Veidemannsblod

En kompis av meg med x-antall feltdøgn i året gikk vekk fra Norrøna når han opplevde med to jakker (husker ikke modell) at membranen løsna. Den ene jakka fikk han også problemer med glidelåsen på, samt at snøringen/strammingen røk. Kanskje gode, gamle Norrøna er i ferd med å bli mer et merke for bybruk enn feltbruk?

Fantastisk turrapport.. Du/dere klarer å gjengi stemninga fra villmarka i mitt nord på en suveren måte. Ser virkelig fram til å lese mer om deres eventyr i landets mektigste landsdel. Man får bare lyst å gi faen i alt som heter jobb og sivilisasjon, pakke sekken og komme seg i felt. Så, hva er problemet? "Mørketida" eller "blåtida" som jeg kaller perioden fra sent november til tidlig februar, er magisk. Antageligvis kanskje noe av det mest spektakulære og unike man kan oppleve, både å leve generelt under innflytelse av, samt å bevege seg ute i ødemarka på. De enorme kontrastene i klima og lysforhold er det som særtegner nordkalotten, og som gjør det så uendelig mye mer spennende og karakteristisk enn de sørlige deler av Norge. Men hva betyr vel det for en klimaflyktning. ***** Heder og ære til rapportforfatteren/ne! Dere har skjønt det.

Vi så en hel del rypekull med små kyllinger. Gjerne 4-6 kyllinger pr par. Så det var faktisk rimelig brukbart i forhold til hva jeg hadde forventet.

Ja da har sommerferien gått, og det er dags for en liten oppdatering med bilder. Jeg startet ferien med å kjøre oppover til Finnmarksvidda, hvor det skulle jaktes storørret. Så mye storørret ble det ikke. De planlagte 10 dager ble redusert til 6 pga ekstrem varme. Blikk stille og 35-40 grader i skyggen var ikke noe særlig, for å si det sånn. Det gikk utover både fiske og søvnkvalitet. Vi marsja i mange mil innover vidda, i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Mulighetene er enorme, og avstandene er ikke til å undervurdere. Jeg måtte skjære hull i Alfa-støvlen min for å berge turen når vi var lengst inne, pga en betennelse i ankelkula. Insektene var igrunn ikke noe problem. Noe mygg, knott og klegg var det naturligvis. Men det håndterer man. Andre utfordringer var en rekke vassdragskryssinger. Blant annet måtte vi krysse Akkhanasjohka to ganger. Det endte nesten gæli den ene gangen, men man kom fra det. Ellers er det generelle tipset om Finnmarksvidda, å navigere i de HVITE områdene på kartet. UNNGÅ det grønne så langt det er mulig, pga myr, myrbekker og tidvis nesten ufremkommelig kratt. De hvite områdene er knallfine å gå etter. Tørre moer med spredt lav bjørkeskog. Da sluker man mil. Fiskemessig var det som sagt elendig. Gjedder, abbor og hektosørreter var beholdningen. Noen bilder fra Finnmarksvidda: Antall mil vi marsja har jeg ikke peiling på, men de var mange. Siste bildet er etter at vi gjorde unna en siste 8-timers marsj fra siste teltbase og innover mot der vi hadde parkert bilen. Følger på med egen oppdatering etter at vi forflytta oss til vest-Finnmark for å oppnå et litt mer levelig klima og kanskje også bedre fiske.

Jeg misliker sterkt på at noen plutselig dukker opp over horisonten og skal kline teltet sitt innpå mitt. Såfremst det ikke tilfeldigvis skulle være tvillingene Thybo som dukker opp, så pakker jeg ned og stikker asap. Når jeg er i fjellet, så er jeg der for å være alene og kun ha naturen og elementene rundt meg. Så enkelt er det med den saken.

Egentlig en helt meningsløs diskusjon dette har utartet seg til. Dette Shangri-La og Ringstind er to helt forskjellige telt. Tråden handlet i utgangspunktet om Ringstinds egenskaper i dårlig vær, og burde egentlig ryddes deretter.

