Fuglehundmann

Kan godt tenkes dette er riktig. Jeg liker ikke Whisperlite'n spesielt godt annet enn at den er stille. Min andre (XGK2) brenner er en helt annen og mer robust konstruksjon, men bråker som en slagdrill. Sr ikke helt poenget med rødsprit til forvarming. Bensin fungerer helt utmerket, og var langt mindre "eksplosivt" enn det jeg forestilte meg. Et lite spørsmål vedr soting som sagt, men muligens skyldes dette altså selve primusen. Jeg skal prøve videre. Takk for tilbakemeldinger

Da har jeg prøvd å fyre med bensin, snart 3 kanner med 4-takt fra Statoil. Under de første 14- dagene av jakta hadde jeg med to brennerhoder; en MSR XGK2, og en nyinnkjøpt MSR whisperlite som pga støy ble mest benyttet. I etterkant har jeg benyttet kun denne siste. Det fungerer godt med bensin både i drift og som forvarming på begge. Jeg har benyttet dem både i lavo, og nå etterpå (whispern) i holmeslett og i et mindre telt inne, og min frykt for bensin til forvaring var ubegrunnet. Bensin duger meget godt. Supert å slippe parafinsølet som alltid oppstår når primusen demonteres etter bruk! Ulempen må være at jeg synes det soter nokså mye sammenliknet med parafin (?). På denne whisperlite- primusen frykter jeg det kan bli tett i flammefordeleren. Først og fremst skjer nok dette under formaringen, men jeg mener det blir mer sot også på kjeler. Er dette med mer soting noe jeg innbiler meg, eller er dette en kjent sak?

Ja, nå så jeg siste innlegg. Dette skal jeg prøve ut:)

Hmm, har aldri benyttet besin selv, men ser en del fordeler. Har mulitibrennere fra MSR med veke, og har benyttet parafin, faktisk lampeolje i årevis helt til jeg leste her på forumet at dette kunne gi tette dyser og dårligere effekt. Dette hadde jeg forsåvidt erfart, men fikset greit med å rense opp. Nå benytter jeg fritidsparafin, men problemet har vært at hvis flyet lander seint er det stort sett bensinstasjoner som er åpne, og ikke alle selger fritidsparafin. I tillegg har jeg alltid hunder, bur etc som gir masse styr og er lite keen på handletur. Men det er en stor ulempe å ha med ekstra væske til forvarming synes jeg, eller ?

Huff, den så kald ut den soveposen, jeg ville definintivt ha valgt en mye varmere type. Blir jo lett litt fuktig og rått også. Det er jo litt smak og behag, men selv dropper jeg det meste av elektronikk, men har en gammel mobil som er avslått, en gps som kun gir UTM (lett og trenger batteribytte en gang pr år). Har og et lett kompaktkamera som tross alt tar bedre bilder enn smarttelefonen, og som har lang batteritid. Her kan man spare mye plass og vekt. Vedr maten gjør jeg det og veldig enkelt med minimal variasjon. Faktisk spiste jeg presist det samme hver eneste dag 35 dager i strekk på Finnmarksvidda (gikk trekanten alta- kauto- kara -alta med hunder i rypejakta); havregrøt(sukker, smør++ og melkevarianten), peanøtter, 3- 4ryper pr dag og potetmos, sjokolade, salt/ pepper, samt pulverkaffe. En mulitivitamin. Det var alt. Selv på depotene mine i kautokeino og karasjok følte jeg ingen behov for en "burger". Dette gjør bagasjen mer kompakt og lettere å bære synes jeg. For deg kan jo fisken kompensere for rypa, med litt reserveprotein i sekken. God tur.

Ok, men er ikke bensin litt for eksplosivt til å benyttes for å forvarme en multibrenner med veke?

Hei, hva er beste måten å forvarme bensin på?

