Søk i nettsamfunnet

Jeg har nettopp kjøpt meg et Hilleberg Allak 3, og da jeg tok en titt på teltet la jeg merke til at glidelåsene ikke går helt igjen. Slik er det på begge inngangene. Det blir en glippe på en snau centimeter hvor mygg potensielt kan komme inn. Hilleberg har satt på en «flapp» for å løse dette, men den ser ikke ut til å løse problemet. Noen som har merket dette før? Er det kanskje ikke et problem i praksis? Takk for svar!

Noen som har erfaring på bytte av batteri på garmin-klokke? Min fenix 3 har fått noen år på baken, og merker at batteriet ikke holder like lenge mellom hver lading. Tar urmakeren imot slike klokker, eller må den sendes til Garmin? Evnt bytte selv?

Hei, har søkt litt rundt på nettet etter et forholdsvis lett 3-mannstelt som jeg kan ha med i 70l-sekken på 1-3 dagers tur, og som rommer en person på 1.90m uten å ta i duken i hode- og fotenden. Telt som vanligvis dukker opp er MSR Elixir 3, Mutha Hubba, Exped Gemini 3 og andre lignende kuppeltelt. Er det noen som har erfaring med disse og hvorvidt de faktisk rommer lange personer? Eventuelt noen andre anbefalinger? Fikk også anbefalt et tunneltelt som heter Sydvang skaring ultralight fra en kundebehandler på fjellsport.no, men fra det jeg kan se av spesifikasjonene virker det ganske tight i lengden for en på 1.90. Noen som har erfaring med dette teltet? Hadde satt veldig pris på litt input i denne jakten på telt som viste seg å være mye mere utfordrende enn jeg hadde trodd 😥

Hei fjellfolk! To kamerater og meg selv er i gang med å planlegge årets guttetur i fjellet med avgang tidlig september. Vi er alle fjellvant men uten vanvittig erfaring slik mange her inne besitter. I fjor traverserte vi svånåtindane i Dovre og fikk med oss snøhetta, året før hadde vi vel 10x 2000m+ topper i rondane og i år har vi lyst til å få med oss surtningsue og hellstugutindane. MEN - hvordan skal vi best få med oss begge deler og flest mulig topper på en helg? tenker å kjøre opp på torsdag kveld og sove på hytta på beito slik at vi kan begynne tidlig fredag morgen. 1. er det båten til memurubu fra gjendesheim som lønner seg som statrpunkt? 2. bør vi heller gå hellstugutindane først fra spiterstulen? 3. er glitterheim et bedre utgangspunkt? og videre; 1. bør vi gå frem og tilbake til hellstugu fra samme hytte (spiterstulen), kjøre til neste (gjendesheim/memurubu) og gå frem og tilbake til surtningsue? 2. er det lettere å sette opp camp i memurudalen mellom tindene og gå derfra? 3. TIPS? Takk for alle forslag! Vh Håkon

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Lyst til å kjøpe et bombesikkert telt til vinterturer. Vil hovedsakelig bli fraktet med pulk. Står mellom Keron 3 GT eller Keron 4 GT. Kommer mest sannsynlig ikke til å være 4 personer i teltet, men vurderer 4 GT i og med at det bare er 0.5 kg i forskjell. Noen andre ulemper med 4GT som jeg burde ta i betraktning? Antar at det er forskjell i pakket volum, men vet ikke hvor stor forskjell det er.

Par +/- 50 år, fjellvante, i normal i aktivitet, men ikke veltrente, planlegger følgende telttur fra Snøheim morgenen 2/9 til Lønset , ankomst Lønset morgenen 6/9 for å rekke første buss kl. 09:10 til Oppdal. Vi kan også leve med buss litt senere på dagen. Snøheim - Reinheim - Åmotdalshytta - Dindalshytta - Lønset Vi starter fra Snøheim på mandag morgen og må rekke buss relativt tidlig fra Lønset til Oppdal på fredag 6/9, slik at vi rekker tog fra Oppdal til Oslo samme dag. Spørsmål vi har til de som kjenner området (svar bare på de spørsmålene du ønsker eller kom gjerne med andre relevante opplysninger ): 1. er dette en fin tur? Vanskelig spørsmål som best besvares med JA, siden vi ikke har tid til å finne alternativer 2. er dette en rute (ca. 50 km og virker som moderat antall høydemeter) som det er sannsynlig at normalt utrustede mennesker vil klare i løpet av 4 dager ? Dette er et litt mer matematisk spml og ønsker ærlige vurderinger av de som kjenner området og kan vurdere ruten (mye eller lite steinur, osv). 3. hvordan finner vi bussholdeplassen på Lønset? En beskrivelse ville være til stor nytte! 4. Anbefaling av alternativ rute i samme område (4 dager).

