrøms og i motvind var farta tidvis nede i under 2 km/t (hadde GPS i båten), mens på vei tilbake igjen var det lett å padle i 5-6 km/t uten å bruke mye krefter. Snittfarta ble på litt over 3 km/t, men det inkluderte masse leking, testing og øving på å styre kanoen, og perioder da jeg bare lot meg drive med strømmen mens jeg tok opp video av ender som svømte ute på elva. Skal bli artig å se om det går fortere med 2 i båten. Uansett - har man gooood tid og har tenkt å være ute i mange timer og ikke har noe bestemt mål om hvor langt man gidder å padle, så er ikke farta så viktig. Har man det travelt med å komme seg fra A til B kjører man bil. Jeg er overrasket over hvor fort det gikk å venne seg til både kanopadling generelt og båten spesielt. Etter noen få timer på vannet hadde jeg full kontroll på J-takene, og hadde ingen problemer med å få kanoen til å gå dit jeg ville, uten å bytte hvilken side jeg padlet på hele tida. I TV-seriene med Lars Monsen ser jeg at han bruker bremsetak istedet for J-tak (altså at han vrir tommelen opp istedet for ned, og holder åra der i 2 sekunder som ror for å korrigere). Jeg prøvde det også, men følte at båten nærmest stoppet opp mellom hvert tak. Så for meg fungerte ordentlige J-tak best. Litt vanskelige å perfeksjonere, men etter et par timer var det ikke noe problem. Men det er jo mulig at jeg fikk hjelp av at 17-foteren er veldig lett å få til å gå rett frem da. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med valg av kano. Og jeg gleder meg til at det nordnorske været skal skifte om til strålende sol igjen, for det er mange flotte naturopplevelser og artige kanoturer som venter! Nå har jeg jo ikke prøvd noen andre kanoer, men jeg føler at 17" Ally er perfekt til mitt bruk. Litt utpå sommeren (etter at vårflommen er godt og vel ferdig), blir jeg sikkert å få med meg brodern på en medstrøms-tur nedover Målselva også. Men noen større vanskelighetsgrad enn det blir jeg neppe å prøve, så for meg er det ikke viktig å ha en god whitewater-kano. For meg er det idyllen og naturopplevelsene med rolig padling på stille vann som virkelig er poenget med padling. Folk er forskjellige sånn. Det er vel derfor det finnes forskjellige kanomodeller. Så til slutt: en stor takk til dere her på forumet som var til stor hjelp i valget av kano. Jeg er ikke i tvil om at jeg har valgt riktig.

Hei! Er i full gang med planleggning av min første tur til Femundsmarka, og er nå kommet frem til matdelen. Trenger i den forbindelse noen inspill, da jeg ikke har erfaring med så lange turer. Har lest litt rundt på forumet etter lignende poster, men kan ikke finner noe som treffer blink. - Vi planlegger å være på tur i ca 12 dager (2 dagers reserve - Ferdes med kano og til fots. - Planlegger ikke å flytte på oss hver eneste dag, men kommer til å gå mindre dagsturer fra camp osv. Her er matoversikten jeg har tenkt på. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ FROKOST: - Frokostblanding (7 dager) 100g per. servering + tørrmelk. Totalt 700g. - Havregrøt (7 dager) 100g per. servering + tørrmelk. Totalt 700g. LUNSJ: - Nøttemiks (7 dager) 100g per. servering. Totalt 700g. - Sjokolade (7 dager) 100g per. servering. Totalt 700g. MIDDAG: - Real Turmat (14 dager) 121g per. servering. Totalt 1700g. KVELDS: - Potetmos (5 dager) 100g m/melkepulver + Fisk som supplement. Totalt 500g. - Hurtigris (5 dager) 100g boil in bag ris + fisk som supplement. Totalt 500g. - Pasta di Parma (4 dager) 100g pasta. Totalt 400g. ANNET: -420g kaffe. (3 kopper hver dag ala. 10gram) -500g snop. -1000g tørrmelk. -300g sukker. -300g salt. -100g pepper. -400g rosiner. -500g smør. -1l jegermeister (1kg) Totalvekt 11kg. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Er dette passlig, eller kan jeg unne meg mer luksus ? Setter pris på alt av innspill

Jeg skal til Lyngen 17. maihelgen. Lurer på om noen vet hvordan snøforholdene er der da med tanke på fottur, evt lettere toppturer. Tar gjerne også i mot tips til rute og enklere topper. Regor