Hva med Seiland nasjonalpark? Hvis det er et sted i Norge hvor det er gode muligheter for både tindetufser og fiskefjols, må det jo være her. Dette er favorittområdet til Randulf Valle, tidligere redaktør i bladet Friluftsliv.

GPS? Nordmenn har i hundrevis av år funnet fram i fjellheimen uten. Jeg skal innrømme at jeg kjøpte en gang en dyr SATMAP GPS og kartpakkene som dekket opp Troms og Finnmark. Prøvde den ut to turer før den ble lagt i hylla. Der ble den liggende i mange måneder. Mange turer ble i mellomtiden gjennomført uten at GPS'en var med i sekken, og jeg endte opp med å selge den. Jeg har ikke peiling på hvor mange feltdøgn jeg har i året, eller hvor mange mil jeg tilbakelegger i fjellheimen. Det er mange i løpet av et år. Og GPS klarer jeg meg godt uten. Kart, kompass, kunnskap og fjellerfaring holder for meg. Putter heller en ekstra ølboks eller en pakke elgkjøttdeig i sekken.

Jeg bruker 3x3m Red Fox tarp. Stor nok til mitt bruk. 4m lengde blir for voldsomt.

Null problem å være på solotur med Ringstind 2 Light. Romslig nok i massevis for meg og det lille utstyret jeg har inni teltet. Oppbevarer alltid sekken utendørs (med regntrekk montert), uansett hvilket telt jeg bruker. En annen ting er det vesle smarte forteltet på Ringstind, som var en sterkt medvirkende årsak til at jeg valgte nettopp det teltet. Jeg må ha fortelt. Nå ser jeg at du sammenlignet med en Superlight-versjon.. Disse er jo krympa inn en hel del (ihvertfall høyde og bredde) kontra Light og tidligere standardversjon. Alt for å vinne gram.

Opplevde storm med orkan i kastene i fjor vår med Ringstind 2 Light. Fikk vinden inn fra feilsida, noe som presset teltstanga ned slik at teltet i praksis lå flatt i de verste vindkastene. Teltet fikk utrrrrolig masse juling den natta.. Eneste tegn til slitasje/skade var en bitteliten spot hvor teltstanga hadde presset mot duken. Ikke hull, bare begynnende hull. Lappet det likevel med lappesettet. Av nedbør var det ikke store mengder. Litt kom det da, uten at det skapte noe problemer. Det var vind. STERK vind over tid. Jeg sov knapt et sekund.. Helt infernalsk ute. Ble overrasket (og samtidig ikke..) over hvor godt teltet "stod han av".

Kan bare anbefale Alpinist 110.. Har den selv. Er 173. Beste sekken jeg kunne hatt. Hvis du ikke blir fornøyd med denne sekken, tror jeg du skal slite med å finne noe bedre. Utmerkede justeringsmuligheter, godt hoftebelte, mange webbings med muligheter for feste av ekstrareimer, avtagbare sidelommer du kan koble sammen til minisekk, integrert regntrekk, solid stoff, ski og fiskestanglommer på sidene, liten klype i topplokket for nøkler osv.. Og rett og slett bare en følelse av KVALITET når du lemper 30 kg på ryggen.

Flott kniv. Det er nok ikke min i allefall. Tipper eier savner den. Kniver, fiskestenger og kaffekopper i tre er veldig personlige ting, som ihvertfall JEG knytter et nært forhold til. Du får hive inn et lite notat i disse kjøpes/selges/byttes-gruppene på ansiktsboka.. Finnes nok garantert en gruppe for Målselv og Bardu-området.

Det har vel framkommet i ettertid at ungene ikke bevitnet hendelsen direkte, men var i nærheten.

