Veidemannsblod

Myra er naturens kjøleskap. Den holder kjølig temperatur uansett om det er 30 grader ute. 1. Sløy og rens fisken så fort som mulig 2. Kutt av hode og spord for mer praktisk lagring hvis det er snakk om over litt tid 3. Pakk den så lufttett som mulig i blankposer (handleposer er siste sorterings resirkulert plast fullt av avfallsstoffer og dritt du ikke vil ha i deg) 4. Hvis nødvendig for litt lengre lagring, strø litt salt i buken 5. Grav ned under torvmyra, om nødvendig legg stein over for å forsikre at ikke reven kommer om natta Alternativt kan du også bygge små igloer/depoter av stein/steinheller der du ikke har myr i nærheten. Dette fungerer veldig bra. Gjerne dekk sprekkene med lyng/mose. Holder temperaturen overraskende lav. Dette er et godt knep for lagring av både mat og fisk om du er i tørt fjellandskap. Får du mye fisk, er det vektbesparende å skjære filèter før du bærer hjem. HUSK: Grav ned/stein ned ALT av innvoller, hoder osv! Unngår at måker og andre fugler lar seg lokke innover fjellheimen for å drite og spre parasitter i vannene dine.

På tide med en oppdatering. Jakt! Det beste med høsten. Man kommer seg ut i naturen, holder kroppen i gang. Man pleier det gamle urinstinktet, og høster inn av de beste og reneste råvarer fra naturen. Og man har noe fornuftig å bruke tida på fram mot isfiskesesongen. Først noen ord og bilder fra elgjakten 2014. Jeg jakter på et lite jaktlag utenfor Tromsø. Vi hadde i år tre dyr på kvoten, hvor vi felte to av de. En ung kvige og en kalv (det beste kjøttet!). Siste dyret ble felt aller siste jaktdag, like før vi mistet skytelyset. Området preges av fjell, lange lier og hovedsaklig bjørkeskog ispedd noen granfelter her og der. En del av valdet innehar også lange, åpne myrstrekker. Siden valdet er så bevokst, har vi vært nødt til å lage flere forberedte skyteposter med utsagde skuddfelt. Vi har også bygget en jaktkoie inn i jorda (for overnatting) og jakttårn. På post ved myrdrag Nesten hele jaktlaget samlet etter endt økt Innhøsting av tilbehør til vinterens elgmiddager Inni jaktkoia i skogen På post i jakttårnet, november Utkikkspunkt Jakttårnet Utkikkspost på fjellhylle ************************************' ************************************ ************************************ Så noen raske ord om rypejaktsesongen 2014. Jeg jakter rype i Troms. Har sesongkort i et område utenfor Tromsø, og pleier også å ta en tradisjonsrik jakttur til Kvænangen i nord-Troms hvert år. I år var det godt med fugl å se i områdene mine, og jeg felte totalt 11 ryper til årets tradisjonelle rypemiddag. Det er godt å komme ned fra fjellet med en fugl eller to i sekken, og konstatere at det er masse, masse igjen der oppe i fjellheimen. Slik har det ikke alltid vært de senere årene. Nyfelt vinterkledd rypestegg, november Tindejakt mot storhavet Jakt i novemberlys Rypejakt på randen av enorme vidder Høstsol i fjellene Liryper felt mellom snøbygene

Har ligget i mellom 15 og 20 minusgrader i lavvo for noen år siden. Husker ikke modell, men det var en Helsport-variant. Opplevde det som noget kjølig, da varmen fra primusene (vi fyrte to primuser) trakk veldig oppover.. Fikk liksom aldri opp temperaturen helt nederst. Lavvoen er jo høy som faen. Jeg har et 10-manns lagstelt med vedovn jeg bruker på turer hvor jeg ikke bærer langt, og kan unne meg mer luksus. Ellers er det et skikkelig fjelltelt som gjelder.