For noen år siden traff jeg en kar på en turisthytte som fortalte om en lang skitur fra Imingfjell til Kongsberg som den lokale turistforeningen arrangerte. Klientellet besto stort sett av mannfolk i alderen 45-55, så jeg fant ut at der kunne jeg passe inn. De siste årene har det av ulike årsaker blitt lite skiturer, men i år har kong vinter vært seig, så noen skiturer har det blitt i februar/mars. For noen uker siden kom jeg på denne turen og fant ut at turen ble arrangert i år også. Noen dager før avreise hørtes ikke værmeldingen så ille ut, så jeg heiv meg på telefonen og meldte meg på til turleder. Noen skeptiske spørsmål var det til dette ubeskrevne bladet av en turdeltager, han ville gjerne forvisse seg om at jeg forsto hva 12 mil var. Ryggsekken ble minimalisert til å inneholde lakenpose, nødvendige klær og mye kraftig mat, her skulle det ikke drasses på noe unødvendig – bortsett fra en lille en til kvelden da. Vi var 9 mannfolk omtrent i aldersgruppen som beskrevet over som startet med en minibuss som kjørte oss i over 2 timer opp Numedalen til Imingen Fjellstue øverst i Uvdal, der det var servering og overnatting. Lørdag startet vi ut i vindstille og litt disig vær, men etter hvert kom solen, og etter et par mil var vi på Lufsjå der vi hadde matpause sola i ute i hytteveggen. Videre mot Veggli Fjellstue begynte det å bli tyngre, nysnøen var dypere og løsere, og det var tungt å tråkke spor. Vi svingte nedom Veggli fjellstue for noen karbonader og solo og slikt, før vi fortsatte det siste stykket til Øvre Fjellstul før natten. Det ble akkurat plass til alle der. Med skarpere føre kunne man nå helt til Eriksbu første dag, men dette var ikke aktuelt i djupsnøen. En artig kveld ble det med de andre gamlekara, god mat og drikke og litt juging og slikt. Utover natta litt jobbprat, her var mange ingeniører. Søndagen startet ut i fin puddersnø, men tungt opp mot Åkliskaret, derfra videre til Eriksbu og Krokstul, der det var mer eller mindre trikkeskinnespor videre til Strutåsen for nytt påfyll av solo. Vi gikk så mot Tverrelvdalen, først noen km i trikkeskinner, deretter djupsnø videre nesten ned til Jondalen. Et lite stykke skibæring over Jondalen, før vi gikk over Kampenhaug og ned til Funkelia skisenter rett opp for Kongsberg sentrum der turen endte. Noen hadde koner og slikt for avhenting her. Jeg valgte å gå en sti ned gjennom skogen til Kongsberg sentrum sammen med en av de andre turdeltagerne, der jeg underveis fikk studere noen kongemonogrammer hugget inn i en bergvegg. Alle norske konger siden Christian IV har monogrammene sine her. På denne turen var vi 9 gamle gubber, hvorav 7 hadde gått turen flere ganger før. Den andre ferskingen hadde slått turlederen i et skirenn for noen uker siden og var forhåndskvalifisert, så jeg ble naturlig nok sett på med noe skepsis. Kondisen holdt greit, men noe skirenn har jeg aldri gått, så jeg kunne nok ha bedre teknikk når det gjaldt å gå i trikkeskinnespor og med smøring. Det er en forholdsvis fast gjeng som går denne turen, og det var nok av historier om ”nybegynnere” som hadde gitt opp eller rett og slett blitt sendt ned underveis. Det sier seg selv at en viss form og et visst tempo må man ha, skal man komme seg gjennom 12 mil på 2 dager, det meste av turen uten oppkjørte spor. Det er på dette forum skrevet en del forskjellig om turistforeningen, men dette var et bra tiltak synes jeg, har sansen for slike turer. Her var det lav goretex-faktor og gamle slitne anorakker som gjaldt, må virkelig si at jeg trivdes. Turen kan man selvsagt gå på egen hånd, men det var utrolig greit å gå sammen med noen som kunne veien, så man slipper å bruke tid på å finne rett vei, eller enda verre å gå feil. Transportopplegget med buss opp fredag ettermiddag var også optimalt. Imingfjell-turen er et tradisjonsrikt arrangement, som i alle fall har holdt på siden tidlig på 1980-tallet, siste helg før palmesøndag. Jeg vil anbefale turen for de som regner seg forholdsvis seige til å gå. DNT rangerer turene sine på en skala fra 1 til 5 støvler, men jeg er redd denne skituren sprenger skalaen. Vi var ca 10 timer på tur hver dag. Her ligger noen bilder fra tidligere turer, og jeg regner med det kommer noen fra årets tur også. Kamera hadde jeg ikke med selv, grunnet vekt-minimalisering. http://www.kotdnt.no/album.php?album=album485

Jeg har en gammel Garmin 12 som jeg bruker på sjøen. Der fungerer den fint, med de begrensningene en slik gammel GPS har. Vil den fungere like greit på fjellet (Hardangervidda)? Noen som har erfaringer? Planen er å holde seg til kart og kompass, men ha GPSen som sikkerhet hvis det skulle bli svært dårlig sikt. Vi behersker kart og kompass godt! Burde jeg ta den med eller la den ligge i skuffen hjemme?

Jeg vil få tak i M-02 uniformen (Goretex) og M-98 uniformen. Er det noe som har en sånn uniform som dere vil selge, eller er det noen som vet hvor jeg kan få tak i dem?