Jeg bruker "rett på strategien", altså overhodet ingen tilvenning eller trening. Er hundene i utgangspunktet godt trent, er min erfaring at dette er helt uproblematisk. Man må uansett passe på belastning og gnagsår, og en hund sier veldig tydelig i fra, på et eller annet vis, når den har fått dosen med aktivitet med eller uten kløv. Nå er det helt sikkert ingen ulempe å trene opp en hund til en bestemt aktivitet som kløv, men slik jeg ser det vil dette innebære svært mange turer og timer på en aktivitet som hvis hunden kunne valgt kunne blitt brukt annerledes, og kanskje også gitt bedre utbytte, som for eksempel å løpe fri.

Som et alternativ til lavo kjøpte jeg for noen år siden 2/ 3 mannsteltet fra Holeslet (Backwood 2). Det veier knappe 6 kg, og er absolutt ikke for vandreren som både bærer og skifter teltplass ofte. Produsenten kan ikke ha gjort noe som helst tiltak for å spare vekt, og det kan nevnes at "festen seatbelt" lampa i bilen blinka vilt da jeg satte det på forsetet i bilen etter å ha hentet det, men du verden for en komfort! I lavoen blir det bare rot for meg, og etterhvert grisete, halvvått og skittent utstyr.

Bra nok plass i væskene synes jeg. Jeg velger alltid de mer kompakte tingene til kløven, som brennstoff, hundemat, skudd, fiskekroker, egen mat etc. Blir de for svære, henger hundene lett fast i kjerret. Jeg har også hatt en Togo- kløv, litt tidligere utgave, men er langt mer fornøyd med de jeg har nå fra nonstop på grunn av stabiliteten/ hvor godt de sitter. Jeg opplever vækene på en togokløv som helt absurd store:) Kvaliteten virker god, de har iallefall holdt til meg i tre år nå uten å bli ødelagt, men togokløven er jo her viden kjent. Legger til at mine hunder er nokså tynne og langbeinte.

Jeg har hatt kløv fra både seleverkstedet, kennel og nå nonstop. Nonstop er den som har sittet best på mine hunder (fuglehunder), men det vil sikkert variere mye etter hvor bred hunden er over skulderpartiet. Størrelsesguiden til nonstop fikk jeg ikke helt til å stemme med mine, så prøv dem først. Ellers tåler den mye, bra vanntetthet sammenliknet med de andre og er lett å laste. Kløven tåler at hunden presser seg gjennom kratt uten at den løsner, går opp eller ødelegges slik en del andre merker har en tendens til. Veskene kan vippes fint uten at dette gir punktbelastning (som og har vært et problem med andre merker). Alt i alt veldig bra sak synes jeg.

Jeg har prøvd alle disse tre som nevnes her. Palisade og Recon er svært forskjellige sekker og kan nesten ikke sammenliknes synes jeg. Recon er en favoritt hos meg når jeg lesser opp til jakta; da er den suveren. Enorm slitestyrke. Jeg opplever bærekomforten som særdeles bra, men både en kompis og bruttern slet litt med komforten på ramma, og har byttet til den anatomiske varianten. Også denne lesser bra, men nok ikke like mye som rammeutgaven. De blir dog voldsom på de litt mindre turene. Palisade er mer smidig og sånn sett en mer egnet vandresekk der vekta ikke blir alt for høy. Synes sekken er veldig god og prisen nå må jo være et godt kjøp. (Tror foresten du kan få tilsvarende tilbud senere og, fordi det er det samme jeg ga for den for et par år siden). En mer fornuftig str for en vandretur:) Alpininst (110) brukte jeg mye før, men likte den aldri og var glad den dagen jeg byttet den ut. Kanskje er de nyere utgavene bedre? Synes den siger for mye, og hoftebeltet låser beina. Synes heller ikke slitestyrken var spes god, iallefall ikke sammenliknet med Recon.