En god nyhet for alle jakt og fangstinteresserte nordmenn! http://www.nord24.no/Vil_fjerne_jegeravgiften-5-32-6154.html

Hvorfor gjøre alt så vanskelig? Jeg kommer til å kjøre kombinasjonen hodelykt/stearinlys så lenge jeg vandrer i fjellet. Stearinlyset gir det luneste lyset du kan oppnå, samt at du oppnår en varmeeffekt. To lys. En på hver side av forteltet. Suverent.

Jeg driter i vekt når jeg velger mat til helgeturer. Mat i felt = 100% velferd, og da skal det være noe en virkelig ser fram til å fortære når en har kommet i base og roa ned etter en god marsj. Om det er vinter eller sommer, så har jeg alltid med skikkelig mat. Hvem gidder å rave rundt å tygge sponplater og energibarer? Her et stort sett mitt standardoppsett: Brød (eller Polarbrød) Smør og majones Pålegg (kjøttpålegg, kaviar, majones, syltetøy) Elgkjøtt, storfekjøtt, kyllingfilèter eller fiskefilèter (Enten ferdig kuttet, eller hele) Grønnsaker (enten ferdigkuttede ferske, eller poser med frosne wokgrønnsaker) Diverse sauser etter behov (woksauser i små poser er suverene). Evt heller jeg over noe sursøt saus eller lignende i noen gamle makkbokser og maggotbokser. Salt og krydder (chilikrydder eller hvitløkspepper er knall på tur). Oppbevares i små beholdere anskaffet til formålet. Ris Sopp/løk Potetmos Vikingmelk i pulverform, som jeg rister ut i en liten flaske anskaffet til formålet En pose potetgull (Sørlandschips) Et par store sjokolader En pose smågodt hvis jeg gidder En pose eller to med Drytech i reserve. En halvflaske whisky/cognac + et par bokser pils.

Norengros selger også sticks i sine butikker: http://www.norengros.no/search/?category_id=15611&searchText=kaffe&page=2

Påfallende likt det Moment-teltet ja.. Men de blir vel å tjene sine kroner likevel. Hilleberg er altfor dyrt.

Jeg kjører kombinasjonen Alfa Skarvet og Forsvarets fotposer. Glimrende kombinasjon mot kulde og vann. Skarvet-skoene er 42 og fotposene er 43-44.

Jeg har alltid med Hunteren på vinterturer av den enkle årsak at jeg fisker mye på isen. Da er det suverent å ligge på Bamseunderlaget, inni duken når en kikkefisker etter røya. Lunt og behagelig. I tillegg er Hunteren en stor sikkerhetsfaktor i tilfelle overfall av uvær i høyfjellet. Da kan en grave seg raskt inn i en snøhelling, plassere seg i duken, fyre et telys og sitte lunt og varmt for å vente ut uværet. Potensielt livreddende. På toppen av dèt kommer altså Hunterens egenskaper som ekstra isolasjon om man brer den som dyne over soveposen. Og som allerede nevnt: Gjør du det på den måten, er kondens et ikke-tema.

Jeg bruker Jerven King Size Thermo Hunter utenpå soveposen som dyne. Har MANGE vinterfeltdøgn bak meg med denne kombinasjonen, og jeg har til gode å oppleve kondens. Hvis du hermetisk lukker duken rundt soveposen, så kanskje.. Men ikke når du legger den over som dyne eller åpner glidelåsene slik at kondensen slipper ut. Null problem.

Har dessverre snart slitt ut Forsvarets netting-settene mine, så er dermed i en overgangsfase til Aclima som ser ut til å slites ut raskere enn Forsvarets grønne. Kjører også Aclima som mellomplagg og en Ulvang Rav ullgenser øverst. Jeg har funnet min vinnerkombinasjon. Ser også at det foregår heftig og kanskje ikke så helt objektiv reklamering for Lanullva her. Aldri prøvd, men det bør være bra prisen tatt i betraktning.