Tidlig Januar var det Hardangervidda som skulle utforskes. Jeg hadde en avtale med brodern, men han svikta i siste liten. Mangel på stand-in gjorde at turen ble gjennomført alene, og med tomannstelt istedet for enmannstelt. Dag 1 - sen start Toget gikk fra Tønsberg 31. januar klokka 06:00, og med en passelig lang ventetid på 2 timer på Drammen stasjon, var jeg framme på Finse stasjon klokka 12:30. Jeg planla å bruke ca 5 dagsmarsjer på turen. For å berolige modern lagde vi en deal om at jeg skulle gå for å rekke bussen på Mandag 4. jan 16:30. Siste frist for kontakt var Onsdag 15:00. Hun bekymret seg nok for hele familien, så resten ikke behøvde å tenke på det. Jeg rigget pulk og meg selv før jeg kom meg avgårde ca 13:00. Det var ca - 10, snø og liten kuling, så sikten var ganske dårlig. Det var heldigvis endel steiner som gjorde det mulig å holde stø kurs. Jeg trasket i vei, og været klarnet opp etterhvert. Jeg gikk forbi jøkulen uten at jeg så den noe særlig, og stoppet da jeg kom til Helvetesnutane. Da hadde jeg gått ca en time i mørket, og ville spare den relativt friske nedoverbakken til Skåltjørni til dagslys. Første kveld var selveste Nyttårsaften - GODT NYTTÅR! Dag 2 - kald dag Jeg satte på vekkeklokke for å være i gang samtidig som solen; jeg kunne ikke sove lenge hvis jeg skulle gjøre turen på litt under 5 dager. Det var skyfri himmel, vindstille og kaldt. Jeg var glad jeg sparte nedoverbakken til dagslys, for den var bratt, steinete og isete! Jeg satt meg på pulken og akte ned mellom steinene. Vel nede på Skåltjørni var det bare å følge dalen sørvest langs jøkulen og nyte utsikten av brefall og omliggende vinterlandskap. Etter noen timer foran pulken nådde jeg Sysenvatnet. Herfra gikk det øst mot Kjeldebu, uten at jeg gikk helt frem til hytta før jeg dro sørover i retning Dyranut. Det ble kaldere ut på dagen, og i følge en scooterpatrulje fra DNT var det målt -26 grader denne dagen. Jeg svetter endel på beina når jeg går, så både sko og sokker var kalde og fuktige. Disse arbeidsforholdene protesterte lilletærne mot ved å slutte å føle. Jeg tok protestene alvorlig og fikk puttet nedi noen "footwarmer" poser. Dette gjorde sannelig susen, og med blidgjorte lilletær kunne jeg fortsette noen kilometer til. Jeg fulgte krossdalen og gikk rundt Dyranuten og teltet havnet noen hundre meter fra Dyranythytta. Det var stjerneklart og vindstille ved oppsett av teltet. Helt nydelig! På kvelden brukte jeg litt ekstra primus for å tørke skoene - jeg hadde med plenty fuel, så det var ingen fare. Jeg fryser skjelden på beina, så jeg bestemte meg for å prøve dampsperre i skoa neste dag. Dag 3 - dampsperre/nullsikt Dampsperre skulle prøves: Først et par tynne sokker, så et par brødposer, så et par ullsokker. Dette nedi tørre sko. Jeg merket faktisk ingen forskjell mens jeg gikk. Jeg trodde jeg skulle "vasse" i fotsvette, men sånn ble det altså ikke. Det var vindstille, men overskyet den tredje morgenen. Vinden tok seg opp i løpet av et par timer, men aldri til noen problematisk styrke. Jeg fortsatte forbi Bjoreidalshytta og fulgte vinterløypa til DNT (på kartet ihvertfall - kvistet var den ikke) videre sørover mot Hellehalsen. Plattået noen km nord for Hellehalsen var imponerende, og ga følelsen av "vidde". Etter Hellehalsen kom tåka. Kombinert med vind og noe snø ble sikten null. Heldigvis kunne jeg bruke vinden for å holde retningen, så jeg slapp å sjekke kompasset hvert 30. sekund. Uten vind eller noen som helst slags retningsgiver, vet jeg at jeg drar noe vakent mot venstre. Kunne sikkert gått i ring med en radius på noen få hundre meter! Men med både kart/kompass, GPS og vind er det ikke noe problem å fortsette å orientere uansett sikt. Jeg kom meg sørover over Trondavadnutane og ned til Sandhaug. Jeg vurderte å sette opp teltet i le for noen av hyttene der, men jeg hadde mer igjen i beina, og bestemte meg heller for å gå videre. Sikten var fremdeles nær null, så at det ble mørkt gjorde ikke så mye. Jeg fortsatte vestover over Nordmannslågen til Besso hvor jeg tok kvelden. Vinden gjorde sitt for å gjøre teltoppsettet litt mer tidkrevende, men det stod støtt da det var bardunert ordentlig på plass. Jeg hadde over hodet ikke vært kald på beina denne dagen. Men de trengte litt ekstra pleie, tørking og talkum på kvelden. Dag 4 - fremdeles nullsikt Værforholdene hadde ikke gitt seg i løpet av natten, så jeg fikk aldri se hvordan det så ut rundt teltplassen min. Denne morgenen startet jeg ca en time før sola for å forlenge dagsmarsjen litt. Jeg fortsatte på vinterruta, men forlot denne ved Bismarvatnet. Istedet for å gå helt vest til Litlos turisthytte, for så å gå østover tilbake til ruta, fant jeg en fin snarvei på kartet som gikk rett sørover. Jeg aner ikke om dette er en vanlig vei å gå, men den var ihvertfall effektiv. Været lettet, og med god sikt gikk jeg fra Bismarvatnet, sørover til Valgardsvatni og fulgte valgardsbekken ned til den store Kvennedalen (tjoho - det gikk unna å ake på pulken ned i løssnøen!). Derfra gikk jeg rett sør over dalen og opp den andre dalsiden. Jeg fant noen småvann og bekkesystemer som tok meg tilbake til vinterruta. Da hadde det blitt mørkt, men jeg fortsatte som vanlig en liten stund til. Jeg kom meg helt til Buanuten før jeg virkelig behøvde et stort måltid. Med skrikende mage kom teltet opp, og dobbel Real middag ble konsumert. Da var det ikke mange celler i kroppen som ville forbli våkne, så jeg sovnet ganske tidlig den kvelden:) Dag 5 - flott vær på siste dagen Jeg innså at jeg akkurat kunne rekke/ikke rekke siste buss på Søndagen. For å slippe å misse bussen med en liten time, startet jeg ekstra tidlig og gikk på litt ekstra den siste etappen. Jeg kom meg ned bakken til Hellevassbu og opp Sudskaret . Derfra var det rene motorveien med en laang flat strekke over vann og dalføre. Været var nydelig, og kaldt. Sola stod midt i fleisen, og det var mildt sagt irriterende at ventilasjonen på brillene hadde fryst igjen slik at de dugget noe voldsomt. Jeg måtte bare ta dem av til tider for å nyte litt fjell. Det lå rundt 20 minus denne dagen, men selv ikke i pausen ble jeg det minste kald på beina - tydelig at dampsperre i skoa har sine fordeler! Fra Årmotvatni gikk jeg opp til Mannevatn og videre opp til plattået mello Store Nup og Trollnup. Det kjente jeg i låra! På toppen der møtte jeg en kar og en dame som gikk norge på langs. Han hadde en brutalt svær pulk - og jeg skjønte godt han var sliten etter bakken opp fra Haukeliseter! Vi utvekslet litt ruter og ønsket god tur videre. Derfra var det bare å følge motorveien av skispor, som plutselig dukket opp, ned til Haukeliseter. Turen var over, og GPS'en hadde finregnet seg frem til en totaldistanse på ganske nøyaktig 12 mil. Fornøyd og blid satte jeg tenna i en fjellburger før jeg sovnet på bussen til oslo. Mvh Andreas