Hei, hva mener folket om gapahuk pluss en liten tarp på en lengre tur på Hardangervidda (utenfor DNTstier). Lengde på turen blir 2-4 uker. Periode kan bli juni tom august. Det er ikke meg men en jeg kjenner som mener at dette pluss en tarp med 2 vandrestaver som oppsett, skal holde greit, selv i storm. Hva tenker folket, noen som har erfaringer de kan dele? Jeg har anbefalt imot denne løsningen. Gapahuken som vurderes er denne samt en standard tarp. https://www.magasinet.no/dovrefjell-backpacker-pro-ii-gapahuk-gronn?fbclid=IwAR1aC-ArYGEQ382hGMWy1QhkQkdpfZZ8cIHv_-Qt9QlUp_KQe39TGV3buIc

Gjengen samlet i Basecamp etter vellykket bestigning. Fra venstre Aud, Stian, Johnny, Gangaamaa, Petter B, Lars og Petter K Etter et forsøk på Mongolias høyeste fjell Khuiten Uul i 2011 hadde jeg bestemt meg for å forsøke igjen. Første forsøk kulminerte i 2 døgn i snøstorm i ABC, før vi så vidt kom oss ned. Denne gangen skulle det gå bedre. Vi var 6 nordmenn på tur, fra Bergen, Hakallestranda, Brumunddal, Rena, Lillestrøm og Horten. Det er en lang reise for å komme til fjellet, med omfattende logistikk. Jeg hadde i god tid engasjert vår fjellfører Gangaamaa Badamgarav, som er den som kan fjellet best. I tillegg til nesten 50 bestigninger av Khuiten Uul har dama besteget bl.a. 7 summits og K2 siden forrige tur. Dag 1: Avreise fra OSL til Moskva med Aeroflot, og videre på kvelden til Ulan Bator med MIAT, 6 timer østover. Dag 2: Ankomst Ulan Bator, 3 personer hadde forsinket bagasje og måtte på shopping i storbyjungelen. Propellfly til Ulgii, 3-4 timer vestover igjen. Flyplassen var oppgradert med fast dekke på rullebanen siden sist. Overnatting i geercamp i Ulgii. For å reise inn i Mongolia kreves visum. Nytt av året er at visa on arrival er tilgjengelig, men bare for mongolske reiseoperatører. Vi hadde dette i orden og slapp dermed å bruke tid på å besøke den mongolske konsulen i Oslo på forhånd. Dag 3: Lang kjøretur fra Ulgii via landsbyen Tsengel, og videre inn til White river, inngangen til nasjonalparken(2600 moh). Like etter Tsengel fikk vi et flatt dekk, men dette ble raskt og probremfritt byttet. Disse gamle russiske bilene er det mange av i Mongolia, og de er enkle å reparere. Over 200 km kjøring i hjulspor. Besøk på gradkryss 49 grader nord, 89 grader øst, et gradkryss som tidligere ikke er dokumentert. Gradkrysset lå ca 1 minutts gange fra hjulsporet vi likevel kjørte i. teltovernatting ved inngangen til nasjonalparken. Gradkryss-rapport her: http://confluence.org/confluence.php?visitid=21962 Punktering etter kort tid Gradkryss-foto Gangaamaa på gradkrysset Picnic på vei innover langs White river, elven som kommer fra isbreene lenger opp Dag 4: Lang og lett vandring inn til basecamp(3100 m). Kameler tok bagasjen. Overnatting i telt, med tilgang til en felles geer for bespisning og slikt. Dag 5: Vandring opp til ABC(3800 moh). Hestetransport 4 km langs breen og et stykke opp breen for tyngre utstyr. 2 bærere tok telt og mat videre opp til ABC. Gangaamaa på breen Hester på breen Lunch på breen Oppe ved ABC Dag 6: Skumle vindkast om natten. Forholdsvis klart ved avgang, men en skydott på toppen av Khuiten Uul. Dessverre lå denne dotten der helt til vi hadde kommet ned i ABC igjen, så her var vi uheldige. Ellers på turen var toppen klar hver eneste dag. Flat vandring over bre med sprekker fra ABC til foten av fjellet, varierende bratthet oppover, max 40-45 grader på snø. Noen steiner stakk opp her og der. Det siste og litt flatere stykket mot toppen var slakere og med null utsikt dessverre. Toppdram, kransekake etc på toppen og noe diskusjon om dette var høyeste punkt på fjellet. Vi måtte bare stole på vår fjellfører som var på toppen for 49. gang. Nedturen gikk raskt og greit og etter en kvikk lunch valgte 3 av kara å gå ned til BC med hjelpeguiden. Lang slapp etterniddag med en svipptur opp på den steinete ryggen i bakkant av ABC. Vi har begynt klatringen opp snøeggen Virvar på toppen мисс халбага og Gangaamaa på toppen Snart nede igjen Noen timer