Det går jo uansett på felterfaring, i tillegg til det rent fysiologiske her. Hvor mange døgn har fyren i felt fra før? Var dette noe han gjorde fordi han fikk et innfall, eller har han x-antall feltdøgn i ballast fra tidligere? Når du lemper på deg 20, 30 eller 40 kg på ryggen er det jo enten gjerne fordi du vet at du er i jævla bra form, eller fordi du ikke har peiling på hva du holder på med, og pakker med deg alt mulig (just in case-pakking...) Når det er sagt, så er verken samekniv eller to-tre kasseroller "søppel" som det hevdes av den hippe, urbane UL-mafiaen her oppe.. Det er opp til den enkelte å definere ens egne behov i felt. Samekniven er obligatorisk hos svært mange (også undertegnede). Og mange (undertegnede her også gitt!) liker gjerne, som del av totalopplevelsen, å lage innholdsrike måltider i felt..Gjerne med biffkjøtt, masse grønnsaker, creme fraiche, rømme osv osv.. Da trenger man noe mer kokeutstyr enn en jetboil-mugge i titanium, i hip og urban UL-stil. Så slike utsagn blir nettopp å regne som.. søppel. Poenget er at en må selv vurdere egen form i forhold til hva en kan ha med seg av materiell og proviant ut i ødemarka. Tidligere i sommer bar jeg 36 kilo mer eller mindre kontinuerlig (kun et par korte pauser) i 6,5 time, fra hovedvei og med jevn stigning opp til ca 450 m.o.h. Halvparten av turen gikk til fots, andre halvparten tok jeg på fjellskia jeg bar med meg på siden av sekken. Det var naturligvis tungt på slutten, det SKAL det også være, men langtfra uoverkommelig. Når man er i god form, og er utrustet med et minimum av urgammel nordisk viljestyrke, så er det ikke noe problem å bære med seg noe mer enn en titaniumsmugge og noen poser med pulvermat.

Grøsser av tanken..Det der er potensiell turødelegger. Min filosofi, hvis man skal langt avgårde, er: Vandre alene eller sammen med en (maks to!) mann som er jevnbyrdig med deg. Da slipper du irritasjonen over å måtte drasse med deg en turkompis som åpenbart har overvurdert egne ferdigheter og form. Jo flere man er i felt, dess høyere er muligheten for at en eller annen skjæring oppstår. Når det er sagt: 20 kilo er ingen vekt å snakke om. Men kanskje litt drøyt på en todagers. Litt avhengig av hvor glad man er i bacon og pils.

Verdensklasse! Virkelig en rapport å lese og beskue med andakt. Dette er et fantastisk område dere har beveget dere i, og du/dere dokumenterer det på beste vis. Og det beste av alt er jo at store deler av nasjonalparkområdet har dere jo fortsatt ikke vært innom. Det klør kraftig i turmusklaturen nå.

Bilder/2014/Friluftsliv/Jakt/Rypejakt/Skorelvdalen november Bilder/2014/Friluftsliv/Fjellfiske/Skarsfjordfjellet august Bilder/2014/Friluftsliiv/Isfiske/Tømmerelvvatnet februar På denne måten organiserer jeg mine bilder. Alt sortert først på årstall. Under alle årstallene har jeg egen mappe som heter "Friluftsliv", med ulike underkategorier, som igjen inneholder de forskjellige turene med område og tidspunkt.

Og vær du sikker: Det ligger mange mil med både netting og streng ute i fjellet, etterlatenskaper etter "naturens folk". Det er ingen andre som har rettigheter eller behov for å gjerde i høyfjellet. Skandaløst at det ikke stilles krav om opprydding! Statsskog og Fjelltjenesten skulle hatt myndighet til å kunne pålegge opprydding. Det er ren miljøkriminalitet i mine øyne.