Topptur på Geita og Killingen med kuling, dårlig sikt, ustabile snømasser++ For den som trodde at det bare var fint vær i Jotunheimen og fjellheimen for øvrig (ref Mayhassen https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14141&highlight= og Morten https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14167&highlight=) kan betrygge seg med at det ikke er slutt på vind og snøfokk i fjellet enda. Jeg fikk erfare som mang en gang tidligere at vinden og snøfokket ville bli med meg på tur. Etter en behagelig natt med stormkast og snø ved Leirvassbu, var det god å se at vinden ikke hadde gitt opp da jeg våknet. Snøfokket slikket godt om veggene på Leirvassbu og sikten var ikke store greiene. Frokosten ble noe lengre enn vanlig, og jeg rakk hele to kopper med kaffe og jeg fikk pløyd gjennom noen sider i en bok før jeg fant motivasjon nok til å gå ut i det kalde gufset. Med et par – tre uværsturer bak meg så tenkte jeg ”jeg har jo vært borti verre enn dette”, og jeg fant noen av Mayhassens spor som bare hadde gått her to dager før meg. Noen meldinger tikker inn da jeg kommer inn i mobildekningens land på 1780 moh. Ringer kjapt Mayhassen da jeg ser at han hadde prøvd å få tak i meg, og det eneste jeg husker fra samtalen er ”Alexander, det er først nå det tunge starter”. Med den gode motivasjonen fra Mayhassen i tankene begir meg jeg på de 200 siste høydemeterene, og Mayhassen tok ikke mye feil med tanke på at det var noenlunde tungt å gå. På toppen tar vinden godt tak og jeg setter ryggsekken i le av Varden på Geita. I sidesynet mitt ser jeg plutselig at i sekken er på veg utfor kanten sammen med skistavene og jeg bykser til og får samtidig en liten strekk i ene låret. Men hva gjør nå det når jeg redder ryggsekken fra en skjebne fra vinden og et stup Jeg tar nå på meg sekken, og heretter setter jeg ikke fra meg sekken uten å være sikker på at den sitter godt fast. Jeg går bortover eggen mot skaret mellom Geita og Saksa, og finner kjapt ut at det ikke er egnet trugelandskap noe mer. Tar på meg stegjern og går videre hvor jeg treffer på hammeren som blir en for utfordring for meg den dagen. Etter at jeg børster snø av steiner og studerer den på alle mulige måter må jeg erkjenne for meg selv at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, så jeg ringer og spør Arne og Mayhassen om råd. Arne tror jeg klarer å komme meg opp hammeren, mens Mayhassen hadde gått breen to dager tidligere og anbefalte den. Jeg måtte bare være obs på en sprekke som var der sa han. Jeg prøver meg et par ganger til på hammeren, men finner ut at den ikke er noe for meg med kuling i kastene og med 50 meter sikt. Jeg går derfor ned på breen og holder meg 1 – 2 meter fra bergveggen for å unngå å falle ned i gleppen som er mellom fjellet og brekanten. Sprekken som Mayhassen hadde advart meg mot var godt synlig med en åpning på 2 – 3 meter (ikke noe morsomt å falle ned i den). Etter å ha gått ca 400 meter med veldige forsiktige skritt over breen er jeg endelig på fast grunn igjen og jeg går kjapt opp på Killingen. Av erfaring tar jeg ikke av meg sekken da jeg tar med meg den videre opp på ryggen til Saksa. Jeg tar meg først opp til den første toppen som er på 2065 moh, og går videre mot saksa der jeg til tider nesten blir slått i bakken av vindkast som er verre enn de jeg opplevde foregående helg sammen med Arne på Dovre. Jeg kommer til et punkt som er på 2100 moh, og jeg vet ikke om jeg er på det riktige toppunktet. Jeg ringer derfor Mayhassen og spør. Svaret er ikke det jeg ønsker meg. Jeg håper og tror at jeg er på den siste toppen, mens Arne og Mayhassen mener iherdig at jeg er på den første toppen. Telefonen dør midt i samtalen så jeg er ganske rådløs på hva jeg skal gjøre. Vinden øker på i styrke da jeg står på toppen, og sikten er fortsatt bare 50 meter. Jeg går videre mot Saksa, og eggen smalner inn, og jeg tenker ”var det virkelig så ille mellom de to toppene”. Eggen smalner av til det ubehagelige, og jeg snur 180 grader midt på denne eggen da jeg hører at vinden øker betraktelig et lite stykke bortenfor. Jeg slenger meg inn på et stykke der fjellet er bredere og holder meg fast til vinden har roet seg. Jeg snur og ser meg tilbake og tenker ”jeg går ikke over der og satser livet mitt for en topp”. Den som har vært der vet at det er litt bratt på hver side, og jeg snur derfor der i litt villrede om jeg har vært på toppen eller ei. Jeg passer da punktet som er på 2100 moh og går noen hundre meter til før jeg finner sporene mine som peker i retning Killingen. Stegjernene sitter godt i isen som dekker svaet, og jeg tar meg lett ned til Killingen. Snøflanken som skulle ta meg videre ned i dalen nedenfor Killingen var ganske bratt, og jeg går ikke mange skrittene før det begynner å skje ting. Etter ca 10 – 15 skritt ser jeg at et stort flak som jeg står på løsner og jeg begynner febrilsk å løpe samtidig som jeg bruker hendene for å holde meg på riktig side av snømassene. Jeg var heldigvis så langt oppe at jeg kommer på toppene av massene og ser at snøen beveger seg 70 – 80 meter nedover. Det var ikke store raset, men pulsen stiger allikevel til nye nivåer. Raset var 25 -30 meter bredt og ca 70 – 80 meter langt. Etter denne skremmende opplevelsen holder jeg meg nært de synlige steinene og jeg tar på meg trugene da jeg ser at terrenget flater litt mer ut. Noen av trugesporene til Mayhassen er synlige, og jeg følger dem nedover dalen. Da jeg nesten er nede i dalen må jeg ned en liten bratt og snødekt skrent på ca 20 meter. Idet jeg går baklengs for å få feste med trugene så løsner snøen her også. Jeg får da en litt hjelp av moder jord for å komme meg ned ca 10 meter ned med et lite snøflak til hjelp. Herifra går ferden i pene og pyntelige former og det går egentlig fint og greit helt til Leirvassbu. For den som fryktet av vinden og snøfokket hadde gitt seg, fortvil ikke… Alexander

Duket for ny høstsamling på Malmøya... www.larvikpadleklubb.no - her ligger informasjon om samlinga. Flere kurs (nybegynner, teknikk, aktivitetsleder, brottpadling). Samt Kajakkorientering og workshop med førstehjelp og redning.