senere så toppen slik ut Fra steinryggen bakom ABC Teltutsikt ABC Dag 7: En strålende dag der vi gikk opp til Nairamdal, treriksrøysa mellom Russland, Kina og Mongolia. Deretter videre til en noe høyere hump som har et navn som betyr Russisk telt. Retur til ABC, før vi pakket sammen og gikk nedover igjen mot basecamp. Såpass sent for dagen var det duket for å tråkke i bresprekker. Selv tråkket jeg gjennom 3 ganger og vår lette fjellfører klarte også å pådra seg et gjennomtråkk. Vi somla oss ned det siste stykket til BC. Khuiten sett fra Nairamdal På Nairamdal Belukha, Sibirs høyeste fjell i det fjerne, 4505 moh Profilen på Khuiten мисс халбага promoterer Felleskjøpet Kondorer Småpikene med Russland i bakgrunnen Gangaamaa i bresprekken Det rant godt på breen utover dagen. Styrtet helikopter på breen Dag 8: Det ble en dagstur opp på Malchin, og en ekstrarunde langs den russiske grensen før vi sklei ned til Basecamp igjen. På kvelden ble turens quiz-karusell avsluttet. Gamlingene sto over den foreslåtte avslutningen på quiz-karusellen med 200-meter sprint. Fare for strekk ble det sagt av fagfolk. Et murmeldyr kikker opp мисс халбага når toppen av Malchin En Løitens på toppen av Malchin Flatt langs russergrensen Russisk grensestolpe nr 1 Mongolsk grensestolpe nr 1 Mongolsk bronsemonument nær grensen Turens blinkskudd. Uante foto-effekter I dyp konsentrasjon om dagens quiz Dag 9: Utmarsj via en annen rute fra basecamp. Lang og fin tur. Vi kjørte deretter et stykke ned til en elv, med en flott leirplass med Yak og Nak beitende omkring. Mongolias svar på Flåklypa, må vi vel kalle terrenget her. Farvel BC Kameler klare for opplasting Tre runder rundt denne steinrøysa betydde lykke Farvel til fjellet Siste glimt av Khuiten Uul Stort sletteland ut av nasjonalparken Flåklypa-terreng ved campen Fin camp Yak beitet rundt oss Dag 10: Vi fortsatte kjøreturen og endte opp i Ulgii. Flott avskjedsmiddag i geercampen, med musikalsk underholdning som gikk rett i ryggmargen. Fin frokost ved elven Kjøkkengutten la sjåføren i bakken i mongolsk bryting Flott musikk-innslag på avslutningsmiddagen Etter noen øl ble det en hikking tour Dag 11: Vi hadde mye av dagen Ulgii, med tid til museumsbesøk, postkortskriving, hårklipp, øldrikking osv. Fly til Ulan Bator på kvelden. Dag 12: En reiste hjem til Norge, tre reiste videre til Japan for å bestige Fuji, mens undertegnede og мисс халбага dro en tur for å besøke Gobi-ørkenen og oppleve litt luksusliv og vandre i varmere strøk sammen med noen østerrikere. Klokka 6 om morran kom denne karen og pirket meg på skulderen, Hey Lars. Til feldig sammentreff, og han kjente meg igjen etter 8 år. Gobi-do Luxus geercamp i Gobi Øde lende Kveld i Gobi Kveld i Gobi Dag 13: Tur i sanddyner i Gobi, noen red på kamel мисс халбага poserer i selskapssko kjøpt på Island. Hvem skulle tro at disse skulle brukes i Gobi-ørkenen ? Kondorer på en 200 meter høy sanddyne. 200 høydemeter opp i løs sand var temmelig slitsomt, men gørmorsomt ned igjen. Soloppgang i Gobi Kamel i Gobi Morgenstemning med hester Fargekontraster ved vann Dag 14: Tur i en dyp fjellkløft i Gobi-ørkenen, Sjåfører og biler i Gobi Nyttig informasjonsskilt for nybegynnere Det krydde av jordrotter Gjennom dype kløfter Forfholdsvis grønt ørkenstrøk Dag 15: Lang kjøretur(9 timer) på god vei tilbake til flyplasshotellet. Deretter skulle vårt lokale reiseselskap invitere oss på middag i Ulan Bator sentrum. Vi brukte 2,5 time i bil på noen få km og endte opp i en håpløs trafikk-kork før vi ga opp i mørke og regnvær og smog. Å komme tilbake til flyplasshotellet tok ytterligere en time. Heldigvis var vi positivt innstilt, og middagen ble en improvisert buffet på et hotellrom med fettflak, øl, vin, ost og kjeks. En noe annerledes avskjedsmiddag. Det finnes asfalterte veier i Mongolia Etter 640 kilometer med dette var det ikke så spennende å sitte totalt fast i bilkø i 3,5 timer i Ulan Bator Dag 16: Fly hjem Ulan Bator – Moskva – Gardermoen. Alt i rute og bagasjen kom frem som den skulle.