Jeg er godt kjent med KV, og har hatt rasen selv. Slik du beskriver ønsket er sikkert dette et godt valg, den har i alle fall alle disse egenskapene. Men det å bli med på jakt kontra jakte er jo en forskjell. Jeg ville nok vært svært selektiv mht valg av oppdretter, men det spørs jo litt hvor man legger lista. Vorsteh’s største ulempe som jakthund er for mye variabilitet mht jaktlyst, og jeg mener for mange oppdrettere underkjenner dette og ønsker for mye av pose og sekk, og resultatet blir middelmådighet på alt. Dette er jo motvekten til allsidigheten, men statistisk sett like (eller mer) sannsynlig. Forhør deg nøye med avlsrådet, som jeg opplever som meget kompetente i nvk. Er du interessert i mye jakt, ville jeg valgt de minste. En hann på 25 kg er mer enn tilstrekkelig - og holder mye lengre. En kv er nok kanskje ikke den som er lettest å trene i bestemte momenter i jaktdressuren- til det er de ofte litt hard i jagelysten (som altså ikke er jaktlyst), men den er lærvillig, engasjert, og svært lett å trene opp til hverdags. Det er og store forskjeller i linjene, hvor de tyske jevnt over har mer jagelyst. Kv har et medfødt apporttalent. Trenger tid og pregning på fugl, og vil ikke naturlig begynne å gå i et sikksakk- «søk» som en setter gjør som en mer medfødt egenskap. Må absolutt strømmes mot både sau og rein, nøl aldri med dette (tar et par kvelder og det benyttes egne instruktører, koster ikke mye). Noen kv kan bli vel sosiale og kan hoppe på/ hilse på alle og enhver. Ikke et problem hvis du er vant med hund og dressur, men jeg ser at mange sliter her- og får mye kjeft og negative tilbakemeldinger fra turgåere. Enig i beskrivelsen av pels, men den varierer fra oterpels og ned til tynn og myk (bom)ull. Strihår er nokså lik kv, mens langhår har jeg nesten ville sett bort i fra som jakthund. Denne er ikke i nær slekt, og har alt for lav jaktlyst. Pointer er kanskje den letteste rasen å trene opp , men skjelver fort i kulde og væte, og mange piper mye- i likhet med en del kv. Selv liker jeg ES kanskje aller best, men smaken er jo som kjent delt. En fuglehund uten god dressur har svært lett for å begynne å stikk, dette fordi jaktlysten hele tiden drar den ut. Dette bør man vie mye oppmerksomhet, og særlig dersom jaktrening og jakt utgjør kun en mindre del av hundeholdet. Et nyttig grep er å bli med som tilskuer på en av fuglehundprøvene som arrangeres nå i mars/ april. Skal man lykkes med hund, må man vite hvordan det «ferdige resultatet» skal se ut. Ufattelig mange vet ikke dette når de begynner treningen. Uansett lykke til.

Det er kanskje en viss fare for at brødskivene erstatter det ordinære foret, slik at hunden i realiteten får mindre næring? Blir litt som å spise en salat hvis du jobber i skogen. Det er ikke unormalt at en fuglehund prioriterer hvile fremfor mat, og kanskje spesielt med de som er småspist i utgangspunktet (gjelder kanskje alle raser?). Jeg har selv hunder som har hatt dette problemet hvis de trenes/ jaktes med alene, som blir så tynne at jeg kan legge fingrene mellom ryggvirvlene, og hvor det er et absolutt misforhold mellom energi ut og energi inn;). Men til slutt går de jo tomme; kan miste konsentrasjon som å nøle, bli usikker i inngangen, slite med presisjonen, miste dressuren i fugl mv. Greit å være litt bevisst dette særlig på unghundene. Det er noen ting jeg mener kan fungere: De fleste blir bedre når de blir eldre Jeg har tro på at man skal opprettholde mest mulig av de ordinære rutiner for foring. Ulike tilsetninger har en tendens til at problemet kun utsettes. Skifte av for er heller ikke optimalt under hard fysisk belastning. Skifte av for anbefales gjort over et lengre tidsspenn, da det sies at det kan ta måneder før hunden nyttegjør seg fullt ut av næringsstoffene i det nye foret. Trening! En godt trent hun har trolig mindre verk i musklene, noe som kan redusere matlyst. Hvis en mosjonist løper maraton har han gjerne liten matlyst i etterkant og trøbler med å svelge det meste av næring underveis, for en toppidrettsutøver er det ikke slik. Hunder er litt like. En hund til: Konkurranse om matfatet er det aller mest effektive virkemidlet. For den som synes prisen er stiv på tørrfor, kan jeg jo nevne at njff's lokalavdelinger selger sportsmanns til 315- 330 for 15kg sekk. Jeg har brukt dette foret på mange hunder, og er veldig fornøyd især med høyenergiforet. Mange fornøyde brukere har jeg inntrykk av.