Det var gode utsikter for godt vær. Rødtopp og jeg hadde valgt noen luftige topper: Sjogholstind og Søre Uranostind. Fredag kom vi opp til Fondbu. Det var mye forskjellige typer fjellfolk der og været var overskyet. Lørdag morgen våknet vi til tåkeskyer som lå ned ved ca 1400 moh. Sjogholstind var dagens mål. Det er en lang tur, så vi gjorde frokosten raskt unna og kom av gårde. Det gikk veldig raskt opp stien gjennom Mjølkedalen og snart kom vi inn i tåka. Sola kunne skimtes innimellom, så det var håp om klarere vær. Håpet ble til virkelighet da vi kom opp på 1500 moh og kunne begynne å skimte Storegut og Høgbråthøgde. Over tåka var det skyfri himmel. Det var flott å se Sjogholstind badet i sol. I Sjogholet forlot vi stien og gikk mellom vannene. Det var stedvis satt opp varder og det var ikke vanskelig å finne vei i det fine været. Vi gikk opp sørvestflanken og fulgte en slags hylle som gikk opp til ett lite platå på ca 1820 moh. Deretter fulgte vi sørsiden av ryggen opp til ca 1950 moh. Så måtte vi opp på eggen som var ganske luftig, men grei og klyve opp. Til sist var vi oppe på topplatået og kunne kose oss bort til toppen. Det er to varder, den store står på punktet merket 2141 på kartet. GPS'en ga også samme høyde, men det står en mindre varde 120 m lengre bort. Denne andre høyden ga GPS'en 1 m høyere. Nå er det en viss usikkerhet i høydemåleren, men ved å gå tilbake til storvarden og sikte på fast fjell høydene, så sneier siktelinja akkurat toppen på Storebjørn på 2222 moh. Siden Sjoholstind bare er 2141, så skulle det tilsi at det nordligste toppunktet med den minste varden er høyere enn storvardetoppunktet. Været var så flott at vi ble sittende 1,5 t på toppen og bare nøt. Ved 12-tiden lettet tåka og vi kunne se ned i dalene også. Vi gikk ned samme vei som vi kom opp. Det gikk raskt og greit. Etter 10,5 t sto vi nede på Fondsbu igjen. Søndag morgen var skikkelig høstfrisk med rim på bakken. Etter frokost kjørte vi inn anleggsveien i Koldedalen. Fra parkeringen ved bommen gikk vi på østsiden av elva fra Urdadalsvatnet. Så siktet vi oss inn på Uranoseggen. Noen skyer begynte å dukke opp og svev rundt toppene, men holdt seg stort sett unna oss. Det gikk veldig greit opp til 1900 moh. Derfra er det endel luftig klyving. Når eggen flater ut føles det svimlende høyt, særlig når blodsukkeret og væskenivå er lavt på grunn av stor toppiver. Lunsjen ble inntatt på fortoppen for å bringe kroppene mer i balanse igjen. Siden jeg hadde vært på toppen før, satt jeg heller på fortoppen og fulgte med Rødtopp som svingte seg over til selve toppunktet. Med god konsentrasjon gikk det helt fint. GPS'en målte toppen til 2049 moh. Nedover gikk det forsiktig for å passe på føtter og knær. Da vi kom ned på ca 1790 moh fant vi en lun plass og brygget te og solbærtoddy. Videre nedover var turen relativt begivenhetsløs og etter i underkant av 7 timer var vi tilbake ved utgangspunktet.