Hei, Jeg og et turfølge planlegger å gå Josten 17.mai helga. I den forbindelse tenkte jeg å høre her om noen har nylige oppdateringer på forholdene ved Småttene? Er det snø eller blåis? Er det stabile snøbruer og enkle passasjer? Takker for alle svar!

Jeg så først på hilleberg nallo4 gt, men med de underlagene vi har nå blir det ikke plass. Med 2 lw underlag er man oppe i 130cm bredde allerede. Så lurer på hvilken løsning dere bruker når dere er med familien på tur? Hva bør vi tenke på? Kan vi ligge alle 4 på 3 underlag hvis vi kobler de sammen med chairkit? Vi har 2 jenter på snart 9 og 5 år og en dansk svensk gårdshund.

Hei, Fikk så gode råd sist jeg spurte på dette forumet, så da prøver jeg meg igjen 😀 Siden jeg skal sove i hengekøye innimellom fra vår til høst, gikk jeg til innkjøp av en ny sovepose. Valget ble Helsport Sarek Winter V sovepose i fiber. Når jeg nå hentet pakken på posten, ble jeg ganske overrasket over hvor kompakt og svær den soveposen egentlig er. Den skal liksom veie 2,3 kilo, men med all annen oppakking, er ikke soveposen akkurat et lite bidrag. Finnes det forresten noen triks til å få den mindre...komprimere den litt? Bytte inn posen og kjøpe noe annet? Tenker at volum betyr en del i tillegg til vekt. Kanskje er det også absolutt verdt å bære de grammene ekstra for en god nok pose også 😁 Posen kan huse en person på 185 cm, og kanskje det heller så bra heller når en mangler en god del cm på å fylle posen. Jeg har også sett en del på Bergans Rondane sin sovepose. Får den i 180 cm. Veier ett par hundre gram mindre. Den har T-com til 3 grader, da. Men kanskje det holder til vår-høst i hengekøye likevel? Hvis noen slår til med noen konkrete tips på poser til meg, så kan jeg melde om at jeg ikke vil ha dun (har kanskje allergi, og jeg vil ikke utfordre skjebnen), og har makspris på en drøy tusenlapp for ny pose. På forhånd tusen takk for råd og innspill! 💐