Jeg kan jo legge til at man, i alle fall i jaktmiljøet, skiller mellom jaktlyst, jagelyst og vilt/ byttebegjær. Det er egenskaper som gjerne er helt atskilt, men de trenger ikke være det. For en turhund ønsker man nok minst mulig av jaktlysten (som er et søk etter dyr hunden ikke ennå har teft etter, dette gjør at hunden gjerne stikker om den ikke holdes igjen i bånd/ dressur) og også jagelysten (forfølger dyr den har teft etter; sau, rein osv). Sånn sett vil jeg anta at å finne en kennel som avler litt robuste blandinger (AH) med god pels er et bedre valg enn en renraset polarhund, men dette er litt utenfor mitt "domene". Jeg skal ikke bli med på lederdiskusjonen, men støtter holdningen med at hunden skal være godt dressert, og at dressur handler om læring og ikke alt mulig annet. Teknikkene vil nok variere mye avhenger av hva hunden skal brukes til. Uansett gjør en godt dressert, eller lært hund hundeholdet uendelig mye lettere. Følg magefølelsen, styr unna aggressive linjer og velg den valpen du liker best er mitt råd. En valp med litt rolig blikk blir ofte fine hunder. Lykke til og god tur

Veldig gode og omfattende svar du har fått. Jeg kan jo legge til noen egne erfaringer. Driver med fuglehund til "daglig", men har lånt AH på noen litt lengre turer, bla fra Alta til Røros på ski som den lengste av dem. (Da hadde jeg med flere, men ville nok i ettertid valgt kun en). Det er koselig med hund på tur, men det har sine begrensinger: Pulken bør ikke lastes for tungt. Skal du krysse et dalføre vil hunden gå seg fast allerede ved moderat vekt. Det kan innebære at vekta må flyttes over til deg, som betyr at du nå har langt mer å dra på enn du ville hatt uten hund (med dyp snø til lårene). Jeg ville av den grunn kanskje valgt å ha egen pulk i tillegg slik at du kan laste over ved behov. Vekten av hundeforet er og så høy at det kan bli lite drahjelp å hente i begynnelsen av en etappe. Det spørs jo på antall dager og underlaget for hunden. Men du bør jo ha en margin her, slik at det er gjennomførbart også når forholdene ikke er ideelle. Av og til er dette et seriøst slit, og kan tappe deg mye for både krefter og humør. Det blir mye snøsmelting. For all del ta med lokk! Uansett har det en tendens til å bli mye damp og herav isdannelse i teltet (styr unna dunpose, og husk bla å smøre teltstengene slik at leddene ikke fryser fast). Snøsmeltingen krever og mye brennstoff, men du kan spare en del på å ta med isbor. Med all foringen og snøsmeltingen er det smart å ha god rutine. Det er det du både starter og avslutter dagen med, og du må ut av teltet når du endelig er blitt varm. (Hund i telt er en dårlig ide ved snøfokk, hunden er en snømann). Jeg forer 3 x dag, samt vanning en gang ekstra på lengre dager. Det siste er kun en tynn suppe (knust tørrfor+ fett), Hovedmåltid kveld, ca 1/2 parten av totalen. Alltid oppbløtt i lunket vann. For all del la hunden være vant med foret lenge før avreise, og bytt ikke underveis. Lær deg å kjenne hunden slik at du ser når den begynner å bli dehydrert. Forfrysninger ligger ofte i kjølvannet av dehydrering- som for oss) Frysetørret vom er jeg selv ingen stor fan av, men mange liker jo det. Jeg har som de andre her benyttet stivt drag med en hund, og nom-forspenning ved flere. Uansett er det smart med et tau som festes i front av pulken. Dette kan du bruke uten å måtte tråkke på hunden når pulken henger seg fast i en grein ol. Best med ski uten stålkant. (Du får Åsnes med kortfellfeste uten stålkant). Jeg har med hell brukt vanlig antibiotika for mnsk på hund, men kan ikke garantere for varianten. En god potesalve duger som skokrem også. Støtter forslaget om en prøvetur først. Ha uansett en god tur.