Fredag – leting etter leirplass: Carl Fredrik hadde fått fri fra jobben på Oslo Sportslager og spurte om jeg og Bjørn-Even var keen på en siste fjelltur før skolestart. Selvfølgelig var vi det, Men Bjørn-Even kunne ikke være med denne gangen. Veldig synd med fjelltur uten ”moroklumpen” og entusiasten Bjørn-Even! Vi var heldige, Onkel Halvor skulle over fjellet for å delta på Skåla Opp lørdag så vi satt på med ham til Valdresflya. Han kunne også hente oss søndag siden han skulle på hyttetur til Homborsund på mandag, perfekt for oss! Sekkene var godt pakket med klær, telt, mat, gassapparat og annet utstyr. Vi plukket opp Carl Fredrik i Sandvika, i bilen hadde jeg en badevekt vi kunne veie sekkene. Min lå på 14 kg og CF sin på 20 kg! Riktignok hadde CF 3-mannsteltet i sin sekk. Da vi passerte Bagn var vi som vanlig spente på om vi kunne skimte Galdebergstind og Slettmarkpiggen i det fjerne, de var borte i skyene, men yr.no hadde lovt oss to solrike dager både lørdag og søndag, optimismen var der. Etter å ha gaflet i seg noen boller fra Statoil ble vi sluppet av ca. 1 km sør for Heimdalsmunnen. Det var 8 C ute og småregn, Halvor var glad han ikke måtte ut av den varme, trivelige bilen. Klokken 20.00 var vi i gang, og etter bare 5 minutter måtte vi passere noen bekker. Steinene var glatte og Carl Fredrik fikk en våt start på turen da han plumpet i bekken. Sekken ble heldigvis ikke våt så turen var ikke ødelagt. Etter noen kjipe passeringer av Raslebekkene var vi oppe på bandet sør for Raudhamran. Leirungsdalen var vakker, men toppene rundt var badet i tåke. Det var nytt for begge å gå innover denne dalen og begge var spente på hvordan elvekryssingen av Leirungsåe ville gå. Elva var ikke spesielt stri heldigvis, men vi gikk oppover et stykke for å finne et gunstig vadested. Omtrent der elva fra ”Steindalsbreen” kommer ut prøvde vi oss på en vading, det tok litt tid for å finne det beste stedet. Av med skoa og krysse fingrene. Huttetu, for en kald elv! Med sekken på ryggen ble det enda verre. Midtveis, på en av sandtakene tok vi på oss skoene for å prøve å hoppe fra stein til stein resten. Det gikk delvis bra, men til slutt var vi så våte at vi like gjerne vadet med skoa på. Nå var det bare å gå så langt oppover dalen som mulig, og finne en teltplass før vi mørknet ute. Carl Fredrik fant noen fine leirsteder, men jeg ville helst gå så langt som mulig denne dagen. Grunnen var å få en kortere fjelltur neste dag. Vi ble enige om at vi skulle lete til klokken var 22.00. Til slutt fant vi en fin teltplass, slo opp teltet, spiste noen skiver og satte klokka på 07.00. Lørdag – Tjørnholsoksle og Leirungskampen: Dagens plan om været var bra var å ta Tjørnholsoksle, alle Skarvflytindene, Skarvflyløyfttinden, Austre Leirungstind, Midtre Leirungstind og Leirungskampen. Men da vi våknet hørte vi regnet dryppet på teltduken, ute var fjellene enda mer tåkefylt enn gårsdagen! Huff, vi unnet oss heller mer søvn og satte klokken på 08.30. Da vi våknet hadde regnet stanset, men skyene var der stadig. Vi kokte oss havregrøt og spiste noen skiver, og la i vei fra teltet med friskt mot og håp om klarning i været. Etter 1timer og 30minutter stod vi på toppen av Tjørnholsoksle (2145) i tåke og snø på bakken. CF hadde lovet faren sin å ikke gå på Skarvflytindene om det var tåke, men det var det. Planen ble da å gå ned Skarvflyen for så å runde ryggen og gå opp til Nørdre Skarvflytind, kanskje skyene forsvant til da. Men etter hvert da vi kom ut på Tjørnholsoksle sin nordrygg ble vi møtt med snø opp til knærne. En kombinasjon av gjennomslagsnø og tåke gjorde at vi snudde og gikk ned til Leirungsdalen igjen. Når vi kom under tåka begynte det utrolig nok å klarne mer og mer, etter hvert fikk vi øye på Leirungskampen, så Vestre Kalvehøgde, Kvitskardstind og Austre Leirungstinden! Kanskje vi kunne ta en til topp likevel. Vi tok oss GOD tid til å gå opp mot Svartdalsbandet. På veien tok vi en bedre lunsj ved Leirungstjønnin, pent ved stranda. Tre karer med fulle sekker på vei mot Svartdalen passerte oss mens vi lunsjet. Da vi kom til 1678-vannet rundet vi opp nordsiden av Leirungskampen, gikk i løs ur før vi var oppe på nordvestryggen. Etter noen hundre høydemetre stod vi på toppen av Leirungskampen N-2. Skyene drev forbi, og etter hvert dukket Torfinnstindane opp, et fristende mål for neste år! Herfra var det bare å kruse bort til Leirungskampen N-1 og Leirungskampen, litt lett klyving, men langt fra vanskelig. Det går en renne med løs grus siste stykket til hovedtoppen. Da vi fikk tatt noen photos spiste vi litt niste på Leirungskampen N-2, her fikk vi også telefondekning! På nedturen var steinene sleipe, så vi tok det helt piano. Lenger nede så vi en fyr med gul/svart jakke på sikker kurs mot oss, men da vi kom lenger ned var fyren borte, ikke hadde han passert oss heller! Turen tilbake til teltet gikk raskt da vi pratet oss bort, fremme var vi klokken 18.00. En akkurat passe tur, neste dags værmelding er sol og i natt skulle det være ned mot -7c på toppene. Det låter bra hvis det blir skareføre! Da jeg skulle til bekken for å hente vann hører jeg noen lyder bak meg, det er Carl Fredrik som roper. Jeg hører ingenting pga bekken og prøver å åpne ørene, han trodde jeg prøvde å holde meg for ørene! Han skulle fyre primusen, og da fyrstikken ble tent flerret en gedigen flamme opp. Han var redd gassboksen skulle sprenge og kastet apparatet bort fra seg. Ingen var sikre på grunnen så vi lot boksen brenne opp. Selve brenneren var smeltet i stykker da det hele var over. Det rare var at gassen ikke ville slukne da han prøvde å skru gassen ned. Heldigvis skjedde dette etter vi hadde kokt vann til middagen. Men frokosten neste dag bestod av havregryn, vann, salt og syltetøy (ukokt), det var ikke like godt når den var kald. Søndag – Tjørnholsoksle (igjen!), Tjønnholstind NV-2, Tjønnholstinden, Steinflytinden, Tjørnholstinden NØ og Høgdebrotet. Utpå kvelden forsvant skyene, til slutt var himmelen skyfri. Endelig var været på vår side! Da vi stod opp kl. 07.30 neste dag var det fortsatt ingen skyer og sola steikte over Heimdalshø! Etter å ha pakket teltet og sakene var det på med SOLKREM! Nå bar CF teltduken og jeg stengene. Så bar det i vei med minst 15 kg sekker rett opp til Tjørnholsoksle, utrolig nok gikk det raskere med tung sekk (riktignok gikk vi mer rett på toppen i dag, det lønte seg)! 1 time og 10 minutter brukte vi opp hit, 20 minutter raskere enn med lette sekker! Men så dukket det nye skyer opp på himmelen, og minutter senere hadde nesten alle 2K-topper i Jotunheimen en skydott på seg. Hvorfor skal det nesten alltid bli slik!? Da vi var på ca. 2235 moh vest for Tjørnholstinden la vi fra oss sekkene og gikk bort på de to sekundærtoppene tinderangling.no har målt opp. Det er riktignok bare pkt. 2208 som er sikker (p.f 15). Da vi var kommet tilbake til sekkene hadde sola fått tak og snøen som hadde så fint og hardt skarelag forvandlet seg til våt, glatt gjennomslagsnø! Noe dritt å gå i, men pent å se på. Det var deilig å stå på en av Jotunheimens fineste topper, Tjørnholstinden (2331)! Men da vi sto på toppen kom en for j… sky over oss som skjermet den fine utsikten. Vi ville helst komme oss over til Steinflytinden så fort som mulig, denne biten anbefales IKKE med tunge sekker på glatt snøføre Usikre var vi på hvor ruta til Steinflytind gikk, Carl Fredrik var på Steinflytind i mai og mente at et turlag gikk et stykke mot sør først. Nedover i ura var det vanskelig å finne noen gode veier, så vi fulgte etter hvert en hylle med noen utsatte punkter (med sekk på ryggen) bort mot Midtre Tjørnholstind, en usikker kandidat. Herfra var det mange ekle sva og hamre nedover, og jeg var nær ved å ramle utfor et sva da jeg hoppet ned på en hylle, heldigvis fikk jeg tak i et godt grep i berget. Det er virkelig vanskelig å beregne slike ting med tung sekk. Etter mye krungling, av med sekk og levering av sekk til hverandre kunne vi runde Steinflytinden og gå opp på den fra øst. Deilig å være ferdig med det, men uten sekker ville denne passasjen gått nærmest som en lek i forhold! Vi brukte 2t 45 min til Tjørnholstind (+sekundærtopper), men vi brukte hele 1t 15 fra Tjørnholstind til Steinflytind. Fra Steinflytind til Tjørnholstind NØ og Høgdebrotet var det snødybder til låret på det verste. Fra den usikre kandidaten Høgdebrotet NV var det ganske ferske fotspor vi kunne følge. Personen har nok gått opp fra Kvassryggen virket det som. Vi tok en god lunsj da vi var under snøgrensa på østsiden av Høgdebrotet. Nå hadde også skylaget steget noen meter høyere og vi kunne skimte Rondane, Valdres og Nautgardstind med mer! Rart nok var det ikke noe snø på Besshøe selv om det er 32 meter høyere enn Høgdebrotet! Så vi er nok i snøskillet! Vi skulle egentlig bli hentet på Vargbakken kl. 18.30, vi hadde god tid, så resten av turen gikk nokså rolig for seg. Halvor måtte heller kjappe seg, og han fikk ikke lov til å spise pølse og pommes frites på Lemonsjø denne gangen! Nedover Steinflye så vi en reinsdyrsflokk, men det er vel ikke noe ”big deal” å ha sett det i denne delen av Jotunheimen. Da vi traff på stien gikk det fort rundt Semelhøe, over Leirungskloppa og bort til Vargbakken. Vi fikk god tid til å skifte og spise resten av sjokoladen før Halvor kom. Deilig var det å få på seg nye klær og sko, og ikke minst smakte burger`n på Fagernes godt, men Carl Fredrik foretrakk heller boller fra Statoil. Men, det får nå være lov å unne seg litt fast food etter en slik tur? Tusen takk for turen og følget Carl Fredrik, gleder meg til nye turer i høstferien. Men først er det Tryvann Opp og Birken 20. september, møt opp! Fredag: 9 km 2 timer 280 ascent Lørdag: 19 km 8 timer 1470 ascent Søndag (15-20 kg sekk!): 21 km 8t 15min 1485 ascent