Vi har tilbragt mye tid inne på land den siste tiden. Selve Børgefjell er som vanlig ikke så lett tilgjengelig, og det er jo en dags marsj å komme inn til et fiskevann der inne. For oss er ikke fiske hovedmålet, vi fisker mye ellers, men å komme oss på tur og lufte teltet litt som en avveksling. Det er egentlig mye styr å pakke for vintertur med 2 barn, og det tar like mye tid om man skal være ute 2 dager som 7 dager. Det er bare maten som er forskjellen stort sett. Vi har fundert på alternativer, men finner ut at vi skal klare å gå ruten Simskardet, Simskardvatnet - Måsskardvatnet, Biseggskardet og ned igjen. Så det er planen når vi legger av gårde tirsdag morgen. Vi holder god fart og er snart ved sommerparkeringen der det er drikkepause. Vi har 2 pulker som er ganske lette, og en 8 åring på pinneski og rødswix og en 10 åring på Åsnes Mountain Jr (og senere kortfeller). Ho med rød-swix holder best fart, med egen sekk og dukke i sekken. Biseggen og Kvigtinden i bakgrunnen. Vi kommer til Golverskardelva - hytta til Statsskog ligger overfor her.. Det er virkelig flott natur her inne og furuene er et flott skue. Noe å titte på når man tråkker oppover i varmen. Vi finner en teltplass en km etter hytta. Vi innser at pulkene blir for tunge for oss, for å klare runden som planlagt. Vi tenker heller å telte her og ta en dagstur inn til Simskardvatnet dagen etter. Vedlagte kart viser omtrent hvor vi gikk. Simskardvatnet er for øvrig fisketomt i henhold til Lars Monsen sin bok fra Børgefjell, men han om det... Vi tar kveld i teltet veldig tidlig og når solen begynner å varme i teltet dagen etter er det godt å få i gang primusen og kaffen. Det er frost om natta, men ikke mange minusgrader. Vi pakker en pulk med termoser og sitteunderlag og legger avgårde med mål om å se Simskardvatnet, der jeg har vært mange ganger før. Gutten med sine Åsnes Junior har en stor fordel oppover her med sine kortfeller, så vi må vente på ho med rød swix, men ingen klager! Solen steker veldig, så snøen blir stadig mykere. Etter litt mer slit er vi oppe ved Simskardvatnet - hele 920 meter står vi på, og det er med en viss stolthet jenta kaster skiene. Det er et flott skue der oppe, og vi bruker lang tid på lunsj her oppe. Full vinter enda her oppe. Det er nesten naturstridig å stå her i april og savne shorts og T skjorte. Solen er hard og vi drar på buff og luer for å skjerme solbrillene. Etter en lang pause oppå her satte vi kursen nedover igjen. Nå venter en spennende nedkjøring, og spesielt for henne med 1 meter lange ski er dette en ny utfordring. Vi holder godt driv nedover og skiferdighetene er på topp. Eller forholdene er veldig gode. Selv med pinneski går det i god fart. Neste dag renner vi ned til bilen - ca 7-8 km. Føret er skarpt på morningen etter frostnatta, men det går bra Jenta tar pulkem et godt stykke. Denne pulken er lett å trekke, i motsetning til den andre. Ved nasjonalparkgrensen er det en lang furustokk som ungene bruker å disse på, så de vil absolutt ha en pause her. Rett etter denne pausen treffer vi slekt som er på tur med 2 hunder som drar jenta med pulken på slep helt til bilen. En minneverdig og artig påsketur.

Tur & Tøys tar en statusoppdatering på arktiskryssingen til Børge Ousland og Mike Horn. De har nå nådd nordpolen og fortsetter inn i kaldere tider. Hva prater de om? Hvordan er driften ute på isen? Hvordan er stemningen i teltet mon tro? Hvilke triks drar de ut av ermet? Hør også om den nye Åsnes Børge skien som er ute på markedet nå. View the full article