Nå er ikke jeg nonen stor kokk, men jeg liker primus sin med tenner godt jeg. Easyfuel mener jeg den heter. På vinteren bruker jeg en multifuel: MSR XGK EX (fikk jeg bokstavene riktig..?), som tåler alt, unntatt ømfintlige ører, -den bråker som et uvær.

Det er smart å tape halve stengene sammen og den ene enden fast i stangkoppen når man har telt og pulk. Kanskje en kjent triks dette på forumet, men kan sikkert ikke gjentas ofte nok: Når teltet pakkes trekker man altså ikke ut stengene helt, men kun den ene stangkoppen og halve stanga. Resten er tapet fast. Deretter rulles det som et seil og legges i pulken. I sterk vind og fokk settes teltet opp med den "ferdige" enden mot vinden, og plugge ned med ski og staver. Man kan enten sitte eller kjøre pulken over teltet slik at det ikke blafrer så sterkt. Deretter løftes det fra den andre siden. Kryssbuer er å foretrekke. Det går i tillegg lynkjapt å sette opp teltet, og man klarer det med to par votter og null blod i fingrene. Det er verre med glidelåsen- jeg har måttet krype under duken og inn i forteltet for så å varme henda for å greie denne kompliserte øvelsen med glidelåsen

Jeg har begge, og begge er veldig gode poser. Synes det er helt umulig å si hva som er godt nok eller varmt nok; jeg kan fryse den ene natta, og være varm neste på samme tur og på samme temp, men absolutt bedre med kort glidelås på vinter (synes jeg). Bruker gjerne en tynn sommerpose inni, og et teppe ala fjellduken eller ultarp over hvis det er skikkelig kaldt. Dette fungerer fint.

Hunden er jo et vanedyr som de fleste av oss:). Kløven blir raskt "glemt", og hunden gjenopptar sin sedvane. For fuglehund er det dressur det handler om, ellers vil de dra ut selv, med eller uten kløv. En fin kommando som både er lett å lære og veldig praktisk med en brei kløv- er "gå bak". Kommandoen er nyttig også på skiturer (slipper at hunden står i veien for andre skifolk), løpeturer mv.

Litt stress å fly med hund så langt, men det lar jo seg gjøre. Du kan kontakte Sverre Hovind som tok med seg en strihår over til Canada for noen år siden. I boka han skrev, I Ingstads fotspor, ligger en guide til reisen over. Sikkert en del tips å hente der. Det er mye planlegging- bla må du sjekke flytyper og hvor stort bur flyene tar. Det er av og til mulig å bestille plass på et fly- for deretter få beskjed om at dette buret er for stort for flyet når du skal gå om bord. Det finnes og en del kverulerende regelryttere på noen flyplasser, så ikke stol på at et litt knapt bur som godkjennes på Gardermoen, godtas andre steder. Regelen er at hunden skal kunne stå med rett hode. Så finnes det altså de som mener den også må kunne strekke hals. Det kan være en ide å vente med valpekjøpet, og heller låne en hund hvis det er en tur du skal på. Antar du sparer på det. Mye bedre med en voksen hund er det også. Det er ofte ikke vanskelig å låne/ leie hund hvis du kan betale noen kroner. Iditarod- deltakerne leier gjerne eget fly.