Jeg har lenge vært supergira på å gå Sydveggen på Skarfjell, men jeg mangler en klatrepartner! Sydveggen er en superklassiker i Innerdalen, men ganske krevende. Så en viss erfaring bør du ha, og du bør være i stand til å klatre 6+ på topptau.

Det er vel en del her som har vært på tur 17.mai? Og nasjonalfølelsen er såklart på topp blant oss som dyrker fedrelandet i høyere grisgrendte strøk...? Så da har vi så klart med oss flagget på tur. Og med flagget er det ikke sjørøverflagget, sigd & stjerne eller sørstatsflagget det er snakk om, men det ubesudlede norske flagg Så utfordringer er: Kom med ditt 17.mai-turbilde. Her følger hvertfall mitt bidrag:

Med bestyrerinnen på utenlandstur, ble det endelig tid for den første skikkelige fjellturen i 2008. Sekken ble pakket, og denne gangen prøvde jeg å pakke lett. Som vanlig går den første turen opp Fidjadalen til Blåfjellenden. Jeg hadde håpet å kunne ta turen tidligere, men forrige uke ble det en kort lavotur, med tung sekk, i samme området. Været 17. mai var bra, men kaldt. Det trakk litt, men det var mulig å gå i bare blusen. Og når sola kom fram, ble det skikkelig vårstemning. Opp mot Månafossen, var det en del tilreisende turister som kikket overrasket på en enslig turgåer. Halvveis opp dalen går stien ned fra Gjertrudjuvet. Det fortelles at navnet kommer av at sønnen på Fed giftet seg med ei hulder med dette navnet, og at huldrene bodde her opp i fjellet. Jeg tror de bor der fortsatt. Og de liker ikke besøk. De siste 6-8 årene, har det rast ned store steiner, som har sperret stien. For 3-4 år siden, oppe i dalen, og da slik at to store steiner havnet mitt i stien. Du må bokstavlig gå rundt steinene. I de senere årene, har rasene kommet i Gjertrudjuvet, slik at stien må legges om. I år var det ikke noen nye ras her. Hadde de gitt opp å skremme meg ut av dalen? Det var da det drønnet opp i fjellet, og bare noen hundre meter lenger inne kom raset. Siden det var spor oppover, gikk jeg videre, men ikke uten å kikke nøye etter nye ras. Jeg hadde gått bak et par, som da jeg traff de på hytta, kunne fortelle at raset hadde gått mellom oss. Turen ned til Mån dagen etter ble ikke så begivenhetsrik, men gikk til gjengjeld i perfekt turvær med sol og forholdsvis kald. Det ble en lett og fin tur nedover. På vei hjem, gjennom Oltedal, kom uværet med sludd og hagel. Det la seg hvitt på markene, og temperaturen var ned mot 1 grad.

Hei Skal bare hilse til alt fjellfolk fra snekker Tore og kona Vigdis. De bor på 1800meter i Rwenzorifjellene i Uganda. Sammen med de innfødte har de feiret 17.mai i dag. - Les fersk melding her: http://www.mitandi.com/mitandi---uganda/meldinger/'>http://www.mitandi.com/mitandi---uganda/meldinger/ - Kom gjerne på besøk til Rwenzorifjellene: http://www.mitandi.com/ mvh Christin

Hei alle sammen I dag er det 17.mai. Da vi våkna snødde det tett i ripsbuskene. Da er det godt å tenke på turen til Jostedalsbreen i fjor - den beste 17 mai jeg har hatt noensinne. Filmen finner du her (venstre side): http://www.mitandi.com/

Er det noen som kan hjelpe meg? Jeg hadde en fantastisk tur forrige uke (knallvær) hvor jeg bl.a. var på Hardangerjøkelen. Til den turen hadde jeg med meg mine Scarpa T3 telemarkstøvler. Til videre tur sydover brukte jeg mine lærstøvler og satte de igjen på Finsehytta, og meningen var at en venn av meg skulle ta de med hjem. Men det glemte han, så nå står de der oppe. Der vil jeg ikke ha dem... Og Finsehytta sender ikke. Er det noen som skal til Finse neste helg som kan ta de med (f.eks. til Oslo) for meg? Da blir jeg glad, da, for sesongen er ennå ikke slutt!