Meteorsvermen Geminidene faller på Lørdag - Søndag 14-15. Desember i år. Det betyr at jeg kan komme meg ut og faktisk se på en meteorsverm. Bor uheldigvis i en by så er ikke bare å gå ut på en tirsdagskveld og se på stjernene, ser jo ikke annet enn gatelys. Månen er nesten full på den datoen som er litt kjipt, men med litt flaks med været så er det mulig å få med seg noe stjerneskudd. Vil bare minne om denne tilfelle det er noen som liker sånt ! 😊 https://www.timeanddate.no/astronomi/meteor/geminidene

Hej! Håper dere kan tolerere litt dansk. Vi er 4 danskere der planlægger at tage på vandretur i Norge første uken i august. Rondane er nok det nordligste vi er villige til at tage til for at ikke køreturen skal blive alt for lang.. Jeg har kigget litt på turforslag på ut.no og trekanten i Rondane synes jeg lyder som en trivelig tur for os. MEN - jeg er bekymret for at der vil være meget crowded på stierne først i august.. Har jeg ret i dette? Vi vil nemlig gerne have så meget fred og ro som muligt når vi er på tur og helst ikke møde for mange mennesker. Medmindre jeg tager fejl omkring trekanten i Rondane, vil jeg sætte stor pris på hvis dere har nogle forslag på andre turer som ikke er like populære. Vi kører som sagt i bil, så det skal meget gerne være en rundtur som starter samme sted som den slutter, alternativt med nem offentlig transport fra slutsted og tilbake til bilen. Vi overnatter gerne i hytte første dagen efter køreturen, men ellers vil vi gerne sove i telt en dag eller to. Total turlængde skal ligge mellem 3 og 5 dager. Vi er alle i god form og har vandret før, men kun dagsturer. Personligt vil jeg gerne se lite dramatiske fjell på turen, jeg er vant til svenske fjell som ikke er så dramatiske Men få mennesker er 1. prioritet. Håper det danske har vært forståelig och ser frem til noen gode forslag til turer. Vennlig hilsen Johan

En kjekk tur – nesten som i gamle dager. Det å gå tur er nesten alltid kjekt. Jeg kan ikke huske mange turer jeg syntes var «dårlige», muligrens ubehagelige, men ikke direkte dårlig. Selv i regnvær, sludd og temperatur ned mot null, i sterk vind har det vært kjekt å gå tur, men ubehagelig. Det å gå våt, blir aldri en vane. Den siste tiden, har det blitt lite søndagsturer. Det har blitt mer søndagstur på mandagen. Denne uka var det søndag som ble turdag. I tidligere tider – for tre-fire år siden, var det vanlig at jeg gikk til Blåfjellenden på fredag, med retur på lørdag, og så tok mot Sandvatn på søndagen. Turen til Sandvatn gikk alene eller i lag med broderen. Det har blitt noen skikkelig fine turer innover heia mot Mangædne og Sandvatn. Jeg husker likevel en tur fra Lortabu en høstdag i regn og 2 grader, sammen med broderen. Vi kom fram til hytta etter et par timer, godt nedkjølt. Turen læret meg noen om hypotermia. Søndag var faren for nedkjøling ikke særlig stor. Det var meldt om sol og «nesten» sommer. Jeg hadde ikke vært innover mot Sandvatn til nå i år, og så for meg tur til Sandvatn. Broderen mente det ville bli for mye etter tre turer tidligere i uken. Bestyrerinnen mente turen ville bli for tøff. Jeg var langt fra sikker på om det ville bli en grei tur. 16-17 kilometer på god sti, vil si omtrent 4 timer på beina, og bakken opp fra Lortabu er også ganske drøy. Broderen og jeg hadde hatt en del timer på beina denne uka, og det var helt greit å bare trene styrke på lørdagen. Likevel var lysten til å prøve meg på turen til stede. Jeg ville i så fall bli alene, men regnet med at det ville være andre på tur innover denne dagen. Både Sandvatn og Mohidler et turmål for flere enn meg. Det var flere enn meg på tur denne dagen. Både fedre med sønner og telt – og stor oppakning, og folk som ville til Mohidler. Uten å finne fram. Og som vanlig traff jeg Willy. Han er medlem av fadderlaget på Sandvatn og er ofte inne for å gjøre en innsats på hytta. Denne gangen var det et eller annet med båtopptrekket. Han hadde glemt å ta bilder, så den oppgaven fikk jeg. Det var ingen andre på hytta da jeg kom dit. Siden jeg hadde stoppet og snakket med Willy på veien inn, ble det bare en kort stopp inne. Etter en halv time var jeg på vei tilbake. Det gikk forbausende bra på tilbaketuren. Jeg hadde ventet at det skulle bli tungt – spesielt opp bakkene, men også ned bakken langs Lysebrekka. Det gikk greit. Jeg var myk og grei i beina helt til bilene. En kjekk opplevelse etter noen «tunge» turer i vinter. Nede ved veien var det sau. Det sto to biler langs veien og lesset av sau, og det var mye folk og flere bikkjer som skulle gjete disse innover heia. Sauene på Blåfjellenden kom inn for 14 dager siden, men oppe på 1000 moh starter sesongen noe senere. Det var fortsatt en enslig liten fonn på stien. Jeg sjekket bildene fra 2015. Da var det like mye snø (helst mer) i begynnelsen av september. Les hele artikkelen