Trodde nesten det kunne ha vært min lille samekniv jeg mista for noen år siden. Sannsynligvis forsvant den under jakt en høstdag. Har vært en hel del og fiska i området du fant den. Satser på at du finner riktig eier..! Ingen kjennetegn på den?

Jepp. Nok et eksempel (av mange) på turister som tøyer grensene i norsk natur, og må bøte med livet. Ekstremt dårlig vurdering med fatale konsekvenser. Og ungene, som bevitnet hendelsen, sitter igjen uten foreldre.

Jeg har ligget i Ringstind 2 Light i middelvind full storm på fjellet utenfor Tromsø. Så lenge man har bardunert skikkelig, går det som regel helt fint. Materialene i moderne telt tåler ekstremt store påkjenninger såfremst man vet å sette opp teltene stramt og skikkelig.

Det har framkommet en del ting om bonden noen andre steder på nett, og det viser seg jo at han tydeligvis ikke er helt "riktig nagla". Kilden er bønder i nabolaget hans. Man skal være JÆVLIG forsiktig med å dra alle sauebønder over en kam, slik som altfor mange tenderer til i etterdønningene av denne saken.

Bøttene som selges med maggot og makk i er perfekte til oppbevaring. Gode lokk som holder seg på! Pleier å ha med ketchup i slike bl.a. Smør oppbevarer jeg i originalemballasjen inni en større oppbevaringsboks med klikklokk kjøpt hos Norengros.

Driver folk og tar fram stoppeklokka når de fyrer brenneren i felt eller? For meg tar jeg bare utgangspunkt i hvor mye jeg ca bruker på en helg (overskrider aldri 1x boks..), og så ganger jeg det bare opp. Gidder aldri å regne ned på timer og minutter. Om jeg har en full gassboks med meg hjem, så er det liksom helt greit.

Når nok ikke Hiace opp til anklene engang, den der erstatteren.

Jeg hadde med èn gassboks (middels size) på en tur over fire døgn nylig. Antall personer: 2. Brukte den til kaffekok hver mårra, samt egg&bacon-steking to ganger. Stekte ørret og kokte potetmos til middag ene dagen, stekte pølser og kokte ris andre dagen, og lagde en heftig jegergryte med masse steking og koking av kjøtt og grønnsaker siste dagen. I tillegg kom vannkoking til kakao ved noen anledninger. Brenneren som ble brukt er en MSR Pocket Rocket. All bruk av den foregikk under vindstille forhold i fortelt. Faktisk overraskende mye gass igjen på boksen når jeg kom hjem. Altså fire døgn, to personer og ikke veldig tilbakeholden bruk.

Jeg har forsøkt diverse biler: 1996 Toyota 4-Runner 1990 Toyota 4-Runner ombygd Arctic Trucks 37/38" dekk 2003 Toyota Hiace 2008 Isuzu D-Max X-treme ombygd 35" dekk Siste tilskudd til rekka er en 2001-modell Mitsubishi Pajero KORTversjon. Veldig fin bil å kjøre langs landevei (automatgir, cruisekontroll), og med meeeget bra egenskaper etter fjellveier og utenfor vei. Kraftig 3,2 liters motor med masse dreiemoment, kort akselavstand, stor svingradius, centerdiff-sperre og full sperring av bakaksel. Det jeg skal gjøre med den er å montere takrails og tverrstativ + bytte ut sommerdekkene til noe grovere. Det jeg også liker med den er at den har sportsgir, som gjør at jeg kan koble ut automaten og kjøre manuell ved å bare "klikke" girspaken opp og ned. Suverent! Plass til to/tre store ryggsekker + småtteri inni, samt ski på taket når jeg får rigga den slik jeg vil ha den.

Enig. Blindingen er mye lumskere. En stille, snikende jævel som du ikke merker før det røsker når han kjører blankvåpenet sitt ned gjennom overhuden din.

Tabbe med svart bukse. Unngå svarte artikler i sin helhet, så langt det lar seg gjøre. Tiltrekker klegg som faen.