Jeg skal på en 5-dagers skitur 8-12 mai med en venninne. Vi har lyst å dra til Finnmark (med bil fra Tromsø) men vi vet ikke helt hvordan snøforholdene er så sent i sesongen. Jeg regner med at man må ganske høyt opp for å finne brukbart skiføre i den perioden, eller tar jeg feil? Er det noen som kan anbefale en tur eller et område som har brukbare skiforhold i mai, helst ikke alt for langt å kjøre fra Tromsø, maks 8 timer. Vi kan allerede kjøre fra Tromsø på onsdag 7 mai. Vi har tenkt å ta med pulk og to hunder. Alle forslag mottas med takk

En liten gjeng med ski på beina krøp opp gjennom bjørkeskogen fra Kongsvoll stasjon på Dovrebanen. Det var fredag 18. januar 2008. Vi hadde tre dager. Et sted der fremme i vest lå Snøhetta. Hvis vi greide å unngå å få øye på dette fjellet, ville turen være vellykket. Ifjor til samme tid hadde vi samme mål, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7496. Et typisk trekk ved OSI-fjell, fjellgruppen ved UiO, er å ha et filsofisk omvendt forhold til topper. Det begynte dårlig. Sikten var nemlig temmelig god. Etter vi hadde karet oss opp skråbakken med den tidvis tette bjørkeskogen, ble sikten enda bedre. Her var vi i det åpne. Her ante vi de treløse sletter og den uhindrede synslinje mot fjellet vi ikke ønsket å få øye på. Etter bjørkeskogen kunne vi ta av skifellene – eller for dem som klønet det til for seg, ta av skifellen på venstre ski og gå tilbake igjen for å finne den høyre – ingen lett jobb i over én meter med pudderpulver. For all del, tenkte vi, ikke se i retning av Snøhetta! Med blikket mot bakken skjente vi vestover, vel, ihvertfall denne mannen skjente, og det fordi sekken min var full av kaker som alle lå på den ene siden, på lesiden. Dessuten hadde jeg sovet lite og heller ikke fått de nødvendige fire timene til å spise frokost og drikke kaffe. (Forøvrig: Å stå opp, anser jeg som en stressfull start på dagen.) Vi kom oss inn den dalen som elven Kaldvella har skåret sitt spor i. Vi fulgte den mot dens kilde, pissoaret på DNT-hytta med navn Reinheim. Det gikk bortover, det gikk oppover, av og til nedover (da satt jeg på rumpa og spise litt kake mens det stod på), og det gikk treigt. Vi så villreinen, en flokk på mellom 100 og 2000 dyr, avhengig av hvem av oss du spør. Jeg ligger i det øvre skiktet, da jeg er en optimist. Flokken ble visst skremt av å se fem bipedale skapninger gli gjennom terrenget. For dem var vi nok Reinsdyr-Jesus, i stedet for å tråkke gjennom, gled vi på snø. Vettaskremt, løp flokken for harde livet, jeg tror én kilometer på under to minutter, og sånn jeg ser det, trengte de den trimmen, fete som de er blitt i det tilnærmet rovdyrfrie Dovrefjell. Det er én jerv i Dovrefjell og han har søkt asyl i Sverige. Selv om vi startet klokken ni fra Kongsvoll, passerte klokken både to og tre før vi begynte å snakke om hvilken stein som var Reinheim. En gang tippet jeg at jeg så hytta, men etter bare ni stavtak skjønte jeg at jeg tok feil. Nok en stein, som forøvrig rakk meg til kneet. Med andre ord, det var dårligere sikt. Ikke tåke, men mer i retning yr. Altså i retning: Suksess! Simpelthen umulig å få øye på Snøhetta! Vi ble alle svært lettet, ja, stemningen ble av det muntre fjellslaget, du vet, når man begynner å dra vitser om stegjern og vindvotter. Da klokken var rundt halv fem, fikk vi endelig øye på Reinheim. Egentlig skulle vi ligge i telt, men det blir for dumt da vi befant oss rett ved en hytte full av Joikaboller. Bolla vant! Inne på hytta spilte noen titusen, som er en underart av det mer avanserte femhundretusen. Vi andre åt og glodde i veggen. Neste dag var det kuling og vi våknet med et unisont Hurra! Ikke en gang i nærheten av å få øye på Snøhetta! Da kunne vi gjøre det vi egentlig kom hit for. For noen var det å bygge igloo, mens for andre var det å trene på å sette opp tesilteltet Svalbard 3 High i den sterke vinden. Hvorfor ordet ‘tesil’? Jo, for når det regner, kan du legge teposer utenpå ytterduken og få te inn i teltet. Sagt på en annen måte, vannsøylen på teltet er så lav at det ikke egner seg for annet enn kalde og tørre dager. Det er iallefall min erfaring. Én av oss mente at han skulle prøve å kite litt i kulingen (også kalt ‘å kulen’), men siden kiten bestod av et lite håndkle med en hyssingstump i hvert hjørne, ble ikke farten, eller for den saks skyld, løftet i kiten særlig mye å skryte av. Når vinden kom bakfra, ble ikke kiten fylt med vind på grunn av at mannen som skulle trekkes bortover skjermet for all vinden. Så kort var hyssingen. Den selvsamme mannen var det som bygde en igloo. Rent psykologisk er det en interessant vending: Først prøver han å kite med et håndkle i kuling, så går han over til å bygge en igloo i fire timer, det også i kuling. Fra å være en venn med vinden blir han altså opptatt av å beskytte seg mot den. Den ekstroverte blir altså introvert. Iglooen er forøvrig et symbol på det grublende mennesket. Merkelig er det at denne igloobyggeren valgte å sove på hytta natten som fulgte. Følgelig ser vi denne rekkefølgen: Først en kiting i kuling med håndkle, så igloobygging (begynnende innadvendthet og grubling), deretter går han inn i en hytte og legger seg (her forlates grublestadiet til fordel for resignasjonen). Dagen etter våknet noen av oss opp i et telt. Bl.a. jeg, for du skjønner, jeg får klaus etter for mange dager på hytte, f.eks. mer enn én (dette er et tegn på omvendt resignasjon, nemlig isolasjon. Eh?). De andre, med unntak av igloobyggeren, våknet opp i den vidunderlige og effektive inuittarkitekturen. Vi vasket så Reinheim og satte kursen nedover dalen igjen. Sikten var mindre god og heller ikke denne dagen fikk vi øye på Snøhetta. Jippi! Blide og fornøyde suste vi mot NSB. Den turen som tok syv timer opp tok halvparten ned. Hele turen nøt vi fordelen av å ha en eks-marinejeger til å brøyte spor. Anbefales!

Atter en dag med strålende varm vårsol! Atter en dag med skarp isskare! Så for meg gøyal nedrenning for de med skarpe stålkanter og nerver av stål! Men fra hvilken topp var det jeg beskuet Trolllhetta, Rindhatten, Såtbakkollen, Neådalssnota, Skarfjellet og Snota på denne måten?