Link til test på Dinside TL:DR Stormberg Liaheia Karakter: 4 Haglöfs Rugged Flex Karakter: 4 Bergans Breheimen Softshell Karakter: 5 Fjällraven Abisko Lite Trekking Karakter: 5 Lundhags Ramse Karakter: 5 og Best i Test Noen som har erfaring med noen av disse og kjenner seg igjen i erfaringene gjort i testene, evnt. har noe å legge til?

In this episode Mark and Jonathan have a chance to talk with Paul Gibson, owner and founder of Arrowhead Equipment. An avid backpacker and fisherman, Paul chats with us about his background in hammock camping and his experiences starting a business in a nascent industry such as hammock camping. He also shares his thoughts about being a cottage vendor, why that’s important, and some of the products that he has been working on recently. We also talk about some “cool hangs” that we’ve done. Mark and Jonathan also discuss ticks and the Alpha Gal allergy, and how to avoid tick bites and some of the nasty diseases that they carry. Show notes: The radio lab episode on Alpha Gal can be found here: http://www.radiolab.org/story/alpha-gal/ The battery/lantern available on Amazon.com can be found at http://amzn.to/2i7cJim A link to Arrowhead Equipment’s kit product can be found here: http://bit.ly/1IKAruv Permethrin at Amazon can be found in spray as well as higher concentrated bottles, here: http://amzn.to/2kh3Cip. If soaking, be sure to reduce the concentration to less than 5%. Acknowledgements go this month to our episode sponsors – Dutchware Gear, specializing in hammock camping accessories. Check out their kickstarter at https://www.kickstarter.com/projects/703694747/chameleon-hammock-by-dutchware. Also Haute Hammock, a designer of hammock-related t-shirts. Check out their amazing designs at www.hautehammock.com and use their discount code HYOH15 at checkout. Finally thanks to Yukon Outfitters, a Tennessee-based manufacturer of hammock camping gear and a line of outdoors-related products. As always, we are also inviting comments and suggestions on our Facebook page – like us there at http://www.facebook.com/hyohpodcast and join the conversation. You can listen to or subscribe to the podcast from a link on our home page online at https://www.hyohpodcast.com or give us a review on our page in iTunes. If you are really enjoying our podcast and want to see us reach our goal of two podcasts per episode, please be sure to become a patron at https://www.patreon.com/hyohpodcast. If you’d rather not become a monthly patron but would still like to buy Mark and Jonathan a cup of coffee, go to https://paypal.me/hyohpocast to make a one-time donation. As always, thanks so much for hanging around! Gå til artikkelen