Dette er ikke første gang jeg har kommet over reinsdyr som har kjørt fast gevirene sine i menneskelige etterlatenskaper ute i naturen. Jeg snakker da om gjerdemateriell som er slengt igjen ute i naturen. Reinsdyrene beiter intetanende, og låser gevirene fast i svineriet, med den fatale utgang som det ofte får. De pines langsomt til døde. Det siste de nok får oppleve i nogenlunde bevisst tilstand, er når ravn og kråke starter prosessen med å hakke ut øynene deres. Dette er fra Nord-Troms. Et område preget av høy reindriftsaktivitet. Her har reinsdyret låst gevirene inn i en floke av etterlatt tykk streng. Man kan jo lure: Fikk reineier rovdyrerstatning fra staten for dette reinsdyret? Jeg stiller spørsmålstegn omkring hvilke krav som stilles til de som bedriver gjerding ute i naturen mtp opprydding. Det er så mange områder, som preges av denne aktiviteten, og den hårreisende ukulturen som dessverre råder i forhold til det å rydde inn materiellet de en gang brukte..Jeg har sett det så altfor mange ganger. Alle vet at det omsøkes erstatning for tapte reinsdyr i relativt stor skala. Hvordan står det så til med dokumentasjonen. Er alle disse tatt av rovdyr? Hvor mange reinsdyr har dødd i slike sammenhenger som dette?

Ikke så rent lite naivt av Villmarksjenta å nærme seg sivilisasjonen såpass som hun gjorde med denne gapahuken, og være så åpen om sted, utstyr osv. Så mange følgere som hun har, og så kjent som hun er, så er det veldig enkelt for de som måtte ønske det, å finne henne og ta materiellet hennes (eller gjøre verre ting). Så antagelig er dette lærdom for henne. Bitter lærdom. Og ja - selvsagt er det ekstremt lavmål av vedkommende degenererte idiot som utførte det. Vil bare understreke at jeg egentlig ikke er så veldig overrasket, og dette er noe Villmarksjenta burde ha tenkt.. Eller noen burde ha fortalt henne det på forhånd. Menneskerasen er i stand til det aller meste. Hun kom for nært sivilisasjonen og var for åpen om det.

Eller dårligere balanse. Bruk av gåstaver venner kroppen til at den har disse ekstra kunstige støttepunktene, som den fra naturens side altså ikke har. Når du da IKKE benytter deg av gåstaver, vil balansen være påvirket i negativ grad over tid. Ikke noe særlig på lang sikt. Tren heller beinmusklatur, fjern noen kilo fett og se på vekta i sekken.. Kanskje kan du erstatte jernpanna med noe annet.

Thorbjørn Tufte, en av grunnleggerne av Bladet Villmarksliv, og en mann som gjennom sine bøker har inspirert meg enormt til å utrettelig utforske fjellvann og vidder under det enkle friluftslivets fane. Tufte er meget bevandret i nordnorsk villmark, noe som naturligvis har hatt mye å si for meg. I tillegg er naturligvis Lars Monsen en stor inspirator. Hans unike dokumentasjon av livet i ødemarka med telt, sotkjele og fiskestang, har hatt stor innflytelse på undertegnede.

Siste fjelltur i årets sommerferie ble lagt til nord-Troms. Et fjellområde med noen vann som angivelig skulle inneholde ørret, måtte utforskes. Jeg tok med meg min 15-årige nevø, for å løsrive han vekk fra den elektroniske verdens nedbrytende monotoni. Vi lå tre netter i et baseområde, som vi fisket og undersøkte områdene rundt. Vi kom i kontakt med noen lokale, som bedrev kultivering der, og som ga meg mye interessant informasjon om området og vannene rundt. Fiskemessig lyktes vi godt, selv om de virkelig store ble igjen på fjellet. Jeg stanset opp på seks ørreter over 1 kilo, som ble saltet lett i buken og båret ned. Skal nytes utover vinteren! Kommer garantert til å besøke dette området igjen. For det er fantastisk natur her. Og potensialet er formidabelt for å få kontakt med fjellfisk i flerekilosklassen.

Denne tråden burde døpes om til noe annet enn "Monsen den store" slik den har utartet seg.

Da vil jeg anbefale et brukervennlig hybridkamera. Du får masse igjen i form av bildekvalitet, samt at det ikke er så ruvende som et speilrefleks. De fleste hybridkameraer er som regel veldig enkle å lære seg å bruke med basisfunksjoner. Jeg har selv et Sony NEX-5 kamera som er noen år gammelt nå, men det tar fantastiske bilder og er svært enkelt å bruke.

Smart detalj med bardunrefleks! Men er det bare jeg som innbiller meg at de har gått for en litt mørkere farge?