Viktig å en hund med rolig gemytt, ellers blir det bare mas alt sammen. Linjene er viktige å se på, for mye her er medfødt. Noen egenskaper jeg mener er viktig er å kunne ligge alene knyttet opp mot et tre en dag, tåle litt kulde, mygg, klabbeføre, kan ligge ute/ evt i forteltet, kunne gå løs, ikke aggressiv mot andre hunder, kunne ligge i et vedskjul osv. En lettløpt rase er absolutt å foretrekke synes jeg. Slike hunder kneler aldri uansett lengde på dagsetappen. Herunder faller jo også at hunden må være godt trent, og hunder som er lettløpte er oftest også de som er lettest å trene opp. En hund som i regelen kan gå løs, er mye lettere (og triveligere) å ha i hverdagen- og får automatisk også mer trim, sterkere poter mm. Her blir det nok vanskelig med de rene polare rasene som er litt mer risikofylt å la gå løs. Benytter du en slik eliminasjonsmetode, tror jeg heller du finner ut at det er nokså få raser som fungerer tålelig godt på alt. Jeg driver med fuglehund, og kjenner jo de rasene godt. De fungerer i regelen greit nok, men har sine ulemper. Jeg lånte AH på en tur jeg gjorde fra Alta til Røros vinterstid, og jeg er ikke i tvil om at disse er langt lettere turhunder. Litt obs på at de kan være nokså harde mot sau og rein, og vanskelig å få reine (her benyttes strøm). En AH er jo en gatemiks, og varierer følgelig sterkt fra kennel til kennel.

Jeg ville absolutt latt tidspunktet bestemme destinasjonen. Noen områder kan være være et rent h.. for både hunder og folk pga mygg og knott. Men venter dere til medio august er det meste mer levelig. Jeg synes Anarjokha kan bli litt kjedelig (arrester meg gjerne) over såpass lang tid. Det er også en del nedbeiting som kan ødelegge litt av gleden av å være der. Men for all del,- området har mye å by på- bla fine elver, fiskevann, en del furuskog (sørøst) og en og annen bjørn. Kungsleden kan anbefales, om dere ikke har imot å treffe på litt folk. Ta feks toget til Abisko og gå sørover. Kungleden går gjennom noen fantastiske områder i sverige, og kan gås med hund (dere må da telte i nærheten av stien). Jeg tar et forbehold om de har laget noen nye hunderegler, men det er som regel unntak for dette (meningsløse) hundeforbudet langs noen merkede stier (vinteren er forøvrig fritt frem). Ellers liker jeg Helgeland. Både Lomsdal- Visten, Svartisen- Saltfjellet kan være verdt å se litt på. Enorm variasjon! Lett å komme seg dit er det og. Ellers er jo denne tråden tema i et utall bøker. God tur!

Hundenes lynne avgjør. Dette ser du kjapt. Hunder er som oss, de liker best en partner av motsatt kjønn hvis de fikk velge. To kranglete hannbikkjer ville jeg sendt videre uten å nøle. Det er en illusjon at du kan ordne opp i dette med dressur eller gjennom lederskap. Det kommer til å skjære seg på et eller annet tidspunkt- og nå gjerne med fatale følger for en eller begge. Evt må du holde de hver for seg, som gjerne innebærer en begrenset frihet for dem begge. Ingen god løsning i mitt hode. Er det to hunder av samme kjønn med greit gemytt (som gjelder absolutt det store flertall fuglehunder, og de fleste AH) fungerer det helt fint med løse hunder i samme hundegård. Men hvis en dominerer de(n) andre, så husk at den som blir dominert neppe har særlig høy trivsel (ofte økt stress med lite hvile). Det blir som å leve i samme familie som en tyrann. Ikke godta dette,- kvitt deg med tyrannen. Lykke til.

Fra absiko synes jeg det er flottest langs kungsleden, gjerne inn mot padjelante (hva med "elgenes dal" (rapadalen)? et rent hel.. å komme seg inn i- men dæven for en belønning det stiger litt)- sarek må oppleves. Kebnekaise er majestetisk. Ja- de ligger der på rad å rekke å venter. Har du hund, må du dessverre holde deg langs ledene (sommerstid). August er vel strengt tatt veldig mye bedre uansett...bzzzzzzzzzz