Seks milorgceller ble bygget på Krokskogen av Milorg D14.2: Baklia, Etcetera, Hoho, HQ, Nyhus og Rolighet. Milorgcellene Rolighet, Hq og Baklia som står på opprinnelig plass var de vi besøkte, av de andre er to revet, men markert. Hoho står på museet på Norderhov. Det er laget egne turrapporter på de 3 cellene Rolighet, Hq og Baklia. Disse tre cellene kan gåes på en og samme tur. Vi hadde en kjentmann med på turen Ola Ø. Hoel, og dermed to biler. Han er også arkitekten for turopplegget, som gjør at det er mulig å spare et bra stykke å gå. Vi møttes der hvor stien til Manaskaret kommer ned ved Elstangen. Vær obs på at det ikke står Manaskaret på DNT skiltet. Parkerte en bil der. Så tok vi den andre bilen å parkerte på plassen rett nord for Nestunnelen. Der er det en plass som det går an å komme til hvis du kjører fra Oslo. Kommer du fra Hønefoss må du kjøre til E16 går inn på veien til Drammen RV285 og kjøre under E16 og tilbake. Her er punktet du må snu på, det er laget en vendesløyfe som ser ut som en rund g/s vei, slik at du får snudd på en trafikksikker måte, trafikken kommer fort på dette punkt. Det er doble sperrelinjer og mye trafikk. Dette er startpunket hvor vi parkerte bil 2. Vi gikk litt skauleis, og hadde gått 9.2 km på turen i følge GPSen. Tror også at det raskeste er å gå tilbake mot Hundstadhytta og ta den blåmerka stien mot Manaskaret, det alternativet er ca 1 km lenger, men du slipper mye navigering. I toppen av Manaskaret er det to merka stier, ta den til venstre (søndre) så slipper dere å gå i bekkefaret som ofte er glatt. Fin utsikt fra Manaskaret og utover Tyrifjorden. Vi møttes kl 11 og var ferdige ca 15.30. Gode kunnskaper om GPS/kart trengs på denne turen. Mye utmerka/små stier. Relativ bratt opp på starten, så flater det ut, før det igjen går nedover. Gode sko kreves, mye løs stein, ikke egnet for joggesko. Det er ikke telefondekning/4G på store deler av turen, så alt må være lastet ned på forhånd. Her er Gpxfila. 3 milorg celler.gpx

Hei fjellfolk! August 2019 går turen til Elbrus, og det hadde vært fint å høre om opplevelsene deres med de forskjellige turoperatørene som finnes. Jeg var på toppen av Kilimanjaro i 2017 med G Adventures, en turoperatør jeg gledelig kan anbefale til den toppen. Å velge en norsk operatør hadde vært artig å prøve denne gangen, men det er ingen nødvendighet. Jeg vet ikke helt om denne turen blir med internasjonale venner eller ikke enda, så jeg tar gjerne i mot anbefalinger gjort med internasjon turoperatør også. Det fristes jo selvfølgelig å gjøre denne turen selv uten operatør også, men tid og ressurser er nok en avgjørende faktor også neste år er jeg redd. På forhånd takk for innspill

Bruksanvisning i tyvvek (samme som plastkart) Da er det slått opp i hagen, det blåser bra i kasta og det er litt regn i lufta. Blir å sove i hagen i natt. Nærmeste vindmåler viser 14.4 m/s i kasta. Er meldt opp mot 20 i kasta.

Hei. planen var å ta meg nåken dager på Hardangervidda med hunden, men har noen venner av meg der oppe no, og det er oppe i over 20 grader og såvidt vann der oppe. Så da lurer eg på om noen har noen gode forslag, vi trenger ikkje å gå så alt for langt, men har litt lyst å fiske og kunne gå noen timer hver dag, og må tilbake til start punkt siden vi må kjøre. Bor i Bergen men vil helst sør eller øst eller alt imellom, men helst ikkje lenger enn 4 t kjøretid. Så visst du har ett forslag så takker eg for det. mvh Karina 😊

2018 blir et husprosjekt år, men ukestur med min datter blir gjennomført. I 2019 har jeg veldig lyst på en 2-3 ukes tur, hvor fiske og foto er det viktigste, men nødvendigvis også endel forflytting. Trolig Hardangervidda i august og september. Det krever noen nyinvesteringer, som bl.a. større ryggsekk samt noe annet utstyr. Har nok det aller meste. Mobilen vil jeg være helt avhengig av, også strøm til denne. Må innom hytter for etterfylling av mat samt andre gjøremål jeg ikke har full kontroll over nå. Sekken må ikke bli større enn hva jeg kan bære. Bare en lyst og tanker jeg har hatt en stund da jeg er litt lei A-4 livet. På tide å planlegge og gjennomføre en slik tur.

Er det noen som har erfaringer med dette teltet? Står mellom dette og Bergans Helium dome 3mannstelt, men vurderer det første pga vekt og større fortelt!